2 Databaser og informasjonssamfunnet

2.1 Databaser

En database er en systematisert samling av opplysninger som kan gjenfinnes etter en bestemt struktur. Telefonkatalogen er for eksempel en strukturert samling av opplysninger om abonnenters navn, adresse og telefonnummer, ordnet på en måte som gjør det lett for brukeren å finne den opplysningen han trenger når han kjenner strukturen for samlingen. Et annet eksempel er produktlister ordnet etter artikkelnumre som har systematisert informasjonen på en slik måte at brukeren lett kan finne fram til og identifisere et produkt og dets egenskaper. Andre eksempler er sammendrag av litteratur, dokument- og/eller bildesamlinger, bibliotekenes referansedatabaser etc.

I en digital verden vil det ofte være slik at en databaseprodusent bestemmer en lagringsstruktur for hvordan de ulike data skal lagres i en base. Det blir utviklet datamaskinprogrammer som bestemmer selve strukturen for lagringen, og gir den som skal administrere databasen valgmuligheter med hensyn til hvordan den konkrete databasen skal utformes, avhengig av hva slags innhold basen skal ha og hvordan opplysninger skal relateres til hverandre. Slike databaser kan f eks være til intern bruk i bedrifter, eller de kan gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom abonnentavtaler for direktekoblet tjeneste eller selges i form av CD-rom. For brukeren av en database i digital elektronisk form vil det være av avgjørende betydning hvor effektivt man kan hente ut den informasjon man trenger fra databasen. Dette stiller store krav til det brukerprogram som utvikles for å håndtere databasen. For brukeren av en elektronisk database vil det ofte være dette brukerprogrammet som er det mest synlige elementet.

2.2 Informasjonssamfunnet - informasjonsfriheten

Allmennheten har behov for og krav på å kunne innhente og bruke informasjon. I dagens samfunn, med en stadig økende strøm av informasjon, oppstår det også et økende behov for å kunne sile ut den informasjon man som bruker er interessert i. Med dagens teknologi er det ikke behov for stor fysisk lagringsplass for å ha tilgjengelig og gjøre tilgjengelig mengder av informasjon av ulike kategorier. Ved utvikling av databaser sammenstilles opplysninger etter ulike kriterier, for bl a å lette gjenfinningen og gi en bruker oppdatert informasjon innen et område av interesse. Databaser i digitalt format med brukervennlige søkeverktøy gir muligheter for meget effektiv innsamling, gjenfinning og bruk av informasjon. Verdensomspennende datanettverk som Internett har gjort informasjonstilgangen enklere og mer omfattende.

Det ligger ofte omfattende arbeid og stor kreativitet bak utviklingen av en database. Det gjøres utvalg og foretas systematiseringer som fordrer innsats av ulik art. Samtidig muliggjør teknologien i dag kopiering av enorme mengder informasjon i digital form, uten kvalitetsforringelse og uten nevneverdig bruk av tid. Dette gir økt risiko for misbruk. I dette spenningsfeltet mellom informasjonsflyt, økt etterspørsel etter spesiell informasjon og økte muligheter for kopiering, blir det et viktig spørsmål hvilket nivå et land har og bør ha for vern av databaser. EU konkluderte med at ulikt nivå for vern av databaser innenfor det indre marked ville kunne forrykke den frie konkurransen på dette markedet. Også i USA står spørsmål om formen for et eventuelt lovregulert vern av databaser sentralt på dagsorden. Tilbydere av databasetjenester fra USA og Storbritannia utgjør en vesentlig del av aktørene på verdensmarkedet.

I USA avga en arbeidsgruppe under National Information Infrastructure Task Force i 1995 en rapport om opphavsrettslige problemstillinger. I 1991 avsa den amerikanske høyesterett en avgjørelse som avviste et opphavsrettslig vern for sammenstillinger som ikke innfridde originalitetskriteriet (saken gjaldt telefonkataloger). I 1995 foreslo Clinton-administrasjonen bl a en rekke endringer i den amerikanske opphavsrettsloven i kjølvannet av den nye teknologi og nye informasjonsnettverk. Høsten 1997 ble det lagt fram et lovforslag i kongressen om en såkalt «Collections of Information Anti-piracy Act». Forslaget går ut på å forby uautorisert kommersiell bruk av vesentlige deler av samlinger av informasjon hvor innsamlingen har krevet betydelige investeringer. Det er begrunnet med sterke økonomiske behov for et tilfredsstillende lovbestemt vern for databaseindustrien, for å stimulere til videre utvikling og beskytte mot misbruk. Forslaget er fremdeles til behandling i kongressen.

Innen verdensorganisasjonen for immaterielle rettigheter (WIPO) under FN-systemet tas det nå til orde for en internasjonal harmonisering av nivået for vern av databaser, også med hensyn til vern for databaser som ikke nyter opphavsrettslig vern. I forbindelse med WIPO-konferansen i desember 1996, til drøfting av bl a forslag til tilleggsprotokoll til Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk, ble det fremmet forslag til traktat om vern av databaser. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, men står på dagsorden for videre drøftelser innen WIPO.

I nasjonale og internasjonale fora, der vern for databaser diskuteres, står informasjon som vare kontra informasjon som menneskerett sentralt. Det er viktig å finne en balanse mellom et reelt beskyttelsesbehov for den som tilbyr systematisert informasjon på den ene side, og på den andre side samfunnets og den enkeltes behov for fritt å skaffe seg informasjon og nyttiggjøre seg den innsats som allerede er gjort for å skape nye og verdifulle produkter og tjenester. Denne balansen er også sentral ved reguleringen av den opphavsrettslige enerett i internasjonale konvensjoner og de enkelte konvensjonslands nasjonale lovgivning på området.