4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 4.1. Regjeringens politiske prioriteringer i statsbudsjettet for 2013 er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 5. Prop. 1 S for de enkelte departementene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

4.2 Oversikt over statsbudsjettets utgifter

4.2.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede utgifter

Forslaget til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2013 utgjør 1 647,7 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføring til Statens pensjonsfond utland. Sammenlignet med Saldert budsjett 2012 øker de samlede utgiftene med 194,4 mrd. kroner. Det er særlig økt overføring til Statens pensjonsfond utland og økte utgifter under folketrygden som bidrar til utgiftsøkningen. I tillegg øker lånetransaksjonene betydelig, blant annet som følge av at det i 2013 skal betales avdrag på innenlandsk statsgjeld.

Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner, foreslås det utgifter på 1 036,9 mrd. kroner, som er en økning fra Saldert budsjett 2012 på 55,8 mrd. kroner. Av dette utgjør økte overføringer under folketrygden 19,8 mrd. kroner og økte overføringer til kommunesektoren 9,8 mrd. kroner. Videre utgjør økte driftsutgifter 9,1 mrd. kroner og økte utgifter til nybygg, anlegg mv. 5,4 mrd. kroner.

Bevilgninger i utgiftskategorien «overføringer til andre» utgjør 73,9 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Overføringen til Statens pensjonsfond utland og overføringene under folketrygden utgjør hovedvekten av disse bevilgningene.

Endringer fra Saldert budsjett 2012 til anslag på regnskap 2012 er nærmere omtalt i kapittel 7.

4.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2013 utgjør driftsutgiftene 157,8 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på postene 1-29 for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 136,3 mrd. kroner, tilsvarende 86,3 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store underliggende etater som Arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, samferdselsetatene og politi og påtalemyndighet representerer de største driftsutgiftene.

Fra Saldert budsjett 2012 til budsjettforslaget for 2013 øker driftsutgiftene med 6,1 pst. Veksten i driftsutgifter fra Saldert budsjett 2012 til 2013 gjelder i stor grad økte utgifter for å ta høyde for pris- og lønnsvekst fra 2012 til 2013. Videre kan deler av veksten forklares med økte utgifter til drift og vedlikehold av veger og økte utgifter under politi og påtalemyndighet.

I Regjeringens budsjettforslag utgjør Forsvarets driftsutgifter 30,5 mrd. kroner, hvilket tilsvarer 19,3 pst. av de samlede driftsutgiftene. Utgiftene foreslås økt med 0,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012, hovedsakelig for å ta høyde for pris- og lønnsvekst.

Driftsutgiftene til politi og påtalemyndighet foreslås økt med 0,7 mrd. kroner til 13,5 mrd. kroner, og vil med dette utgjøre 8,5 pst. av de samlede driftsutgiftene. Økningen fra Saldert budsjett 2012 inkluderer blant annet økt bemanning i politiet og økte utgifter i Politiets sikkerhetstjeneste.

I Regjeringens budsjettforslag utgjør driftsutgiftene til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn til sammen 9,3 pst. av de samlede driftsutgiftene. Sammenlignet med Saldert budsjett 2012 foreslås Statens vegvesens driftsutgifter økt med 1,4 mrd. kroner. Av dette er 0,6 mrd. kroner knyttet til opphevelsen av fritaket i merverdiavgiftsloven for omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg og baneanlegg.

For gruppen øvrige direktorater mv. er det tatt utgangspunkt i listen over sentraladministrative organer fra forvaltningsdatabasen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste per 1. januar 2012. For 2013 utgjør driftsutgiftene for disse virksomhetene til sammen 15,4 mrd. kroner, tilsvarende 9,7 pst. av de samlede driftsutgiftene på statsbudsjettet.

Mesteparten av utgiftene under Statens pensjonskasse mv. i tabellen er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens pensjonskasse. Det resterende omfatter driftsbevilgninger til Statens pensjonskasse, utgifter til pensjoner av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445-2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for statens forretningsdrift i tabell 4.2 betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 4.3.2.

For 2013 foreslås det bevilget 14,6 mrd. kroner på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter. Denne bevilgningen benyttes blant annet til å dekke utgifter til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. Videre er det tatt høyde for delbetaling ved kontraktsinngåelse i 2013 om anskaffelse av nye redningshelikoptre. På bakgrunn av ovennevnte vil ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter ved regnskapsavslutningen. I anslag på regnskap 2012 er bevilgningsøkningene som følge av trygdeoppgjøret våren 2012 fordelt på ulike overføringsordninger, mens det er lagt til grunn at kap. 2309, post 01 reduseres tilsvarende. Dette bidrar til å forklare hvorfor anslag på regnskap for inneværende år er lavere enn bevilgningen i Saldert budsjett 2012. Forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309, post 01 for inneværende år vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

4.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30-49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Bevilgningene på postene 30-49 gir imidlertid ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet ettersom blant annet investeringer i helseforetakene finansieres med tilskudd over statsbudsjettet og deler av vegutbyggingene finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

I Regjeringens budsjettforslag for 2013 utgjør bevilgningene på postene 30-49 til sammen 62,5 mrd. kroner. Dette er 8,4 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2012. Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. Utenom disse investeringsformålene utgjør de statlige byggebevilgningene en stor del av investeringene.

Investeringene innenfor Forsvaret foreslås økt med 0,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Økningen skyldes bl.a. anskaffelsen av nye kampfly. Innenfor statens petroleumsvirksomhet foreslås investeringene økt med 3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012. Utgiftene utgjør dermed 28 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 16,6 mrd. kroner til investeringer under Statens vegvesen og Jernbaneverket. Dette tilsvarer 26,6 pst. av de samlede investeringsutgiftene. Sammenlignet med Saldert budsjett 2012 foreslås investeringene under Statens vegvesen og Jernbaneverket økt med henholdsvis 3,4 og 1,4 mrd. kroner, totalt 4,8 mrd. kroner. Av økningen under Statens vegvesen er 2,6 mrd. kroner knyttet til opphevelsen av fritaket i merverdiavgiftsloven for omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg og baneanlegg.

4.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen

• 70-89 Andre overføringer

Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Fra Saldert budsjett 2012 til budsjettforslaget for 2013 øker overføringene til andre statsregnskap med til sammen 24,0 mrd. kroner. Av dette gjelder 21,5 mrd. kroner økt overføring til Statens pensjonsfond utland.

Postene 50-59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høgskolene nettobudsjetterte virksomheter. Samlet foreslås det bevilget 34,1 mrd kroner til de nettobudsjetterte virksomhetene i 2013. Dette er en økning på 1,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Det vises til vedlegg 3 for nærmere oversikt over den samlede aktiviteten i disse virksomhetene og spesifikasjon av kontantbeholdningen i virksomhetene.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det aktuelle departementet midlene til et slikt fond. Utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet skatt og gebyrer.

Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2013. Innenfor det økonomiske opplegget for kommunesektoren legges det opp til en reell vekst i sektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 1,8 pst. Av den samlede veksten er 5,0 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i Revidert nasjonalbudsjett 2012.

Samlet foreslås det rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner på 143,5 mrd. kroner. Dette er en økning på 5,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Nivået på rammetilskuddene til kommunesektoren kan variere betydelig fra år til år som følge av tekniske endringer, herunder størrelsen på de kommunale skattørene.

De øremerkede tilskuddene foreslås økt med 4,5 mrd. kroner til 44,7 mrd. kroner. Økningen skyldes blant annet økt kompensasjon for merverdiavgift, økte utgifter til ressurskrevende tjenester, økte utgifter til integreringstilskudd og økt refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige, mindreårige asylsøkere.

Utgiftspostene 70-89 omfatter overføringer til private, f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. Disse overføringene utgjør til sammen 611,4 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2013. Av dette utgjør utgifter under folketrygden 369,0 mrd. kroner. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene. Det foreslås samlede tilskudd til helseforetakene på 112,0 mrd. kroner i 2013. Dette er en økning på 5,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012.

Overføringer til private utenom folketrygden og helseforetakene utgjør 130,4 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2013. Dette er en økning på 3,3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012. Disse overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse. Eksempler på tilskudd er barnetrygd, kontantstøtte, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld. Utgiftene til renter på innenlandsk statsgjeld i 2013 anslås å gå ned med 2,1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012.

4.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene 90-99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene i 2013 er avdrag på innenlandsk statsgjeld, utlån mv. til statsbankene og utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Samlet øker utgiftene på postene 90-99 med 114,1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Av dette utgjør 66,5 mrd. kroner avdrag på innenlandsk statsgjeld. Avdrag på innenlandsk statsgjeld varierer sterkt fra år til år og i 2012 er det ikke lån med forfall. Utenom avdrag på innenlandsk statsgjeld øker samlede utlån mv. med 47,6 mrd. kroner, fra 95,5 mrd. kroner til 143,1 mrd. kroner.

Lån mv. til statsbankene omfatter utlån gjennom Statens lånekasse for utdanning på 20,2 mrd. kroner, utlån gjennom Husbanken på 19,5 mrd. kroner og lån og egenkapital til Innovasjon Norge og SIVA på til sammen 42,9 mrd. kroner. Videre er utlån på 28,5 mrd. kroner under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS, medregnet her.

Til utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse foreslås det en bevilgning på 21,0 mrd. kroner i 2013. Dette er en økning på 5,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012. Videre foreslås det bevilget 10,0 mrd. kroner til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2013.

4.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

4.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2013 er anslått til 1 523,0 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge utgjør 855,9 mrd. kroner, mens de samlede petroleumsinntektene utgjør 401,2 mrd. kroner. Disse inntektene utgjør til sammen 82,5 pst. av de samlede inntektene. Inntekter utenom overføringen fra Statens pensjonsfond utland og tilbakebetalinger av lånetransaksjoner foreslås budsjettert med 1 314,4 mrd. kroner. Dette er en økning fra Saldert budsjett 2012 med 76,9 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes økte inntekter fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og økte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

4.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Driftsinntektene foreslås bevilget med 145,7 mrd. kroner i 2013. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 129,0 mrd. kroner, som er 88,5 pst. av de samlede driftsinntektene.

I tillegg til inntekter fra petroleumsvirksomheten nyttes postene 1-29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekter fra salg av varer og tjenester, f.eks.:

• salg av materiell, publikasjoner og andre varer

• utleie av materiell, bygninger og anlegg

• oppdrag

• gebyrer

• tilfeldige inntekter

Statens forretningsdrift

Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Statens forretningsdrift vil i 2013 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2013 er det budsjettert med 1,9 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2013 beløper seg til 827,2 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidraget det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på femårs statsobligasjoner i tolvmånedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 105,9 mill. kroner i 2013.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2013 er 942,7 mill. kroner.

I tabell 4.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også andre inntekter under forretningsdriften fra tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av utstyr og eiendom på til sammen 12,0 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel, slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

4.3.3 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. er på 24,1 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2013. Det er inntektene i forbindelse med nybygg, anlegg mv. i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Inntektspostene 30-49 deles i to grupper. Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 1 770 mill. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det inntekter fra Bioforsk på 18,9 mill. kroner på postene 30-39.

Post 30 brukes også for avskrivninger under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inntekter på 22,0 mrd. kroner på denne posten i 2013.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 267,8 mill. kroner i 2013. Salg av eiendom fra Forsvaret og inntekter i forbindelse med Forsvarets byggevirksomhet utgjør de største inntekstpostene.

4.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 brukes til overføringer fra andre statsregnskaper, for eksempel statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunesektorens forvaltningsbudsjetter.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85-89.

Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker med 3,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Sammenlignet med anslag på regnskap 2012 øker overføringen med 12,3 mrd. kroner. For postene 70-79 øker inntektene med 57,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012 til budsjettforslaget for 2013. Dette skyldes i hovedsak økte skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.

Inntektene på postene 80-89 reduseres med 2,0 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012 til budsjettforslaget for 2013. Dette skyldes blant annet at renter av statens kontantbeholdning reduseres med 1,8 mrd. kroner.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2013 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2012, hvor blant annet ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 856 mrd. kroner i 2013. Dette er en økning på 48 mrd. kroner, eller 5,9 pst., fra anslag på regnskap 2012.

Skatter på inntekt og formue er anslått til 252 mrd. kroner i 2013. Det er en økning på 14 mrd. kroner, eller 5,9 pst., fra anslag på regnskap 2012. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2013 er samlet anslått til 265 mrd. kroner. Det er en økning på 14 mrd. kroner, eller 5,4 pst., fra anslag på regnskap 2012. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 236 mrd. kroner i 2013. Det tilsvarer en økning på 17 mrd. kroner, eller 7,7 pst., fra anslag på regnskap 2012. Deler av økningen i statens inntekter fra merverdiavgiften er knyttet til avviklingen av fritak for omsetning av tjenester til offentlige veg- og baneanlegg. Statens inntekter fra merverdiavgiften anslås å øke med 6 mrd. kroner i 2013 som følge av avviklingen av vegfritaket. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 102 mrd. kroner i 2013. Det er en økning på 4 mrd. kroner, eller 3,6 pst., fra anslag på regnskap 2012.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2013 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll 2013.

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede utbytteinntekter på 28,7 mrd. kroner i 2013. Av dette gjelder 13,9 mrd. kroner utbytte fra Statoil ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Regjeringens forslag innebærer en økning i de samlede utbytteinntektene på 1,6 mrd. kroner sammenlignet med anslag på regnskap 2012. Fra Saldert budsjett 2012 foreslås det økte utbyttebetalinger på 1,1 mrd. kroner.

Regjeringen har i tråd med vanlig praksis ikke laget egne anslag på utbytte fra de børsnoterte selskapene i 2013, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2012. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av utbyttegrunnlaget. Basert på Nærings- og handelsdepartements resultatanslag tilsvarer det 5,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 1 mrd. kroner fra anslag på regnskap 2012. For Entra Eiendom AS er det lagt til grunn et utbytte på 50 pst. av utbyttegrunnlaget beregnet med utgangspunkt i forventet årsresultat. Det gir et utbytte på 485 mill. kroner. Dette er en økning på 340 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap 2012. Sammenlignet med anslag på regnskap 2012 foreslås det også økt utbytte fra bl.a. Kommunalbanken AS og NSB AS, mens utbytte fra bl.a. Statsskog SF, Statnett SF og Posten Norge AS foreslås lavere i 2013 enn anslag på regnskap 2012.

Eksportfinans ASA, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Secora AS betalte ikke utbytte i 2012. Det budsjetteres heller ikke med utbytte fra disse selskapene i 2013. Det budsjetteres ikke med utbytte fra Electronic Chart Centre AS eller fra Norsk Eiendomsinformasjon AS.

I tråd med statens utbyttepolitikk for aksjeselskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet, foreslås det i 2013 utbytte på 438 mill. kroner fra Avinor AS, 217 mill. kroner fra Posten Norge AS og 176 mill. kroner fra NSB AS. Det foreslås ikke utbytte fra Baneservice AS i 2013.

Den nordiske investeringsbanken betalte ikke utbytte i 2012. Det budsjetteres heller ikke med utbytte i 2013.

Tabellen viser saldert budsjett og anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2012 og forslag i 2013.

4.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap.

Tilbakebetalingene anslås til 84,9 mrd. kroner i 2013. Dette er en reduksjon på 68,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012. Reduksjonen skyldes blant annet at samlet kapital i Fondet for forskning og nyskaping på 80 mrd. kroner ble ført som en tilbakebetaling til statskassen i Saldert budsjett 2012. I motsatt retning trekker blant annet økte tilbakebetalinger fra boliglånsordningen i Statens pensjonskasse og tilbakebetaling fra Eksportkreditt Norge AS i 2013.

4.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

4.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består i hovedsak av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel. Budsjetterte utgifter for 2013 framgår av tabell 4.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen i 2013 forventes å bli 28,0 mrd. kroner. Dette er en økning på 3,0 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012 og en økning på 2,0 mrd. kroner sammenlignet med anslag på regnskap 2012. Av anslaget for 2013 utgjør prosjekter som er besluttet utbygd, 26,4 mrd. kroner. De største investeringene for SDØE i 2013 knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg og Åsgard.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Statoil ASA og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 129,0 mrd. kroner for 2013. Det er en økning på 17,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012. Økningen skyldes i hovedsak endrede prisforutsetninger. Mens det i Saldert budsjett 2012 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 575 kroner per fat i 2012, legges det nå til grunn en forventet pris på 637 kroner per fat i 2012 og 625 kroner per fat i 2013 målt i løpende priser.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 229,9 mrd. kroner i 2013. Dette er 1,3 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap 2012.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 247,8 mrd. kroner i 2012 og 211,7 mrd. kroner i 2013. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2012, legges det i budsjettet for 2013 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra Statoil ASA i 2012. Dette utgjør 13,9 mrd. kroner. Vedtak om utbytte fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2013.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er inntektene fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 4.15 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 373,2 mrd. kroner i 2013. Dette er 21,5 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2012, men 13,6 mrd. kroner lavere enn i anslag på regnskap for 2012.

Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2013.

4.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kap. 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner til kjøp av aksjer eller inntekter fra salg av aksjer innenfor petroleumsvirksomheten i 2013.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2013 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2013. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som framkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 3 931 mrd. kroner ved utgangen av 2012, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2013 er på 4 426 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 3 793 mrd. kroner ved utgangen av 2012 og 4 281 mrd. kroner ved utgangen av 2013.

4.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 124,7 mrd. kroner i 2013. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.