2 Hovedprioriteringer i budsjettet

2.1 Innledning

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta.

Budsjettforslaget for 2012 gir kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Justissektoren styrkes. Forskjellene i levekår utjevnes. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet.

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I alt 77 mennesker omkom. Mange ble skadet og de materielle ødeleggelsene er omfattende. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å håndtere situasjonen. Regjeringen foreslår at det bevilges 662,4 mill. kroner i 2012 til utgifter som følge av angrepene. I hovedsak er forslaget knyttet til økte ressurser til politi- og påtalemyndighet, voldsoffererstatning, psykososial oppfølging i kommunene og sikring og rehabilitering av skadede bygninger. 22. juli-kommisjonen skal kartlegge hendelsesforløpet og foreslå tiltak slik at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle framtidige angrep. Samtidig skal sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati ivaretas.

Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste for å motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Det legges derfor opp til å videreføre det høye tiltaksnivået fra 2011 på om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012. Regjeringen foreslår en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne slik at flere skal komme i ordinært lønnet arbeid. Dette krever en langsiktig innsats. Regjeringen foreslår en økning på 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med 2011, og at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien.

En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Fra 2005 til 2011 anslås realveksten i de samlede inntektene til i overkant av 49 mrd. kroner, tilsvarende en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 mrd. kroner i 2012, tilsvarende en realvekst på 1,4 pst, og hvor 3,75 mrd. kroner er økte frie inntekter.

Regjeringen prioriterer omsorg for eldre og et godt helsetilbud. Eldreomsorgen skal gi trygghet og tjenester tilpasset den enkeltes behov. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015. I 2012 foreslås det å gi tilsagn om tilskudd til 1 500 flere plasser. Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 mill. kroner til kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser, slik at om lag 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken. Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes med om lag 1,4 pst. Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 mill. kroner, og overføring av 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd.

Regjeringen satser på utdanning og framtidens arbeidstakere, fra grunnopplæring til voksenopplæring. Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole. Det foreslås 50 mill. kroner til tiltak mot frafall på ungdomstrinnet. For å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og utfordrende foreslås å innføre valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012. Det foreslås et høyt nivå på bevilgningen til kvalitetstiltak i grunnopplæringen. Det legges til rette for å videreføre studieplasser som er opprettet tidligere år og trappe opp med nye kull. Dette gir 2 600 flere studieplasser i 2012. Det foreslås 240 mill. kroner til dette formålet i 2012.

Målet om full barnehagedekning er oppnådd. Finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene. Regjeringen vil videreføre satsingen på barnehager og foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med om lag 637 mill. kroner til barnehageformål i 2012. Av dette er om lag 383 mill. kroner knyttet til nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling for barnehageplass.

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Det foreslås å øke bevilgningene til veg og jernbane med henholdsvis 1,2 mrd. kroner og om lag 1 mrd. kroner fra det høye nivået i saldert budsjett 2011. Jordbruksavtalen for 2012 gir grunnlag for en positiv utvikling i næringen. Det foreslås 1 500 mill. kroner i økt egenkapital i Investinor AS. Regjeringen prioriterer utvikling av offentlige digitale tjenester slik at kvaliteten på forvaltningen kan økes.

Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak i 2012. Satsingen kommer til uttrykk på en rekke departementers budsjetter. Blant miljø- og klimatiltakene foreslås prioritert i 2012 tiltak mot avskoging og forringelse av skog i utviklingsland, kjøp av klimakvoter, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, støtte til fornybar energi og energieffektivisering, samt sikring av naturmangfoldet.

For å skaffe handlingsrom i budsjettet foreslår Regjeringen enkelte innsparingstiltak. Dette gjelder blant annet nominell videreføring av barnetrygdsatsene og reduserte bevilgninger til regional utvikling. I tillegg foreslår Regjeringen å reversere utvidelsene av permitteringsordningene som ble vedtatt i 2009. Det foreslås videre en rekke mindre innsparinger på de ulike departementenes områder.

I forslaget til statsbudsjett for 2012 har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere sentrale politikkområder i tråd med regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Regjeringens hovedprioriteringer i 2012-budsjettet er:

• Kommuneøkonomi.

• Helse- og omsorgsformål.

• Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Utdanning.

• Et arbeidsliv for alle.

• Barn og unge.

• Politiet og justissektoren.

• Klima- og miljøtiltak.

• En mer effektiv stat.

• Oppfølging av angrepene 22. juli 2011.

2.2 Kommuneøkonomi

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Fra 2005 til 2011 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren til i overkant av 49 mrd. kroner, tilsvarende en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter.

Inntektsveksten har vært en nødvendig forutsetning for utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Den gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommunesektoren i perioden 2005-2010 var på 3,4 pst. per år. I denne perioden økte sysselsettingen i kommunesektoren med nesten 70 000 personer, tilsvarende knapt 46 000 årsverk. Parallelt med sysselsettingsveksten har det vært en betydelig vekst i kommunesektorens investeringer. Oppgradering av kommunal bygningsmasse og infrastruktur har bidratt til en bedre hverdag for innbyggere og ansatte.

Kommunesektoren forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser. De samlede inntektene utgjør om lag 18 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Om lag 20 pst. av de sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor. For at innbyggerne skal kunne tilbys tjenester av høy kvalitet, er det viktig at kommunesektoren forvalter ressursene på best mulig måte. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Videre må kommuner og fylkeskommuner ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 mrd. kroner i 2012, tilsvarende en realvekst på 1,4 pst. Av den samlede veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,3 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 2011 i Revidert nasjonalbudsjett 2011. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren.

Samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som ledd i reformen foreslår Regjeringen å overføre om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Det foreslås å opprette et eget tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi.

I tillegg til tjenestetilbudet som veksten i frie inntekter gir grunnlag for, foreslås det enkelte særskilt prioriterte tiltak innenfor barnehage, barnevern, skole og helse- og omsorgssektoren.

Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene for å dekke kommunenes merutgifter knyttet til nominell videreføring av maksimalpris i barnehage og til opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. I tillegg foreslås kommunesektoren kompensert for økt forventet etterspørsel etter barnehageplasser som følge av forslaget om å legge om kontantstøtteordningen i 2012.

Øremerkede tilskudd til det kommunale barnevernet foreslås økt med 50 mill. kroner i 2012, i hovedsak knyttet til opprettelse av nye stillinger. Videre foreslår Regjeringen å innføre valgfag for elever på 8. trinn av grunnskolen.

Regjeringen foreslår at det innenfor rentekompensasjonsordningene for både skole- og svømmeanlegg og transporttiltak i fylkene kan gis tilsagn om kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer på til sammen 2 mrd. kroner i 2012. Innenfor ordningen med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, foreslår Regjeringen at det i 2012 kan gis tilskudd til ytterligere 1 500 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

For å styrke innsatsen for personer med demens foreslås det 150 mill. kroner til et eget øremerket stimuleringstilskudd, slik at om lag 5 000 flere mennesker med demens kan få et dagaktivitetstilbud deler av uken i 2012.

Skjønnstilskuddet til kommunene foreslås økt med 50 mill. kroner i 2012 til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terrorangrepene 22. juli 2011.

2.3 Helse- og omsorgsformål

Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling. Kravet om reduksjon i ventetidene videreføres, og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. sammenliknet med 2011. Samlet foreslås det 1 408 mill. kroner mer til drift enn i saldert budsjett 2011, hvorav 55 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett knyttet til kommunal medfinansiering. Det foreslås i tillegg 350 mill. kroner i investeringslån til ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF i Tromsø og samlokaliseringstiltak ved Oslo universitetssykehus HF. Rammen for investeringslån til helseforetakene foreslås økt med vel 1 mrd. kroner til videreføring av igangsatte prosjekter.

Samlet foreslår Regjeringen om lag 740 mill. kroner til oppfølging av samhandlingsreformen i 2012. Det er en økning på 150 mill. kroner fra saldert budsjett 2011. Av dette er 85 mill. kroner knyttet til elektronisk samhandling (nasjonal kjernejournal) og 50 mill. kroner knyttet til tiltak i fastlegetjenesten. Nytt lovverk for kommuner og fylkeskommuner settes i verk fra 2012. I tillegg skal det innføres kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter og plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikklig hjelp. I den forbindelse overføres om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene.

Regjeringen legger vekt på at omsorgstilbudet skal være tilstrekkelig og forsvarlig. Regjeringens forslag til vekst i kommunenes frie inntekter legger til rette for flere årsverk i omsorgssektoren. Videre foreslår Regjeringen 120 mill. kroner i 2012 til ytterligere 1 500 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem, med en samlet tilsagnsramme på 1,2 mrd. kroner. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås 150 mill. kroner til et eget øremerket stimuleringstilskudd til kommunene fra og med 2012 til å etablere 2 300 dagaktivitetsplasser, slik at om lag 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken. Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktiviteter til personer med demens når dette tilbudet er bygget videre ut.

2.4 Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019

Det overordnede målet for Regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Samlet foreslår Regjeringen derfor økte bevilgninger under Samferdselsdepartementet på om lag 2,4 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 8 pst., fra saldert budsjett 2011. Hovedprioriteringen for samferdselspolitikken er forankret i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP). I transportplanen er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden 2010-2019 som er 100 mrd. kroner (i faste 2009-kroner) høyere enn vedtatt planramme for Nasjonal transportplan 2006-2015. Rammen til vegformål omfatter også midler som senere er overført til rammetilskuddet til fylkeskommunene ved overdragelsen av øvrige riksveger og ferjesamband til fylkeskommunene fra 1. januar 2010.

Regjeringen vil fase satsingen på samferdsel så raskt som mulig inn i økonomien, men innenfor de begrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Med bevilgningsøkningene i 2010 og 2011 er mye faset inn de første to årene av planperioden 2010-2013. Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2012 med bevilgninger til NTP-formål på til sammen 26,8 mrd. kroner, som er en økning på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011.

Det foreslås bevilget 16,3 mrd. kroner til vegformål under Statens vegvesen. Dette er en økning på 1,2 mrd. kroner, eller 7,8 pst., fra saldert budsjett 2011. Forslaget inkluderer bl.a. 330 mill. kroner til vegutbyggingen i Bjørvika.

Til jernbaneformål foreslår Regjeringen bevilgninger på til sammen 12,5 mrd. kroner. Dette er en økning på 1 mrd. kroner, eller 8,7 pst., fra saldert budsjett 2011. Regjeringen foreslår å bevilge 2,5 mrd. kroner til ny avtale for kjøp av persontransport med tog fra NSB AS. Dette er en økning på 296,6 mill. kroner, eller 13,4 pst., fra saldert budsjett 2011. Det legges opp til at den nye avtalen skal inngås for perioden 2012-2017 og at avtalen skal gi et vesentlig bedre togtilbud. Regjeringen foreslår at det bevilges 9,9 mrd. kroner til Jernbaneverket. Dette er en økning på 682 mill. kroner, eller 7,4 pst., fra saldert budsjett 2011.

Etter forutgående anbudskonkurranse har Samferdselsdepartementet og Hurtigruten ASA inngått en ny avtale for kystruten Bergen – Kirkenes for en periode på åtte år fra 1. januar 2012. Den nye avtalen sikrer daglige seilinger hele året mellom Bergen og Kirkenes. Det er avtalt et større årlig kjøpsbeløp i begynnelsen av avtaleperioden med gradvis nedtrapping over avtaleperioden. Regjeringen foreslår å bevilge 738,5 mill. kroner til formålet i 2012, som er en økning på 447,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2011.

På Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslår Regjeringen bevilgninger til NTP-formål på 1,1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å redusere kystavgiften med 33 mill. kroner i 2012.

2.5 Utdanning

Regjeringen har økt utdanningskapasiteten for å ta høyde for økningen i ungdomskullene i årene fremover. For å videreføre studieplassene som ble opprettet i 2009 og 2011, og trappe opp med nye kull, foreslår Regjeringen å øke bevilgningene med om lag 240 mill. kroner i 2012. Dette legger til rette for å opprette om lag 2 600 flere studieplasser i 2012. Som følge av at antall avlagte studiepoeng går opp, økes den resultatbaserte uttellingen til universiteter og høyskoler med om lag 220 mill. kroner. Bevilgningene til utdanningsstøtte foreslås økt med 831 mill. kroner, i hovedsak grunnet flere støttemottagere i videregående opplæring og høyere utdanning.

Tilstrekkelig antall studentboliger er viktig for å gi studenter tilbud om et rimelig sted å bo under utdanningen. Regjeringen foreslår å bevilge 242 mill. kroner til bygging av om lag 1 000 nye studentboliger i 2012.

Formålstjenlige bygg, en god og effektiv infrastruktur og tilgang til vitenskapelig utstyr er viktig for forskning og utdanning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår en startbevilgning til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø på 30 mill. kroner i 2012. I tillegg foreslår Regjeringen om lag 1,3 mrd. kroner til igangsatte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren, samt 196 mill. kroner til utstyr og inventar i to bygg.

I Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter om ungdomstrinnet legges det opp til at opplæringen skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I stortingsmeldingen er det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag på ungdomstrinnet, tilsvarende 1,5 timer per uke på hvert årstrinn. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 67 mill. kroner til innføring av valgfag på 8. trinn fra høsten 2012.

Det er et stort rehabiliteringsbehov på skoleanleggene i kommunene. I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på en investeringsramme på 15 mrd. kroner fordelt over åtte år. For å bedre arbeidsmiljøet til elevene foreslår Regjeringen å fase inn ytterligere 2 mrd. kroner av rammen i 2012 med en budsjetteffekt på 70 mill. kroner. Fra utvidelsen av ordningen i 2009 til og med 2012 vil 9 mrd. kroner av rammen være faset inn.

For å være rustet til arbeidslivet eller videre utdanning er det viktig å ha fullført videregående opplæring. Det er bare om lag 70 pst. av elevene som oppnår studie- eller yrkeskompetanse fem år etter at de begynte på videregående opplæring. Regjeringen foreslår ytterligere 15 mill. kroner til tiltak på ungdomstrinnet som skal medvirke til lavere frafall i videregående opplæring.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med kvalitetsutvikling i lærerutdanningene. Regjeringen foreslår å bevilge 4 mill. kroner til utvikling av rammeplaner for lærerutdanningen som særlig er rettet mot 8. - 13. trinn, og å øke grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler med om lag 28 mill. kroner i 2012 for å videreføre satsøkningen per studieplass som Stortinget sluttet seg til i statsbudsjettet for 2011 for de nye grunnskolelærerutdanningene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Åpen arena for fremragende forskning (FRIPRO) med 100 mill. kroner. Dette skal sikre finansiering til de beste forskningsmiljøene. Videre foreslår Regjeringen å følge opp den nasjonale strategien for bioteknologi, som etter planen legges fram høsten 2011, med en strategisk satsing på bioteknologi på 85 mill. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å øremerke 26 mill. kroner til å øke instituttenes deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og forskningsintensiteten i næringslivet.

2.6 Et arbeidsliv for alle

Det er et sentralt mål for Regjeringen å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling. Regjeringen arbeider målrettet med sikte på at flere skal komme i arbeid. Arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov skal bidra til å nå dette målet.

Regjeringen legger opp til å videreføre et høyt tiltaksnivå i 2012. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom for å gjennomføre om lag 71 200 tiltaksplasser, hvorav om lag 54 200 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne og om lag 17 000 plasser for ledige. Regjeringens forslag innebærer en økning på 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med 2011. Utviklingen tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen i 2012, mens tiltaksnivået for ledige kan reduseres noe i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet med lav ledighet og økt sysselsetting.

Målet om at flere med nedsatt funksjonsevne skal komme i ordinært lønnet arbeid krever en langsiktig innsats. Regjeringen foreslår derfor en jobbstrategi for å øke sysselsettingen i denne gruppen. Jobbstrategien er forankret i den politiske plattformen for flertallsregjeringen, og må også ses i sammenheng med delmål 2 i IA-avtalen for 2010-2013 om å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Målgruppen for strategien er personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb.

Det foreslås at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien i 2012. Videre foreslås det bevilget 25 mill. kroner til et forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, og 10 mill. kroner til et utvidet forsøk med funksjonsassistanse i arbeidslivet. Det vil bli opprettet en mentorordning for å styrke oppfølgingen av målgruppen for strategien ute i virksomhetene. Det legges opp til at Arbeids- og velferdsetaten skal få økte ressurser knyttet til jobbstrategien.

Et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping. Dette vil også bidra til at flere kan delta lengre i arbeidslivet. Et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er avgjørende for den enkelte arbeidstaker, og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse. Som del av arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping i norsk arbeidsliv foreslår Regjeringen å bevilge 20 mill. kroner til Arbeidstilsynet til en godkjenningsordning og økt tilsynsaktivitet overfor renholdsbransjen og 10 mill. kroner til økt tilsynsaktivitet overfor bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft.

2.7 Barn og unge

Regjeringens mål om full barnehagedekning er oppnådd. Finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene. Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager i statsbudsjettet for å videreutvikle et tilbud med god kvalitet og for at alle barn skal få oppfylt sin lovfestede rett til barnehageplass. I 2012 foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med om lag 637 mill. kroner til barnehageformål. Regjeringen ønsker at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Av økningen i rammetilskuddet er om lag 383 mill. kroner knyttet til nominell videreføring av maksimalprisen fra 2011 til 2012 og helårseffekt av nominell videreføring i statsbudsjettet for 2011. Videreføring av maksimalprisen på 2 330 kroner per måned tilsvarer en reell reduksjon på om lag 70 kroner per måned.

En stor andel av barnehagene er private. Ikke-kommunale barnehager skal ha gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. Siden 2010 har Regjeringen økt minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 85 pst til 91 pst. av det kommunale barnehager mottar. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 29 mill. kroner for å øke tilskuddet til 92 pst. fra 1. august 2012. Inkludert helårseffekten av opptrappingen av minimumstilskuddet i 2011, foreslår Regjeringen en samlet bevilgningsøkning til formålet på om lag 162 mill. kroner i 2012.

Regjeringen foreslår endringer i kontantstøtteordningen fra 1. august 2012. Kontantstøtten foreslås avviklet for toåringer. Dette må ses i sammenheng med at det er innført rett til barnehageplass slik at alle barn vil ha fått rett til barnehageplass innen de fyller to år. Forslaget er også i tråd med anbefalingene fra flere offentlige utvalg, jf. bl.a. NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon og NOU 2011: 14 Bedre integrering.

Samtidig foreslås det å øke kontantstøttesatsene for de yngste ettåringene. Satsen for barn i alderen 13-18 måneder økes til 5 000 kroner per måned. For barn i alderen 19-23 måneder videreføres dagens sats på 3 303 kroner per måned.

Avvikling av kontantstøtten for toåringer og nominell videreføring av maksimalprisen vil gi økt etterspørsel etter barnehageplasser. Det er tatt hensyn til dette i Regjeringens forslag ved at det legges til rette for om lag 1 800 nye barnehageplasser i 2012.

For å styrke barnevernet i kommuner med særskilte behov foreslår Regjeringen å øremerke ytterligere 50 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Medregnet videreføring av bevilgningen på 240 mill. kroner fra 2011, vil til sammen vel 290 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet i 2012. Midlene blir i hovedsak øremerket stillinger, men vil også gå til andre tiltak for å øke kvaliteten i tjenestene.

2.8 Politiet og justissektoren

Regjeringen prioriterer tiltak for et tryggere samfunn. Bevilgningene til politi og påtalemyndighet foreslås økt med til sammen 696,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Av dette gjelder 163,8 mill. kroner tiltak direkte knyttet til angrepene 22. juli 2011. Viktige satsingsområder utover tiltak som er direkte knyttet til angrepene 22. juli 2011, er å øke politibemanningen og arbeidet med å fornye politiets IKT-systemer.

Det høye opptaket i 2011 på 720 studenter ved Politihøgskolen foreslås videreført i 2012. At det utdannes flere politifolk er en forutsetning for å kunne øke bemanningen i politiet. I budsjettforslaget for 2012 tas det høyde for at politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2012, skal kunne tilbys jobb. I tillegg foreslås det økte utgifter til å dekke helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2011.

Regjeringen foreslår at det bevilges 80 mill. kroner til IKT-tiltak i politiet, bl.a. for å sikre framdrift i arbeidet med fornyelse av straffesakssystemene. Videre foreslås det 9,4 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til økt bemanning og investeringer. I tillegg kommer 7 mill. kroner til videreføring i 2012 av nye stillinger i PST som ble opprettet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Beredskapstroppen med 25 mill. kroner til anskaffelse og fornyelse av materiell. Bevilgningen til Kripos foreslås økt med 15,3 mill. kroner bl.a. til arbeidet med å forebygge og bekjempe internettrelatert kriminalitet.

Regjeringen foreslår at det bevilges 24 mill. kroner til politiet for å oppnå et måltall på 4 600 tvangsmessige uttransporteringer i 2012. Videre foreslår Regjeringen at bevilgningene til politiet økes med 4,7 mill. kroner til etablering av statens barnehus i Ålesund, 5 mill. kroner til samlokalisering av politiets arbeid med utstedelse av politiattester i Vardø og 5,1 mill. kroner til flere grensekontrollører ved Storskog grensestasjon.

Stortinget vedtok 11. mars 2010 ny vergemålslov. Formålet med den nye vergemålsloven er å styrke rettssikkerheten for personer som ikke kan ivareta egne interesser, samt å bygge opp en effektiv vergemålsforvaltning. Regjeringen foreslår at det bevilges 43 mill. kroner til forberedelse av ny vergemålsordning, med sikte på at loven kan iverksettes 1. juli 2013. Det tas sikte på at en egen representantordning for enslige mindreårige asylsøkere innføres fra samme tidspunkt.

Dagens redningshelikoptre har begrenset levetid. Helikoptrene er utsatt for større belastning som følge av økt oppdragsmengde. I tillegg er vedlikeholdskostnadene økende. Regjeringen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner til å videreføre prosessen for anskaffelse av nye redningshelikoptre og 40 mill. kroner til å styrke vedlikeholdet av dagens redningshelikoptre.

Justis- og politidepartementet har det overordnede ansvaret for etableringen av et nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetatene (Nødnett). Stortinget vedtok 9. juni 2011 at Nødnett skal bygges ut for hele Fastlands-Norge innenfor en samlet kostnadsramme på 4,7 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 1,5 mrd. kroner i 2012 til investeringer i landsdekkende utbygging av Nødnett. I tillegg foreslås det en bevilgning på 526 mill. kroner til drift av Nødnett og Direktoratet for nødkommunikasjon.

2.9 Klima- og miljøtiltak

Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak i 2012. Satsingen kommer til uttrykk på en rekke departementers budsjetter. Blant miljø- og klimatiltakene som foreslås prioritert i 2012 er tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland, kjøp av klimakvoter, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, støtte til fornybar energi og energieffektivisering, samt sikring av naturmangfoldet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland til 2,6 mrd. kroner, som er 387 mill. kroner mer enn i saldert budsjett 2011. I perioden 2008-2011 er det bevilget til sammen 6 mrd. kroner til klima- og skogsatsingen. Dette er et viktig initiativ siden om lag 17 pst. av globale utslipp av klimagasser kommer fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

Satsingen på klima i utviklingssamarbeidet skal både bidra til å redusere klimaskadelige utslipp og å lette fattige lands tilpasning til klimaendringene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klimatilpasning med 160 mill. kroner. Norge prioriterer også å hjelpe utviklingslandene i å utnytte fornybare energiressurser. Bevilgningene til tiltak for ren energi innenfor utviklingssamarbeidet foreslås økt til om lag 1,8 mrd. kroner i 2012.

Gjennom kvotekjøp bidrar Norge til å finansiere tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i andre land. Regjeringen foreslår at det bevilges 508,5 mill. kroner til kjøp av klimakvoter, og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter innenfor en samlet ramme på 2 800 mill. kroner.

Bevilgningen til vrakpantordningen foreslås økt med 55 mill. kroner, til 221 mill. kroner neste år. Flyginger innenlands har vært ilagt CO₂-avgift siden 1999. Fra 2012 blir luftfarten omfattet av et eget kvotesystem i EU. Dette innebærer at også flyginger til og fra utlandet vil bli omfattet av CO₂-priser. Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres i 2012. Endringene er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter og avgifter 2012.

Regjeringen prioriterer å styrke kollektivtransport og andre miljøvennlige transportløsninger. Til investeringer, vedlikehold og drift i jernbanenettet foreslås det bevilget om lag 9,9 mrd. kroner i 2012, mot om lag 9,2 mrd. kroner i 2011. Disse tiltakene skal bedre kapasiteten og regulariteten i trafikkavviklingen og gi rom for å føre over mer gods- og persontransport fra vei til jernbane. Regjeringen foreslår også en bevilgning på 411 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i de større byområdene.

Teknologi for CO₂-håndtering vil være et av de viktigste virkemidlene i kampen mot global oppvarming. Regjeringen vil bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader gjennom prosjekter for fangst, transport og lagring av CO₂. Det foreslås totalt bevilget om lag 2,9 mrd. kroner til videre arbeid med CO₂-håndtering i 2012. Dette omfatter 929 mill. kroner til planlegging og forberedelse av fullskala fangst, transport og lagringsløsninger for CO₂ fra Mongstad, samt 1 675 mill. kroner til teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Regjeringen foreslår også at det bevilges 57 mill. kroner i 2012 til en utredning for å kartlegge mulighetsrommet for realisering av fullskala CO₂-håndtering utover prosjektet på Mongstad.

Enova benytter midlene fra Energifondet til å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt energieffektivisering. Enovas budsjett har økt med over 1 mrd. kroner siden 2007. Energifondets inntekter anslås til 1 926 mill. kroner i 2012.

Også i 2012 vil arbeidet med å sikre naturmangfoldet være en viktig miljøpolitisk oppgave for Regjeringen. Til sammen foreslås det bevilget 1 591 mill. kroner til vern av naturmangfold og friluftsliv over Miljøverndepartementets budsjett. Dette er en økning på 185 mill. kroner fra saldert budsjett 2011. Her inngår blant annet en økning på 100 mill. kroner til gjennomføring av nasjonalparkplanen og 40 mill. kroner til arbeidet med å bekjempe lakseparasitten gyrodactylus salaris i vassdragene i Vefsn-regionen.

MAREANO-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Bevilgningene til MAREANO-programmet foreslås økt med 36 mill. kroner, til 88,4 mill. kroner, for å kartlegge området ved avgrensningslinjen mot Russland. Regjeringen foreslår for øvrig at det bevilges 14,6 mill. kroner til å starte bygging av et renseanlegg ved kullkraftverket i Longyearbyen.

2.10 En mer effektiv stat

Digitale tjenester og digital samhandling øker kvaliteten på forvaltningen og gjør at saksbehandling, rapportering og dataregistrering går raskere. Frigjorte ressurser kan omdisponeres til andre formål eller bidra til å redusere samlede offentlige utgifter. I statsbudsjettet for 2012 prioriterer Regjeringen utvikling av offentlige digitale tjenester. Regjeringen foreslår bevilgninger til IKT-formål på en rekke områder.

Med modernisering av grunnlagsdatasystemene i Skatteetaten (MAG-prosjektet) ønsker Regjeringen å tilrettelegge for bedre kvalitet i arbeidet med skattelikningen. Bruk av informasjon fra tredjepart (som andre deler av forvaltningen, arbeidsgivere og banker) vil forenkle arbeidet med selvangivelsen for skattyterne, effektivisere likningsarbeidet og tilrettelegge for bedre kontroll på prioriterte områder. Dette vil både kunne gi økt skatteproveny og bedre rettssikkerheten for den enkelte skattyter. For 2012 foreslår Regjeringen at det bevilges 43,6 mill. kroner til prosjektet.

Altinn er myndighetenes fellesløsning for elektronisk dialog med næringslivet og privatpersoner. I budsjettforslaget for 2012 legger Regjeringen opp til å videreføre Altinn II-prosjektet. Hovedprioriteringene i 2012 vil være å sikre stabilitet i den nye Altinn-løsningen, samt arbeide videre med å utvikle nye tjenester og funksjonalitet. I tillegg ønsker Regjeringen at det skal arbeides med overføring av selvangivelsesløsning til den nye plattformen. Dette arbeidet skal være ferdig i 2013. Regjeringen foreslår å bevilge 67 mill. kroner til Altinn II-prosjektet i 2012. Til arbeidet med en metadataløsning for tjenestene i Altinn foreslås det bevilget 37,8 mill. kroner i 2012. Disse midlene skal gå til utviklingsarbeid i Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetaten har mange og til dels gamle IKT-løsninger. Regjeringen legger opp til å starte et omfattende program for modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten. Programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uførepensjon, sykepenger, selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og integrering med viktige fellesløsninger. De nye løsningene vil legge til rette for en betydelig mer effektiv saksbehandling både for etaten selv, samarbeidende etater og brukerne. Programmet skal også bidra til organisasjonsutvikling, tjenesteutvikling, endring av arbeidsprosesser, kompetanseutvikling mv. Programmet er planlagt gjennomført over 6 år. Regjeringen foreslår å bevilge 220 mill. kroner til programmet i 2012. I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 56 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten til å følge opp kravene i en ny EU-forordning. Denne innebærer at all utveksling av trygdeinformasjon mellom EU/EØS-land skal skje ved bruk av elektroniske dokumenter fra og med mai 2012.

Et effektivt og godt politi forutsetter at IKT-infrastrukturen og straffesakssystemene som benyttes er tilpasset politiets behov. Dagens løsninger må forbedres. Derfor er arbeidet med å fornye både IKT-infrastrukturen og straffesakssystemene intensivert i de senere årene. Også i 2012 vil dette fornyingsarbeidet kreve betydelige ressurser i politiet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politiet med 80 mill. kroner for å bidra til god framdrift i arbeidet med ny IKT-infrastruktur, ny programvareplattform, bedre sikkerhetsløsninger og et forprosjekt for nye straffesakssystemer.

Nasjonal kjernejournal er et viktig tiltak i samhandlingsreformen. Kjernejournalen skal bl.a. inneholde livbergende informasjon om for eksempel medisinering, allergier og epikriser. Tilgangen til slik informasjon er viktig for de berørte aktørene i helsesektoren. Blant annet vil tilgangen bidra til å bedre informasjonsutvekslingen i akutte situasjoner. Regjeringen foreslår å bevilge 85 mill. kroner til tiltaket i 2012.

2.11 Oppfølging av angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I alt 77 mennesker omkom som følge av hendelsene. I tillegg ble mange skadet, og antall pårørende og fornærmede er stort. De materielle ødeleggelsene er omfattende. Flere departementer og Statsministerens kontor har måttet finne nye lokaler for egen virksomhet. Regjeringen har iverksatt en rekke nødvendige tiltak for å håndtere situasjonen. Det er fremmet en egen proposisjon med forslag om økte bevilgninger i 2011 til å håndtere de umiddelbare konsekvensene av angrepene.

Det er oppnevnt en 22. juli-kommisjon som skal kartlegge hendelsesforløpet og foreslå tiltak med sikte på at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle framtidige angrep, samtidig som en tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati. Kommisjonen skal avgi sin innstilling innen 10. august 2012.

Angrepene 22. juli 2011 får også konsekvenser for statsbudsjettet for 2012. Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 662,4 mill. kroner i 2012 til oppfølging etter angrepene.

Under Justis- og politidepartementet foreslår Regjeringen økte bevilgninger på til sammen 356,1 mill. kroner. Av dette er 163,8 mill. kroner knyttet til politi og påtalemyndighet, herunder 95 mill. kroner til etterforskning av angrepene, 29,7 mill. kroner til bedret politihelikopterberedskap, 30 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste og 9,1 mill. kroner til påtalemyndigheten.

Det forventes at mange vil søke om voldsoffererstatning. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til å øke kapasiteten for behandling av søknader om slik erstatning. Dette vil bidra til at søknader som følge av angrepene 22. juli 2011 behandles raskere enn de ellers ville ha blitt. Tiltaket vil også bidra til færre ubehandlede saker for øvrig. Økningen av saksbehandlingskapasiteten vil også medføre økte utgifter til utbetaling av voldsoffererstatning. Utgiftsøkningen anslås til 150 mill. kroner.

Justis- og politidepartementet ble særlig hardt rammet av angrepet i regjeringskvartalet. For å sikre et fortsatt høyt aktivitetsnivå i departementet i 2012 foreslår Regjeringen å øke Justis- og politidepartementets driftsutgifter med 7,5 mill. kroner.

Under Justis- og politidepartementet foreslår Regjeringen videre å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 4,8 mill. kroner. Dette er nødvendig for å gjennomføre varetektsfengslingen av den siktede på en sikker måte. Det er ikke avklart hvordan rettssaken for den siktede vil bli gjennomført.

Under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslås det å øke utgiftene med til sammen 250 mill. kroner i 2012. Flere av bygningene i regjeringskvartalet har omfattende skader, og mye kontor- og IKT-utstyr er ødelagt. I 2012 er det behov for økte bevilgninger til å sikre de mest skadede bygningene, samt til å utbedre og rehabilitere bygningene som er mindre skadet. Det er også behov for økte bevilgninger til leie av erstatningslokaler for seks departementer og Departementenes Servicesenter (DSS). Videre må bemanningen i DSS økes for å kunne levere sikkerhetstjenester og andre fellestjenester til hele departementsfellesskapet, som nå er spredt på flere lokaliteter enn tidligere.

Under Kommunal- og regionaldepartementet foreslås det å øke bevilgningen til skjønnstilskudd til kommunene med 50 mill. kroner i 2012, til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene.

Under Kulturdepartementet foreslås det å øke bevilgningen til Arkivverket med 6,3 mill. kroner i 2012 til oppbevaring, betjening og ordning av bruksarkiver for seks departementer, Statsministerens kontor og DSS. Skadene som ble påført de tidligere lokalene krever at arkivmateriale yngre enn 25 år flyttes til sikre lokaler. Den mest forsvarlige løsningen er å overføre dette materialet til Riksarkivet. Forslaget fra Regjeringen legger til rette for dette.