6 Markedsføring av verdipapirfond - særlig om salg av utenlandske fondsandeler
6.1 Gjeldende rett
Etter verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd gjør bestemmelsene i første og annet ledd ingen innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge, herunder adgangen til å etablere filial. Kongen (delegert til Finansdepartementet) kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning lovens bestemmelser skal gjelde overfor slike investeringsforetak, og fastsette nærmere regler for deres virksomhet i Norge. Etter første ledd skal virksomhet som har til formål å motta innskudd fra en ubestemt krets av personer for i fellesskap å delta i kjøp og salg av verdipapirer, være organisert som et verdipapirfond under forvaltning av et forvaltningsselskap i samsvar med reglene i verdipapirfondloven. Etter annet ledd kan innbydelse til ubestemt krets av personer om i fellesskap å delta i kjøp av verdipapirer ikke utstedes av andre enn forvaltningsselskap som har samtykke til å drive verdipapirfondsforvaltning etter lovens § 2-2.
Forskrift 20. juni 1994 nr. 662 om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge får anvendelse på investeringsforetak med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen, som er godkjent av myndighetene i den stat det er hjemmehørende, som faller inn under definisjonen av investeringsforetak i UCITS-direktivet art. 1 nr. 2, og som har til hensikt å tilby verdipapirfondsandeler i Norge.
Investeringsforetaket kan tilby verdipapirfondsandeler to måneder etter at nærmere bestemte opplysninger (se pkt. 5.4.1) er mottatt av Kredittilsynet, med mindre Kredittilsynet innen utløpet av fristen har fattet et skriftlig begrunnet vedtak om at investeringsforetakets tiltak i Norge for å sikre andelseiernes rett til utbetaling av utbytte, rett til å kreve andeler innløst og tilgang til de opplysninger som det påligger investeringsforetaket å holde allment tilgjengelig, ikke i tilstrekkelig grad sikrer andelseiernes rettigheter om at retningslinjene for foretakets salg av verdipapirfondsandeler i Norge er i strid med gjeldende norske lover og forskrifter på områder som ikke reguleres av UCITS-direktivet. Endringer i retningslinjene for investeringsforetakets salg av verdipapirfondsandeler i Norge skal meddeles Kredittilsynet.
Det er ikke tilsvarende adgang til å tilby andeler i Norge i fond hjemmehørende i land utenfor EØS. Bestemmelsene i verdipapirfondloven § 1-3 fjerde til sjette ledd om adgang for utenlandske forvaltningsselskaper etablert utenfor EØS til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge gjennom filial, er omtalt under pkt. 3.9.1.
Det følger av verdipapirfondloven § 6-7 at salg av nyutstedte andeler bare kan forestås av forvaltningsselskaper, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirforetak med tillatelse til å yte tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1. Etter forskriften om adgang til å tilby utenlandske fondsandeler i Norge § 4 kan et investeringsforetak tilby og selge verdipapirfondsandeler gjennom et representasjonskontor eller en salgsrepresentant i Norge eller direkte fra foretakets hovedkontor. Forvaltningsselskaper, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og fondsmeglerforetak kan være salgsrepresentanter. Andre foretak kan med Kredittilsynets tillatelse være salgsrepresentanter.
Etter verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd kan investeringstjenester bare ytes av foretak som har tillatelse til dette fra departementet (verdipapirforetak). Som investeringstjenester regnes bl.a. markedsføring av verdipapirfondsandeler og mottak og formidling av ordre på vegne av investor i forbindelse med verdipapirfondsandeler, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 5 og annet ledd nr. 2. Tillatelse kreves ikke for den virksomhet som utøves av forvaltningsselskaper for verdipapirfond, jf. verdipapirhandelloven § 7-1 annet ledd. Det er lagt til grunn at det ikke er krav om at utenlandske fondsandeler som markedsføres i Norge av verdipapirforetak, må oppfylle de ulike krav i verdipapirfondloven.
Etter EØS-avtalen artikkel 40 skal det innen rammen av bestemmelsene i avtalen ikke være noen restriksjoner mellom avtalepartene på overføring av kapital tilhørende personer bosatt i EFs medlemsstater eller EFTA-statene og ingen forskjellsbehandling på grunn av partenes nasjonalitet, bosted eller stedet for kapitalanbringelsen. Etter artikkel 36 skal det innen rammen av bestemmelsene i avtalen ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg i en annen av EFs medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottager. Se også pkt. 3.9.1.
EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet) avsnitt VIII (artikkel 44 til 48), inneholder særlige bestemmelser for investeringsforetak som markedsfører sine andeler i andre medlemsstater enn dem de er hjemmehørende. Etter artikkel 44 nr. 1 skal et investeringsforetak som markedsfører sine andeler i en annen medlemsstat, overholde gjeldende lover og forskrifter i vedkommende stat på områder som ikke er omhandlet i dette direktiv. Etter nr. 2 kan ethvert investeringsforetak drive reklame i den medlemsstat der markedsføringen finner sted. Det skal overholde bestemmelser om reklame i vedkommende stat. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 skal anvendes uten forskjellsbehandling.
Etter artikkel 45 skal investeringsforetak i samsvar med gjeldende lover og forskrifter i den medlemsstat der markedsføringen finner sted i det tilfellet som er nevnt i artikkel 44, bl.a. treffe nødvendige tiltak for at utbetaling til andelseiere, gjenkjøp eller innløsning av andeler og spredning av informasjon som påligger investeringsforetaket, sikres andelseierne i denne medlemsstaten.
Dersom et investeringsforetak har til hensikt å markedsføre sine andeler i en annen medlemsstat enn den der foretaket er hjemmehørende, skal det etter artikkel 46 på forhånd underrette vedkommende myndigheter og myndighetene i den andre medlemsstaten om dette. Det skal samtidig oversende de sistnevnte myndigheter
en bekreftelse fra vedkommende myndigheter på at det oppfyller vilkårene i dette direktiv,
sine fondsregler eller stiftelsesdokumenter,
sitt prospekt,
eventuelt den siste årsberetningen og den påfølgende halvårsberetningen,
opplysninger om de nærmere retningslinjer for omsetning av foretakets andeler i den andre medlemsstaten.
Investeringsforetaket kan begynne å markedsføre sine andeler i den andre medlemsstaten to måneder etter denne oversendelsen, med mindre myndighetene i vedkommende medlemsstat ved en grunngitt avgjørelse som treffes før utløpet av fristen på to måneder, fastslår at de planlagte retningslinjer for omsetning av andeler ikke er i samsvar med de bestemmelser som er nevnt i artikkel 44 nr. 1 og i artikkel 45. I foreliggende forslag til endring av UCITS-direktivet (COM 2000/331 final) er det foreslått at denne fristen settes til en måned.
Artikkel 47 og 48 gjelder krav til informasjon. Dette er omtalt i pkt. 5.4.
6.2 Kredittilsynets forslag
6.2.1 UCITS-fond
Med «UCITS-fond» menes her verdipapirfond som omfattes av EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Det er gitt en oversikt over dette i pkt. 4.1.1.
Når det gjelder UCITS-fond foreslår Kredittilsynet at det klart bør fremgå av loven at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat bare kan tilby norske investorer andeler i fond som er registrert hos tilsynsmyndigheten. Videre foreslår tilsynet en definisjon av begrepet «tilby». Tilsynet uttaler i denne sammenheng:
«Bestemmelsen i verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd er ment å regulere adgangen til å drive grenseoverskridende markedsføring og salg av andeler i fond som er etablert i annen EØS-stat, samt adgangen til å etablere filial. Verdipapirfondloven og forskrift om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby fondsandeler i Norge er tolket slik at investeringsforetak som er etablert i en annen EØS-stat ikke kan markedsføre og selge andeler i UCITS-fond i Norge før etter at fondet er registrert i Kredittilsynet. Det er samtidig lagt til grunn at verdipapirforetak, som har adgang til å markedsføre og selge finansielle instrumenter i Norge, kan markedsføre og selge andeler i fond som ikke er registrert i Kredittilsynet.
Gjeldende rett åpner således for en omgåelse av nevnte forskrift. For å unngå slike omgåelser foreslår Kredittilsynet at bestemmelsen i verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd endres, slik at det klart framgår at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat bare kan «tilby» norske investorer andeler i fond som er registrert hos tilsynsmyndigheten. Videre foreslår Kredittilsynet at det inntas en definisjon av begrepet «tilby» som sammen med bestemmelsen i § 1-3 tredje ledd innebærer at utenlandske forvaltningsselskaper med hovedsete i annen EØS-stat ikke kan markedsføre og selge fondsandeler, som ikke er registrert i tilsynsmyndigheten, gjennom norske eller utenlandske verdipapirforetak.»
Kredittilsynet foreslår at et tilbud defineres i loven som enhver henvendelse til en eller flere investorer i Norge fra utenlandske forvaltningsselskaper om kjøp av andeler i utenlandske fond, herunder henvendelser som skjer gjennom tredje person.
Kredittilsynet uttaler videre:
«Kredittilsynet legger til grunn at disse lovendringene innskrenker verdipapirforetaks adgang til å markedsføre og selge utenlandske fondsandeler som ikke er registrert i Kredittilsynet, på vegne av utenlandske investeringsselskap. Verdipapirforetakene vil imidlertid fortsatt kunne motta ordre fra investorer om kjøp og salg av utenlandske fondsandeler som ikke er registret i tilsynsmyndigheten. Ovennevnte endring av verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd vil heller ikke begrense den adgang verdipapirforetak som driver aktiv forvaltning har til å kjøpe andeler i fond som ikke er registret tilsynsmyndigheten, som ledd i forvaltningen av kunders portefølje.
Kredittilsynet legger således prinsippet om «first approach» til grunn, og vurderer det slik at utenlandske investeringsforetak ikke kan anses å «tilby» fondsandeler i Norge i verdipapirfondlovens forstand hvis verdipapirforetak kjøper fondsandeler etter ordre fra kunde, eller kjøper fondsandeler i henhold til avtale med aktiv forvaltningskunder.»
6.2.2 Andre verdipapirfond hjemmehørende i EØS-land
Kredittilsynet foreslår klarere regler for markedsføring og salg av andre utenlandske verdipapirfond hjemmehørende i EØS-land («non-UCITS») i Norge. Tilsynet foreslår at gjeldende forskrift om utenlandske investeringsforetak utvides til også å omfatte non-UCITS. Kredittilsynet opplyser at det har vært lagt til grunn at verdipapirfondloven § 1-3 setter forbud mot at forvaltningsselskaper med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen aktivt markedsfører non-UCITS i Norge. Samtidig påpeker tilsynet at verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr. 2 definerer «verdipapirfondsandeler»som finansielle instrumenter og sondrer ikke mellom UCITS-fond og andre fond. Verdipapirfondlovens bestemmelser har i følge Kredittilsynet ikke vært ansett å begrense verdipapirforetaks adgang til å markedsføre og selge non-UCITS fond. Det har derfor blitt lagt til grunn at norske og utenlandske verdipapirforetak kan markedsføre og selge andeler i non-UCITS til norske investorer. Kredittilsynet uttaler i denne sammenheng:
«Den rettsoppfatning som hittil har vært lagt til grunn medfører i praksis at det i Norge gjelder to ulike regimer for regulering av utenlandske investeringsforetaks markedsføring av fondsandeler i Norge. Markedsføring av UCITS-fond er særskilt regulert i forskrift om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby fondsandeler i Norge, som pålegger foretakene å oversende til Kredittilsynet prospekter, vedtekter og en erklæring fra tilsynsmyndigheten i hjemlandet mv. Alle opplysninger skal oversettes til norsk. Markedsføring av non-UCITS fond er uregulert og har vært solgt til norske investorer gjennom norske og utenlandske verdipapirforetak som har adgang til å selge finansielle instrumenter til norske investorer.
Gjeldende rettsoppfatning åpner for omgåelser av verdipapirfondlovens bestemmelser, ved at non-UCITS fond markedsføres og selges i Norge gjennom norske eller utenlandske verdipapirforetak som har adgang til å selge finansielle instrumenter i Norge. Videre åpner gjeldende rettsoppfatning for at norske investorer tilbys å kjøpe andeler i fond som ikke er underlagt tilsvarende tilsyn og kontroll som UCITS-fond.
På bakgrunn av ovennevnte finner Kredittilsynet det nødvendig å foreslå klarere regler for markedsføring og salg av non-UCITS fond i Norge.»
Tilsynet viser til at forslaget om at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat bare kan tilby norske investorer andeler i fond som er registrert hos tilsynsmyndigheten, vil åpne for at både UCITS og non-UCITS kan tilbys i Norge, forutsatt at fondene er registerert i Kredittilsynet. Kredittilsynet mener likevel at andeler i non-UCITS bare skal kunne tilbys norske investorer gjennom norske verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven og uttaler:
«Etter Kredittilsynets vurdering bør forskriften presisere at investeringsforetak med hovedsete i en annen EØS stat bare skal kunne tilby non-UCITS fond til norske investorer gjennom verdipapirforetak som har fast forretningsadresse i Norge, dvs.norske verdipapirforetak med konsesjon, jf. verdipapirhandelloven § 7-1 jf. § 1-2 første ledd nr. 1 og 5, og utenlandske verdipapirforetak som har etablert filial her, jf. ISD eller annet bankdirektiv.
Forslaget er begrunnet i flere hensyn. For det første har slike verdipapirforetak hatt tillatelse til å selge andeler i non-UCITS fond til norske investorer i en årrekke. Videre gir, etter Kredittilsynets vurdering, verdipapirhandelloven § 9-1 holdepunkter for å legge til grunn at verdipapirforetakene har en plikt å gi kunder tilstrekkelig informasjon om fondsproduktet før kunden anbefales å kjøpe andeler i non-UCITS fond. Det framgår av verdipapirhandelloven § 9-1 første ledd nr. 4 og 5 at verdipapirforetak skal påse at kundenes interesser ivaretas på beste måte ved å sørge for å få nødvendige opplysninger om kundenes investeringserfaring, og at foretaket på egnet måte skal gi de nødvendige opplysninger under forhandlingene med sine kunder. Etter Kredittilsynets vurdering bør ikke forvaltningsselskaper og forsikringsselskaper gis adgang til å selge andeler i non-UCITS fond. Forvaltningsselskaper og forsikringsselskapers oppgaver er å forvalte fond, ikke å gi investeringsråd til kunder og «kjenn din kunde - prinsippet» gjelder heller ikke for disse selskapene.
Formelt innebærer Kredittilsynets forslag om endring av verdipapirfondloven § 1-3 og forslaget om utvidelse av forskriftens anvendelsesområde en utvidelse av gjeldende rett fordi man åpner for at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS stat skal kunne tilby andeler i non-UCITS fond i Norge uten å etablere filial her. Reelt settinnebærer forslaget imidlertid ikke noen endring av rettstilstanden da markedsføringen etter Kredittilsynets forslag bare skal kunne skje gjennom verdipapirforetak med fast forretningsadresse i Norge. Ved å endre reglene i samsvar med Kredittilsynets forslag oppnår man imidlertid en bedre oversikt over salgsleddene, og man vil kunne føre tilsyn med at verdipapirforetakene ivaretar plikten til å gi kundene tilstrekkelig informasjon om fondsproduktene. Ved å kreve samme notifikasjonskrav for non-UCITS fond som for UCITS fond vil tilgjengeligheten av informasjon om fondene bedres, og således bedre norske investorers anledning til å gjøre seg kjent med produktene.»
6.2.3 Verdipapirfond etablert i land utenfor EØS-området
Kredittilsynet mener det følger av gjeldende rett at forvaltningsselskaper med hovedsete i stat som ikke er medlem av EØS-avtalen ikke kan drive grenseoverskridende salg av fondsandeler i Norge i motsetning til det som er tilfelle for utenlandske verdipapirforetak som har meldt om grenseoverskridende virksomhet iht. verdipapirhandelloven. Tilsynet foreslår at også utenlandske forvaltningsselskaper skal få slike tillatelser gjennom at det inntas en ny bestemmelse i § 1-3 i verdipapirfondloven som gir departementet adgang til å gi forvaltningsselskap med hovedsete i stat som ikke er part i EØS-avtalen tillatelse til å «tilby» fondsandeler i Norge uten å etablere filial her. Kredittilsynet uttaler:
«I tråd med gjeldende bestemmelse i verdipapirfondloven § 1-3 sjette ledd foreslår Kredittilsynet at slik tillatelse ikke kan innvilges før det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i investeringsforetakets hjemland og Kredittilsynet.»
6.3 Høringsinstansenes merknader
Verdipapirfondenes Foreninguttaler som en generell betraktning vedrørende UCITS-fond og non-UCITS følgende:
«Vi vil i den forbindelse påpeke at få kunder vil ha klart for seg hva som er forskjellen på et non-UCITS-fond og et UCITS-fond. Det faktum at det har utviklet seg et nærmest uregulert regime når det gjelder verdipapirforetakenes markedsføring og salg av non-UCITS, har etter vår oppfatning medført en omgåelse av den beskyttelse av andelseiere i verdipapirfond som er et viktig hensyn bak UCITS og den norske verdipapirfondloven. Denne utviklingen kan etter vårt skjønn best møtes ved å tillate verdipapirfondene en noe større fleksibilitet i deler av virksomheten enn hva tilfellet er etter gjeldende lovgivning.»
Foreningen støtter Kredittilsynets forslag om å innføre klarere regler for markedsføring og salg av non-UCITS til norske investorer og uttaler i denne sammenheng:
«Kredittilsynet viser til at den rettsoppfatning som hittil har vært lagt til grunn i praksis medfører at det gjelder to ulike regimer for regulering av utenlandske investeringsforetaks markedsføring av fondsandeler i Norge:
Ett gjennomregulert regime som gjelder for norske verdipapirfond, norske forvaltningsselskaper og utenlandske UCITS
Ett regime for markedsføring av non-UCITS som er uregulert, og der det heller ikke er noen garanti for at fondet er underlagt betryggende tilsyn.
På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet visse innstramminger i reglene for salg av non-UCITS-fond i Norge. Konkret foreslås at forvaltningsselskap i EØS-land heretter må registrere sine fond hos Kredittilsynet før disse kan markedsføres og selges i Norge. Videre foreslås det at selskaper etablert utenfor EØS-området som ønsker å markedsføre non-UCITS-fond må ha tillatelse til dette fra Kredittilsynet. Det legges videre opp til at slik tillatelse ikke vil bli gitt med mindre det eksisterer et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndigheten i investeringsforetakets hjemland og Kredittilsynet.
Verdipapirfondenes Forening gir sin tilslutning til de forslagene som Kredittilsynet her fremmer. Etter vår oppfatning er det uheldig at det har utviklet seg et regime for markedsføring og salg av non-UCITS som innebærer en omgåelse av den beskyttelse andelseiere i verdipapirfond etter verdipapirfondloven har. De forslagene til innstramminger som Kredittilsynet nå fremmer er i så måte helt på sin plass, men gir etter vårt skjønn neppe grunnlag for å tro at situasjonen på dette området vil bli vesentlig annerledes.»
Den norske Bankforening uttaler:
«Bankforeningen har i utgangspunktet ingen innvendinger mot den innstramning som Kredittilsynet foreslår med hensyn til regler for utenlandske verdipapirfondsandeler som ikke omfattes av EØS-avtalen, bl.a. gjennom krav til registrering. Vårt standpunkt forutsetter imidlertid at det ikke samtidig gjøres vanskeligere å oppnå registrering av slike verdipapirfond hos Kredittilsynet, f.eks. gjennom heving av kravene til registrering i forskrift 20.06.94 nr. 662 om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge.»
Skattedirektoratet støtter Kredittilsynets endringsforslag og uttaler:
«I tilknytning til kapittel 18, vil direktoratet bemerke at vi ser det som positivt at verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd er foreslått endret, slik at det klart framgår at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat bare kan «tilby» norske investorer andel i fond som er registrert hos tilsynsmyndigheten. Endringen vil medføre at både UCITS og non-UCITS fond kan tilbys i Norge, forutsatt at fondene er registrert i Kredittilsynet.»
6.4 Departementets vurdering
6.4.1 UCITS-fond mv.
Departementet viser til at Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å tillate markedsføring i Norge av UCITS-fond på de vilkår som er fastsatt i UCITS-direktivet. Departementet anser derfor at innholdet i gjeldende regulering i hovedsak må beholdes. Dette samsvarer med Kredittilsynets forslag. Departementet mener imidlertid at det kan være behov for noe klargjøring av reglene om dette i verdipapirfondloven. Det vil etter departementets oppfatning særlig være hensiktsmessig å klargjøre et skille i loven mellom adgangen til å tilby/markedsføre verdipapirfondsandeler og adgangen til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge. Utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge er behandlet i pkt. 3.9.
Departementet foreslår at dette ordnes gjennom å innføre et generelt forbud mot å markedsføre verdipapirfond i Norge, og at det gjøres konkrete unntak fra dette i loven. For det første skal verdipapirfond opprettet i medhold av verdipapirfondloven kunne markedsføres i Norge. Videre skal UCITS-fond kunne markedsføres i Norge på tilsvarende vilkår som etter gjeldende regler. Departementet foreslår at vilkårene i større grad enn etter gjeldende regler flyttes fra forskrift til verdipapirfondloven. Departementet foreslår i samsvar med terminologien i UCITS-direktivet å angi terskelen for regulering som markedsføring. Etter forslaget er dette presisert til «å invitere eller oppfordre til å erverve rettigheter i et verdipapirfond». Departementet anser at denne avgrensningen i det vesentlige tilsvarer forslaget til Kredittilsynet.
Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-11.
6.4.2 Andre utenlandske verdipapirfond
Departementet mener at markedsføring av utenlandske verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, bør reguleres på samme måte enten fondet er etablert i eller utenfor et EØS-land. Departementet legger vekt på hensynet til å beskytte investorer i Norge. Departementet anser at dette gjør det rimelig å kreve at slike fond skal ha tillatelse fra Kredittilsynet for å kunne markedsføres i Norge. Departementets forslag om dette innebærer et noe annet system enn registreringsplikten foreslått av Kredittilsynet for verdipapirfond hjemmehørende i andre EØS-land. For verdipapirfond hjemmehørende utenfor EØS-området, hadde Kredittilsynet også foreslått krav om tillatelse.
Hensynet til å beskytte investorene tilsier videre at det fastsettes nærmere krav for å få slik tillatelse.
6.4.3 Vilkår
Departementet foreslår at adgangen til å markedsføre UCITS-fond skal være betinget av at
verdipapirfondet omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet),
forvalteren av verdipapirfondet har tillatelse i hjemlandet til å drive verdipapirfondsforvaltning,
forvalteren har oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift,
forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet,
salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et representasjonskontor i Norge, eller gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, § 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge,
krav i § 7-4 om språk blir overholdt, og at
regler fastsatt i medhold av § 6-15 blir overholdt.
Departementet foreslår at tilsynsmyndigheten kan gi forvalter av utenlandsk verdipapirfond tillatelse til å markedsføre verdipapirfondet i Norge. Slik tillatelse kan gis dersom:
forvalteren av verdipapirfondet har oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever,
det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge,
verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet,
verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond,
forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, og at
salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge.
Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for slik tillatelse for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det kan bl.a. settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.
Det foreslås også krav om at informasjon til investorene skal være på norsk, jf. omtale i pkt. 5.4. I pkt. 5.4 er også øvrige informasjonskrav for utenlandske verdipapirfond omtalt.
Det vises til forslag til verdipapirfondloven §§ 6-13 og 6-14.