4 Bevillingssystemet for import og engrossalg

4.1 Gjeldende rett

I henhold til alkoholloven § 3A-1 kan engrossalg av alkoholholdig drikk bare skje på grunnlag av bevilling gitt av Sosialdepartementet. Det følger av §§ 2-1 og 2-2 at alkoholholdig drikk ikke kan innføres til eller utføres fra landet av andre enn den som har tilvirknings- eller engrosbevilling. Innehaver av bevilling til å tilvirke alkoholholdig drikk i henhold til lovens § 6-1 anses også å ha engrosbevilling for den type alkoholholdig drikk bevillingen gjelder for. Myndigheten til å tildele, kontrollere utøvelsen av og inndra bevillinger etter lovens kapittel 3A og 6 (tilvirkning), er delegert til Sosial- og helsedirektoratet.

Bevillingssystemet for engrossalg ble etablert ved opphevelsen av Vinmonopolets eneretter til import, eksport og engrossalg av alkoholholdig drikk, med virkning fra 1. januar 1996. Disse endringene i omsetningssystemet for alkoholholdig drikk ble besluttet som følge av EØS-avtalens ikrafttreden og rettslig usikkerhet knyttet til forholdet mellom import-, eksport- og engrosmonopolenes stilling under avtalen. Både Sverige og Finland gjennomførte sammenlignbare endringer i sine omsetningssystemer. Den norske bevillingsordningen er i hovedsak bygd opp slik det svenske systemet var frem til 1. juli 2001.

Alkohollovens bevillingssystem er bygd opp slik at kontrollen skal dekke hele vareflyten fra drikken produseres eller innføres til landet, og til den er omsatt til forbruker. Siktemålet er å hindre salg av alkoholholdig drikk gjennom illegale kanaler og unndragelse av avgifter ved å føre kontroll med alle produksjons- og omsetningspunkter, så vel som distribusjonen mellom disse, lagerhold, tapping mv. Avgiftsunndragelse har ikke bare konsekvenser for statens inntekter, men kan også ha en konkurransevridende effekt til ulempe for seriøse aktører.

Det kreves vandelsvurdering av sentrale personer for å sikre at kun seriøse aktører som forventes å utøve engrosbevillingen i samsvar med gjeldende lov- og regelverk, gis anledning til å drive næring med alkoholholdig drikk. Bevillingshaver kan heller ikke drive annen virksomhet som er uforenlig med engrossalg av alkoholholdig drikk. Det kreves videre at varelager er tilfredsstillende sikret, og at det er stilt tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelse av krav på alkoholavgift. For øvrig er vilkårene objektive - søknad kan ikke avslås av hensyn til å begrense antallet aktører.

Etter alkoholloven § 3A-8 skal bevillingen utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i alkoholloven og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på forsvarlig måte. Etter alkoholloven § 3A-2 første ledd kan engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet, bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking, tilvirkning eller engrossalg av vedkommende drikk.

Bevillingsmyndigheten skal på selvstendig grunnlag kontrollere at alkoholloven overholdes, blant annet ved kontroll av lagre, bokettersyn og regnskapskontroll.

Den statlige bevillingsordningen er selvfinansierende gjennom bevillingshavernes betaling av søknadsgebyr og bevillingsgebyr. Sistnevnte beregnes på bakgrunn av omsatt mengde alkoholholdig drikk.

Etter alkoholloven § 3A-12 kan departementet inndra bevillingen dersom vilkårene i § 3A-4 om vandel, varelagersikring mv. ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller andre lovbestemmelser som står i sammenheng med alkohollovens formål. Inndragningen kan være total eller gjøres tidsbegrenset. Inndragningsmyndigheten er, tilsvarende myndigheten til å tildele bevilling, delegert til Sosial- og helsedirektoratet.

Etter alkoholloven § 10-1 er overtredelse av lovens bestemmelser også straffbar. Overtredelser straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Ved særlig grove overtredelser er strafferammen bøter elller fengsel inntil 2 år, og ved overtredelser av blant annet innførselsbestemmelsene i § 2-1 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, kan fengsel inntil 6 år anvendes.

4.2 Forholdet til EØS-avtalen

På bakgrunn av klager fra importører og grossister, EFTA-domstolens uttalelse i den såkalte Wilhelmsen-saken (sak E-6/96, Tore Willhelmsenmot Oslo kommune)og EF-domstolens uttalelse i Franzen-dommen (sak C-189/95, Harry Franzén,[1997] ECR I-5909), mottok norske myndigheter den 10. september 1998 et såkalt åpningsbrev, der ESA blant annet konkluderte med at bevillingssystemet for import og engrossalg av alkoholholdig drikk ikke ble ansett å være i samsvar med EØS-avtalen art. 11.

Norske myndigheter sa seg uenig i kritikken, men foretok tilpasninger i regelverket for å imøtekomme ESAs kritikk på flere punkter. Blant annet ble bevillingsgebyrene redusert, og det ble åpnet for en viss adgang til import for Vinmonopolet (på vegne av privatkunder) og for innehavere av skjenkebevilling (for skjenking i egen virksomhet). Videre ble tilvirkningsmonopolet for brennevin vedtatt opphevet. I ESAs brev av 14. august 2002 ble imidlertid Sosialdepartementet gjort oppmerksom på at overvåkingsorganet opprettholdt sin oppfatning om at det norske bevillingssystemet for engrossalg ikke er i samsvar med EØS-avtalen.

ESA mener at bevillingssystemet for engrossalg utgjør en handelshindring for omsetningen av utenlandske produkter, fordi den rent faktisk fordyrer og forvansker import og distribusjon av disse produktene. Det hevdes også å foreligge rettslig diskriminering ved at utenlandske produsenter må inneha engrosbevilling, mens innenlandske produsenter får rett til å drive engrossalg i kraft av tilvirkningsbevillingen. Videre mener ESA at bevillingsordningen ikke er nødvendig og proporsjonal i forhold til ønsket om å beskytte folkehelsen. ESA mener at tollvesenets eksisterende, eventuelt utvidede, kontroll med at særavgiftene betales må være tilstrekkelig til å sikre at omsetningen av alkohol skjer gjennom legale kanaler. ESAs synspunkter har videre hatt sammenheng med at svenske myndigheter på bakgrunn av tilsvarende kritikk fra EU-kommisjonen fant grunnlag for å avvikle det svenske bevillingssystemet for engrossalg av alkoholholdig drikk, som nærmere beskrevet i kap. 4.2.1 under.

4.2.1 Ordningen i Sverige

Med virkning fra 1. juli 2001 ble den svenske alkohollagens (1994:1738) tidligere krav om bevilling for å drive import og engrossalg erstattet av en henvisning til at engrossalg av sprit, vin og sterkøl bare får bedrives av den som er godkjent som «upplagshavare» eller er registrert som varemottager i henhold til alkoholskattelagen. Således er det fremdeles knyttet straffansvar etter alkohollagen for den som driver salg av alkohol uten rett etter loven. For øvrig er den svenske ordningen med «upplagshavare» og registerte varemottagere, bygget opp etter EUs såkalte sirkulasjondirektiv. Sirkulasjonsdirektivet er ikke EØS-relevant, og er derfor uten direkte betydning i norsk sammenheng.

I den svenske alkoholskattelagen er det foretatt en innskjerping av tilbakekallelsesmuligheten for godkjennelse og registrering ved at denne ikke kan gis oppsettende virkning. Det fantes allerede vandelskrav for lagerholdere, men det er nå også innført vandelskrav for registrering som varemottager i alkoholskattelagen. Vandelskravet har form av en egnethetsvurdering.

I tillegg til den eksisterende kontrollen med innførselen og avgiftsbetalingen, innebar den nye ordningen at de svenske skattemyndighetene (Riksskatteverket har også ansvar for særavgiftene) overtok Alkoholinspektionens oppgave med å kontrollere at alkoholen ikke selges til andre enn Systembolaget, restauranter med skjenkebevilling eller andre som har rett til å drive engrossalg. Det ble lagt til grunn at denne kontrolloppgaven kunne overføres uten at det ville medføre vesentlige nye arbeidsoppgaver.

Den svenske regjeringen fremholdt i Prop. 1998/99:134 at erstatningen av engrosbevillingssystemet med et registreringssystem etter skattelovgivningen, ville forenkle lovgivningen uten å svekke målsetningene med den svenske alkoholpolitikken. Det svenske Socialdepartementet opplyser at ordningen fungerer bra. Dette krever imidlertid at skattemyndighetene vet hvem som har skjenkebevilling, dvs. at de har oversikt over hvem de registrerte grossistene kan omsette alkoholholdig drikk til. Alkohollagen inneholder nå bestemmelser om at Statens folkhälsoinstitut skal føre et sentralt register over alle som har bevilling eller rett til å drive partihandel etter loven, og at skattemyndighetene har rett til direkte tilgang til registeret for å kunne ivareta sine nye kontrolloppgaver.

4.3 Høringsnotatets forslag

På bakgrunn av kritikken fra ESA, og det faktum at de svenske erfaringene med avviklingen av bevillingssystemet er gode, har det vært naturlig å vurdere om dagens bevillingsordning kan erstattes med den registreringsplikt for særavgiftspliktige varer som i dag er administrert av toll- og avgiftsetaten, eventuelt med noen justeringer av denne eksisterende ordningen.

Ved vurderingen av om den norske bevillingsordningen bør avskaffes og erstattes av et alternativt kontrollsystem, ble det i høringsnotatet lagt vekt på at følgende hensyn må ivaretas:

• Ordningen må sikre at kontrollen dekker hele varebevegelsen fra den alkoholholdige drikken produseres eller innføres til den er omsatt til forbruker.

• Ordningen må sikre at alkoholholdig drikk kun omsettes til forbruker av innehavere av salgs- eller skjenkebevilling.

• Systemet må være ikke-diskriminerende, jf. hensynet til likebehandling av innenlandske og utenlandske aktører.

• Dobbeltkontroll bør unngås, jf. hensynet til forenkling for aktører og forvaltningen.

Toll- og avgiftsetaten fremstår som den naturlige administrasjonsinstansen, fordi de allerede i dag har en registreringsordning for særavgiftsbelagte varer, og ivaretar en rekke kontrolloppgaver knyttet til import, utførsel, tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk. Å legge oppgaven til toll- og avgiftsetaten vil ivareta de nødvendige kontrollhensyn, og er for øvrig det eneste alternativet som kan hindre dobbeltkontroll. Toll- og avgiftsetaten er etter det Sosialdepartementet og Finansdepartementet kan se, godt rustet til å bli pålagt ansvaret for å forvalte en kontrollordning der rett til import, eksport og engrosomsetning av alkoholholdig drikk knyttes opp til registreringsplikt. Med de nødvendige tilpasninger i Finansdepartementets regelverk er det departementenes oppfatning at ordningen vil gi like god kontroll som dagens bevillingsordning.

I høringsnotatet foreslo Sosialdepartementet i samråd med Finansdepartementet derfor at alkohollovens bestemmelser om bevillingsplikt for import og engrosomsetning erstattes av en henvisning til at retten til import og engrosomsetning av alkoholholdig drikk følger av de krav til registrering m.v. som stilles i særavgiftsforskriften. For grossister som selv verken importerer eller produserer alkoholholdig drikk, ble det foreslått hjemlet en tilsvarende registreringsplikt i alkoholloven. Forvaltningen av og kontrollen med registreringen av også disse aktørene ble foreslått lagt til toll- og avgiftsetaten.

Det skulle etter forslagene fremdeles være forbundet med straffansvar etter alkoholloven å drive import og engrosomsetning av alkoholholdig drikk uten den nødvendige registrering hos toll- og avgiftsetaten, og å omsette alkoholholdig drikk engros til andre enn innehavere av tilsvarende tillatelse eller av salgs- eller skjenkebevilling. Videre ble det foreslått endringer i Finansdepartementets regelverk for å sikre at tillatelse til registrering ikke gis eller opprettholdes til virksomheter som ikke har utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for virksomheten, herunder alkohollovgivningen, tollovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen mv. Forslaget innebar at dagens søknadsgebyr og bevillingsgebyr faller bort.

Det ble også foreslått innført i alkoholloven en bestemmelse om at det skal føres et register over alle bevillinger (også salgs- og skjenkebevillinger), samt registrerte grossister etter særavgiftsregelverket og alkoholloven. Det skulle etter forslaget gis forskrifter om at slikt register skal føres av Sosial- og helsedirektoratet og om at toll- og avgiftsetaten av kontrollhensyn skal ha tilgang til opplysningene i registeret. Det ble foreslått at også bevillingshaverne og de som har rett til å drive engrossalg skal gis innsyn i registeret, slik at de kan kontrollere om deres kunder er registrert.

4.4 Høringsinstansenes syn

19 høringsinstanser har kommentert forslaget om oppheving av bevillingsordningen for import og engrossalg av alkoholholdig drikk. Nesten alle disse er positive til de foreslåtte endringene.

Kun to høringsinstanser mener at dagens bevillingssystem bør videreføres. IOGT Norgeskriver:

«IOGT ønsker ikke at det skal være fritt fram for import av og grossistvirksomhet for alkohol. Det bør fortsatt være bevillingsplikt for slik virksomhet, og det bør fortsatt svares en avgift for utøving av slik bevilling. Det er viktig at alle ledd i håndteringen av alkohol i størst mulig grad skal skje i et helse- og sosial-perspektiv.»

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er den andre høringsinstansen som mener at dagens bevillingssystem bør videreføres. LO skriver for øvrig:

«Dersom dette ikke er forenelig i forhold til EØS-avtalen må et nytt regelverk tilrettelegges slik at det i størst mulig grad viderefører de alkoholpolitiske målsetningene med dagens system. Et nytt system må inneholde virkemidler for å hindre at useriøse aktører opererer på innsiden og utsiden av loven gjennom kombinasjoner av legal og illegal import og omsetning.»

Øvrige høringsinstanser er positive til forslaget om å erstatte bevillingsplikten med en registreringsordning. Dette gjelder i særlig grad organisasjonene som representerer aktører som berøres av dagens bevillingssystem. Således uttrykker både Vin- og Brennevinsleverandørenes forening (VBF), Bryggeri- og mineralvannforeningen (BROM)sin støtte til forslaget om å erstatte bevillingssystemet med en registreringsplikt i regi av toll- og avgiftsetaten.

Både Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)og Handelens Ølsalgsråd (HØR)skriver:

«Det er positivt at bevillingssystemet for import og engrossalg av alkoholholdig drikk avvikles. I dag er dette en ren byråkratisk bestemmelse som ikke har noen betydning for de kontrolloppgaver som skal foretas.»

Konkurransetilsynet støtter også forslaget, og uttaler i den forbindelse følgende:

«Bortfall av bevillingsplikten, og dermed dagens søknadsgebyr og bevillingsgebyr, kan innebære at terskelen for etablering av import- og engrosvirksomhet blir lavere i og med at kostnadene ved etablering reduseres. Ved bortfall av bevillingsgebyret vil også aktørenes kostnader ligge mer opptil de reelle kostnader ved deres aktivitet, og et eventuelt samfunnsøkonomisk tap som følger av avgiften vil reduseres/falle bort. Dette kan føre til større effektivitet på import- og engrosleddet.»

Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF) har ingen merknader til forslaget om å erstatte bevillingsplikten med registreringsplikt, men poengterer at:

«Vi er enig i at det klargjøres at toll- og avgiftsetaten også kan foreta kontroll i forhold til alkohollovgivningen med at grossister i sin vareflyt påser at alkoholholdig drikk ikke selges til kjøpere uten bevilling og at denne kontrollfunksjonen dermed overføres fra Sosial- og helsedirektoratet.

Det vil være meget positivt om det, som foreslått av departementet, blir opprettet et sentralt register over alle landets salgs- og skjenkebevillinger som føres av Sosial- og helsedirektoratet basert på en senere forskrift og hvor toll- og avgiftsetaten skal ha adgang til opplysningene. Dette vil forenkle kontrollen og råde bot på dagens ordning hvor det kan være vanskelig for bevillingsinnehaver å kontrollere at alle deres kjøpere har bevilling til enhver tid.»

Også flere store kommuner kommenterer det foreslåtte registeret. Oslo kommuneskriver:

«Oslo kommune kan ikke se at det er regulert i loven om hvem som skal foreta rapporteringen til registeret og vil anbefale at man i forskrifts form gir enkle og praktisk gjennomførbare regler om rapporteringssystemet. I store byer er det mange eierskifter og nyetableringer slik at det vil være nødvendig med hyppig rapportering hvis registeret skal være korrekt til enhver tid, og en elektronisk løsning anbefales.»

Bergen kommune uttaler blant annet:

«En ser klare fordeler med et sentralt register over alle bevillingshaverne. Et slikt register må inneholde opplysninger om hvem som er bevillingshaver, hvor bevillingen utøves, hvilke bevillingsrettigheter som omfattes og hvem som er styrer og stedfortreder. Opplysninger om styrer og stedfortreder er kanskje ikke så viktig i forhold til den opprinnelige problemstillingen, men er høyst relevant for kommunene.»

Sosial- og helsedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet,som blir direkte berørt av den foreslåtte omleggingen, støtter også forslaget. De to direktoratene har i høringsrunden bidratt med innspill knyttet til den detaljerte utformingen av ordningen, og departementet har tatt hensyn til merknadene og innarbeidet dem ved utformingen av forslaget.

Politidirektoratet har ingen innvendinger mot forslaget om at toll- og avgiftsetaten overtar det administrative ansvar og kontrolloppgavene knyttet til engrosbevillingsystemet, men ønsker samtidig å påpeke behovet for statistikk på feltet, slik at det er mulig å følge utviklingen over tid.

Justisdepartementethar bemerket at et slikt register må utarbeides i samsvar med personopplysningsloven 14. april 2000 nr. 31.

4.5 Departementets vurderinger og forslag

4.5.1 Innledning

På bakgrunn av høringsinstansenes syn, opprettholder departementene forslaget om å oppheve bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk, etter det mønster som ble presentert i høringsnotatet. Forslaget innebærer at bevillingsplikten for grossister etter alkoholloven bortfaller i sin helhet. Kontrollen knyttes i stedet til den gjeldende registreringsplikten for særavgiftsbelagte varer som administreres av toll- og avgiftsetaten.

I tråd med høringsinstansenes syn foreslås en oppbygging av registreringsordningen som sikrer at toll- og avgiftsetaten vil være i stand til å føre en helhetlig og forsvarlig kontroll med alle aktuelle aktører, alle varebevegelser og omsetningspunkter fra import via engrossalg, lagring og distribusjon og frem til utlevering til detaljnæringen. Dette for å hindre salg av alkoholholdig drikk gjennom illegale kanaler, salg til forbrukere og unndragelse av avgifter.

Dagens regelverk for særavgifter ivaretar de kontrollelementer som er nødvendige for å sikre en god kontroll med de avgiftspliktige for alkoholavgiften. Ved bruk av den gjeldende registreringsordningen for særavgiftsbelagte varer, og den derav følgende kontrollen med avgiftsbetalingen, ivaretas i utgangspunktet de hensynene som ligger til grunn for bevillingssystemet etter alkoholloven. Det er derfor ikke nødvendig med vesentlige endringer i særavgiftsregelverket som følge av en avvikling av bevillingssystemet for import og engrossalg av alkoholholdig drikk. Det vil imidlertid være behov for enkelte tilpasninger i særavgiftsforskriften for å sikre videreføring av enkelte spesielle kontrollelementer som i dag eksisterer i bevillingssystemet under alkoholloven. Med unntak for en ny bestemmelse om opplysningsplikt i særavgiftsloven § 7 annet ledd, er det etter departementenes vurdering ikke nødvendig med lovendringer i Finansdepartementets regelverk.

I kap. 4.6 gis en nærmere redegjørelse for dagens ordning for oppkreving av avgift for alkoholholdige drikkevarer slik den reguleres i særavgiftsregelverket, som bakgrunn for departementets fremstilling av endringsbehovene i dette regelverket og i alkoholloven, jf. kap. 4.7.

4.6 Dagens ordning for oppkreving av avgift på alkoholholdige drikkevarer

4.6.1 Innledning

All beregning og oppkreving av avgift på alkoholholdige drikkevarer ble fra 1. januar 1997 overtatt av toll- og avgiftsetaten. Ordningen reguleres i Finansdepartementets forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 (heretter kalt særavgiftsforskriften), gitt med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Avgiftssatser, fritaksberettigede formål m.m. vedtas i de årlige avgiftsvedtakene.

Særavgiftsforskriften regulerer all beregning, oppkreving og kontroll i forbindelse med særavgiftene. Det er enkelte særskilte regler knyttet til avgiften på alkohol, men i hovedsak gjelder bestemmelsene uavhengig av hvilket avgiftspliktig produkt som innføres eller produseres.

Avgiftsplikten oppstår for de fleste særavgifter ved innførsel eller ved innenlandsk produksjon. Etter særavgiftsforskriften § 5-1 plikter produsenter av avgiftspliktige varer å registrere seg i det tolldistrikt virksomheten har sitt hovedkontor. § 5-2 åpner for at også importører på nærmere vilkår kan søke om slik registrering.

Innehavere av engrosbevilling som ikke selv importerer eller produserer alkoholholdig drikk, innehavere av salgs- og skjenkebevillinger og mellommenn, er ikke avgiftssubjekter, og omfattes derfor ikke av dagens registreringsordning etter særavgiftsforskriften.

4.6.2 Nærmere om registrerte virksomheter

For registrerte virksomheter oppstår avgiftsplikten som hovedregel ved uttak fra virksomhetens godkjente lokaler, jf. særavgiftsforskriften § 2-1. Avgiften, herunder eventuelle avgiftsfrie leveringer, innrapporteres på egen blankett (avgiftsoppgave) og betales til toll- og avgiftsetaten terminvis. For avgift på alkohol skal avgiftsoppgaven leveres hver måned, og senest den 18. i måneden etter at varen ble tatt ut fra virksomhetens godkjente lokaler. Avgiften forfaller til betaling samtidig med oppgavefristen.

Ved søknad om registrering må det i henhold til særavgiftsforskriften § 5-5 gis detaljerte opplysninger om virksomheten, herunder opplysninger om type varer og om produksjons- og/eller lagerlokaler. I tillegg skal det etter særavgiftsforskriften § 5-3 forevises bevilling fra Sosial- og helsedirektoratet for avgiftspliktige virksomheter som produserer eller innfører drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol.

Av særavgiftsforskriften § 5-7 går det frem at det er et vilkår for godkjenning av lokaler at disse skal være forsvarlig låst og sikret, og at de er innrettet slik at de sikrer en forsvarlig kontroll av avgiftsberegning og -betaling. Det kan oppstilles ytterligere vilkår for godkjenningen, dersom dette anses nødvendig. Godkjennelse kan nektes dersom hensynet til kontrollmulighetene tilsier det. I praksis er godkjenningen primært knyttet til mulighetene for kontroll med avgiftsinnbetalingen. Det oppstilles ikke, som tidligere, krav til låser osv. Dette har bl.a. sammenheng med at det ved tyveri m.m. oppstår avgiftsplikt på lik linje med andre uttak, jf. særavgiftsforskriften § 2-1.

Ved registrering kan det videre stilles krav om sikkerhet, jf. særavgiftsforskriften § 6-7. Avhengig av søkerens kredittverdighet, og på bakgrunn av mengde og type varer som forventes å befinne seg på det godkjente lokalet til enhver tid, kan tolldistriktet kreve at det stilles betryggende sikkerhet i form av selvskyldnerkausjon fra bank eller lignende til dekning av krav på avgift. Et av vurderingskriteriene i denne forbindelse er om selskapet, styret eller ledelsen kan anses kredittverdig. Virksomheten anses å være kredittverdig dersom den har den nødvendige tillit. Tilliten blir hovedsakelig vurdert i forhold til betalingsvilje og -evne, inndrivelsesmulighetene og overholdelse av gjeldende regelverk.

Med hjemmel i særavgiftsforskriften § 5-9 kan toll- og avgiftsetaten når som helst kontrollere om korrekt avgift er beregnet og betalt. Dette innebærer at det også kan foretas kontroll hos forhandlere, formidlere, lagerholdere og transportører av avgiftspliktige varer.

4.6.3 Nærmere om ikke-registrerte virksomheter

Avgiftsplikten for ikke-registrerte virksomheter oppstår ved innførsel, jf. særavgiftsforskriften § 2-1. Etter særavgiftsforskriften § 3-2-3 skal det fremlegges bevilling eller tillatelse fra Sosial- og helsedirektoratet før avgiftspliktige varer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol kan innføres.

Innførsel av særavgiftspliktige varer skal skje etter de samme prosedyrer og administrative regler som gjelder for toll, jf. særavgiftsforskriften § 2-6.

Etter lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 29 skal alle varer som ankommer tollområdet umiddelbart enten tollekspederes eller legges inn på godkjent tollager. Bestemmelsene om tollager finnes i tolloven §§ 48 flg. Toll- og avgiftsetaten kan sette krav til sikring av lager, hvilke varer som kan lagres etc. Tollagrene kan tilhøre vareeier/importør, men tilhører som regel en virksomhet som er spesialist på godstransport.

4.6.4 Sanksjoner

Særavgiftsforskriften gir i § 5-6 hjemmel til å tilbakekalle registrering av en avgiftspliktig i følgende situasjoner: Ved manglende kredittverdighet hos virksomheten, styret eller ledelsen, ved uoppgjorte restanser av skatt, avgift og toll, ved overtredelse av regelverket for særavgift, toll eller merverdiavgift, dersom virksomhetens karakter endres, og ved inndragelse eller opphør av bevilling gitt av Sosial- og helsedirektoratet.

Tolloven kapittel X inneholder straffesanksjoner og administrative reaksjoner ved overtredelse av tolloven, herunder ulovlig innførsel mv. Tollovens strafferamme er 6 års fengsel.

Særavgiftsloven § 2 har straffesanksjon for overtredelse av særavgiftsloven eller forskrifter utferdiget i henhold til denne, samt unnlatelse av å betale avgift i vinnings hensikt. Bestemmelsen har en strafferamme på inntil 6 års fengsel. Etter særavgiftsloven § 3 kan den som forsetlig eller uaktsomt har overtrådt loven på en måte som har medført at avgift er unndratt Statskassen, ilegges en avgift på inntil det dobbelte av unndratt beløp, i gjentakelsestilfelle det firedobbelte.

4.7 Forslag til endringer i særavgiftsloven og alkoholloven m.m.

4.7.1 Aktører som selv importerer alkoholholdig drikk

4.7.1.1 Særavgiftsregelverket

Plikten til registrering reguleres i dag av særavgiftsforskriften § 5-1 første ledd bokstav a for produsenter av avgiftspliktige varer. Importører har i dag en adgang til registrering, jf. særavgiftsforskriften § 5-2. Ved bortfall av bevillingssystemet må det sikres at også disse aktørene omfattes av kontrollen. Det foreslås derfor at importørene blir pliktige til slik registrering, og at særavgiftsforskriften endres slik at dette fremgår.

Departementet har vurdert hvorvidt innehavere av kommunal salgs- eller skjenkebevilling med rett til å importere for salg eller skjenking i egen virksomhet, jf. alkoholloven §§ 3-1 og 4-2, nå også bør omfattes av registreringsplikten etter særavgiftsregelverket etter forslaget til ny ordning dersom disse ønsker å drive egen import. I henhold til alkoholloven er det tilstrekkelig for slik importrett at man oppfyller kravene for å inneha salgs- eller skjenkebevillinger. Engrosbevilling kreves ikke, fordi disse virksomhetene ikke har rett til engrossalg, men kun har rett til salg eller skjenking av de importerte varene i egen virksomhet. Det anses derfor ikke som nødvendig å innføre registreringsplikt med utvidet vandelsvurdering for denne gruppen, og etter departementets oppfatning kan dagens ordning, hvor importører kan velge å ikke registrere seg etter særavgiftsforskriften, videreføres for denne gruppen importører. Dersom slike virksomheter velger å ikke registrere seg, vil de som i dag måtte betale avgift ved fortollingen.

Som en følge av at alkoholholdige drikkevarer er høyt avgiftsbelagte varer, er risikoen for unndragelse av avgiften og ulovlig omsetning m.m. høy. Det er i denne forbindelse nødvendig med en streng vurdering av søkere forut for registrering.

Etter gjeldende alkohollov § 3A-6 skal det før søknad om bevilling avgjøres «innhentes uttalelse fra politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og næringsmiddeltilsynet.» Videre fremgår det av alkoholloven § 3A-7 at nevnte etater uten hinder av taushetsplikt plikter å gi de opplysninger som er nødvendige. Det stilles også flere krav til bevillingshaver etter § 3A-4, bl.a. uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves.

Særavgiftsforskriften stiller i dag ingen direkte krav til vandel for sentrale personer i registrerte virksomheter tilsvarende alkoholloven § 3A-4 første ledd nr. 1. Innholdet i § 3A-4 foreslås derfor innarbeidet som vilkår for registrering. Virksomhetene forutsettes derfor på eget initiativ å innhente politiattest og vedlegge denne med søknaden om registrering. Dette i motsetning til i dag, hvor innhenting foretas av Sosial- og helsedirektoratet.

Det vil bli stilt krav i særavgiftsforskriften om at vandelsattest skal ettersendes for eventuelle personer som tiltrer sentrale verv etter registrering.

I likhet med kredittvurderingen, vil en vandelsvurdering kunne føre til at registrering kan nektes eller tilbakekalles, jf. særavgiftsforskriften § 5-6.

Toll- og avgiftsetaten vil i tillegg ha behov for på eget initiativ å kunne innhente nødvendige opplysninger for behandling av søknader om registrering for avgift på alkoholholdige drikkevarer fra politiet, skattemyndighetene og Mattilsynet, jf. alkoholloven § 3A-7. Det foreslås derfor at § 3A-7 blir erstattet med en fullmaktsbestemmelse i særavgiftsloven § 7 nytt annet ledd. Opplysningsplikten vil omfatte opplysninger om personer som nevnt i alkoholloven § 3A-4 nr. 1.

Opplysningene som forutsettes gitt før registrering etter særavgiftsforskriften § 5-5 anses som tilstrekkelige. Det anses på denne bakgrunn ikke nødvendig i tillegg å stille krav om uttalelse fra skattemyndighetene og Mattilsynet, jf. alkoholloven § 3A-6. Det vises til at toll- og avgiftsetaten uansett ved behov vil kunne innhente nødvendige opplysninger med hjemmel i særavgiftsloven § 7 nytt annet ledd.

4.7.1.2 Alkoholloven

Etter gjeldende rett følger det av alkoholloven § 1-4a at salg, skjenking, engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk bare kan skje på grunnlag av bevilling etter loven. Bevillingsplikten for innførsel og utførsel følger av lovens §§ 2-1 og 2-2, som fastslår at alkoholholdig drikk ikke må innføres eller utføres av andre enn den som har tilvirknings- eller engrosbevilling.

Bestemmelsen i § 1-4a foreslås endret slik at det fremgår at bevillingsplikt kun gjelder tilvirkning, salg og skjenking. Det foreslås videre en ny § 1-4c, hvor det fremgår at engrossalg av alkoholholdig drikk bare kan skje på grunnlag av registrering som avgiftspliktig virksomhet hos toll- og avgiftsetaten. Likeledes foreslås §§ 2-1 og 2-2 endret, slik at det fastslås at alkoholholdig drikk bare kan innføres til og utføres fra utlandet av den som har tilvirkningsbevilling eller som kan drive engrossalg, har utvidet salgsbevilling etter § 3-1 tredje ledd eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 4-2 tredje ledd.

Som følge av at retten til innførsel, utførsel og engrossalg av alkoholholdig drikk ikke lenger knyttes til bevilling gitt av departementet, overflødiggjøres bestemmelsene i alkoholloven kapittel 3A, med unntak av bestemmelsene i § 3A-2 (som videreføres i alkoholloven § 1-4c), for så vidt angår grossister og importører.

Ettersom disse saksbehandlingsreglene også gjelder bevillingssystemet for tilvirkning av alkoholholdig drikk, som ikke foreslås avviklet, foreslår departementet at de nødvendige saksbehandlingsregler for dette bevillingssystemet flyttes til lovens kapittel 6 om tilvirkning av alkoholholdig drikk, jf. også kap. 4.8.2 under.

4.7.2 Aktører som selv verken importerer eller tilvirker alkoholholdig drikk

Såkalte rene grossister, dvs. grossister som selv verken importerer eller produserer alkoholholdig drikk, er et innenlandsk omsetningsledd som ikke reguleres av avgiftsregelverket. Disse faller således utenfor registreringssystemet etter særavgiftsforskriften. Denne gruppen virksomheter vil ikke være avgiftspliktig, og vil bare sitte med lagre av avgiftsbelagte varer. De vil kun ha forpliktelser knyttet til betryggende omsetning. Det må likevel sikres at disse grossistene, som i dag, fanges opp av kontrollordningen.

En løsning som ivaretar hensynet til dagens avgiftssystem samtidig som kontrollen med engrossalget opprettholdes, er at registreringsplikt for «rene» grossister hjemles i alkoholloven, men at registrerings- og kontrollordningen for øvrig skal knyttes opp mot ordningen for de øvrige grossistene, ved henvisning til disse bestemmelsene. Dermed blir det klart at alkoholloven skal være hjemmel for registrering og kontroll av «rene» grossister, og at toll- og avgiftsetatens oppgaver på dette punkt ikke berører selve avgiftsoppkrevingen.

Det foreslås på denne bakgrunn å regulere i alkoholloven at engrossalg med varer hvor særavgift er betalt kan skje på grunnlag av registrering etter alkoholloven, se forslaget til ny § 1-4c, som også gir departementet hjemmel for å utarbeide nærmere forskrifter om slik registrering. Det naturlige vil være å forskriftsfeste en henvisning til særavgiftsforskriftens regelverk for importører og tilvirkere av alkoholholdig drikk, slik at registreringsplikten for slike aktører knyttes til ordningen etter særavgiftsforskriften. Dette innebærer at slik registrering skal være betinget av den samme vandelskontroll som for importører og produsenter, og at toll- og avgiftsetaten også skal føre kontroll med disse grossistene. Slik sikres at både hensynet til forenkling og hensynet til kontroll ivaretas.

4.7.3 Særskilt om kontroll

Sosial- og helsedirektoratets kontroll med innehaverne av engrosbevilling fokuserer i all hovedsak på vareflyten, for å påse at alkoholholdig drikk ikke selges til kjøpere uten bevilling. I den forbindelse kan direktoratet når som helst kreve tilgang til virksomhetens lokaler og til dens regnskaper. Bevillingshaver plikter å gi de nødvendige opplysninger om regnskap og drift for at kontrollen kan gjennomføres, og plikter (uten erstatning) å utlevere nødvendige vareprøver.

Toll- og avgiftsetatens kontroll har til nå vært fokusert på å sikre at avgiften er betalt, jf. blant annet særavgiftsforskriften § 5-9, som gir toll- og avgiftsetaten vide fullmakter til å foreta kontroller hos alle aktører som håndterer avgiftspliktige varer. Anvendelsen av tilsvarende vandelskrav som etter alkoholloven, samt hjemmel for toll- og avgiftsetaten til å føre kontroll med at vandelskravet er oppfylt gjennom bevillingsperioden, vil medføre tilfredsstillende kontroll med grossistene. Toll- og avgiftsetatens kontrollhjemler etter særavgiftsforskriften omfatter allerede kontroll med «rene» grossister, men slik at dette i dag er knyttet til avgiftsoppkrevingen. Toll- og avgiftsetatens oppgaver her vil være registrering og kontroll i forhold til alkohollovens krav til virksomhetens drift. Det vil si at alkohol bare selges til mottakere med bevilling, og at oppbevaring, forretningsdrift mv. skjer i betryggende former og innenfor alkohollovens rammer.

Alkoholloven regulerer all innførsel og omsetning av alkohol i Norge. Den inneholder derfor både rammebetingelser og vilkår for rett til innførsel og omsetning av alkohol, blant annet gjennom bevillingsplikten. Sosialdepartementet understreker at alkoholloven også etter en avvikling av bevillingssystemet for import og engrossalg skal regulere vilkårene for utøvelsen av den rett til innførsel og engrossalg av alkohol som nå foreslås gitt i medhold av avgiftsregelverket. Dagens bestemmelser om hvem engrossalg kan skje til, og om plikten til å utøve salget i samsvar med de vilkår som er gitt i alkoholloven med forskrifter, opprettholdes, og foreslås inkorporert i ny § 1-4c. Bestemmelsen vil gjelde både for registreringsordningen for grossister etter særavgiftsforskriften, og for de «rene» grossistene som skal registreres hos toll- og avgiftsetaten med hjemmel i alkoholloven.

Kontroll med at bestemmelsene overholdes, sikres ved at særavgiftsforskriften skal inneholde vandelskrav hvor det blant annet kreves at alkohollovens bestemmelser overholdes. For å klargjøre ansvarsforholdene, foreslås også inntatt i ny § 1-4c en uttrykkelig henvisning til at kontroll med utøvelsen av engrossalg tilligger toll- og avgiftsetaten. Se lovforslaget § 1-4c.

4.7.3.1 Register over bevillingshavere og virksomheter med rett til engrossalg

Alkoholloven § 3A-2, jf. § 6-1 annet ledd tredje punktum, pålegger innehavere av engros- og tilvirkningsbevillinger å påse at deres kjøpere til enhver tid har gyldig bevilling. I praksis har dette vist seg ikke å være helt enkelt å kontrollere, og et sentralt register over alle landets salgs- og skjenkebevillinger har derfor vært etterlyst. Opprettelse av et slikt register, og toll- og avgiftsetatens mulighet for tilgang til dette, vil lette toll- og avgiftsetatens kontroll med at grossistene utøver sin rett til engrossalg i henhold til alkoholloven.

Etter alkoholloven § 3A-10 fjerde ledd går det frem at det skal føres et register med opplysninger om innehavere av engros- og tilvirkningsbevillinger. Departementet kan gi forskrifter om føring og bruk av registeret.

Flere høringsinstanser har uttalt seg svært positivt om forslaget til opprettelse av et slikt register. Det uttales at et slikt register vil forenkle kontrollen ved at det gjøres lettere for kontrollyndigheten å kontrollere at grossistene kun selger sine varer til kjøpere som innehar bevilling. Departementet opprettholder derfor forslaget fra høringsnotatet om at bestemmelsen i § 3A-10 overføres til alkoholloven § 1-14, og utvides til å gjelde alle bevillinger, samt registrerte grossister etter særavgiftsregelverket og alkoholloven. Det tas sikte på å gi forskrifter om at slikt register skal føres av Sosial- og helsedirektoratet og om at toll- og avgiftsetaten av kontrollhensyn skal ha adgang til opplysningene i registeret. Også bevillingshaverne og de som har rett til å drive engrossalg må gis innsyn, slik at de kan kontrollere om deres kunder er registrert. Samtidig foreslås hjemmelen i § 3A-8 for departementet til å gi forskrifter om plikt for bevillingshaver til å avgi opplysninger til statistiske formål videreført i § 1-14 for grossistene, og i § 6-6 for tilvirkerne.

Som nevnt i kap. 4.4 har flere høringsinstanser kommet med nyttige kommentarer og innspill til en utvidet registreringsordning, og disse vil bli tatt i betraktning ved den nærmere utredningen og utformingen av forskriftsbestemmelsene om bruk og føring av registeret.

4.7.4 Sanksjoner

Etter alkoholloven § 3A-12 kan en bevilling inndras dersom vilkårene som nevnt i alkoholloven § 3A-4 ikke lenger er oppfylt, eller bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller ved overtredelse av annen lovgivning som står i sammenheng med alkohollovens formål. For eksempel kan engrossalg til forbrukere sanksjoneres med inndragning. Ved en avvikling av bevillingsordningen for innførsel og engrossalg bortfaller denne sanksjonsmuligheten mot brudd på disse vilkårene.

Etter særavgiftsforskriftens gjeldende bestemmelser vil mangler ved kredittvurderingen medføre at registrering kan nektes og inndras. Som nevnt over skal særavgiftsforskriften inneholde vandelskrav hvor det blant annet vil kreves at alkohollovens bestemmelser overholdes. Forslaget til alternativ kontrollordning medfører at også manglende oppfyllelse av vandelskravet vil være grunnlag for nekting og tilbakekalling av registreringen.

En alternativ kontrollordning i regi av toll- og avgiftsetaten vil medføre at Sosial- og helsedirektoratet mister muligheten til å sanksjonere brudd på alkoholreklameforbudet med kortere eller lengre tids inndragning av engrosbevilling. Direktoratet vil likevel kunne sanksjonere slike overtredelser med pålegg om retting og eventuelt overtredelsesgebyr. Denne ordningen har den fordel at den kan brukes overfor alle som overtrer alkoholreklameforbudet, ikke bare aktører som håndterer alkoholholdig drikk, men i prinsippet også overfor mediet som presenterer den ulovlige reklamen. For øvrig vil overtredelser av alkohollovens bestemmelser fortsatt kunne medføre straffansvar i henhold til alkoholloven kapittel 10.

4.8 Andre relaterte områder

4.8.1 Mellommannsordningen

4.8.1.1 Gjeldende rett

Alkoholloven § 1-13 gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om mellommenns adgang til å oppta bestilling på alkoholholdig drikk. Slik forskrift er gitt, jf. forskrift 30. november 1995 nr. 937 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. (engrosforskriften) kapittel 1.

4.8.1.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes syn

I høringsnotatet foreslo departementet å avvikle mellommannsordningen.

Ytterst få høringsinstanser har uttalt seg om dette spørsmålet. Sosial- og helsedirektoratetskriver følgende:

«Sosial- og helsedirektoratet slutter seg til forslaget om å oppheve alkoholloven § 1-13 og å avvikle mellommannsordningen. Direktoratet har tydelig merket en nedgang i aktivitetsnivået blant registrerte mellommenn. Det er svært få mellommenn som selv innfører vareprøver. Det ser ut til at mellommenn i økende grad arbeider for etablerte importører og får vareprøver fra disse. Ordningen har derfor ikke lenger den sammen betydningen som den hadde tidligere.»

4.8.1.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet har merket seg Sosial- og helsedirektoratets synspunkter.

Departementet skal videre bemerke at den foreslåtte alternative kontrollordningen for grossister, vil gjøre det enklere og billigere for utenlandske alkoholprodusenter å få tilgang til det norske markedet. I Sverige, hvor man har etablert et sammenlignbart kontrollsystem for grossister og importører som det som her foreslås, har man ikke funnet behov for noen mellommannsordning.

På bakgrunn av dette, samt fraværet av høringsuttalelser med motsatt syn, opprettholder departementet forslaget om å avvikle mellommannsordningen og oppheve alkoholloven § 1-13.

4.8.2 Tilvirkning av alkoholholdig drikk

4.8.2.1 Gjeldende rett

Vilkårene for å få og utøve bevilling for å tilvirke alkoholholdig drikk er i utgangspunktet de samme som for grossistene. Regelverket fremgår av alkoholloven kapittel 6, som i hovedsak viser til bestemmelsene i alkoholloven kapittel 3A - engroskapitlet.

4.8.2.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes syn

I høringsnotatet forutsatte departementet at tilvirkning fortsatt skal kreve bevilling.

På bakgrunn av forslaget om å overføre kontrollordningen for importører og grossister til toll- og avgiftsetaten, ba departementet om høringsinstansenes syn på om det vil være hensiktsmessig å overføre også regelverket for og administreringen av tilvirkningsbevillingsordningen til toll- og avgiftsetaten.

Departementet påpekte at en ikke ville foreslå en slik endring i denne omgang, men at det bør vurderes om det vil være hensiktsmessig at forvaltningen av ordningene for importører/grossister og produsenter samles på en hånd. Dette fordi vurderingen av produksjons- og tapperianlegget, samt tilvirknings-/tappeprosessen i stor grad innebærer at bevillingsmyndigheten må ta stilling til tekniske beskrivelser og spesifikasjoner om tilvirkningsprosessen som til dels skjer i lukket system og under trykk. Dersom også denne delen av bevillingsordningen legges til toll- og avgiftsetaten, antas at toll- og avgiftsetaten vil ha nytte av sine erfaringer fra kontroll med fremstilling av teknisk sprit. Dessuten utøver toll- og avgiftsetaten som nevnt allerede kontroll med produsenter av alkoholholdig drikk med sikte på innkreving av alkoholavgiften.

Kun noen få høringsinstanser har uttalt seg om dette spørsmålet.

Norges Colonialgrossisters Forbund er positiv til å overføre ordningen til toll- og avgiftsmyndighetene.

Toll- og avgiftsdirektoratetskriver at de antar at dagens kontrollmetodikk i toll- og avgiftsetaten kan overføres til også å kontrollere bevillingsordningen med tilvirkning av alkoholholdig drikk.

Sosial- og helsedirektoratetforeslår at også myndigheten til å gi tilvirkningsbevilling overføres til toll- og avgiftsmyndighetene, og uttaler i denne sammenheng følgende:

«Sosial- og helsedirektoratet er av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig og gi god sammenheng i regelverket at også myndigheten til å gi tilvirkningsbevillinger for alkoholholdig drikk overføres til toll- og avgiftsmyndighetene sammen med de øvrige delene av dagens bevillingsordning.

Tollmyndighetene vil i denne sammenheng kunne dra nytte av sin kompetanse og sine erfaringer fra kontroll med lagring og fremstilling av teknisk sprit. Dessuten utøver tollmyndighetene...allerede utstrakt kontroll med produsenter av alkoholholdig drikk med sikte på innkreving av alkoholavgiften.»

Konkurransetilsynet har følgende mer generelle kommentar til tilvirkningsbevillingsordningen:

«Etter vår oppfatning bør bevillingsgebyr verken fastsettes ut fra omsetning i kroner eller omsatt volum, men ut fra kostnadene knyttet til den enkelte bevilling...Dette for å hindre at størrelsen på gebyrene skal fungere som et etableringshinder.»

4.8.2.3 Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets syn er det ikke aktuelt å foreta endringer i tilvirkningsbevillingsordningen eller ansvarsforholdene knyttet til denne nå. Et slikt forslag bør foranlediges av en høring hvor forslaget gjennomgås på et langt mer detaljert nivå.

Departementet har imidlertid merket seg de innspill som er kommet i høringsrunden, og vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. I senere vurderinger vil departementet se hen til erfaringene med den registreringsordning som her foreslås for grossister og importører.

4.8.3 Innførsel - forskriftsrevisjon

4.8.3.1 Gjeldende rett

Rett til innførsel av alkoholholdig drikk er regulert i alkoholloven kapittel 2. Slik rett er i utgangspunktet avhengig av tilvirknings- eller engrosbevilling. Bestemmelsen vil videreføres, men retten til import vil, som en konsekvens av forslagene her, foreslås knyttet til registrering som avgiftspliktig virksomhet i stedet for til engrosbevilling.

Etter alkoholloven § 2-1 annet ledd kan alkoholholdig drikk etter forskrifter gitt av departementet likevel innføres som vareprøve eller av AS Vinmonopolet uten bevilling. Alkoholholdig drikk kan også innføres til personlig bruk og av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet. Det er gitt forskrifter som gir private anledning til, på nærmere vilkår, å innføre alkoholholdig drikk som reisegods, arv, gave eller flyttegods. I tillegg er AS Vinmonopolet gitt en begrenset rett til å innføre alkoholholdig drikk på vegne av private.

Ordningene for reisegods, arv, gave og flyttegods administreres av Sosial- og helsedirektoratet.

4.8.3.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes syn

I høringsnotatet tok departementene opp spørsmålet om ikke også forvaltningen av unntakene for rett til innførsel burde overføres til toll- og avgiftsmyndighetene, i forbindelse med at forvaltningen av kontrollordningen for engrossalg flyttes til toll- og avgiftsetaten. Det blir også spørsmål om kun forvaltningen av oppgavene eventuelt skal overføres til toll- og avgiftsetaten, eller om også forskriftshjemmelen og forskriftene bør overføres.

Departementet foreslo ikke endringer knyttet til innførselsbestemmelsene i alkoholloven nå, men ba om høringsinstansenes syn. Ytterst få høringsinstanser har uttalt seg til dette punktet.

4.8.3.3 Departementets vurderinger og forslag

Effektivitetshensyn tilsier at oppgavene samles på en hånd. Samtidig har forvaltningen av innførselsbestemmelsene nær sammenheng med alkohollovens formål og øvrige bestemmelser som regulerer tilgjengeligheten til alkoholholdig drikk. Unntaket knyttet til AS Vinmonopolets rett til å innføre alkoholholdig drikk, er så nært knyttet til vilkårene for Vinmonopolets forretningsvirksomhet og rolle som alkoholpolitisk instrument, at retten til å gi forskrifter om dette bør beholdes i Sosialdepartementet.

Etter en nærmere vurdering er departementet av den oppfatning at også de øvrige forskriftshjemler bør beholdes i alkoholloven, men at spørsmålet ev. kan tas opp til ny vurdering ved senere anledning.

4.8.4 Merking av alkoholholdig drikk

4.8.4.1 Gjeldende rett

I forbindelse med etableringen av engrosbevillingsordningen ble det vedtatt en bestemmelse om at alkoholholdig drikk før utlevering fra lager skal merkes for å vise at alkoholavgiften er betalt, jf. alkoholloven § 3A-13. Bestemmelsen er imidlertid ikke trådt i kraft. Også i særavgiftsloven § 1 er det i dag hjemmel til å gi forskrifter om avgiftsmerking.

4.8.4.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes syn

I høringsnotatet ble det foreslått å oppheve alkohollovens bestemmelse om merking for å vise at det er betalt alkoholavgift.

Det ble poengtert at spørsmålet om merking av særavgiftsbelagte varer vil bli vurdert i forbindelse med den forskriftsrevisjon som må etterfølge de lovendringer som her foretas.

Sosial- og helsedirektoratetstøtter forslaget om avvikling av alkohollovens bestemmelse om merking av alkoholholdig drikk.

Også Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF) og Vin- og Brennevinsleverandørenes forening (VBF)støtter departementets forslag om oppheving av bestemmelsen i alkoholloven om merking av alkoholholdig drikk. Sistnevnte skriver følgende:

«VBF støtter departementets forslag om å oppheve forskriftene knyttet til merking av alkoholholdige produkter. En slik ordning ville i praksis bare legge beslag på unødvendige ressurser hos både det offentlige og næringslivet. I et land som Norge hvor Vinmonopolet har enerett på salg av vin og brennevin til forbrukerne er det vanskelig å se at et slikt system ville kunne medføre noen merkbare positive alkoholpolitiske effekter.»

Oslo kommuneog Fredrikstad kommune ber departementet om å se på muligheten for å innføre et system med merking av flasker som skal omsettes ved serveringsstedene.

Actis ber departementet om å foreslå at det nedfelles i alkoholloven at all alkoholholdig drikk skal merkes tydelig med helseadvarsler om skader ved høyt forbruk.

4.8.4.3 Departementets vurderinger og forslag

På bakgrunn av at regelverket for engrossalg og import av alkoholholdig drikk foreslås overført til Finansdepartementets regelverk, og at kontrollen med at særavgift er betalt uansett ligger der, er departementene av den oppfatning at det ikke er behov for at hjemmelen for merkeplikt opprettholdes i alkoholloven.

På denne bakgrunn opprettholdes forslaget om å oppheve alkoholloven § 3A-13.

I forbindelse med den forskriftsrevisjon som må etterfølge de lovendringer som foreslås i denne proposisjonen, vil også spørsmålet om merking av særavgiftsbelagte varer bli vurdert.