3 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

3.1 Innledning

Kapitlet omtaler hovedtrekkene i utgiftene per departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2012 og forslag til statsbudsjett for 2013. Budsjettrammene for de to årene er ikke fullt ut sammenlignbare. Det er blant annet ikke tatt hensyn til overføring av oppgaver mellom departementene, med tilsvarende overføring av bevilgninger. Slike overføringer vil framstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis Saldert budsjett 2012. Tilleggsbevilgninger i første halvår er derfor ikke inkludert i tallene for 2012. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår er ført videre i 2013-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2012 til 2013 som ikke uttrykker den faktiske bevilgningsendringen. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2012, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2012. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2012 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2013.

3.2 Utenriksdepartementet

For 2013 foreslår Regjeringen samlede utgifter på 35 968 mill. kroner under Utenriksdepartementet. Dette er en nominell økning på 3 335,1 mill. kroner, eller 10,2 pst. fra Saldert budsjett 2012. Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2013 er:

• Videreføre et høyt nivå på internasjonal bistand.

• Klima og skogsatsingen og satsingen på fornybar energi.

• Helse- og vaksinetiltak.

• Utdanning.

Utenriksforvaltning

Programområde 02 Utenriksforvaltning omfatter blant annet administrasjon av utenrikstjenesten, deltaking i internasjonale organisasjoner, EØS-finansieringsordningene og tiltak i nordområdene. Bevilgningsforslaget under programområdet utgjør til sammen 5 759,8 mill. kroner, som er en økning på 20 pst. fra Saldert budsjett 2012. Endringen skyldes hovedsakelig økte utbetalinger under EØS-finansieringsordningene.

Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS. I 2010 ble det inngått avtaler om EØS-finansieringsordninger for perioden 2009-2014. Avtalene innebærer at EØS/EFTA-landene forplikter seg til å stille til disposisjon til sammen 1 788,5 mill. euro i femårsperioden. Av de samlede forpliktelsene utgjør Norges andel om lag 97 pst. EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014 skal også bidra til å styrke det bilaterale samarbeidet mellom mottakerlandene og EØS/EFTA-landene. For 2013 foreslår Regjeringen at det bevilges til sammen 1 897,0 mill. kroner til ordningene.

Internasjonal bistand

Programområde 03 Internasjonal bistand omfatter bilateral og multilateral bistand, deltaking i globale bistandsordninger og administrasjon av utviklingshjelpen. Bevilgningsforslaget for 2013 under programområdet utgjør 30 208,2 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 2 373 mill. kroner fra Saldert budsjett 2012. Bevilgningsforslaget tilsvarer 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2013.

Regjeringen fører en offensiv utviklingspolitikk, der det overordnede målet er fattigdomsbekjempelse og rettferdig fordeling innen rammene av bærekraftig utvikling. På tross av at mange utviklingsland har hatt betydelig økonomisk vekst siden årtusenskiftet, har denne veksten i mange land kommet en liten del av befolkningen til gode. Regjeringen legger vekt på tiltak for å oppnå en mer rettferdig fordeling i utviklingsland gjennom bistand til bedret skatteadministrasjon, forvaltning av naturressurser, styrking av fagbevegelse og sivilt samfunn.

Regjeringen viderefører også satsingsområdene fra 2012, og forsterker innsatsen for blant annet helse, klima- og skoginitiativet, fornybar energi og utdanning.

Regjeringen foreslår at det i 2013 bevilges 2,4 mrd. kroner til ordninger for bedre helse i utviklingsland, som er en økning på 650 mill. kroner fra Saldert budsjett 2012. Det foreslås økte bidrag til tiltak gjennom Den globale vaksinealliansen (GAVI) og til tiltak innen familieplanlegging.

Klima- og skogsatsingen har som mål å gjøre det mer lønnsomt å bevare naturskog. Regjeringen legger blant annet opp til at Norge skal være en aktiv pådriver for vern av viktige skogområder i Amazonas, Kongobassenget og Sørøst-Asia. For 2013 foreslår Regjeringen en bevilgning på om lag 3 mrd. kroner til klima- og skoginitiativet, som er en økning på om lag 400 mill. kroner fra Saldert budsjett 2012.

Regjeringen har som et viktig utviklingspolitisk mål å bidra til bedre tilgang til fornybar energi for innbyggerne i utviklingsland. Bevilgningene til formålet foreslås økt med 250 mill. kroner til 2 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår også å øke innsatsen til utdanning i utviklingsland til 1,6 mrd. kroner.

3.3 Kunnskapsdepartementet

Det samlede budsjettforslaget for 2013 under Kunnskapsdepartementet er på 74 990,5 mrd. kroner. Regjeringen har prioritert følgende:

• Barnehager.

• Grunnopplæring.

• Skolebygg og bygg i UH-sektoren.

• Klimaforskning.

• Studentboliger.

Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår samlet sett en styrking av barnehagesektoren på 764 mill. kroner i 2013. Regjeringen ønsker at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Målet er å videreføre maksimalprisen på samme nominelle nivå til en maksimalgrense på 1 750 kroner (2005-kroner) er oppnådd. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 273 mill. kroner til nominell videreføring av maksimalprisen fra høsten 2013. I tillegg foreslås en bevilgning på 63 mill. kroner til helårseffekten av nominell videreføring av maksimalprisen i 2012.

Regjeringen vil sikre de ikke-kommunale barnehagene gode driftsvilkår. Regjeringen foreslår derfor å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94 pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager fra 1. august 2013. Inkludert helårseffekten av opptrappingen av minimumstilskuddet i 2012, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til ikke-kommunale barnehager på 99 mill. kroner.

For å dekke den økte etterspørselen etter flere barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten 1. august 2012, foreslår Regjeringen økte bevilgninger på 309 mill. kroner i 2013. I tillegg foreslår Regjeringen ytterligere 20 mill. kroner for å øke kompetansen til ansatte i barnehagene.

I statsbudsjettet for 2013 foreslår Regjeringen økte bevilgninger på 483 mill. kroner for å styrke grunnopplæringen. Regjeringen vil at flere barn skal få et kulturskoletilbud, og foreslår derfor 74 mill. kroner til innføring av én uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten 2013.

Regjeringen vil opprette en fireårig tilskuddsordning som et forsøk for å få flere lærere på ungdomstrinnet. Tilskuddordningen skal skaffe erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser, og kan være et grunnlag for eventuelt senere å forskriftsfeste forholdstall mellom antall lærere og elever. Det foreslås en bevilgning på 157 mill. kroner i 2013.

Opplæringen på ungdomstrinnet skal bli mer praktisk, variert og utfordrende, jf. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Høsten 2012 ble det derfor innført valgfag på 8. trinn i grunnskolen. Regjeringen foreslår å bevilge 68,4 mill. kroner til innføring av valgfag på 9. trinn fra 1. august 2013. I tillegg foreslår Regjeringen ytterligere 30 mill. kroner til en egen strategi for ungdomstrinnet for bedre klasseledelse og til å bedre grunnleggende ferdigheter hos elevene i lesing, regning og skriving.

For å øke gjennomføringen i videregående opplæring, spesielt innenfor fag- og yrkesopplæringen, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2009 ble rentekompensasjonsordningen for rehabilitering i skole- og svømmeanlegg utvidet, med sikte på å fase inn en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Regjeringen foreslår å øke rammen med ytterligere 1 mrd. kroner i 2013. I årene 2009 til og med 2013 er dermed investeringsrammen økt med til sammen 10 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til utvikling av kompetanse i opplæring av minoritetsspråklige barn, unge og voksne i hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning.

Utdanningskapasiteten er økt for å møte veksten i ungdomskullene i årene fremover. Studieplasser opprettet i 2009, 2011 og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012 videreføres. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til universiteter og høyskoler med 294 mill. kroner. Dette legger til rette for å opprette om lag 3 250 flere studieplasser i 2013. Som følge av at antall avlagte studiepoeng går opp, økes den resultatbaserte uttellingen til universiteter og høyskoler med 260 mill. kroner. Regjeringen er også opptatt av at kvaliteten i høyere utdanning skal være god. Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) med 10 mill. kroner.

Studentboliger er viktig for å gi studenter tilbud om et rimelig sted å bo under utdanningen. Regjeringen foreslår å bevilge 250,2 mill. kroner i tilskudd til bygging av om lag 1 000 nye studentboliger.

Formålstjenlige bygg, god og effektiv infrastruktur og tilgang til vitenskapelig utstyr er viktig for forskning og utdanning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår å bevilge 18,5 mill. kroner i startbevilgning til rehabilitering av Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, med en samlet kostnadsramme på 368,6 mill. kroner. Bygget vil primært benyttes til utdanningsvirksomhet. I tillegg foreslår Regjeringen 940 mill. kroner til videreføring av seks igangsatte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren, samt 147,5 mill. kroner til utstyr og inventar for tre av disse byggeprosjektene. Regjeringen foreslår også en bevilgning på 30 mill. kroner over tre år for å sikre vikingsamlingene ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Regjeringen foreslår å bygge en værradar på Helgelandskysten i Nordland. Kostnaden er beregnet til 25 mill. kroner over to år, og det foreslås å bevilge 12,5 mill. kroner til Meteorologisk institutt i 2013 til formålet. Når radaren kommer i drift vil hele den norske kysten være dekket av værradarnettet. Dette vil bedre varslingen av farlig vær langs kysten, og medvirke til økt sikkerhet for ferdsel til havs og i luften.

Regjeringen ønsker en bred satsing på klimaforskning. Det foreslås en satsing på klimaforskning på til sammen 47 mill. kroner. 30 mill. kroner av dette blir bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett, hvorav 5 mill. kroner går til Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret i Bergen. Kavli Institute for Systems Neuroscience (KISN) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim er et av de fremste forskningsmiljøene i Norge. Regjeringen foreslår at det blir satt av 12,5 mill. kroner til senteret i statsbudsjettet for 2013.

Norge har siden 1994 deltatt fullt ut i EUs rammeprogram for forskning. 2013 er det siste programåret for syvende rammeprogram. Norges kontingent er beregnet til å bli om lag 1,7 mrd. kroner. Dette er en økning på 318 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012.

3.4 Kulturdepartementet

For 2013 foreslår Regjeringen samlede bevilgninger under Kulturdepartementet på 9 715 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 847,6 mill. kroner, eller 9,6 pst., fra Saldert budsjett 2012.

Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Gjennom målrettede tiltak er bevilgningene til kultur-, medie- og frivillighetsformål økt kraftig siden 2005.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak som inngår i Kulturløftet med til sammen 889,3 mill. kroner, hvorav 792 mill. kroner på Kulturdepartementets budsjett. Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget er:

• Samfunns- og frivillighetsformål.

• Kulturformål.

• Medieformål.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til samfunns- og frivillighetsformål med 410,9 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 36,5 pst. fra Saldert budsjett 2012. Av dette utgjør økningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillig sektor 320 mill. kroner. Det foreslås også økte bevilgninger til kultur- og næringsprosjekter, samt til livssynsnøytrale seremonirom. Videre foreslås det bevilgninger til planlegging av ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 og til sjakk-OL i Tromsø i 2014.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kulturformål med 371,1 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 5,7 pst. fra Saldert budsjett 2012. Det foreslås økte bevilgninger til blant annet scenekunstområdet, musikk, visuell kunst, bibliotek, museer og Arkivverket.

Bevilgningen til medieformål foreslås økt med 60,4 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 5,3 pst. fra Saldert budsjett 2012. Bevilgningsøkningen vil blant annet gi rom for økt produksjonstilskudd til aviser, økte tilskudd til utvikling av dataspill, produksjon av fjernsynsdrama og norsk film.

3.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen foreslår at det i 2013 bevilges til sammen 29 912,7 mill. kroner under Justis- og beredskapsdepartementet. Utgiftene er særlig knyttet til virksomhetene i straffesakskjeden, det vil si politi, påtalemyndighet, domstoler, konflikthåndtering og kriminalomsorg. I tillegg ligger sentrale oppgaver og virksomheter innenfor samfunnssikkerhet og beredskap og innvandringsområdet under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2013 er:

• Samfunnssikkerhet og beredskap.

• Økt bemanning i politiet.

• Iverksettelse av ny vergemålsordning.

• Kriminalomsorgen.

Styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er prioritert i forslaget til budsjett under Justis- og beredskapsdepartementet. Flere av tiltakene kan knyttes til oppfølging av 22. juli-kommisjonens anbefalinger. Det legges opp til å etablere en prosjektorganisasjon i Politidirektoratet som skal følge opp de delene av 22. juli-kommisjonens rapport som gjelder politiet. Regjeringen foreslår at det bevilges 25,5 mill. kroner til dette formålet. Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap er tydeliggjort og styrket etter 22. juli 2011. Dette medfører nye oppgaver for departementet. Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementets bevilgning økes med 40 mill. kroner til departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap foreslås økt med 45 mill. kroner til øvelser, tilsyn og øvrig beredskapsarbeid. Videre foreslår Regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til planlegging av nytt beredskapssenter for politiet og 10 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av utstyr i politihelikopteret.

Regjeringen foreslår 150 mill. kroner til økt bemanning i politiet og legger således til rette for at politiet kan utføre sine oppgaver på en bedre måte. Forslaget innebærer at politiet kan ansette nyutdannede fra Politihøgskolen i 2013. Det foreslås også 93 mill. kroner til å dekke ansettelsen av nyutdannede fra Politihøgskolen sommeren 2012. Regjeringen foreslår å videreføre opptaket på 720 studenter ved Politihøgskolen i 2013.

Regjeringen foreslår også at bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste økes med 30 mill. kroner til bemanning, drift og investeringer. Arbeidet med IKT i politiet fortsetter. Regjeringen foreslår at det bevilges 30 mill. kroner til arbeidet med nye straffesakssystemer i politiet i 2013.

Bevilgningen til redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap foreslås netto redusert sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Utbyggingstiden for Nødnett er forlenget og bevilgningsbehovet i 2013 er derfor betydelig lavere enn det som var lagt til grunn i Saldert budsjett 2012. Arbeidet med anskaffelse av nye redningshelikoptre videreføres, og det tas sikte på å inngå kontrakt i 2013. I budsjettforslaget for 2013 er det tatt høyde for utgifter til delbetaling ved kontraktsinngåelse om anskaffelse av nye redningshelikoptre. Av hensyn til forhandlingene er bevilgningen foreslått på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, jf. kap. 3.19 Ymse utgifter og inntekter.

Regjeringen foreslår at det bevilges 56,8 mill. kroner under Justis- og beredskapsdepartementet til prosjektorganisasjonen for anskaffelse av nye redningshelikoptre. Det er behov for styrket vedlikehold av dagens redningshelikoptre for å kunne opprettholde en forsvarlig beredskap fram til nye redningshelikoptre er på plass. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen til vedlikehold av dagens redningshelikoptre økes med 300 mill. kroner. Det er besluttet å utvide helikopterberedskapen på Svalbard til to store helikoptre. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for at det kan bygges ny hangar for helikoptrene.

Stortinget vedtok 11. mars 2010 ny vergemålslov, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) og Innst. 154 L (2009-2010). Regjeringen vil legge til rette for at ny vergemålslov og representantordning for enslige, mindreårige asylsøkere kan tre i kraft fra 1. juli 2013 og foreslår at det bevilges 176,6 mill. kroner til formålet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 36,5 mill. kroner til utvidet kapasitet for straffegjennomføring med elektronisk kontroll, økt opptak ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) i 2013, samt til rasjonell drift.

3.6 Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen foreslår at det bevilges 178,8 mrd. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2013. Dette er en økning på 4,8 pst. i forhold til Saldert budsjett 2012. Overføringene til kommunesektoren øker med 4,1 pst. Lånetransaksjonene øker med om lag 3,4 mrd. kroner, hovedsakelig på grunn av en økning av Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner i 2013.

Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Lokal og regional utvikling.

• Kommuneøkonomien og det kommunale velferdstilbudet.

• Forebygging og bekjempelse av boligsosiale problemer.

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og lokal og regional vekst i hele landet. For 2013 foreslår Regjeringen å styrke arbeidet med SIVAs næringshager og inkubasjon. Forskningsrådets satsing på regional forskning og innovasjon (VRI) og Forskningsløft i nord foreslås styrket. I regi av Innovasjon Norge foreslås det å starte programmet Norsk næringsliv i bioøkonomien. Regjeringen foreslår et utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional utviklingskraft.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i Revidert nasjonalbudsjett 2012.

Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økning i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner til særskilte tiltak innenfor flere kommunale tjenesteområder:

• Nominell videreføring av maksimalpris i barnehage.

• Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager med 2 prosentpoeng.

• Kulturskoletilbud i skolefritidsordningen.

• Valgfag på ungdomstrinnet.

• Sikring av barn i skolebuss.

Det foreslås en investeringsramme på 1 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for investeringer i og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg i 2013. Innenfor ordningen med statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser foreslår Regjeringen at det kan gis tilsagn om tilskudd til ytterligere 1 750 enheter i 2013 og at den maksimale anleggskostnaden heves fra 2,3 mill. kroner til 2,8 mill. kroner.

Våren 2012 la Regjeringen fram Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn for Stortinget. Regjeringen foreslår at det bevilges 20 mill. kroner til Direktoratet for byggkvalitet for å følge opp tiltak som beskrives i meldingen.

Regjeringen foreslår en låneramme for Husbanken på 20 mrd. kroner i 2013. Dette vil legge til rette for at det kan bygges enda flere boliger og gis flere startlån. For å hjelpe vanskeligstilte til å etablere seg i egen bolig og bidra til flere egnede utleieboliger foreslås det å øke tilskuddet til etablering i egen bolig med 30 mill. kroner og en heving av tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 44,4 mill. kroner. Regjeringen ønsker at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo lenger hjemme i egen bolig, og foreslår derfor å øke tilskuddet til tilpasning av bolig med 47,5 mill. kroner.

3.7 Arbeidsdepartementet

Regjeringens samlede budsjettforslag for Arbeidsdepartementet i 2013 er på 380,8 mrd. kroner, hvorav 325,8 mrd. kroner er utgifter under folketrygden. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på 22,8 mrd. kroner, eller 6,4 pst., sammenlignet med Saldert budsjett 2012.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2013 er:

• En aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

• En Arbeids- og velferdsforvaltning som skal bygge opp under de langsiktige målene for NAV-reformen og pensjonsreformen.

• Tiltak for et mer rettferdig og inkluderende arbeidsliv.

Deltakelse i arbeidslivet er viktig for den enkeltes inntekt og for muligheten til å utnytte egne evner og ressurser. Sysselsettingen har økt i første halvår 2012, mens ledigheten har vært relativt stabil og noe lavere enn året før. Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Innenfor bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak kan Arbeids- og velferdsetaten benytte et bredt spekter av tiltak tilpasset den enkeltes behov. Bevilgningsforslaget gir rom for å gjennomføre om lag 70 700 plasser i gjennomsnitt i 2013, hvorav 16 000 plasser for ledige og 54 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Målet om at flere med nedsatt funksjonsevne skal komme i ordinært lønnet arbeid krever en langsiktig innsats. Regjeringen foreslår derfor at jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres i 2013. 400 flere tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien i 2013. Det foreslås også å gjøre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne til en permanent og landsdekkende ordning fra 2013.

Regjeringen foreslår å skille ut tiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og produksjonsverksted på egen budsjettpost. Det legges opp til noen flere VTA-plasser i 2013 enn i 2012.

Videre foreslår Regjeringen at det bevilges 30 mill. kroner til økt oppfølging av ungdom utenfor arbeid og utdanning i 2013. Dette innebærer etablering av egne kontaktpersoner for arbeidet med oppfølging av ungdom ved de største NAV-kontorene, og endret innretning av garantiordningene for ungdom i alderen 20-24 år.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til bedre tjenester for brukerne. Programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uføretrygd og sykepenger, selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og elektronisk samhandling med samarbeidsparter. Programmet er planlagt gjennomført over seks år inndelt i tre prosjekter. Prosjekt 1 skal levere systemløsninger blant annet for ny uføreordning, innsyn i egen sak, ressursplanlegging og vesentlige deler av nødvendige systemløsninger for å etterleve økonomireglementet. Stortinget har gitt sin tilslutning til at Arbeidsdepartementet i 2012 kan starte opp Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet med en kostnadsramme på 1 750 mill. kroner (2012-kroner). Prosjekt 1 startet opp i august 2012 og planlegges gjennomført over to og et halvt år. For 2013 foreslås det å bevilge 736 mill. kroner til prosjektet.

Innsatsen mot trygdemisbruk har et bredt og helhetlig perspektiv. Regjeringen vil øke innsatsen mot trygdemisbruk i 2013.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til Arbeidstilsynet økes med 10 mill. kroner til mer tilsyn med virksomhetene. En mest mulig effektiv ressursbruk for Arbeidstilsynet innebærer at tilsynsinnsatsen må rettes mot de områder der risiko for ulykker, skader eller sykdom er størst. Flerårige satsinger, rettet mot utvalgte bransjer og tema, er godt egnet til å skape varige arbeidsmiljøforbedringer.

Utviklingen i petroleumsnæringen tilsier etter Regjeringens vurdering behov for et høyere aktivitetsnivå i Petroleumstilsynet. Regjeringen foreslår en økning på 20 mill. kroner til Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren. Midlene vil bli brukt til å øke etatens bemanning for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte utfordringene.

Regjeringen foreslår også å endre finansieringssystemet for Petroleumstilsynet fra dagens refusjonsordning til en ordning med gebyr- og sektoravgift. Tradisjonelt har tilsyn vært det viktigste utadrettede virkemiddelet for å sikre at virksomhetene etterlever regelverket. En stadig større del av Petroleumstilsynets virksomhet er ikke tradisjonelt tilsynsarbeid. Dermed kan det ikke kreves refusjon fra næringen etter dagens ordning. Regjeringens forslag innebærer at prinsippet om at næringen skal betale for tilsynets ugifter til oppfølging overfor virksomhetene opprettholdes. Endringen av finansieringssystemet og aktivitetsøkningen innebærer økte sektoravgifter for petroleumsnæringen på 34 mill. kroner i 2013 og 45 mill. kroner i helårseffekt.

Det foreslås å endre lønnsgarantiregelverket slik at det i større grad sikrer at arbeidstakere med utestående lønnskrav kan få dekket disse. Forslaget innebærer å gi dekning for lønnskrav som har forfalt de siste tolv månedene før fristdagen, mot fire måneder etter dagens regelverk. Regjeringens forslag til utvidelse av lønnsgarantiregelverket vil virke forenklende. Det vil også kunne dempe virkningene av sosial dumping ettersom det ofte er utenlandske arbeidstakere som blir rammet av dagens tidsfrist. Utvidelsen anslås å medføre økte utgifter på om lag 5 mill. kroner årlig fra 2013.

For å sikre at pensjonssystemet er bærekraftig også i framtiden er folketrygdens alderspensjon reformert. Fra 1. januar 2011 er det innført levealdersjustering og fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Nøytrale uttaksregler innebærer at jo lenger en venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir den årlige pensjonen. Alderspensjon kan fritt kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes. Fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år har bidratt til en sterk økning i antall alderspensjonister i 2011 og 2012, og utgiftene til alderspensjon har økt betydelig blant annet som følge av dette. Utgiftene til alderspensjon over tid er imidlertid i mindre grad påvirket av fleksibel alderspensjon, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. Selv om mange tar ut alderspensjon, fortsetter yrkesaktiviteten å øke i aldersgruppen over 60 år. Mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon.

3.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Det samlede budsjettforslaget for 2013 under Helse- og omsorgsdepartementet er på 146,7 mrd. kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med om lag 7,5 mrd. kroner, eller 5,4 pst., sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Budsjettforslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder økte pensjonskostnader for regionale helseforetak, samt virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra disse forholdene, samt overføring av enkelte oppgaver mellom departementene, innebærer budsjettforslaget en reell økning på 3,1 mrd. kroner, eller 2,2 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2012.

Regjeringen har særlig prioritert følgende formål:

• Økt pasientbehandling.

• Omsorgstjenester.

• Samhandling og IKT.

Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. Det foreslås reelt 1 950 mill. kroner mer til drift sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Beløpet omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Dette gjelder 206 mill. kroner til videreføring av høyere aktivitetsnivå i 2012 enn forutsatt i Saldert budsjett 2012, 1 609 mill. kroner til økt pasientbehandling, 100 mill. kroner til særskilt innsats for pasienter som venter på brystrekonstruksjon og 35 mill. kroner til nasjonale tiltak mot kreft. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst. neste år. I tillegg forslår Regjeringen 40 mill. kroner i investeringslån til nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes.

Antall krefttilfeller øker. Tidlig diagnose og bedre behandlingsmetoder har bidratt til økt overlevelse og bedre livskvalitet for kreftpasienter. Regjeringen ønsker å bedre kreftbehandlingen og foreslår 35 mill. kroner til nasjonale tiltak mot kreft. Midlene foreslås blant annet benyttet til planlegging av et anlegg for partikkelterapi og etablering av system for innføring av ny teknologi til kreftbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Tidlig i 2012 forelå det informasjon som tilsa vesentlig større pensjonskostnader for regionale helseforetak i 2012 enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2012. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 111 S (2011–2012), jf. Innst. 375 S (2011–2012), ble det i tråd med etablert opplegg for håndtering av pensjonskostnader vedtatt å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 2,1 mrd. kroner. Driftskredittrammen ble samtidig redusert tilsvarende. I tillegg ble det vedtatt å øke basisbevilgningen med 200 mill. kroner for å sette de regionale helseforetakene i stand til å håndtere økte pensjonskostnader for private helseinstitusjoner som de har avtale med. Endringene er videreført i budsjettforslaget for 2013.

Regjeringen legger vekt på å sikre et tilstrekkelig og forsvarlig omsorgstilbud. Regjeringen opprettet i 2012 et stimuleringstilskudd for etablering av kommunalt dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill. kroner i 2013. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på 12 000 årsverk innen 2015. Regjeringen vil gi tilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008-2015. For 2013 foreslås det 87,5 mill. kroner til 1 750 nye heldøgns plasser, samtidig som det foreslås å øke den maksimale anleggskostnaden. Samlet øker tilsagnsrammen med 1,7 mrd. kroner. For å øke kvaliteten i omsorgstjenestene ønsker Regjeringen å styrke kompetansen i legemiddelhåndtering og satse på økt kvalifisering av fremmedspråklige til helsearbeiderfaget. Det foreslås til sammen 5 mill. kroner til disse formålene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til oppfølging av samhandlingsreformen med til sammen 140 mill. kroner. Samhandlingsreformen ble satt i verk 1. januar 2012 med et nytt lovverk og innføring av blant annet kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Ny fastlegeforskrift skal tre i kraft 1. januar 2013. I 2012 er det bevilget 50 mill. kroner til oppfølging av ny fastlegeforskrift. I 2013 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med ytterligere 50 mill. kroner. Midlene benyttes til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til nye oppgaver og økt aktivitet som følger av forskriften. Bevilgningene til elektronisk samhandling foreslås økt med 90 mill. kroner. Samhandlingsreformen vektlegger informasjons- og kommunikasjonsteknologi som virkemidler for å yte gode og effektive tjenester i hele pasientforløpet. Det er et mål at slike elektroniske verktøy skal bidra til mer effektiv samhandling, bedre ressursutnyttelse, kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden og økt pasientsikkerhet.

Regjeringen foreslår å bevilge 86 mill. kroner til forhåndsgodkjent refusjon for en gruppe blodfortynnende legemidler som reduserer risikoen for hjerneslag. Regjeringen la i juni fram Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Som en oppfølging av stortingsmeldingen foreslår Regjeringen å bevilge 45 mill. kroner mer til forebyggingstiltak, kunnskapsutvikling, tiltak for reduksjon av overdoser og økt innsats for barn og pårørende. Regjeringen foreslår også å bevilge 40 mill. kroner til tilbud om tannhelsekontroll hvert annet år for eldre over 75 år, med virkning fra 1. juli 2013.

3.9 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

For 2013 foreslås det samlede utgifter på 50 968,6 mill. kroner under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det tilsvarer en økning på 5,8 pst. fra Saldert budsjett 2012. Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2013 er:

• Innføring av Jobbsjansen for å øke sysselsettingen blant innvandrere.

• Utvidelse av foreldrepengeperioden med 2 uker til far.

• Det kommunale barnevernet.

• Redusert saksbehandlingstid i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

Regjeringen vil presentere en helhetlig integreringspolitikk i melding til Stortinget høsten 2012. Hovedmålet i meldingen vil være å styrke arbeidslinjen og målrette integreringspolitikken. Meldingen følger blant annet opp NOU 2011:7 Velferd og migrasjon og NOU 2011:14 Bedre integrering. Regjeringen foreslår at det bevilges 30 mill. kroner til å innføre Jobbsjansen fra sommeren 2013. Formålet med tiltaket er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet og som ikke fanges opp av andre ordninger. For å bidra til god kvalifisering av nyankomne innvandrere vil Regjeringen omprioritere 30 mill. kroner til tiltak for å bedre kvaliteten og resultatene i introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Fedres deltakelse i omsorgen for barnet i dets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Økt fedreuttak av foreldrepenger kan også skape et godt grunnlag for foreldrenes omsorgsdeling når barnet blir eldre, og bidrar til økt yrkesaktivitet blant mødre. Fedrekvoten er et av de viktigste tiltakene for å øke fedrenes uttak av foreldrepenger. Regjeringen foreslår derfor å øke fedrekvoten med to uker fra 12 til 14 uker fra 1. juli 2013. Regjeringen foreslår samtidig å øke den totale stønadsperioden tilsvarende. Foreldrepengeperioden blir etter utvidelsen på 49 uker med 100 pst. kompensasjon eller 59 uker med 80 pst. kompensasjon.

Stortinget har vedtatt en tydeligere tredeling av foreldrepengeperioden fra 1. juli 2013, med like lange kvoter til hver av foreldrene og en noe lengre valgfri fellesdel. Ovennevnte utvidelse av foreldrepengeperioden og fedrekvoten innebærer en kvote til hver av foreldrene på 14 uker i en tredelt foreldrepengeordning. Perioden som er til valgfri fordeling vil bli på 18 uker hvis foreldrene har valgt en kompensasjon på 100 pst. og 28 uker hvis foreldrene har valgt 80 pst. kompensasjon.

I 2013 er det 100 år siden allmenn stemmerett (kvinnestemmeretten) ble innført i Norge. Det er oppnevnt en komité som arbeider med ulike arrangementer og tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Målet er en feiring for og med alle, med spesiell vekt på demokratiske verdier som stemmerett, likestilling, representasjon og deltakelse. Regjeringen foreslår å bevilge 8 mill. kroner til Stemmerettsjubileet i 2013.

Regjeringen prioriterer det kommunale barnevernet og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det foreslås å øremerke ytterligere 205 mill. kroner til det kommunale barnevernet, slik at samlet bevilgning blir om lag 500 mill. kroner i 2013. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til stillinger i kommuner med særskilte behov. I tillegg vil deler av midlene blant annet finansiere kompetansehevingstiltak i det kommunale barnevernet og forbedret tilsyn. Dette vil medvirke til å gi utsatte barn og unge riktig hjelp til riktig tid. Det foreslås videre å øke bevilgningen til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, som blant annet avgjør saker om omsorgsovertakelse, med 20 mill. kroner. Det skal bidra til at saksbehandlingstiden kan reduseres. Når det blir behandlet flere saker i fylkesnemndene, fører dette med seg økte utgifter til fri rettshjelp. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til fri rettshjelp på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett med 20 mill. kroner.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 79 403,9 mill. kroner under Nærings- og handelsdepartementet. Utenom lånetransaksjoner foreslås en bevilgning på 7 963,9 mill. kroner. Hovedprioriteringene under Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2013 er:

• Økt satsing på SIVA og Innovasjon Norge for å følge opp stortingsmeldingen om selskapene.

• Økte bevilgninger til næringsrelevant forskning, bl.a. innen nanoteknologi, bioteknologi og romfart.

• Satsing på eksportindustrien gjennom det nyopprettede selskapet Eksportkreditt Norge AS og økt ramme for GIEKs Alminnelig garantiordning.

• Oppfølging av Regjeringens strategier og meldinger for reiseliv, mineralnæringen, SMB, immaterielle rettigheter og eierskapsforvaltning.

• Økte bevilgninger til Altinn for økt stabilitet og robusthet.

Som oppfølging av Meld. St. 22 (2011-2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, foreslår Regjeringen å øke egenkapitalen til SIVA med 250 mill. kroner. Formålet er at selskapet bedre skal kunne ivareta større prosjekter i sin eiendomsvirksomhet. Videre ønsker Regjeringen å etablere en ordning for å ivareta henvendelser fra utenlandske aktører som vurderer å legge nærings- og FoU-aktivitet til Norge, kalt Invest in Norway, styrke ordningen med etablerertilskudd og øke den internasjonale satsing i Innovasjon Norge. Totalt foreslår Regjeringen å bevilge 1 527 mill. kroner til Innovasjon Norge utenom lånetransaksjoner. Dette er en økning på 52 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2012. Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån foreslås videreført på samme nivå i 2013 som i 2012, på henholdsvis 2,5 og 0,5 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Norges forskningsråd med 54 mill. kroner, til 1 414 mill. kroner. Bevilgningen til brukerstyrt innovasjonsarena foreslås økt med 9,4 mill. kroner. Det foreslås også å øke bevilgningen til nanoteknologi og bioteknologi. Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til forskning og utvikling innenfor romfart med 88 mill. kroner, til 698 mill. kroner. Økningen har blant annet sammenheng med norsk deltakelse i innledende driftsfase av EUs miljøovervåkingsprogram GMES.

Det statlige selskapet Eksportkreditt Norge AS ble etablert 1. juli 2012. Selskapet skal forvalte den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester. Regjeringen foreslår en bevilgning til utlån under ordningen på 28,5 mrd. kroner. Videre foreslår Regjeringen å øke Garanti-instituttet for eksportkreditts (GIEKs) garantiramme for Alminnelig garantiordning med 15 mrd. kroner, til 135 mrd. kroner. GIEKs øvrige ordninger foreslås videreført på samme nivå som i 2012.

Regjeringen foreslår økte bevilgninger for å følge opp flere strategier for næringslivet. Som oppfølging av den nye strategien for reiseliv, Destinasjon Norge, foreslår Regjeringen en bevilgning på 15 mill. kroner til en incentivordning for å restrukturere og effektivisere reisemålsselskapene i Norge. Det foreslås også økte bevilgninger til å følge opp Regjeringens nylig framlagte SMB-strategi, samt en planlagt strategi for mineralnæringen og stortingsmelding om immaterielle rettigheter.

Det foreslås en bevilgning på 258,5 mill. kroner til Altinn. Det er en økning på om lag 90 mill. kroner i forhold til 2012. I 2013 vil forbedring av testregime, kompetanseoppbygging og justering av løsningen for å sørge for stabilitet og robusthet bli prioritert. Videre foreslås det å bevilge 182,6 mill. kroner til maritim forskning og utvikling og 1 600 mill. kroner til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

3.11 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2013 har en utgiftsramme på 4 929 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 334,5 mill. kroner, eller 7,3 prosent, sammenlignet med Saldert budsjett 2012.

I forslaget til budsjett for Fiskeri- og kystdepartementet for 2013 er følgende områder prioritert:

• Oppfølging av Regjeringens nordområdestrategi ved bygging av nytt isgående forskningsfartøy og videre utvikling av BarentsWatch.

• Oppfølging av Nasjonal transportplan på kystområdet ved å satse på maritim infrastruktur og konkurranseevne for sjøtransporten.

• Styrking av havbrukstilsynet for å legge til rette for en bærekraftig havbruksnæring.

Bevilgningene til forskning foreslås økt med 115,8 mill. kroner, eller 7,4 prosent, sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Det foreslås en startbevilgning i 2013 på 75 mill. kroner til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy. Fartøyet vil ha hjemmehavn i Tromsø, og vil være viktig for polar- og miljøforskningen samt ressurskartlegging i nordområdene. Samlet kostnadsramme for prosjektet er 1,4 mrd. kroner. Fartøyet forventes ferdigstilt i 2015.

Nasjonal transportplan 2010–2019 varslet en stor satsing på sjøtransporten i tiårsperioden. Med budsjettforslaget for 2013 er oppfølgingsgraden for første fireårsperiode 99,3 prosent. Bevilgningene til kystområdet i Nasjonal transportplan foreslås økt med 141 mill. kroner. Satsingen går til utbygging av fiskerihavner, vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner og bygging av fartøy for Kystverket. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til oppfølging av Regjeringens nærskipsfartsstrategi og forskning, utredning og utvikling på sjøtransportområdet.

Bevilgningen til BarentsWatch foreslås økt med 16,7 mill. kroner, til 46,7 mill. kroner i 2013. BarentsWatch er et helhetlig informasjonssystem for norske kyst- og havområder. I perioden 2011-2013 utgjør de samlede bevilgningene til BarentsWatch dermed 96,7 mill. kroner.

Kystavgiften beregnes som en andel av Kystverkets utgifter til farleistiltak, drift og vedlikehold av navigasjonshjelpemidler. Kystavgiften var 34 prosent fram til 2010, og har deretter gradvis blitt redusert i påfølgende budsjetter. Regjeringen foreslår å avvikle kystavgiften i 2013. Det innebærer en avgiftsreduksjon for næringen på 32,9 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet med 10 mill. kroner for å styrke havbrukstilsynet. Tilsyns- og kontrollavgiften for akvakultur foreslås økt tilsvarende. Fiskeridirektoratets operative og risikobaserte tilsyn foreslås styrket, særlig på områdene biomassekontroll og rømming.

Kontrollavgiften for fiskeflåten foreslås avviklet. Dette gir en avgiftsreduksjon for næringen på 32,7 mill. kroner. Avviklingen må ses i sammenheng med at fiske og fangst ikke lenger får full refusjon av CO₂-avgiften, jf. omtale i Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll 2013.

3.12 Landbruks- og matdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 17,1 mrd. kroner på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Det er en økning på 494 mill. kroner, eller 3 pst., fra Saldert budsjett 2012. Bevilgninger til næringsavtalene for jordbruk og reindrift utgjør 14,3 mrd. kroner, eller 83,6 pst. av budsjettforslaget.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet i 2013 er følgende:

• Økte bevilgninger over jordbruksavtalen for å legge til rette for investeringer, økt produksjon og inntektsløft for bøndene.

• Økt satsing på forskning og innovasjon i landbruks- og matsektoren.

• Fortsette arbeidet for trygg mat i hele matproduksjonskjeden.

Regjeringen foreslår bevilgninger til næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak på om lag 15,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 441,9 mill. kroner fra Saldert budsjett 2012. Årets jordbruksavtale har en ramme på 900 mill. kroner, og prioriterer storfekjøtt og grøntsektoren. Avtalen innebærer økte bevilgninger på 454 mill. kroner i 2013. Det omfatter 275 mill. kroner til styrking av Landbrukets utviklingsfond i 2013 for å legge til rette for økte investeringer. Det foreslås også å innføre tilskudd til grøfting på 100 mill. kroner. Jordbruksavtalen gir næringen et betydelig inntektsløft. Samtidig styrkes distriktsprofilen.

Regjeringen foreslår bevilgninger på 425,9 mill. kroner til forskning og innovasjon. Det er en økning på 16,4 mill. kroner, eller 4 pst. Regjeringen foreslår økte utgifter til klimatilpasset matproduksjon og forskning som fremmer bærekraftig produksjon av mat og biomasse i landbruket. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på næringsrettet forskning på matområdet og forskning på fornybar energi og klima.

Regjeringen foreslår bevilgninger til matpolitikk på 1 377,7 mill. kroner. Dette er en økning på 36 mill. kroner. Arbeidet med å sikre trygg mat i hele matproduksjonskjeden fortsetter. Det forutsettes at det løpende arbeidet med effektivisering, omstilling og forenkling videreføres.

3.13 Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 38,9 mrd. kroner på Samferdselsdepartementets budsjett. Dette er en økning på 7,1 mrd. kroner, eller 22,5 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Regjeringen foreslår å oppheve fritaket i merverdiavgiftsloven for omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg- og baneanlegg fra 1. januar 2013, jf. Prop. 1 LS (2012-2013). Av det samlede bevilgningsforslaget utgjør 3,2 mrd. kroner kompensasjon på Statens vegvesens budsjett knyttet til dette forslaget. Uten disse midlene er bevilgningsforslaget for 2013 på 35,7 mrd. kroner. Det tilsvarer en økning på 3,9 mrd. kroner eller 12,4 pst. fra Saldert budsjett 2012.

Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2013, jf. St.meld. nr.16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Økte bevilgninger til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

Med budsjettforslaget for 2013 vil Statens vegvesens og Jernbaneverkets økonomiske planrammer for inneværende fireårsperiode under NTP overoppfylles med henholdsvis 180 mill. kroner og 1 394 mill. kroner.

Til vegformål foreslås det et samlet budsjett på 21 mrd. kroner. Det innebærer en økning på 4,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2012. 3,2 mrd. kroner gjelder kompensasjon for opphevelsen av fritaket i merverdiavgiftsloven for omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg og baneanlegg. Uten denne kompensasjonen utgjør bevilgningsforslaget til vegformål 17,8 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,6 mrd. kroner, eller 9,7 pst. fra Saldert budsjett 2012. Regjeringen foreslår at bevilgningene til drift og vedlikehold økes med 1, 4 mrd. kroner. Regjeringen foreslår bevilgninger til veginvesteringer på til sammen 11,1 mrd. kroner. Rassikring prioriteres. Det foreslås 1,4 mrd. kroner til formålet. Regjeringen foreslår videre at det innenfor rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene i 2013 kan gis tilsagn tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner.

Til særskilte transporttiltak foreslår Regjeringen en bevilgning på 1 532,8 mill. kroner. Forslaget inkluderer 673,1 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Dette er en økning på 262,1 mill. kroner, eller 63,8 pst. fra Saldert budsjett 2012. Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk følges opp. Det foreslås bevilget 773,9 mill. kroner til kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes.

Til jernbaneformål foreslås det et budsjett på 14,4 mrd. kroner. Det tilsvarer en økning på om lag 1,8 mrd. kroner, eller 14,6 pst. fra Saldert budsjett 2012. Til drift, vedlikehold og investeringer under Jernbaneverket foreslår Regjeringen bevilgninger på 11,4 mrd. kroner. Bevilgningen til kjøp av persontransport med tog foreslås økt med 404,6 mill. kroner til 2 921,3 mill. kroner, blant annet for å fase inn ny grunnrutemodell på Østlandet.

Regjeringen foreslår en bevilgning til post og telekommunikasjoner på 555,3 mill. kroner, en økning på 257,5 mill. kroner fra Saldert budsjett 2012. Økningen skyldes i hovedsak et betydelig høyere behov for statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester.

3.14 Miljøverndepartementet

Forslaget til budsjett for Miljøverndepartementet i 2013 har en utgiftsramme på 5 453,7 mill. kroner. Dette en økning på om lag 560 mill. kroner, eller 11,4 prosent, sammenlignet med Saldert budsjett 2012.

I forslaget til budsjett for Miljøverndepartementet prioriteres følgende områder:

• Sikring av naturmangfoldet gjennom økt skogvern, gjennomføring av nasjonalparkplanen og styrket forvaltning av verneområder.

• Økt satsing på tekniske og industrielle kulturminner og andre fredede kulturminner og kulturmiljøer.

• Økte bevilgninger til Statens kartverk til fornyelse av jordobservatoriet og drift av tinglysingssystemet, samt betydelig reduserte gebyrer for tinglysing i fast eiendom.

Regjeringen foreslår bevilgninger på 1 809,1 mill. kroner til programområdet Naturens mangfold og friluftsliv. Dette er en økning på 218,3 mill. kroner, eller 13,7 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2012. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nytt skogvern med 111,1 mill. kroner, til 231,1 mill. kroner. Det innebærer at det kan fattes vernevedtak for flere områder der det er inngått avtaler om frivillig vern. Bevilgningen til gjennomføring av nasjonalparkplanen foreslås økt med 67,9 mill. kroner. Dette gjelder i hovedsak erstatninger for skog i verneområdene. I tillegg foreslår Regjeringen at bevilgningene til lokal forvaltning i verneområdene økes med 14 mill. kroner.

Videre foreslår Regjeringen å bevilge 20 mill. kroner til en styrket satsing på friluftsliv og folkehelse. Et viktig mål er å aktivisere barn og ungdom og tilrettelegge bedre for befolkningsgrupper som ikke allerede er aktive deltakere i friluftsliv. Det foreslås også økte utgifter til oppfølging av rovviltforliket med 22 mill. kroner. Midlene skal blant annet gå til Statens naturoppsyns arbeid ved felling av rovvilt, økt kompensasjon for kommunale fellingslag, rovviltovervåking gjennom Rovdata og til en beredskapsordning hos fylkesmennene for å redusere responstiden ved behandling av rovviltsaker.

Regjeringen foreslår en ny satsing på 30 mill. kroner som skal bidra til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til miljøforskning og miljøovervåking.

Regjeringen ønsker å øke innsatsen på programområdet Kulturminner og kulturmiljøer til 570,5 mill. kroner i 2013. Dette er en økning på om lag 62 mill. kroner, eller 12,2 pst. fra 2012. Det foreslås en økning på 18 mill. kroner til tekniske og industrielle kulturminner som omfatter Odda, Atlungstad Brenneri og Haldenkanalen. Det er i tillegg foreslått en økning på 22 mill. kroner til vern og sikring av fredede kulturminner og kulturmiljøer.

Regjeringen vil foreslå å etablere en CO₂-kompensasjonsordning for industrien. Formålet er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Det foreslås 20 mill. kroner under Klima- og forurensningsdirektoratet til dekning av administrative utgifter til etablering og forvaltning av ordningen. Bevilgningen til vrakpantordningen foreslås økt med 60 mill. kroner, til 281 mill. kroner neste år. Vrakpanten kan dermed økes med 500 kroner, til 2 500 kroner.

Til området Kart, geodata og eiendomsinformasjon foreslår Regjeringen bevilgninger på 733 mill. kroner i 2013. Dette er en økning på 90 mill. kroner, eller om lag 14 pst., fra 2012. Regjeringen foreslår en bevilgning på 45,6 mill. kroner til fornyelse av jordobservatoriet i Ny-Ålesund. Videre foreslås en bevilgning på 25,8 mill. kroner til drift av tinglysingssystemet Regina. Gebyrene ved ulike former for tinglysing er samlet sett sterkt overpriset. Regjeringen foreslår derfor å redusere tinglysingsgebyrer for fast eiendom, slik at inntektene reduseres med 385 mill. kroner, til 604 mill. kroner.

3.15 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 8 250,6 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Dette tilsvarer en økning på 95,4 mill. kroner, eller 1,2 pst., fra Saldert budsjett 2012.

Hovedprioriteringer på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett er:

• Sikkerhet for departementene.

• Planlegging av gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet.

• Digitalisering av forvaltningen.

• Samiske kultur- og språktiltak.

• Videreføring av trosopplæringsreformen i Den norske kirke.

Til administrasjon mv. foreslås bevilgningene økt med 31,8 mill. kroner, tilsvarende 8,5 pst. fra Saldert budsjett 2012. Økningen gjelder i hovedsak bevilgninger til kompetanseutvikling, samt til opplæring og utvikling av tillitsvalgte, jf. Prop. 128 S (2011-2012).

Bevilgningene til fellestjenester i regjeringskvartalet foreslås økt med 168,0 mill. kroner, tilsvarende 26,9 pst. Av den samlede økningen gjelder 72 mill. kroner økte driftsutgifter for Departementenes servicesenter som følge av angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011. Det foreslås også økt bevilgning til planlegging og prosjektering av ny IKT-løsning for departementene og Statsministerens kontor.

Til samiske formål foreslås utgiftene økt med 23,9 mill. kroner, tilsvarende 9,1 pst. Regjeringen foreslår blant annet en økning på 10 mill. kroner til samisk språk og kultur. Videre foreslås 4,1 mill. kroner til å utvide forvaltningsområdet for samisk språk til å omfatte Røyrvik kommune.

Bevilgningene til forvaltningsutvikling og IKT-politikk forelås økt med 59 mill. kroner, tilsvarende 16,5 pst. Av den samlede økningen gjelder 30 mill. kroner utvikling og drift av en felles infrastruktur for elektronisk ID og digital postkasse for offentlig sektor. Videre foreslås en økning på 12 mill. kroner til arbeidet med IKT-sikkerhet i offentlig sektor og 3,5 mill. kroner til etablering av tilsyn for universell utforming av IKT-løsninger.

De samlede bevilgningene til bygge- og eiendomsformål foreslås redusert med 375,3 mill. kroner, tilsvarende 13,7 pst. Bevilgningene til Statsbygg foreslås redusert med 310 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet at nytt regjeringsbygg R6 ferdigstilles i 2012. I tillegg er flere av de pågående byggeprosjektene i 2013 inne i en avslutningsfase med et lavt bevilgningsbehov. Bevilgningen til byggeprosjekter utenfor husleieordningen foreslås redusert med 71 mill. kroner. Det skyldes i hovedsak at innredningsprosjektet for nytt regjeringsbygg R6 avsluttes i 2012. Bevilgningen til eiendommer utenfor husleieordningen foreslås økt med 15,4 mill. kroner. Det gir rom for å utbedre taket på Håkonshallen i Bergen.

Bevilgningen under Den norske kirke foreslås økt med 79,8 mill. kroner, tilsvarende 5,1 pst. Til videre gjennomføring av trosopplæringsreformen i Den norske kirke foreslås det en bevilgningsøkning på 31,2 mill. kroner, til 234,2 mill. kroner i 2013.

3.16 Finansdepartementet

Under Finansdepartementet foreslås det bevilget totalt 110 872 mill. kroner. Dette er en økning på 68 259,8 mill. kroner eller 160,2 pst. i forhold til Saldert budsjett 2012. Økningen skyldes i hovedsak vesentlig høyere lånetransaksjoner ettersom et stort obligasjonslån har forfall i 2013.

I Regjeringens forslag til budsjett for Finansdepartementet er følgende områder særskilt prioritert:

• Arbeidet med finansmarkedene og Statens pensjonsfond.

• Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

• Handel med klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen.

Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner. Bevilgningene foreslås økt med 58,9 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet større vedlikeholdsarbeider og sikringstiltak i tilknytning til Stortingets bygningsmasse, samt kompensasjon for pris- og lønnsvekst fra 2012 til 2013.

Regjeringen foreslår at bevilgningene til finansadministrasjon øker med 3 744,2 mill. kroner. Den største delen av økningen gjelder kompensasjon til merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner som øker med 3 100 mill. kroner til 18 500 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak en teknisk omlegging i samferdselssektoren, ved at det gis kompensasjon for opphevelsen av fritaket i merverdiavgiftsloven for omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg- og baneanlegg. Videre foreslås utgiftene til skatte- og avgiftsadministrasjon (Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten) økt med 329,9 mill. kroner, til 6 542,8 mill. kroner. Det skyldes hovedsakelig kompensasjon for pris- og lønnsvekst fra 2012 til 2013.

Budsjettforslaget innebærer at Skatteetatens og Toll- og avgiftsetatens innsats for å forebygge og avdekke svart økonomi og skatte- og avgiftsunndragelser kan videreføres i 2013. Skatteetaten vil, i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå, arbeide videre med å innføre en felles ordning (EDAG) for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. Målet med ordningen er å legge til rette for at arbeidsgivere på en så enkel måte som mulig kan ivareta sin opplysningsplikt. Budsjettforslaget innebærer også at Skatteetaten kan fortsette arbeidet med å utvikle elektroniske skattekort (eSkattekort) som vil gi forenklinger for både arbeidsgivere og lønnsmottakere. Skatteetaten vil også arbeide videre med å modernisere etatens systemer for å hente inn grunnlagsdata fra næringslivet og offentlig forvaltning. Dette vil blant annet gi sikrere produksjon av forhåndsutfylt selvangivelser.

Bevilgningen til Toll- og avgiftsetatens grensekontroll foreslås økt. Gebyret for tollkreditt foreslås redusert. Gebyrinntekten skal heretter kun dekke Toll- og avgiftsetatens kostnader ved ordningen og anslås til 20 mill. kroner. Dette er om lag 150 mill. kroner lavere inntekter enn en videreføring av 2012-reglene ville gitt. Forslaget innebærer reduserte kostnader for de aller fleste av de om lag 23 000 importørene som kan bruke tollkredittordningen.

Utgiftene til renter på innenlandsk statsgjeld anslås å gå ned med 2,1 mrd. kroner, til 12,8 mrd. kroner. Foruten rentenivået påvirkes renteutgiftene blant annet av omfanget av ny opplåning, innfrielser av lån og sammensetningen av låneporteføljen. Utgiftene til avdrag på innenlandsk statsgjeld (lånetransaksjoner) foreslås økt med 66,5 mrd. kroner. Dette skyldes at et stort obligasjonslån har forfall i 2013.

3.17 Forsvarsdepartementet

Bevilgningene under Forsvarsdepartementet foreslås økt med 1 697,7 mill. kroner. Utenom lønns-, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer foreslås utgiftene økt med 300,1 mill. kroner, eller 0,74 pst. I dette inngår bevilgningsøkninger på 191,6 mill. kroner til sikring av Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementets lokaler, samt 18,7 mill. kroner til økte driftsutgifter som følge av at Statsministerens kontor har flyttet inn i Forsvarsdepartementets bygning. Videre inngår en økning på 36,6 mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Midlene skal brukes til tiltak for økt beskyttelse mot digitale angrep og til å veilede virksomheter med beskyttelsesverdige objekter. Det foreslås også 8 mill. kroner til å utvide helikopterberedskapen på Rygge til også å omfatte håndhevelsesbistand til politiet, og 45,2 mill. kroner i netto økning av inntekter i Forsvaret mot tilsvarende økning av utgifter.

De viktigste prioriteringene i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet gjelder oppfølging av følgende områder i forsvarssektorens langtidsplan for 2013–2016:

• Starte justeringen av Hærens innretning.

• Videreføre arbeidet med å anskaffe nye kampfly.

• Nedtrappe våre militære bidrag i Afghanistan.

• Styrke evnen til å bistå det sivile samfunnet gjennom løpende dialog og regelmessig øving med andre sektorer og etater.

• Styrke evnen til å møte trusler i det digitale rom, herunder bidra til IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene.

I forsvarsbudsjettet for 2013 er det planlagt innsparinger på om lag 165 mill. kroner gjennom struktur- og reformtiltak og ytterligere effektiviseringsarbeid i forsvarssektoren. Videre er det planlagt innsparinger på 103 mill. kroner i utgiftene til utenlandsoperasjoner. De innsparte midlene foreslås i sin helhet brukt til prioritert virksomhet og modernisering av Forsvaret i samsvar med langtidsplanens mål. Dette omfatter blant annet oppstart av justeringene i Hærens innretning, økt seiling av nye fartøyer i Sjøforsvaret, økning av Etterretningstjenestens kompetanse og kapasitet, samt utbetalinger til anskaffelse av fly til treningsformål som en del av kampflyanskaffelsen. Budsjettet legger til rette for økt operativ aktivitet, mer trening og økt beredskap og tilstedeværelse, ikke minst i nordområdene.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2013 med forslag om å starte første del av hovedanskaffelsen av nye kampfly i 2017.

22. juli-kommisjonen anbefalte å etablere en permanent og utvidet helikopterberedskap til støtte for politiet. Betydningen av Heimevernet som en vital støtteressurs ble understreket. Forsvarets helikopterberedskap på Rygge, som på anmodning kan yte bistand til politiet, ble gjenetablert i september 2011. Fra januar 2013 utvides denne beredskapen til også å omfatte håndhevelsesbistand til politiet. Forsvarets øvrige helikopterressurser vil også kunne benyttes til støtte for sivile myndigheter i en krise. Heimevernets oppgaver knyttet til objektsikring er vektlagt i den nye langtidsplanen for Forsvaret, og det er i 2013 lagt opp til ytterligere økning av treningen i Heimevernet. I tillegg tydeliggjøres Gardens oppgaver med å sikre objekter og institusjoner i hovedstaden.

Regjeringen foreslår å øke Nasjonal sikkerhetsmyndighets kapasitet til å varsle og koordinere håndteringen av digitale angrep mot viktig infrastruktur gjennom det nasjonale cybersenteret Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT). Videre foreslås det å videreføre NSMs økte kapasitet som rådgiver for ulike virksomheter med beskyttelsesbehov og beskyttelsesverdige objekter.

3.18 Olje- og energidepartementet

Under Olje- og energidepartementet foreslås det bevilget totalt 44 977,3 mill. kroner. Utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er forslaget på 6 975,5 mill. kroner, inkludert 320,7 mill. kroner til Petoro, som i tabellen er en del av programkategori 18.70 Statlig petroleumsvirksomhet. Dette er en økning på 511,3 mill. kroner, eller om lag 7,9 pst., i forhold til Saldert budsjett 2012.

I Regjeringens forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet prioriteres følgende områder:

• Geologisk kartlegging og datainnsamling i de norske havområdene ved Jan Mayen og vest for avgrensningslinjen i Barentshavet.

• Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) arbeid med flom- og skredforebygging.

• Satsing på klimateknologi gjennom Enova.

• Petoros oppfølging av SDØEs interesser i samordningsforhandlingene for Johan Sverdrup-funnet.

• Videreutvikling av teknologisenteret på Mongstad og kartlegging av mulighetsrommet for fullskala CO₂-håndtering i Norge ut over Mongstad.

Regjeringen vil bidra til å utvikle framtidsrettede og effektive teknologier slik at CO₂-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Det foreslås totalt bevilget 3 390,8 mill. kroner til videre arbeid med CO₂-håndtering i statsbudsjettet for 2013. Dette omfatter bl.a. 1 095 mill. kroner til planlegging og forberedelse av fullskala fangst, transport og lagringsløsninger for CO₂ fra Mongstad. Videre omfatter det 1 955 mill. kroner til teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM). I tillegg foreslås det bevilget 42 mill. kroner til videre arbeid med å kartlegge mulighetsrommet for realisering av fullskala CO₂-håndtering utover prosjektet på Mongstad. Det foreslås bevilget 93 mill. kroner til administrasjon av Gassnova SF. Til CLIMIT, som er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for fangst og lagring av CO₂, foreslås det bevilget 170,8 mill. kroner i 2013.

Det er besluttet å opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Regjeringen foreslår å øke det nye fondet med 10 mrd. kroner i 2013. Samlet fondskapital blir da 35 mrd. kroner. Avkastningen fra dette fondet skal bevilges over statsbudsjettet som årlige overføringer til Energifondet. Økt fondskapital i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i 2013 vil dermed gi økt årlig bevilgning til Energifondet fra 2014. Midlene fra Energifondet skal benyttes av Enova til å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Teknologisatsingen skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk nye teknologier som kan bidra til dette. I 2013 foreslår Regjeringen en bevilgning til Energifondet på 1 016 mill. kroner. Midlene kommer i hovedsak fra avkastningen av Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. I tillegg vil Energifondet motta om lag 720 mill. kroner fra et påslag på nettleien som ikke bevilges over statsbudsjettet. Energifondet har også renteinntekter, som anslås til 100 mill. kroner. De samlede inntektene til Energifondet i 2013 anslås dermed til 1 836 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 869,3 mill. kroner til NVEs forvaltning av energi- og vannressurser. Bevilgningene inkluderer blant annet flom- og skredforebygging, som foreslås økt med til sammen 54 mill. kroner i 2013. Videre styrkes NVEs oppfølging av energiområdet, blant annet gjennom nettanalyser og arbeidet med EUs tredje energipakke.

Det foreslås bevilget til sammen 130 mill. kroner i 2013 til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet. Midlene skal i hovedsak benyttes i de norske havområdene ved Jan Mayen og vest for avgrensningslinjen i Barentshavet.

Det foreslås bevilget 320,7 mill. kroner til Petoro i 2013, hvorav 30 mill. kroner er til oppfølging av samordningsforhandlingene for Johan Sverdrup-funnet. Petoro skal fortsette satsingen på økt utvinning fra modne felt som ble påbegynt i 2012. Utgifter til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) anslås til om lag 28 000 mill. kroner i 2013. De største investeringene for SDØE i 2013 knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg og Åsgard.

3.19 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 14 600 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer. Bevilgningen skal også dekke uforutsette utgifter og rettferdsvederlag. Det er også tatt høyde for delbetaling ved kontraktsinngåelse om anskaffelse av nye redningshelikoptre slik at disse kan fases inn som planlagt i perioden 2016-2020.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.