10 Flerårige budsjettkonsekvenser 2014-2016

10.1 Bakgrunn

Budsjettframskrivingene for perioden 2014-2016 skal vise de samlede budsjettmessige konsekvensene av Regjeringens budsjettforslag for 2013. Framskrivingene skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Politiske ambisjoner om framtidige satsinger, ulike målsettinger og varslede tiltak som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2013, omfattes ikke av budsjettframskrivingene. Slike omtales i stedet i avsnitt 10.5.

Hensikten med å vise de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg er først og fremst å legge til rette for en realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene og de økonomiske utsiktene. Sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen av Statens pensjonsfond utland, vil de flerårige framskrivingene gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor dette handlingsrommet.

10.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige i den forstand at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2014-2016 skal vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Det tas hensyn til blant annet den demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.

• Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan.

• På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme slik som i Forsvaret og under Samferdselsdepartementet, videreføres rammen på uendret reelt nivå. For Statsbygg anses alle byggeprosjekter som enkeltstående investeringer hvor utgiftene framskrives i tråd med rasjonell framdrift.

• Det korrigeres for engangsutgifter og engangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes iverksatt et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt nivå.

10.3 Nærmere om ulike bevilgningstyper

Nedenfor omtales kort de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er i hovedsak definert ved at bevilgningene har stikkordet "overslagsbevilgning". Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del av disse. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Samlede investeringsbevilgninger under postgruppen 30-49 utgjør om lag 63 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2013, hvorav de største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år, og utgiftene kan variere betydelig mellom år. Typisk vil vedtak om igangsetting av et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme. Som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for igangsatte byggeprosjekter. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. Investeringer i veger og jernbane på Samferdselsdepartementets budsjett som inngår i Nasjonal transportplan 2010-2019, og investeringer som gjelder Forsvaret, vurderes innenfor samlede rammer. Det legges ikke til grunn justeringer av disse rammene i budsjettframskrivingene.

Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene finansieres for eksempel med tilskudd over statsbudsjettet, mens deler av vegutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres på samme nivå for senere år. Det er tatt hensyn til slike engangseffekter i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes med virkning sent i budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være bevilgninger til utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år.

10.4 Budsjettkonsekvenser 2014-2016

Tabell 10.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2014-2016, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de antatte flerårige budsjettkonsekvensene av forslaget til statsbudsjett for 2013 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden.

Tallene i tabellen er endringer målt i 2013-priser i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. De uttrykker altså ikke endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på 13,6 mrd. kroner fra 2013 til 2014, 9,4 mrd. kroner fra 2014 til 2015 og 5,7 mrd. kroner fra 2015 til 2016. Denne utviklingen kan i all hovedsak tilskrives den forventede veksten i folketrygdens utgifter. Videreføring av gjeldende regelverk i folketrygden tilsier at utgiftene her vil øke med 33,3 mrd. kroner over treårsperioden.

Utenom folketrygden anslås utgiftene i 2016 4,6 mrd. kroner lavere enn i 2013. Utgiftene utenom folketrygden anslås samlet sett å øke med 2 mrd. kroner fra 2013 til 2014, mens de reduseres med 1,6 mrd. kroner fra 2014 til 2015 og med ytterligere 5 mrd. kroner fra 2015 til 2016. Økningen i utgifter utenom folketrygden i første del av perioden har flere årsaker. Utgiftene til EØS-finansieringsordningene forventes å øke kraftig fram mot 2015, for så å bli redusert. Utbyggingen av Nødnett skal fullføres i 2015 og gir dermed fra da av vesentlig lavere utgifter. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene forutsettes å øke med 250 mill. kroner i 2014. Utgiftene til CO₂-håndtering på Mongstad antas å øke i 2014 for så å bli redusert. Andre bevilgningsforslag for 2013 medfører lavere utgifter gjennom hele perioden 2014-2016. Dette gjelder blant annet byggeprosjekter under Statsbygg gitt den nåværende porteføljen av prosjekter, investeringslån til de regionale helseforetakene og deltakelse i internasjonale romprogrammer. Framskrivingene er mer usikre desto lengre framover i tid de føres.

I tabell 10.2 er budsjettframskrivingene fordelt mellom utgiftsartene driftsutgifter, nybygg og anlegg (investeringer) og overføringer til andre. Som nevnt ovenfor, er det særlig utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger som bidrar til økte utgifter de nærmeste årene. I tabell 10.2 inngår disse utgiftene i utgiftsarten overføringer til andre. I budsjettframskrivingene reduseres utgiftene til nybygg og anlegg fra 2015 selv om det foreslås å sette i gang enkelte nye investeringsprosjekter i 2013. Dette skyldes i stor grad at det i framskrivingene er lagt til grunn at investeringsprosjekter som utfases, i hovedsak ikke erstattes av nye investeringsprosjekter. Driftsutgiftene øker noe i 2014, mens de reduseres i 2015 og 2016. Dette skyldes blant annet ovennevnte antakelse om at utgiftene til CO₂-håndtering på Mongstad vil øke i 2014 for så å bli redusert. Det legges også til grunn at utgiftene til vedlikehold av redningshelikoptre og kompensasjonsordningen for veteraner vil synke gjennom hele perioden. I motsatt retning trekker en betydelig økning i tilskuddet til Statens pensjonskasse som følge av forventet vekst i utgiftene til alderspensjon.

På inntektssiden er det langt færre tiltak som antas å ha budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt anslås det at inntektene under departementene øker med i overkant av 0,6 mrd. kroner fra 2013 til 2016, med vekst i de to første årene og nedgang i det siste. Det er i hovedsak økt avkastning fra det nye Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging som følge av et kapitalinnskudd i fondet på 10 mrd. kroner i 2013, samt økte utbytteinntekter fra Statnett, som bidrar til økte inntekter. Økte inntekter fra brukerbetaling mv. for Nødnett, utbytte fra Kommunalbanken og avdrag på investeringslån fra helseforetakene trekker i samme retning. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen 13,5 mrd. kroner fra 2013 til 2014. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2015 og 2016 utgjør henholdsvis 9,1 mrd. kroner og 6 mrd. kroner i forhold til året før.

Med uendret skatte- og avgiftssystem øker skatte- og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med om lag 18 mrd. kroner per år.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Med fortsatt vekst i Statens pensjonsfond utland vil avkastningen øke også i årene framover. Regjeringen foreslår en bruk av petroleumsinntekter i 2013 som er noe under forventet fondsavkastning. Veksten i fondsavkastningen er anslått til i størrelsesorden 9 mrd. kroner i gjennomsnitt per år de nærmeste årene. Det vil dermed være rom for å bruke noe mer oljepenger de neste årene, og fortsatt ligge noe under 4-prosentbanen. Det understrekes at disse tallene er usikre, samt at bruken av petroleumsinntekter også de nærmeste årene må tilpasses den økonomiske utviklingen. Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i kapittel 3 i Meld. St. 1 (2012-2013) Nasjonalbudsjettet 2013.

Framskrivingene i dette avsnittet legger til grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Framskrivingene omfatter dermed ikke utgiftsøkningene blant annet for helse- og omsorgstjenester som følger av at det blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2013, jf. omtale i avsnitt 10.5. Ved vurderingen av handlingsrommet i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger, forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 11 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2014-2016, tilsvarende en samlet vekst på 33,3 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av økte utgifter til alderspensjon. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med 24,6 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene har høyere opptjent pensjon enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene.

Utgiftene til uførepensjon ventes å øke med 1,2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt noe vekst i antall uførepensjonister fram til 2016. Veksten anslås likevel lavere enn de seneste årene. Dette skyldes i stor grad de store kullene som går til alderspensjon. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ventes å øke med 1,3 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Anslagene er basert på samme demografiske framskrivinger som for uførepensjon. Volumvekst innen ortopediske hjelpemidler står for om lag halvparten av den forventede utgiftsveksten til grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. fram til 2016.

Utgiftene til foreldrepenger på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett forventes å øke med 1,8 mrd. kroner i løpet av perioden. Utgiftsveksten følger hovedsakelig av Regjeringens forslag til utvidelse av foreldrepengeperioden og fedrekvoten fra 1. juli 2013, samt at det forventes noe vekst i antall barn under ett år i årene framover.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til 4,4 mrd. kroner i perioden 2014-2016. Av dette gjelder 2,6 mrd. kroner utgifter til legemidler og sykepleieartikler. Utgiftene til refusjon for egenandeler forventes å øke med 0,4 mrd. kroner, mens utgiftene til tannhelsetjenester og andre spesialisthelsetjenester vil øke med knapt 0,7 mrd. kroner fra 2014 til 2016. I samme periode forventes utgiftene til refusjon for helsetjenester i kommunene å øke med 0,7 mrd. kroner, hvorav knapt 0,5 mrd. kroner gjelder allmennlegehjelp og 0,1 mrd. kroner gjelder fysioterapi. Utgiftsveksten skyldes forventet økt bruk av ordningene.

EØS-finansieringsordningene

EØS/EFTA-landene har forpliktet seg til å stille til disposisjon til sammen 1,8 mrd. euro for EØS-finansieringsordningene i perioden 2009-2014, hvorav Norges andel utgjør om lag 97 pst. Det tar noe tid før de enkelte prosjektene under ordningene kommer til utbetaling, og det er forventet en kraftig vekst i utbetalingene fram mot 2015.

Sikkerhetstiltak i utenriksforvaltningen

Regjeringen foreslår å bevilge 140 mill. kroner i 2013 til sikkerhetstiltak i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Tiltakene skal gjennomføres i 2013, og utgiftene reduseres derfor med 140 mill. kroner fra og med 2014.

Forsøk med høyere lærertetthet

Regjeringen foreslår å bevilge 157 mill. kroner til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med flere lærere på ungdomstrinnet fra 1. august 2013. Helårseffekten av tiltaket innebærer økte bevilgninger på 220 mill. kroner fra og med 2014.

Universiteter og høgskoler

Det ble opprettet 2 200 nye studieplasser i 2011 og 1 000 nye studieplasser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012. I de påfølgende årene blir det lagt inn midler til innfasing av nye kull slik at bevilgningene til studieplasser i treårsperioden 2014-2016 vil øke utover i perioden. Økt studentopptak i 2009 bidrar av samme grunn til en mindre økning også de påfølgende årene. Samlet innebærer dette økte utgifter på om lag 425 mill. kroner i 2016. Merutgifter i Statens lånekasse for utdanning kommer i tillegg og er omtalt under. Anslagene er usikre og inkluderer ikke den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet som avhenger av studentenes faktiske avlagte studiepoeng.

I motsatt retning trekker justering av andre utgifter, blant annet knyttet til utstyrsmidler til ferdigstilte byggeprosjekter. Dette medfører at samlet utgiftsvekst i universitets- og høgskolesektoren beløper seg til henholdsvis 206, 271 og 323 mill. kroner i årene 2014, 2015 og 2016.

Statens lånekasse for utdanning

Flere studenter ved universitetene og høgskolene, blant annet som følge av opprettelsen av nye studieplasser de senere årene, bidrar til å øke utgiftene blant annet til avsetning til utdanningsstipend og rentestøtte for Statens lånekasse for utdanning. Utgiftene til rentestøtte øker også som følge av antatt stigende rente i perioden. Samlet forventes utgiftene til Statens lånekasse for utdanning å øke med om lag 470 mill. kroner over treårsperioden.

Ungdoms-OL og sjakk-OL

Regjeringen foreslår å bevilge 25,6 mill. kroner i 2013 til ungdoms-OL som skal arrangeres på Lillehammer i 2016. Tilskuddet til ungdoms-OL forventes å øke med 36 mill. kroner i 2014, og med 93 mill. kroner i 2015. I 2013-budsjettet foreslås det et tilskudd til sjakk-OL på 10 mill. kroner. Tilskuddet forventes å øke med 50 mill. kroner i 2014, som er det året arrangementet vil bli avholdt i Tromsø.

Nødnett

Utbyggingstiden for landsdekkende Nødnett er forlenget med ett år. Utbyggingen skal fullføres i 2015, og utgiftene til investeringer i utbyggingen reduseres dermed fra og med 2016.

Vedlikehold av dagens redningshelikoptre

Det er lagt opp til et styrket vedlikehold av dagens redningshelikoptre slik at beredskapen kan opprettholdes fram til nye redningshelikoptre er på plass. Utgiftene ventes å være på om lag samme nivå i 2014, for så å bli redusert med om lag 160 mill. kroner fra og med 2015.

Politiet

Utgiftene til politiet øker i årene fra og med 2014. Økningen skyldes i hovedsak utgifter til økt bemanning. I budsjettforslaget for 2013 foreslår Regjeringen 150 mill. kroner til ansettelser av politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2013. Dette vil medføre økte utgifter fra og med 2014. I motsatt retning trekker reduserte utgifter til IKT-tiltak i politiet fra og med 2014.

EFFEKT-programmet

EFFEKT-programmet er et investeringsprogram for felles IKT-systemløsninger i utlendingsforvaltningen. Det tas sikte på at siste prosjekt innenfor programmet ferdigstilles i 2013. Utgiftene til investeringer reduseres som følge av dette. I tillegg er det lagt til grunn at driftsutgiftene i utlendingsforvaltningen reduseres som følge av programmet. Tallene inkluderer ikke mulige budsjettkonsekvenser av at redusert saksbehandlingstid for asylsaker kan legge til rette for kortere oppholdstid i mottak.

Rammetilskudd kommuner, barnehage og grunnopplæring

Rammetilskuddet til kommunene forventes å øke med til sammen 356 mill. kroner fra og med 2014 som følge av helårseffekter av tiltak innen barnehage og grunnopplæring som iverksettes i 2013. Dette gjelder 77 mill. kroner til maksimalpris i barnehage, 80 mill. kroner til økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, 96 mill. kroner til valgfag på 9. trinn og 103 mill. kroner til kulturskoletilbud i skolefritidsordningen.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes å øke med om lag 300 mill. kroner hvert av de tre neste årene. Basert på utviklingen de senere årene er det lagt til grunn en årlig vekst i antall mottakere på 4,2 pst. og en realvekst i utgiftene per tjenestemottaker på 0,8 pst.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirker

Utgiftene til rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirker øker noe utover i perioden. Dette skyldes i hovedsak forventet renteutvikling i årene framover samt at investeringsrammen for skole- og svømmeanlegg økes med 1 mrd. kroner i 2013.

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

I 2013 kan det med Regjeringens budsjettforslag gis tilsagn om ytterligere 1 750 sykehjemsplasser og omsorgsboliger gjennom ordningen med investeringstilskudd for slike. Utgiftene til investeringstilskudd øker noe i 2014 som følge av innfasingen av nye enheter i 2013. I framskrivingene er det ikke lagt til grunn nye tilsagn i 2014–2016. I påfølgende år forventes dermed reduserte utgifter til investeringstilskudd ettersom allerede påbegynte prosjekter fases ut. Det forventes noe økte utgifter til rente- og avdragskompensasjon knyttet til de gjennomførte opptrappingsplanene for eldreomsorg og psykisk helse, i hovedsak som følge av forventet renteutvikling i årene framover. Samlet sett innebærer dette at utgiftene sammenlignet med 2013 øker med 205 mill. kroner i 2014 og 66 mill. kroner i 2015, mens de reduseres med 255 mill. kroner i 2016.

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det forventes en økning i utgiftene til Statens pensjonskasse på 1 mrd. kroner fram mot 2016. Utgiftene øker hovedsakelig som følge av forventet vekst i utgiftene til alderspensjon.

Pensjoner utenfor folketrygden

Utgiftene til pensjoner utenfor folketrygden forventes å gå ned i treårsperioden. Utgiftene til krigspensjon (for militære og sivile) og pensjonstrygden for sjømenn forventes å bli lavere som følge av færre mottakere. Utgiftene til avtalefestet pensjon (AFP) blir lavere på kort sikt som følge av at det ble innført ny AFP i privat sektor fra 1. januar 2011, der AFP ble et livsvarig påslag i folketrygdens alderspensjon.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Regjeringen foreslår i 2013-budsjettet å bevilge 40 mill. kroner i investeringslån til nytt sykehus ved Helse Finnmark i Kirkenes. Fra tidligere år er det innvilget investeringslån til nytt sykehus i Østfold, Haukeland universitetssjukehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø, Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen, St. Olavs hospital i Trondheim og Oslo universitetssykehus. Prosjektene har fastsatte samlede lånerammer, og utbetalingene vil variere med prosjektenes framdrift. Det legges til grunn at utgiftene reduseres gjennom hele perioden. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Barnetrygd og kontantstøtte

Utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte forventes å øke gjennom treårsperioden som følge av at det forventes flere barn i de aktuelle aldersgruppene.

Integreringstilskudd

De siste årene er flere flyktninger blitt bosatt enn tidligere, og det ser ut til at antallet vil bli høyt også i 2013. På denne bakgrunn anslås utgiftene til integreringstilskuddet å øke med 505 mill. kroner fram mot 2016.

Internasjonale romprogrammer

Utgifter til deltakelse i internasjonale romprogrammer påvirkes av framdriften og levetiden til prosjektene. Utbetalinger til programmer i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA forventes å gå ned etter hvert som forpliktelser inngått tidligere år utfases. Endret framdrift og utfasing fører til lavere utbetalinger til EUs romprogrammer.

Internasjonaliseringstiltak (108-ordningen)

Kompensasjonen til Eksportfinans ASA for forvaltning av 108-ordningen reduseres ettersom nye lån under ordningen nå gis av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten.

Miljøteknologiprogrammet

Miljøteknologiprogrammet er et treårig program som ble påbegynt i 2011. Programmet fases derfor ut fra 2014.

Isgående forskningsfartøy

Det foreslås en startbevilgning i 2013 på 75 mill. kroner til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy. Samlet kostnadsramme for prosjektet er 1 423 mill. kroner og fartøyet forventes ferdigstilt i 2015.

Belønningsordningen for kollektivtrafikk

Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk at bevilgningene til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skulle økes med 250 mill. kroner i 2013 og 250 mill. kroner i 2014. Bevilgningsøkningen i 2013 er fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag. Det legges på bakgrunn av Stortingets vedtak til grunn en ytterligere økning i 2014.

Trafikkavtale med NSB

I henhold til avtalen mellom staten og NSB for kjøp av persontransport med tog i perioden 2012–2017 vil beløpet for statens kjøp av persontransport øke noe fra 2013 til 2014. Utbetalingsprofilen er fallende fra 2014.

Hurtigruten (Bergen-Kirkenes)

Avtalen med Hurtigruten om kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes i perioden 2012–2020 har fallende utbetalingsprofil, noe som gir lavere utgifter utover i avtaleperioden.

Nasjonalparkplanen

De siste utbetalingene til gjennomføring av nasjonalparkplanen forventes å skje i 2014.

Byggeprosjekter

Framskrivingen av videreføring og igangsetting av byggeprosjekter innenfor husleieordningen til Statsbygg viser reduserte utgifter på 1,3 mrd. kroner fra 2013 til 2016. Utgiftsreduksjonen fra 2014 skyldes at igangsatte byggeprosjekter vil bli ferdigstilt de nærmeste årene. Utgiftene til byggeprosjekter utenfor husleieordningen forventes å synke med omlag 0,3 mrd. kroner i samme periode, gitt den nåværende porteføljen av byggeprosjekter. Det er ikke innarbeidet økte utgifter til gjenoppbygging av regjeringskvartalet i budsjettframskrivningene, men det må påregnes betydelige utgifter til dette i årene som kommer.

Lokaler og fellestjenester for departementene

Statsbyggs driftsutgifter reduseres fra og med 2014 som følge av at arbeidet med sikring i regjeringskvartalet og i midlertidige departementslokaler etter angrepet 22. juli 2011 avsluttes i 2013. Utgiftene til Departementenes servicesenter reduseres fra og med 2014, blant annet som følge av at utgiftene til vektere, anskaffelser og vedlikehold etter angrepet mot regjeringskvartalet reduseres.

Elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG)

Det foreslås bevilget 125 mill. kroner på Finansdepartementets budsjettområde (Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå) til videreføring av IKT-prosjektet EDAG i 2013. I tillegg foreslås det bevilget 28,9 mill. kroner til prosjektet under Arbeidsdepartementet (Arbeids- og velferdsetaten). Planlagt gjennomføring av prosjektet tilsier at utgiftene på Finansdepartementets budsjettområde vil øke med om lag 40 mill. kroner årlig fra 2013 til 2015. I 2016, etter at prosjektet skal være ferdigstilt, trekkes investeringsutgiftene ut av budsjettet, og anslåtte driftsutgifter på 48 mill. kroner legges inn. Utgiftene i 2016 på Finansdepartementets budsjettområde blir dermed 77 mill. kroner lavere enn i 2013.

Stortinget – kjøp av leiligheter

Det foreslås bevilget 51 mill. kroner til kjøp av leiligheter for Stortinget i 2013. Beløpet trekkes ut av budsjettet i 2014.

Forsvarsbygg – sikring av lokaler

Det er satt i gang arbeider med sikring av Statsministerens kontors og Forsvarsdepartementets lokaler med en kostnadsramme på 330 mill. kroner. For 2012 ble det bevilget 148 mill. kroner til dette formålet. Resten av behovet, 182 mill. kroner, foreslås bevilget i 2013. Det er lagt til grunn at beløpet ikke videreføres til senere år.

Kompensasjonsordning for veteraner fra utenlandsoperasjoner

Utbetalingene i henhold til den særskilte kompensasjonsordningen for skadede veteraner fra utenlandsoperasjoner antas å bli redusert med 64 mill. kroner i 2015 og med 110 mill. kroner i 2016. Anslagene er usikre.

CO₂-håndtering

Budsjettbehovet til planlegging av fullskala CO₂-håntering på Mongstad forventes å øke fra 2013 til 2014. Deretter reduseres utgiftene fram mot investeringsbeslutning i 2016. Bevilgningen til investeringer i teknologisenteret på Mongstad fases ut fra og med 2014. Samtidig forventes utgiftene til lånebetjening og drift ved senteret å bli redusert fram mot 2016.

Overføring til Energifondet

Som følge av kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner i det nye Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i 2013 anslås det at avkastningen som føres over til Energifondet isolert sett vil øke med om lag 200 mill. kroner i 2014. Samtidig reduseres bevilgningen til fondet med 20 mill. kroner som følge av at Regjeringens miljøteknologiprogram avsluttes i 2013.

Inntekter

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg utover i perioden. Inntektene øker med i underkant av 0,6 mrd. kroner fra 2013 til 2014 og med ytterligere 0,3 mrd. kroner i 2015, før de så reduseres med 0,2 mrd. kroner fra 2015 til 2016. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Brukerbetaling mv. for Nødnett

Etter hvert som landsdekkende utbygging av Nødnett fullføres, vil brukerbetalingene og refusjonene til Justis- og beredskapsdepartementet øke før de stabiliserer seg.

Utbytte Kommunalbanken

Staten mottar utbytte fra Kommunalbanken. Det er anslått at utbyttet vil øke noe i årene fremover som følge av høyere egenkapital i banken.

Avdrag fra regionale helseforetak

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Det tildeles lån til enkeltprosjektene med fastsatte samlede lånerammer. Etter at prosjektene ferdigstilles, betales lånene tilbake og avdragene inntektsføres. Det legges til grunn at flere prosjekter vil bli ferdigstilt de neste årene og at innbetalte avdrag vil øke i årene fram til 2016.

Økt avkastning Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging

Som følge av kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner i det nye Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i 2013 anslås det at avkastningen fra fondet vil øke med om lag 200 mill. kroner i 2014.

Utbytte Statnett

Utbyttet fra Statnett forventes å øke i 2014 og 2015 for deretter å bli noe lavere i 2016. Økningen i 2014 og 2015 skyldes hovedsakelig forventning om høyere tariffinntekter i kombinasjon med at driftsutgiftene i ligger på et stabilt nivå. Nedgangen i 2016 skyldes forventninger om høyere kostnader.

Avdrag på lån til TCM DA

Statens utgifter til investering i teknologisenteret for CO₂-rensing på Mongstad (TCM DA) finansieres gjennom lån som bevilges over streken i statsbudsjettet. I 2013 vil det tilbakebetales 1 096 mill. kroner, og tilbakebetalingene forventes å øke i 2014 for deretter å reduseres i 2016. Statens kjøp av tjenester fra testsenteret skal imidlertid dekke både driftsutgifter og statens andel av tilbakebetalingene av lån, slik at utgiftene knyttet til testsenteret vil være større enn inntektene fra avdrag på lån.

10.5 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., men som ikke er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag, er ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes Kulturløftet og Omsorgsplan 2015. Utenom pensjonsutgiftene i folketrygden, er heller ikke økte utgifter som følger av demografiske endringer tatt med i framskrivningene. Dette gjelder blant annet utgiftsøkninger til helse- og omsorgstjenester som følger av at det blir flere eldre.

Regjeringen vil videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750 kroner målt i faste 2005-kroner. Tidspunkt for måloppnåelse og nivået på årlige bevilgninger vil blant annet avhenge av prisstigningen.

Vedtatte endringer i § 14 i barnehageloven, jf. Innst. O. nr. 103 (2008-2009), innebærer at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlig tilskudd. Med Regjeringens budsjettforslag for 2013 økes minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 94 pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager. Realisering av målet om full likeverdig behandling vil medføre ytterligere bevilgningsøkninger i årene fremover.

Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Å gjennomføre Kulturløftet innen 2014 tilsier isolert sett at bevilgningene til kulturformål økes med om lag 600 mill. kroner i 2014. Anslaget er basert på at statsbudsjettets utgifter videreføres reelt uendret fra 2013.

Regjeringen har videre en målsetting om å endre fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte ”tippenøkkelen”, i perioden 2014-2015. Målsettingen innebærer at inntektene på statsbudsjettet fra tippenøkkelen reduseres med om lag 600 mill. kroner i perioden 2014-2015. Anslaget er basert på nåværende prognoser for overskuddet til Norsk Tipping AS.

Stortinget har vedtatt at det skal anskaffes inntil 16 nye redningshelikoptre innenfor en kostnadsramme på 16,8 mrd. kroner. Det er lagt opp til at nye redningshelikoptre skal fases inn i perioden 2016-2020.

I langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2013-2016 er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene skal økes med 1,5 mrd. kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2016, som en del av finansieringen av nye kampfly med baseutbygging. Levering av fly vil skje over flere år fram til 2024. Antall kampfly som skal anskaffes er i langtidsplanen angitt til mellom 46 og 52 fly. Dersom 52 fly anskaffes, er anskaffelsen forventet å koste til sammen 68 mrd. kroner medregnet baseutbygging. Av dette er det lagt til grunn at 28 inntil mrd. kroner vil bli bevilget i tillegg til ordinær forsvarsramme.

Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med blant annet en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, satsing på omsorgsforskning, tilskudd til utbygging av omsorgsplasser og til dagaktivitetsplasser for demente i kommunene. I 2008 ble det opprettet et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns helse- og omsorgstjeneste. I 2008–2012 er det bevilget midler for å kunne gi tilsagn om investeringstilskudd til samlet 9 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at det i 2013 skal kunne gis tilsagn til ytterligere 1 750 sykehjemsplasser og omsorgsboliger gjennom tilskuddsordningen. Det legges til grunn en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008–2015.

I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal Transportplan 2010-2019 (NTP) framgår økonomiske rammer for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket for perioden 2010-2019. Når bevilgninger knyttet til forslag om opphevelse av merverdiavgiftsfritaket for omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg og baneanlegg holdes utenfor, foreslår Regjeringen i 2013 bevilgninger til NTP-formål på til sammen 30,3 mrd. kroner. Regjeringen vil våren 2013 legge fram stortingsmelding om ny Nasjonal Transportplan, og vil der komme tilbake til økonomiske rammer for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket for perioden 2014-2023.

Regjeringen varslet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012 at den vil foreslå å etablere en CO₂-kompensasjonsordning for industrien. I Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet er det redegjort for innretningen av en slik ordning. Det jobbes videre med å fastsette nærmere regelverk for ordningen og notifisering til Eftas overvåkningsorgan ESA. Basert på dagens kvoteprisnivå vil ordningen grovt anslått kunne få en årlig kostnad på 500 mill. kroner. Omfanget av ordningen vil imidlertid kunne variere fra år til år avhengig av utviklingen i kvoteprisen.

I framskrivingene over er det lagt til grunn at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene videreføres reelt uendret fra 2013. I perioden 2005-2011 anslås den årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2,8 pst., mens det har vært en reell vekst i driftsbevilgningene til helseforetakene på om lag 1,6 pst. per år. Det må forventes at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser i framtiden, blant annet for å ivareta oppgaver som følge av en aldrende befolkning.

Disse eksemplene illustrerer at oppfølging av varslede satsinger i tråd med målsettingene vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Samtidig er handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset, jf. også omtalen av budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St. 1 (2012-2013) Nasjonalbudsjettet 2013.