1 Innledning, proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i lov av 6. desember 1981 nr. 52 om verdipapirfond. Lovforslaget bygger på et forslag fra Kredittilsynet.

Formålet med lovforslaget er å modernisere og oppdatere det rettslige rammeverket for verdipapirfond.

Utviklingen både internasjonalt og i Norge går i retning av økt sparing i fondsbaserte produkter. I perioden 1993 til 2000 steg forvaltningskapitalen i norskregistrerte verdipapirfond med om lag 109 mrd. kroner til 146 mrd. kroner. Det tilsvarer en vekst på om lag 295 pst. I samme periode har bankinnskudd på ordinære vilkår og andre innskudd i forretnings- og sparebankene økt med 346 mrd. kroner til 873 mrd. kroner. Det tilsvarer en vekst på om lag 65 pst.

Det var i 1993 ingen synlig konkurranse fra utenlandske fondsforvaltningsselskaper i det norske markedet. Utenlandsregistrerte fond er nå tilgjengelig på det norske markedet og konkurrerer med norskregistrerte fond.

Utviklingen i retning av at flere husholdninger sparer i fond har etter departementets vurdering forsterket behovet for å sikre investorene god og tilstrekkelig informasjon. Departementet legger også vekt på at det bør være like rammebetingelser på sammenlignbare områder både i forhold til beslektede markeder og i forhold til konkurrerende internasjonale tilbydere av verdipapirfondsprodukter.

Det finnes særskilte regler om adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i EØS-avtalen. Reglene svarer til rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Kommisjonen har i endringsforslag (COM 2000/329 final og COM 2000/331 final) foreslått endringer i dette direktivet. Disse endringene vil være EØS-relevante. Direktivforslagene er endret underveis etter behandling i Parlamentet og Rådet. Det er søkt tatt hensyn til endringsforslagene slik de foreligger, men det vil kunne bli behov for ytterligere justeringer avhengig av hvordan de endelige direktivene og EØS-reglene blir utformet.

Det følgende er en oversikt over hovedinnhold i lovforslaget.

1.2 Regulering av forvaltningsselskap for verdipapirfond

Departementet foreslår en uttrykkelig bestemmelse om at det kreves tillatelse for å drive verdipapirfondsforvaltning. Dette er først og fremst ment som en klargjøring av gjeldende rett idet også gjeldende bestemmelser i realiteten inneholder et krav om tillatelse.

Departementet foreslår å videreføre kravet om at forvaltningsselskap skal være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap samt at selskapet skal ha en daglig leder.

Departementet foreslår at forvaltningsforetak skal ha hovedkontor og forretningskontor i Norge. Videre foreslår departementet at det skal være et krav for å få tillatelse at selskapets faktiske leder skal ha relevant erfaring fra markeder for finansielle instrumenter. Daglig leder og eventuelt annen person som faktisk leder virksomheten skal også ha hederlig vandel og under sitt virke i handelen med finansielle instrumenter ha opptrådt i samsvar med god forretningsskikk. Det foreslås at tillatelse skal kunne nektes dersom et medlem av foretakets styre ikke oppfyller de nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Søknad om tillatelse skal også etter forslaget kunne avslås dersom en aksjeeier med betydelig eierandel i foretaket ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av selskapet. Disse kravene er utformet etter mønster av verdipapirhandellovens krav til ledelsen i verdipapirforetak.

Departementet foreslår videre at det ikke lenger skal være nødvendig med samtykke fra tilsynsmyndigheten ved ethvert erverv av aksjer i forvaltningsselskaper. Departementet antar at aksjonærer med en beskjeden eierandel neppe vil kunne utøve noen reell innflytelse over beslutninger i selskapet og at det derfor ikke er nødvendig med krav om samtykke. Grensen for hvilke erverv som krever samtykke foreslås derfor satt til erverv av «betydelig eierandel» - som defineres som 10 pst. Videre foreslås en meldeplikt for etterfølgende aksjeerverv som innebærer at vedkommendes andel av aksjene/stemmene når opp til eller overstiger 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjene. Terskelverdiene er de samme som terskelverdiene for flaggingsplikt etter verdipapirhandelloven.

Departementet foreslår et krav om at forvaltningsforetak ved oppstart og til enhver tid skal ha en ansvarlig kapital på minst 125 000 euro. Forslaget omfatter også en plikt til å varsle Kredittilsynet dersom det inntreffer forhold som bl.a. medfører risiko for at forvaltningsselskapet ikke vil kunne oppfylle kapitalkravet.

For å sikre verdipapirfondets andelseiere større innflytelse i forvaltningsselskapet foreslås det at beslutninger om å endre verdipapirfondets vedtekter bare skal være gyldig dersom et flertall av de styremedlemmer som er valgt av andelseierne har stemt for dem.

Departementet foreslår at det stilles klarere krav til interne kontrollordninger, god forretningsskikk og egenhandel.

Det åpnes for en adgang til å kreve differensierte forvaltningshonorarer ved at det i fondets vedtekter kan fastsettes at forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse som ikke fordeles likt på hver andel.

Departementet foreslår en uttrykkelig bestemmelse i verdipapirfondloven om tilsynsmyndighetens adgang til å pålegge retting dersom forvaltningsselskapet ikke har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, eller har handlet i strid med konsesjonsvilkår.

Departementet foreslår en bestemmelse som åpner for at departementet kan gi nærmere regler i forskrifts form om forvaltningsselskapers adgang til å drive virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltning og adgangen til bruk av oppdragstakere.

Departementet foreslår å oppheve gjeldende regler om stemmerettsbegrensninger, mens plasseringsbegrensningsreglene videreføres.

1.3 Regulering av verdipapirfond

Departementet foreslår en presisering i definisjonene av «verdipapirfond».

Departementet foreslår å ta inn en uttrykkelig bestemmelse i loven om at verdipapirfond skal kunne låne ut finansielle instrumenter. Det foreslås videre at det innføres krav om bruk av verdipapirforetak og/eller oppgjørssentral som mellommann når verdipapirfond låner ut finansielle instrumenter.

Departementet foreslår en noe utvidet adgang til suspensjon av andelseiers innløsningsrett.

Departementet foreslår at det skal være adgang til å vedtektsfeste begrensninger i adgangen for andelseierne til å tegne og innløse andeler i verdipapirfond. Dette vil åpne for etablering av såkalte lukkede verdipapirfond. Forslaget legger bl.a. til rette for at fond med garantert avkastning kan etableres i Norge. Adgangen til å lukke fond begrenses ved at departementet går inn for å opprettholde krav om at verdipapirfond skal motta kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer. Etter forslaget skal det innen denne rammen være adgang til å vedtektsfeste at fondet skal rette seg mot en snevrere krets enn allmennheten.

1.4 Forvaltningsselskapets informasjonsplikt og taushetsplikt

Departementet legger vekt på at god og rettidig informasjon til investorer og myndigheter om verdipapirfond er av stor betydning for et velfungerende marked for verdipapirfond. Informasjonsbehovet forsterkes av forslagene i proposisjonen her om å åpne for mer fleksible fondsprodukter. Departementet foreslår derfor å styrke kravene til informasjon bl.a. om avkastning og risiko i fondene. Departementet foreslår en hjemmel til å fastsette nærmere krav til opplysninger om avkastning og risiko i delårsrapporter og prospekt.

Departementet foreslår en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om krav til opplysninger om avkastning og risiko i delårsrapporten og prospekt. Departementet foreslår regler som vil begrense plikten til å sende ut årsregnskap, delårsrapport og melding om beholdningsendring til andelseiere som skriftlig har godtatt det. Formålet er å gjøre det mulig for forvaltningsselskapene å unngå unødvendige utsendelser. Departementet foreslår i tillegg at forvaltningsselskaper skal ha plikt til å sende «kontoutskrift» til andelseierne med informasjon om andelseiers beholdning av andeler og verdien av denne samt verdiutvikling og avkastning på andeler. Departementet foreslår å presisere omfanget av taushetspliktreglene i verdipapirfondloven.

1.5 Utenlandske forvaltningsselskaper og verdipapirfondsandeler

Departementet foreslår i tråd med forslag til endringer i UCITS-direktivet, å fastsette et klarere skille mellom utenlandske forvaltningsselskapers adgang til å drive virksomhet i Norge, herunder adgang til å etablere filial og adgangen til å markedsføre og selge verdipapirfondsandeler. Det vises til pkt. 3.9 og 6.

Reglene for utenlandske forvaltningsselskapers adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge, herunder etablering av filial, foreslås i hovedsak videreført. Det foreslås imidlertid visse nye regler om meldeplikt mv.

Departementet foreslår videre å regulere markedsføring av verdipapirfond i Norge gjennom et generelt forbud mot markedsføring. Det foreslås likevel unntak fra markedsføringsforbudet for norske verdipapirfond, fond som er etablert i andre EØS-stater og omfattet av nasjonal lovgivning som er i samsvar med EU/EØS-reglene for verdipapirfond (UCITS-fond), og andre utenlandske fond som får tillatelse av Kredittilsynet til å markedsføre seg i Norge. Dette innebærer bl.a. at UCITS-fond fortsatt skal kunne markedsføres i Norge på tilsvarende vilkår som i dag.

1.6 Straff

Lovens generelle straffebestemmelse foreslås erstattet av en bestemmelse som inneholder konkrete henvisninger til hvilke forhold i loven som skal være straffebelagt. Samtidig foreslås den øvre grensen for strafferammen hevet fra 3 måneder til 1 år for å oppnå en harmonisering med straffebestemmelsen i verdipapirhandelloven.