2 Hovedprioriteringer i statsbudsjettet
2.1 Innledning
Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Budsjettforslaget for 2013 bidrar til å videreutvikle de offentlige velferdsordningene, og til et arbeidsliv der alle kan delta. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor flere sektorer. Det legges til rette for et velfungerende næringsliv og økt verdiskaping i hele landet. Den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak føres videre.
En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft de senere årene. Fra 2005 til 2012 har inntektene i sektoren økt reelt med 61 mrd. kroner, eller 2,7 pst. per år. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 2013, eller 1,8 pst. Dette er høyere enn intervallet som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2013. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter.
Regjeringen prioriterer et godt helsetilbud og omsorg for eldre. Sykehusenes økonomi foreslås styrket. Flere pasienter skal få behandling, og ventetidene skal reduseres. Arbeidet med å heve kvaliteten og sikkerheten for pasientene føres videre. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i behandlingen av pasienter på vel 2 pst. neste år. Innen utgangen av 2015 skal 12 000 heldøgns omsorgsplasser bygges eller fornyes. For 2013 foreslås det tilsagn til 1 750 nye heldøgns plasser. Regjeringen følger opp satsingen på dagtilbud til personer med demens.
En trygg oppvekst og et godt utdanningstilbud er viktige mål for den norske velferdsstaten. Det foreslås økte bevilgninger til flere stillinger og økt kvalitet i det kommunale barnevernet. Regjeringen vil bidra til at det etableres god kontakt mellom far og barn i første leveår, og foreslår at fedrekvoten utvides med to uker til 14 uker fra 1. juli 2013. Den samlede foreldrepengeperioden utvides like mye. Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår å styrke barnehagesektoren med 764 mill. kroner i 2013. Dette inkluderer nominelt uendret maksimalpris, økt minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager og kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagene. Grunnopplæringen foreslås styrket med til sammen 483 mill. kroner. Regjeringen foreslår en forsøksordning for å få flere lærere på ungdomstrinnet, samt å innføre valgfag på 9. trinn.
Landets samfunnssikkerhet og beredskap skal bli bedre. 22. juli-kommisjonens rapport er viktig i Regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding med en helhetlig oppfølging av denne. Budsjettforslaget for 2013 inneholder tiltak som kan knyttes til anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen. Det legges opp til å etablere en prosjektorganisasjon i Politidirektoratet som skal følge opp de anbefalingene som gjelder politiet. Det foreslås bevilgninger til å oppgradere og vedlikeholde politihelikopteret og til planlegging av et beredskapssenter for politiet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Justis- og beredskapsdepartementet foreslås styrket. Regjeringen vil legge til rette for at nye redningshelikoptre skal kunne leveres som planlagt i perioden 2016-2020, med kontraktsinngåelse i 2013. Vedlikehold av dagens redningshelikoptre styrkes og det foreslås bygging av ny helikopterhangar på Svalbard. Regjeringen vil også videreføre igangsatte tiltak og foreslår betydelige bevilgninger til arbeid med beredskap, særlig under Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Samferdselspolitikken skal gi et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP) har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn i den forrige planen. Bevilgningene til veg-, jernbane- og kystformål under NTP foreslås økt med 3,4 mrd. kroner i 2013. Dermed overoppfylles de økonomiske planrammene i NTP for perioden 2010-2013 både for veg og jernbane. Samlet bevilges 1,5 mrd. kroner mer i perioden enn planlagt.
Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak. Den nasjonale virkemiddelbruken forsterkes som varslet i klimameldingen. Blant tiltakene som foreslås er et nytt fond for klima og energi, CO2-håndtering, økt CO2-avgift for petroleumsnæringen, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, tiltak mot avskoging i utviklingsland og sikring av naturmangfoldet.
Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014.
Høye boligpriser har gjort det vanskelig for mange å komme inn i boligmarkedet. I den nylig framlagte bygningsmeldingen ble det varslet forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess. Regjeringen vil legge fram en egen proposisjon med forslag om å øke Husbankens låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner i 2012. Dette høye nivået videreføres i 2013.
Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2013 er:
kommuneøkonomi
helse og omsorg
barn og unge
samfunnssikkerhet og beredskap
samferdsel
forskning og høyere utdanning
et arbeidsliv for alle
klima og miljø
bistand
kulturløftet
en mer effektiv stat
2.2 Kommuneøkonomi
Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Fra 2005 til 2012 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren til om lag 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter.
Inntektsveksten har vært en forutsetning for utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Den gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommunesektoren i perioden 2005-2011 var på 2,8 pst. per år. I denne perioden økte sysselsettingen i kommunesektoren med nesten 64 000 personer. Parallelt med sysselsettingsveksten har det vært en betydelig vekst i kommunesektorens investeringer.
Kommunesektoren forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser. De samlede inntektene utgjør om lag 18 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Rundt 19 pst. av de sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor. For at innbyggerne skal kunne tilbys tjenester av høy kvalitet, er det viktig at kommunesektoren forvalter ressursene på best mulig måte. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene.
I Kommuneproposisjonen 2013 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2012 til 2013 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Det ble lagt opp til at mellom 4 og 5 mrd. kroner av denne veksten skulle komme som frie inntekter. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 2013, tilsvarende en realvekst på 1,8 pst. Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed en realvekst i samlede inntekter som er høyere enn varslet i Kommuneproposisjonen 2013. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 2012 i Revidert nasjonalbudsjett 2012. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for en fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet.
I tillegg til tjenestetilbudet som veksten i frie inntekter gir grunnlag for, foreslås det enkelte særskilt prioriterte tiltak. Følgende kan tjene som eksempler.
Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med til sammen 435 mill. kroner for å dekke kommunenes merutgifter til nominell videreføring av maksimalpris i barnehage og til opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager.
Øremerkede midler til det kommunale barnevernet foreslås økt med 205 mill. kroner i 2013, i hovedsak til opprettelse av nye stillinger.
Innen skolesektoren foreslår Regjeringen 157 mill. kroner til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med flere lærere på ungdomstrinnet. Videre foreslås kommunenes rammetilskudd økt med 72 mill. kroner til kulturskole i skolefritidsordningen og 66 mill. kroner til valgfag for elever på 9. trinn. Regjeringen foreslår at det innenfor rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og transporttiltak i fylkene kan gis tilsagn om kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer på hhv. 1 og 2 mrd. kroner i 2013.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene med 262 mill. kroner.
Innenfor helse- og omsorgssektoren foreslår Regjeringen blant annet ytterligere 270 mill. kroner til videre oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi, å øke tilskuddet til dagaktivitetstilbud for personer med demens med 100 mill. kroner og å gi investeringstilskudd til ytterligere 1 750 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
2.3 Helse og omsorg
Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres, og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst. neste år. Samlet foreslås det 1 950 mill. kroner mer til drift sammenlignet med Saldert budsjett 2012, herunder 100 mill. kroner til særskilt innsats for pasienter som venter på brystrekonstruksjon. Det foreslås i tillegg 40 mill. kroner i investeringslån til nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes.
Regjeringen vil gi tilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015. For 2013 foreslås det 88 mill. kroner til 1 750 nye heldøgns plasser, samtidig som det foreslås å øke maksimal anleggskostnad. Samlet øker tilsagnsrammen med 1 715 mill. kroner. Det foreslås å øke tilskuddet til kommunene for etablering av dagtilbud til personer med demens med 100 mill. kroner.
Samhandlingsreformen ble satt i verk 1. januar 2012 med et nytt lovverk og økonomiske virkemidler. Den nye fastlegeforskriften skal tre i kraft 1. januar 2013. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til å finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følger av forskriften. Bevilgningene til elektronisk samhandling foreslås økt med 90 mill. kroner. Til sammen foreslås det dermed å bevilge 140 mill. kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen.
Regjeringen foreslår å bevilge 86 mill. kroner til forhåndsgodkjent refusjon for en gruppe blodfortynnende legemidler som reduserer risikoen for hjerneslag. Regjeringen la i juni fram Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Som en oppfølging av stortingsmeldingen foreslår Regjeringen å bevilge 45 mill. kroner mer til forebyggingstiltak, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt innsats for barn og pårørende. Regjeringen foreslår også en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til tilbud om tannhelsekontroll hvert annet år for eldre over 75 år. Tiltaket skal tre i kraft fra 1. juli 2013.
2.4 Barn og unge
Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud. Regjeringen prioriterer det kommunale barnevernet og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det foreslås å øremerke ytterligere 205 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Midlene skal i hovedsak brukes til stillinger i kommuner med særskilte behov og vil medvirke til å gi utsatte barn og unge riktig hjelp til riktig tid. For å redusere saksbehandlingstiden foreslås det å øke bevilgningen til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker med 20 mill. kroner. Flere behandlede saker i fylkesnemndene medfører økte utgifter til fri rettshjelp. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til fri rettshjelp med 20 mill. kroner.
Regjeringen vil bidra til at det etableres god kontakt mellom far og barn i første leveår, og foreslår at fedrekvoten utvides med to uker til 14 uker fra 1. juli 2013. Den samlede foreldrepengeperioden utvides like mye.
Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår en samlet styrking av barnehagesektoren på 764 mill. kroner i 2013. Regjeringen har som mål at maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass skal være 1 750 2005-kroner, og vil videreføre maksimalprisen nominelt til dette målet er nådd. Nominell videreføring av maksimalprisen fra høsten 2013 fører til økte utgifter på 273 mill. kroner. I tillegg kommer 63 mill. kroner til helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 2012.
De ikke-kommunale barnehagene skal ha gode driftsvilkår. Fra 2010 til 2012 har Regjeringen økt minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 85 pst. til 92 pst. av det kommunale barnehager mottar. Andelen foreslås nå økt ytterligere til 94 pst. Inkludert helårseffekten av opptrappingen av minimumstilskuddet i 2012, tilsvarer dette en bevilgningsøkning på 99 mill. kroner.
For å dekke helårsvirkningen av den økte etterspørselen etter flere barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten fra 1. august 2012, foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 309 mill. kroner i 2013. I tillegg foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 20 mill. kroner for å øke kompetansen til tilsatte i barnehagene.
Regjeringen arbeider for en grunnopplæring av høy kvalitet, og foreslår en samlet styrking av grunnopplæringen på 483 mill. kroner. For at flere barn skal få et kulturskoletilbud, foreslås en bevilgning på 74 mill. kroner til innføring av én uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten 2013.
For å gi god og tilpasset opplæring, mer praktisk og variert undervisning, samt å styrke de grunnleggende ferdighetene, foreslår Regjeringen å bevilge 157 mill. kroner til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med flere lærere på ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014. Tilskuddsordningen skal skaffe erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser, og kan være et grunnlag for eventuelt senere å forskriftsfeste forholdstall mellom antall lærere og elever.
Regjeringen ønsker at opplæringen på ungdomstrinnet skal bli mer praktisk, variert og utfordrende, i tråd med Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Høsten 2012 ble det innført valgfag på 8. trinn i grunnskolen. Det foreslås nå 68 mill. kroner til valgfag på 9. trinn fra høsten 2013. I tillegg foreslås en bevilgningsøkning på 30 mill. kroner til en egen strategi for ungdomstrinnet for bedre klasseledelse og bedre grunnleggende ferdigheter hos elevene i lesing, regning og skriving.
For å øke gjennomføringen i videregående opplæring, spesielt innenfor fag- og yrkesopplæringen, foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 20 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetatens arbeid med oppfølging av ungdom som faller utenfor arbeid og utdanning. Ved å etablere egne kontaktpersoner for dette arbeidet ved de største NAV-kontorene, vil kontorene få bedre mulighet til å tilby koordinert innsats for ungdom med sammensatte behov. Det foreslås også å endre innretningen av garantiordningene for ungdom i alderen 20-24 år slik at ungdom som har behov for bistand for å komme i arbeid, skal få bistand tilpasset den enkeltes behov.
I statsbudsjettet for 2009 ble rentekompensasjonsordningen for rehabilitering av skole- og svømmeanlegg utvidet. Det ble tatt sikte på å fase inn en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 1 mrd. kroner av investeringsrammen i 2013. Fra 2009 til og med 2013 vil dermed en investeringsramme på 10 mrd. kroner være faset inn i budsjettet.
2.5 Samfunnssikkerhet og beredskap
Anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen er viktige i Regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding med en helhetlig oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport.
Det legges opp til å etablere en prosjektorganisasjon i Politidirektoratet som skal følge opp de delene av 22. juli-kommisjonens rapport som gjelder politiet. Regjeringen foreslår at det bevilges 25,5 mill. kroner til dette formålet. Regjeringen foreslår dessuten 10 mill. kroner til planlegging av nytt beredskapssenter for politiet og 10 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av utstyr i politihelikopteret.
Regjeringen foreslår å bevilge 8 mill. kroner til Luftforsvaret til å utvide helikopterberedskapen på Rygge for å kunne yte håndhevelsesbistand til politiet.
Etter 22. juli 2011 har Justis- og beredskapsdepartementet fått et tydeligere og utvidet ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Bevilgningen til departementets arbeid på dette område foreslås økt med 40 mill. kroner. For å øke evnen til krisehåndtering er det opprettet et sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig beredskap under Krisestøtteenheten. Regjeringen foreslår at det bevilges 6 mill. kroner til drift av senteret i 2013. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er sentral i utøvelsen av Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for samordning og tilsyn. Regjeringen foreslår at bevilgningen til direktoratet økes med 45 mill. kroner til øvelser, tilsyn og øvrig beredskapsarbeid.
Angrepene 22. juli 2011 har bidratt til å synliggjøre behovet for forskning på samfunnssikkerhet og beredskap. Regjeringen foreslår at det bevilges 20 mill. kroner til et forskningsprogram innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i regi av Norges Forskningsråd.
Arbeidet med anskaffelsen av nye redningshelikoptre videreføres, og det tas sikte på å inngå kontrakt om nye helikoptre i 2013. Regjeringen foreslår å bevilge nær 74 mill. kroner til prosjektorganisasjonen for anskaffelsen. Videre foreslås bevilgningen til vedlikehold av dagens redningshelikoptre økt med 300 mill. kroner slik at beredskapen kan opprettholdes fram til nye redningshelikoptre er på plass. Helikopterberedskapen på Svalbard skal fra 2014 bestå av to store helikoptre. Økt beredskap skaper behov for utvidet hangarkapasitet. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for at det kan bygges ny hangar for helikoptrene.
Regjeringen foreslår 150 mill. kroner til økt bemanning i politiet og legger således til rette for at politiet kan utføre sine oppgaver på en bedre måte. Forslaget innebærer at politiet kan ansette nyutdannede fra Politihøgskolen i 2013. Det foreslås også 93 mill. kroner til å dekke helårsvirkningen av å ansette nyutdannede sommeren 2012. Opptaket på 720 studenter ved Politihøgskolen i 2013 foreslås videreført. I tillegg foreslås det 30 mill. kroner til bemanning, investeringer og drift i Politiets sikkerhetstjeneste.
Regjeringen foreslår økte bevilgninger til IKT-sikkerhet. NorCERT er en sentral aktør for å videreutvikle Norges evne til å håndtere trusler og angrep mot samfunnskritiske IKT-systemer. Det foreslås å øke bevilgningen til NorCERT med 33 mill. kroner. Videre foreslås 12 mill. kroner til Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difi) arbeid med IKT-sikkerhet i statlig sektor, samt 40 mill. kroner til forbedring av IKT-sikkerheten i Utenriksdepartementet og i utenrikstjenesten. Det foreslås også tiltak for å bedre IKT-sikkerheten i Justis- og beredskapsdepartementet.
Etter angrepene 22. juli 2011 har det vært behov for økte bevilgninger til erstatningslokaler og til ivaretakelse av sikkerheten i departementene og ved Statsministerens kontor. Det foreslås å bevilge til sammen 681 mill. kroner til leie og sikring av lokaler for departementene og Statsministerens kontor, samt til sikringstiltak i regjeringskvartalet. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til Departementenes servicesenter med 85 mill. kroner til blant annet vakthold og andre sikringstiltak.
Også andre tiltak i Regjeringens budsjettforslag vil bidra til bedre samfunnssikkerhet og beredskap. En værradar på Helgelandskysten vil være av stor betydning for arbeidet med sikkerhet og beredskap ved ekstremvær i området. Det foreslås 13 mill. kroner til dette formålet i 2013. Videre foreslår Regjeringen økte bevilgninger på 54 mill. kroner til arbeidet med å forebygge flom og skred, hvorav 9 mill. kroner foreslås til skredvarsling.
2.6 Samferdsel
Det overordnede målet for Regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge 38,9 mrd. kroner på Samferdselsdepartementets budsjett. Sett bort fra tekniske omlegginger er det 3,9 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2012.
Hovedprioriteringene for samferdselspolitikken er forankret i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019. I gjeldende transportplan er det lagt til grunn en samlet planramme som er om lag 100 mrd. 2009-kroner høyere enn planrammen for forrige tiårsperiode. Rammen til vegformål omfatter også midler som senere er overført til rammetilskuddet til fylkeskommunene ved overdragelsen av øvrige riksveger og ferjesamband til fylkeskommunene fra 2010.
Inneværende fireårsperiode under Nasjonal transportplan avsluttes med 2013. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 30,3 mrd. kroner til NTP-formål for veg, jernbane og kyst i 2013. I dette beløpet er bevilgningene knyttet til opphevelse av merverdiavgiftstaket holdt utenom. Med Regjeringens budsjettforslag er den samlede økonomiske planrammen oppfylt med 101,4 pst. for fireårsperioden 2010-2013. For Jernbaneverket er den foreslåtte bevilgningen 1 394 mill. kroner høyere enn beløpet som er lagt til grunn i planrammene, mens den tilsvarende forskjellen for Statens vegvesen er 180 mill. kroner.
Det foreslås bevilgninger til vegformål under Statens vegvesen på 21 mrd. kroner. Når bevilgninger knyttet til opphevelsen av fritaket for merverdiavgift holdes utenom, utgjør forslaget om bevilgninger 17,8 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 1,6 mrd. kroner, eller 9,7 pst. Med budsjettforslaget legges det opp til at alle riksvegprosjekter som er prioritert i Statens vegvesens handlingsprogram 2010-2013 og hvor det foreligger nødvendig avklaring, kan startes opp med statlige midler og/eller bompenger. Også rassikring av veger prioriteres høyt i Regjeringens budsjettforslag.
Det foreslås 673 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Det er 262 mill. kroner mer enn i 2012. Forslaget følger opp Stortingets vedtak om bevilgningsøkninger til belønningsordningen i 2013 i forbindelse med behandlingen av klimameldingen.
Til jernbaneformål foreslås det til sammen 14,4 mrd. kroner. Bevilgningene økes dermed med 1,8 mrd. kroner, eller 14,6 pst., fra Saldert budsjett 2012. Til drift, vedlikehold og investeringer under Jernbaneverket foreslås det 11,4 mrd. kroner. Store deler av dette er tiltenkt prosjekter i InterCity-triangelet, inkludert planlegging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski. Regjeringen foreslår videre å øke utgiftene til kjøp av persontransport med tog med om lag 405 mill. kroner, eller 16,1 pst., fra Saldert budsjett 2012. det skal blant annet benyttes til å forberede ny grunnrutemodell på Østlandet.
På Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslår Regjeringen å øke bevilgningene med 141 mill. kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2013. Dette innebærer at planrammene til NTP-formål under Kystverket er oppfylt med 99,3 pst. Det foreslås å øke bevilgningene til utbygging av fiskerihavner, vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner og bygging av fartøy for Kystverket. Det foreslår også økte bevilgninger til oppfølging av Regjeringens nærskipsfartsstrategi og forskning, utredning og utvikling på sjøtransportområdet, samt økte bevilgninger til BarentsWatch. Regjeringen foreslår å avvikle kystavgiften i 2013.
2.7 Forskning og høyere utdanning
Innsatsen til forskning og utvikling i Regjeringens budsjettforslag for 2013 er foreløpig anslått til om lag 27 mrd. kroner, inkludert Skattefunn. Dette er en økning på 1,4 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2012. Foreløpig anslått realvekst fra 2012 til 2013 er 2,2 pst. inkludert Skattefunn. Under denne Regjeringen har det totalt vært en realvekst i bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet på 32,1 pst. Siste tilgjengelige statistikk viser at Norge var det landet i OECD som har nest mest offentlig finansiert FoU per innbygger i 2009.
Regjeringen ønsker en bred satsing på klimaforskning for å få økt kunnskap om og innsikt i klimaendringene. Det foreslås derfor 42 mill. kroner til en satsing på klimaforskningen gjennom Norges forskningsråd. I tillegg foreslås det å øke tildelingen til Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret for klimaforskning med 5 mill. kroner.
Regjeringen vil bidra til økt forskningsinnsats i polarområdene og foreslår derfor 75 mill. kroner i startbevilgning til et isgående forskningsfartøy og 10 mill. kroner til Nordområdesenteret ved Universitetet i Nordland. Det foreslås 114 mill. kroner til deltagelse i de nye programmene til den europeiske romorganisasjonen ESA. Norge har siden 1994 deltatt fullt ut i EUs rammeprogram for forskning. 2013 er det siste programåret for syvende rammeprogram. Norges kontingent er beregnet til å bli om lag 1,7 mrd. kroner. Det er en økning på 318 mill. kroner fra Saldert budsjett 2012.
Regjeringen har økt utdanningskapasiteten for å møte økningen i ungdomskullene i årene framover. For å videreføre studieplassene som ble opprettet i 2009, 2011 og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til universiteter og høgskoler med 294 mill. kroner. Dette legger til rette for å opprette 3 250 flere studieplasser i 2013. Som følge av at antall avlagte studiepoeng går opp, økes den resultatbaserte uttellingen til universiteter og høgskoler med om lag 260 mill. kroner. Regjeringen foreslår dessuten å bevilge 250 mill. kroner i tilskudd til bygging av 1 000 nye studentboliger.
Formålstjenlige bygg og oppdatert infrastruktur er en forutsetning for forskning og utdanning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår å bevilge 19 mill. kroner i startbevilgning i 2013 til rehabilitering av Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. I tillegg foreslås det 940 mill. kroner til igangsatte byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren og 148 mill. kroner til utstyr og inventar for tre igangsatte byggeprosjekter i Bergen, Tromsø og Oslo. Det foreslås også en bevilgning på 30 mill. kroner over tre år for å sikre vikingsamlingene ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
2.8 Et arbeidsliv for alle
Det er et sentralt mål for Regjeringen å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling. Regjeringen arbeider målrettet med sikte på at flere skal komme i arbeid.
Regjeringen legger opp til å videreføre et høyt tiltaksnivå i 2013. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom for å gjennomføre om lag 70 700 plasser i gjennomsnitt i 2013, hvorav 16 000 plasser for ledige og 54 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.
Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres i 2013. Målgruppen er personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb. Det foreslås at 900 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien i 2013. Det er 400 flere plasser enn i 2012. For å sikre et godt arbeidsrettet tilbud til en sårbar gruppe på arbeidsmarkedet knyttes 100 flere tiltaksplasser til varig tilrettelagt arbeid.
Regjeringen vil i tillegg sette i gang et forsøk med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Den foreslåtte bevilgningen gir rom for 150 plasser til dette forsøket i gjennomsnitt i 2013. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger vil bli prioritert i forsøket. Det er et mål at dette tiltaket, sammen med jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, skal bidra til at flere unge får forankring i arbeidslivet.
Det foreslås 30 mill. kroner til økt oppfølging av ungdom som faller utenfor arbeid og utdanning. Dette innebærer etablering av egne kontaktpersoner for dette arbeidet ved de største NAV-kontorene og endret innretning av garantiordningene for ungdom i alderen 20-24 år.
Regjeringen vil innføre Jobbsjansen fra sommeren 2013. Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til formålet. Tiltaket skal bidra til å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke fanges opp av andre ordninger. Jobbsjansen retter seg spesielt mot hjemmeværende kvinner som ikke deltar i opplærings- eller kvalifiseringstiltak, og som ikke får sosialhjelp. Dagens forsøksordning Ny sjanse blir fra sommeren 2013 en del av Jobbsjansen.
Arbeidslivet og arbeidsmiljøet i Norge er i hovedsak godt og velfungerende. Samtidig er det fortsatt utfordringer knyttet til arbeidsforhold, arbeidsmiljø og helse innenfor en del næringer og yrker. Regjeringen foreslår derfor å øke driftsbevilgningen til Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner til mer tilsyn i forbindelse med de risikobaserte kampanjene og tilsynssatsingene som skal gjennomføres, og for fortsatt videreutvikling av gode og tilpassede metoder for tilsynsoppfølging.
2.9 Klima og miljø
Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak. Klimameldingen foreslås fulgt opp gjennom flere konkrete tiltak. Den nasjonale virkemiddelbruken forsterkes.
Det er opprettet et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Kapitalen fra grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering skal inngå i det nye fondet. I tillegg foreslås en bevilgning på 10 mrd. kroner, slik at samlet fondskapital blir 35 mrd. kroner. Dette vil gi økt årlig bevilgning til Energifondet fra 2014. De samlede inntektene til Energifondet, som forvaltes av Enova, anslås til 1 836 mill. kroner i 2013. Midlene brukes til å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Teknologisatsingen har som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk nye teknologier.
Regjeringen vil bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader for CO2-håndtering gjennom prosjekter for fangst, transport og lagring av CO2. Det foreslås totalt bevilget 3,4 mrd. kroner til videre arbeid med CO2-håndtering i 2013. Dette omfatter 1 095 mill. kroner til planlegging og forberedelse av fullskala fangst, transport og lagringsløsninger for CO2 fra Mongstad, samt 1 955 mill. kroner til teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad. Regjeringen foreslår også at det bevilges 42 mill. kroner til videre arbeid med å kartlegge mulighetsrommet for realisering av fullskala CO2-håndtering utover prosjektet på Mongstad.
Som oppfølging av klimameldingen foreslås det å øke CO2-avgiften for petroleumssektoren på norsk kontinentalsokkel med 200 kroner per tonn CO2. Det foreslås også at fiske og fangst ilegges en CO2-avgift tilsvarende 50 kroner per tonn CO2. Omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres ved at både CO2- og NOX-elementet i engangsavgiften styrkes. I tillegg foreslås det å øke vrakpanten med 500 kroner til 2 500 kroner. Forslagene er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll 2013.
Regjeringen prioriterer å styrke kollektivtransport og andre miljøvennlige transportløsninger. Til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet foreslås det bevilget 11,4 mrd. kroner. Det er en økning på 1,4 mrd. kroner eller 14,3 pst. fra Saldert budsjett 2012. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslås økt med 262 mill. kroner, til totalt 673 mill. kroner i 2013.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland til om lag 3 mrd. kroner i 2013. Det er om lag 400 mill. kroner mer enn i Saldert budsjett 2012. Videre foreslår Regjeringen en bevilgning på 630 mill. kroner til kjøp av klimakvoter.
Veksten i Miljøverndepartementets budsjett fortsetter i 2013 med en økning på 560 mill. kroner, eller 11,4 pst. Det foreslås bevilget 1,8 mrd. kroner til tiltak for naturmangfold og friluftsliv. Dette er en økning på 218 mill. kroner og omfatter nytt skogvern og gjennomføring av nasjonalparkplanen. Regjeringen vil foreslå å etablere en CO2-kompensasjonsordning for industrien. Formålet er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til dekning av administrative utgifter til etablering og forvaltning av ordningen i 2013.
2.10 Bistand
Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået på bistanden med 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt også i 2013. Det innebærer en økning av bistandsbudsjettet på 2,4 mrd. kroner, til 30,2 mrd. kroner.
Innenfor bistandsbudsjettet prioriteres klima- og skoginitiativet, fornybar energi, globale helse- og vaksineinitiativ og utdanning.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 3 mrd. kroner til klima- og skoginitiativet. Bevilgningsforslaget er i tråd med målet fra klimaforliket i Stortinget. Videre foreslår Regjeringen 2 mrd. kroner til fornybar energi i utviklingsland. Utbygging og tilgang til fornybar energi kan føre til fattigdomsreduksjon samtidig som det er god klimapolitikk. Regjeringen foreslår også økt bistand til matsikkerhet, blant annet som tilpasning til klimaendringer. Klimarobust landbruk og fiskeri er sentrale satsingsområder.
Som en oppfølging av Meld. St. 11 (2011-2012) Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken foreslår Regjeringen å styrke arbeidet for bedre mødre- og barnehelse. Dette inkluderer fortsatt opptrapping av vaksineinnsatsen gjennom Den globale vaksinealliansen (GAVI) og økt støtte til familieplanlegging.
Norge er en stor og stabil bidragsyter til den globale satsingen på utdanning. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til utdanning til 1,6 mrd. kroner. Utdanning i konflikt- og katastrofeområder og utdanning for jenter vil fremdeles være et prioritert område.
2.12 Oppfølging av Kulturløftet
Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. I statsbudsjettet for 2013 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med nær 900 mill. kroner. Medregnet økte utgifter i 2006 er dermed bevilgningene til kulturformål nominelt økt med om lag 4,9 mrd. kroner. Gjennom Kulturløftet bidrar Regjeringen til at kunst og kultur blir tilgjengelig for stadig flere, både som deltakere og publikum, i alle deler av landet.
Rammen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 320 mill. kroner, og vil med en slik økning komme opp i 948 mill. kroner. For frivillig sektor betyr dette mer penger til å drive viktig og samfunnsnyttig virksomhet. Det foreslås også økte bevilgninger til blant annet scenekunst, musikk, visuell kunst, biblioteker og museer. Videre foreslås det å øke tilskuddene til aviser, utvikling av dataspill, produksjon av fjernsynsdrama og norsk film.
Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles over tippenøkkelen, er en viktig inntektskilde for mange ideelle organisasjoner. I statsbudsjettet for 2013 legges det opp til å øke den direkte fordelingen av spilleoverskuddet både til kultur- og idrettsformål. Målsettingen er at tippenøkkelen, med virkning fra 2015, skal endres slik at andelen som fordeles til idrettsformål øker fra 45,5 pst. til 64 pst, mens kulturformål og samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner tildeles en andel på 18 pst. hver.
2.11 En mer effektiv stat
Digitale tjenester og digital samhandling kan bidra til bedre kvalitet på tjenestene, og at saksbehandling, rapportering og dataregistrering går raskere og mer effektivt. Samtidig kan digitalisering av offentlige tjenester bidra til å frigjøre ressurser. Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne ble lansert i april 2012. Programmet er en strategisk tilnærming til mulighetene og utfordringene som økt digitalisering av forvaltningen medfører. Regjeringen har som mål at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv som hovedregel skal skje digitalt.
I budsjettforslaget for 2013 legger Regjeringen opp til å øke bevilgningene til IKT- og digitaliseringstiltak på en rekke områder. Dette omfatter både allerede igangsatte prosjekter og nye tiltak.
Regjeringen vil etablere en digital postkasse. I denne skal innbyggerne på en sikker måte kunne motta brev og meldinger fra hele forvaltningen. Innbyggerne vil få mulighet til å reservere seg mot digital post, mens det legges opp til en obligatorisk ordning for næringslivet. For 2013 foreslår Regjeringen å bruke 30 mill. kroner på en plattform for digital kommunikasjon, herunder den digitale postkassen og tilhørende reservasjonsløsning.
Altinn er en felles teknisk plattform for offentlige digitale tjenester og en nettportal for næringslivet. Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 259 mill. kroner til Altinn, som er en økning på om lag 90 mill. kroner fra 2012. I 2013 skal det prioriteres å forbedre testregime, bygge opp kompetanse og justere løsningen for å sørge for stabilitet og robusthet.
Gjennom programmet EDAG (Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver) vil Regjeringen bidra til forenkling for arbeidsgivere. EDAG er en felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold mv. Programmet er et samarbeid mellom Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og Altinn i Brønnøysundregistrene. Det er beregnet å gi arbeidsgiverne årlige besparelser på om lag 500 mill. kroner fra ikrafttredelse. Regjeringen foreslår å bevilge 154 mill. kroner til EDAG i 2013.
I Arbeids- og velferdsetaten gjennomføres det et omfattende IKT-moderniseringsprogram. Moderniseringen vil blant annet omfatte selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og elektronisk samhandling med samarbeidsparter. Programmet er planlagt gjennomført over seks år inndelt i tre prosjekter. For 2013 foreslår Regjeringen å bevilge 736 mill. kroner til Prosjekt 1 i programmet.
For 2013 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til elektronisk samhandling innenfor helse- og omsorgssektoren med 90 mill. kroner. Formålet er å forbedre samhandlingen internt i sektoren, men også å forenkle kontakten mellom innbyggerne og helsevesenet. Bevilgningene gjelder blant annet en ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet/Helfo og selvbetjeningsløsninger i den nasjonale helseportalen (www.helsenorge.no).
Økt bruk av IKT gjør at samfunnet blir mer sårbart. God forebyggende informasjonssikkerhet blir derfor stadig viktigere for samfunnssikkerheten. NorCERT er et operativt nasjonalt senter for koordinering og håndtering av trusler og angrep på kritiske IKT-systemer. NorCERT tilgodeses med 32,6 mill. kroner i 2013. Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Difi med 12 mill. kroner til arbeidet med styrket IKT-sikkerhet i statlig sektor.