9 Ikraftsetting og overgangsordninger

9.1 Ikraftsetting

Sosialdepartementet foreslår at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

Forut for lovens ikraftsetting vil det være nødvendig med gjennomgang, revisjon og utforming av tilhørende forskrifter, samt å utarbeide informasjonsmateriell. Behovet for gjennomføringstiltak i form av forskriftsrevisjon gjelder i særlig grad enkelte av lovendringsforslagene i kap. 2 Kommunal styring, saksbehandling og kontroll, og avviklingen av bevillingssystemet for import og engrossalg som beskrevet i kap. 4. Forslagene i kap. 4 om endringer i alkoholloven kan ikke settes i kraft før de nødvendige endringer i særavgiftsforskriften under Finansdepartementets ansvarsområde er klare. Omfanget av arbeidet med forskriftsendringene vil variere fra saksområde til saksområde, og det er derfor nødvendig at ikraftsettingsbestemmelsen gir klar hjemmel for delt ikraftsetting.

9.2 Overgangsordninger

Sosialdepartementet har vurdert behovet for overgangsregler for dagens innehavere av engrosbevilling ved overgangen fra bevillingssystemet til registreringsordningen i regi av toll- og avgiftsetaten. Det er imidlertid bare bevillingsinnehavere som ikke selv importerer/produserer alkoholholdig drikk, de såkalte rene grossister, som ev. kan ha behov for en overgangsordning. De øvrige omfattes allerede av dagens registreringsordning.

Det følger av alkoholloven § 1-6 sjette ledd at statlige engrosbevillinger gis inntil videre, men at de dersom særlige forhold tilsier det kan gis for en bestemt periode. Ettersom disse bevillingene derfor i hovedsak er tidsubegrensede, vil gitte bevillinger for «rene grossister» ikke naturlig kunne fases ut som ledd i en overgangsordning. Alternativet er å fastsette en konkret tidsfrist for overgang til registrering etter at endringene er trådt i kraft. Departementet vil imidlertid mene at det for «rene grossister» som driver aktiv forretningsvirksomhet på grunnlag av dagens bevillingsordning, vil være forholdsvis uproblematisk å sørge for registrering i henhold til alkoholloven med tilhørende forskrifter, som foreslått i kap. 4.7.2. Dette vil innebære en ny vandelsvurdering, men ikke øvrige kostnader i form av gebyr. Ved vedtakelsen av forslaget, og før ikraftsettingen, vil bevillingshaverne få melding fra bevillingsmyndigheten om de forestående endringene, slik at de får rimelig tid til å innrette seg etter den nye ordningen. Departementet ønsker likevel å sikre muligheten til å kunne komme tilbake til spørsmålet om overgangsregler dersom overgangen til registreringsordningen skulle føre til uforutsette problemer. Det foreslås derfor at Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Kommunal salgs- og skjenkebevilling kan i henhold til lovens § 1-6 annet ledd gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Inneværende bevillingsperiode utløper først i 2007/2008. Som følge av forslagene i kap. 3 om å basere regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk på en inndeling etter alkoholstyrke og ikke alkoholtype, er det etter departementets oppfatning behov for en overgangsregel knyttet til omfanget av skjenkebevilling inntil utløpet av gjeldende bevillingsperiode. Departementet foreslår at innehaver av kommunal og statlig bevilling (i henhold til alkoholloven kap. 5), som på tidspunktet for ikrafttredelsen har rett til skjenking av øl eller øl/vin, uten forutgående søknad gis rett til å skjenke også annen alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. Bevillingshavere som benytter seg av denne retten plikter å gi bevillingsmyndigheten melding om slik utvidelse av virksomheten, jf. ordningen ved gjennomføringen av rusbrusdommen i 2003.