9 Immunitet og privilegier for Domstolens ansatte og andre med tilknytning til Domstolen

Artikkel 48 nr. 1 bestemmer at Domstolen på enhver statsparts territorium skal nyte de privilegier og den immunitet som er nødvendig for at den skal kunne virke etter sin hensikt. Dommerne, hovedanklageren, viseanklagerne og justissekretæren skal under utøvelsen av sine verv nyte de samme diplomatiske privilegier og den samme diplomatiske immunitet som stasjonssjefer, også etter utløpet av sin funksjonstid, med hensyn til handlinger foretatt i tjenesten, jf. artikkel 48 nr. 2. En nærmere beskrivelse av denne bestemmelsen er gitt i St.prp. nr. 24 (1999-2000) s. 76. Visejustissekretæren, aktoratets personale og personalet ved justissekretærens kontor skal nyte de privilegier og den immunitet og innrømmes de lettelser som er nødvendige for deres oppgaver, i samsvar med avtalen om Domstolens privilegier og immunitet, jf. artikkel 48 nr. 3. Avtalen som det vises til, er for tiden under utarbeiding i den forberedende kommisjonen. Advokater, sakkyndige, vitner og andre personer hvis nærvær kreves av Domstolen, skal gis den behandling som er nødvendig for at Domstolen skal kunne fungere tilfredsstillende, i samsvar med avtalen om Domstolens privilegier og immunitet, jf. artikkel 48 nr. 4.

De nødvendige privilegier og den nødvendige immunitet antas å kunne tilstås på grunnlag av lov 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m v § 1. Roma-vedtektene er en «mellomfolkelig overenskomst som tiltres av Norge», og Domstolen er «en internasjonal organisasjon eller institusjon». I kraft av loven av 1947 vil dommerne, hovedanklageren, viseanklagerne, justissekretæren og andre tjenestemenn ved Domstolen få den immunitet og de privilegier som følger av vedtektene når disse trer i kraft. «Personer som deltar i rettergang ved internasjonale organer» er spesielt nevnt blant den personkrets som kan tilstås immunitet og privilegier etter loven av 1947. Det er dermed utvilsomt at også advokater, sakkyndige, vitner og andre hvis nærvær er påkrevd av Domstolen, kan tilstås de nødvendige rettigheter med hjemmel i loven.

Det anses ikke nødvendig med en egen gjennomføringsakt i form av forskrift for å gjennomføre de aktuelle rettigheter i norsk rett. At det ikke er nødvendig med forskrift følger av innledningen til 1947-loven § 1 første ledd og er i tråd med at for eksempel konvensjonen om immunitet og privilegier for FN er gitt anvendelse direkte, uten at det er vedtatt særskilt forskrift.