8 Lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser
I løpet av tiden som er gått siden siste gjennomgående endring av verdipapirfondloven i 1993, har fondssparing økt betraktelig, både nasjonalt og internasjonalt, så vel i volum som i produktspekter. Samtidig har det blitt utviklet rettslige rammeverk for beslektede områder, som bl.a. ny aksjelov og verdipapirhandellov. Dette har medført at det har vært nødvendig å foreta en justering og tilpasning av gjeldende rammebetingelser for fondssparing.
Forslaget til revidert verdipapirfondlov inneholder endringer og presiseringer i forhold til gjeldende lov. Departementet har lagt vekt på å oppnå nødvendig harmonisering med bestemmelsene i verdipapirhandelloven og den internasjonale utviklingen. Forslaget åpner for at rammevilkårene for forvaltningsselskapenes virksomhet tilnærmes rammevilkårene som gjelder for verdipapirforetak.
I lovendringsforslaget er det også lagt vekt på å gi myndighetene et mer hensiktsmessig redskap for å løse vesentlige tilsyns- og kontrolloppgaver. Etter departementets oppfatning medfører de foreslåtte endringene og presiseringene at rammebetingelsene for forvaltningsselskapene, deres eiere og andelseiere, vil framstå som klarere og dermed mer forutsigbare.
Lovforslaget innebærer enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene og for private aktører.
8.1 Økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene
De foreslåtte lovendringer forventes å beslaglegge en del forvaltningsmessig kapasitet hos myndighetene i en overgangsperiode. Primært følger dette av at forvaltningsselskapene må godkjennes i henhold til de regler som foreslås i kapittel 2, men også som følge av at en del forvaltningsselskaper trolig vil ønske å endre enkelte fonds vedtekter eller eventuelt opprette nye fond som følge av forslagene for nasjonale fond.
Lovforslaget inneholder også en del bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I en overgangsperiode vil dermed departementet og Kredittilsynet måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Dessuten kan markedet, media og andre aktører ha et behov for informasjon i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk. Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene.
8.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører
Arbeidet i forbindelse med ny konsesjonsprosess vil i en periode ha visse økonomiske og administrative konsekvenser for selskapene. De foreslåtte lovendringene stiller imidlertid ikke særlige mer omfattende krav til forvaltningsselskapene. Det antas bl.a. at det alt vesentligste av de foreslåtte vilkårene for konsesjon allerede vil være oppfylt for de eksisterende selskapene. Departementet har her også lagt til grunn at det blir gitt overgangsregler for eksisterende foretak i forbindelse med fastsettelsen av ikrafttredelsesforskrifter for vedtatte endringer.
Etter forslaget kan forvaltningsselskapet og andelseierne avtale periodiske rapporteringer av registrerte andeler, i motsetning til gjeldende rett hvor endringsmelding skal sendes ved hver beholdningsendring. Dette vil kunne begrense forvaltningsselskapenes utgifter til slike rapporter, og vil samtidig kunne gi andelseierne bedre oversikt over investeringene. Videre vil forvaltningsselskapene etter lovendringsforslaget kunne begrense utsendelsen av flere årsregnskap og periodiske rapporter til samme husstand. Det åpnes også for elektronisk overføring av slik informasjon. Dette vil ytterligere kunne begrense utgiftene til trykking og utsendelse av disse dokumentene.
Departementet legger opp til å styrke kravene til innholdet av den informasjonen forvaltningsselskapene skal gi andelseierne. Dette kan isolert sett trekke i retning av høyere forvaltningsprovisjoner. Denne virkningen kan imidlertid bli motvirket av økt konkurranse i fondsforvaltningsmarkedet og av økt tegning av fondsandeler som følge av bedre informasjon. Informasjonskravene er for øvrig tilpasset forholdene i de enkelte fond, bl.a. fondets investeringsmuligheter. Departementet antar derfor at kostnadene vil reflektere graden av kompleksitet mv. i hvert enkelt fond.