7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innledning

Forslagene i proposisjonen innebærer i utgangspunktet ikke store økonomiske eller administrative konsekvenser verken for kommunene, staten eller bevillingshaverne, ettersom hovedstrukturen i alkoholloven opprettholdes.

7.2 Kommunal styring, saksbehandling og kontroll

Departementets forslag vil forenkle og effektivisere kommunens mulighet for kontroll med det kommunale bevillingssystemet for salgs- og skjenkebevillinger.

For å lette kommunens saksbehandling og kontroll, foreslås det å stille enkelte nye krav til bevillingshaver og - søker. Isolert sett kan noen av disse endringene kreve noe ressurser på bevillingshavernes side. På den annen side vil endringene kunne effektivisere driften. Bevillingshaverne vil også ha fordel av at endringene åpner for forenklet og dermed raskere saksgang fra kommunens side.

7.3 Bevillingssystemet for salg og skjenking m.m.

Departementets forslag på dette punkt innebærer en forenkling av dagens regelverk, og vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning verken for bevillingshaverne, kommunene eller staten. Ved ikrafttredelse av forslaget til endring av bestemmelsen i lovens § 4-2 om omfanget av bevillingen i bevillingsperioden, legger departementet til grunn at skjenkebevilling som ikke omfatter brennevin kan utvides i samsvar med nytt regelverk uten forutgående søknadsbehandling. Av hensyn til kommunenes mulighet til å følge opp utviklingen og planlegge sitt kontrollarbeid, er det imidlertid på samme måte som ved tilsvarende endring av regelverket for salg og skjenking av vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4, 76 volumprosent, rimelig å kreve at det gis melding til kommunen om slik utvidelse av bevillingen.

7.4 Bevillingssystemet for import og engrossalg

Bevillingsordningen er selvfinansierende ved søknadsgebyr, jf. alkoholloven § 3A-5 med forskrifter, og bevillingsgebyr, jf. alkoholloven § 3A-11 med forskrifter. Etter alkoholloven § 3A-11 skal det for bevilling til engrossalg betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av omsatt mengde alkoholholdig drikk. Forslagene i notatet her innebærer at gebyrinntektene vil falle bort.

Administrasjonen av den statlige bevillingsordningen (inkl. bevillinger til tilvirkning av alkohol som ikke foreslås endret) er delegert til Sosial- og helsedirektoratet, og krever anslagsvis 5 - 6 årsverk. Administrasjon av ordningen i 2003 beløp seg til om lag 7,1 mill. kroner. En gjennomføring av forslaget vil medføre mindre arbeid for Sosial- og helsedirektoratet.

Fordi dagens ordning er selvfinansierende gjennom gebyrene, vil en avvikling bety at virksomheter som importerer alkoholdig drikk sparer kostnader. Det forhold at de fleste aktører slipper med én registrering, slipper å beregne og betale gebyr, og kan forholde seg til en etat, vil medføre besparelser for næringslivet.

Hvis forslaget gjennomføres, vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det vil imidlertid isolert sett kunne medføre merarbeid og økte kostnader for toll- og avgiftsetaten. De samlede kostnadene vil likevel reduseres fordi toll- og avgiftsetaten allerede i dag administrerer en registreringsordning for de samme varene.

Dersom toll- og avgiftsetatens kontrolloppgaver utvides og dette medfører økte kostnader, vil Sosialdepartementet og Finansdepartementet i forbindelse med iverksettingen av endringene foreslå nødvendige budsjettmessige tiltak.

7.5 Rammebetingelser for AS Vinmonopolets virksomhet

Departementets forslag om å avvikle praksis med å utarbeide en fireårig landsplan for AS Vinmonopolet slik at det overlates til Vinmonopolets styre å fastsette antallet nye utsalg på landsbasis og fordelingen av disse vil innebære en administrativ forenkling for departementet og for Vinmonopolet. Vinmonopolet vil imidlertid få et større ansvar for å sørge for tilfredsstillende rutiner for håndtering av henvendelser fra kommuner som ønsker informasjon om etableringskriterier og muligheten for at Vinmonopolet vil søke kommunen om bevilling.