4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 4.1. Regjeringens politiske prioriteringer i statsbudsjettet for 2012 er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 5. Prop. 1 S for de enkelte departementene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

4.2 Oversikt over budsjettets utgifter

4.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

Forslaget til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2012 utgjør 1 453,3 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens pensjonsfond utland. I forhold til saldert budsjett 2011 økes de samlede utgiftene med om lag 69,4 mrd. kroner. Det er særlig økte overføringer til Statens pensjonsfond utland som bidrar til å forklare utgiftsøkningen. I tillegg øker utgiftene under folketrygden og overføringene til kommunesektoren. Som følge av at det ikke skal betales avdrag på statsgjeld i 2012 reduseres lånetransaksjonene fra 2011 til 2012. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner, foreslås det utgifter på 981,1 mrd. kroner, som er en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 45,9 mrd. kroner. Av dette utgjør økte overføringer under folketrygden 23,1 mrd. kroner og økte overføringer til kommunesektoren 13,8 mrd. kroner. Deler av økningen i overføringene til kommunesektoren må ses i sammenheng med gjennomføringen av samhandlingsreformen som innebærer at det overføres om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd.

Bevilgninger i utgiftskategorien «overføringer til andre» utgjør 79,5 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Utgifter til Statens pensjonsfond utland og folketrygden utgjør hovedvekten av disse bevilgningene. Endringer fra saldert budsjett 2011 til anslag på regnskap 2011 er nærmere omtalt i kapittel 7.

4.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2012 utgjør driftsutgiftene 149,0 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på driftspostene (1-29) for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 127,9 mrd. kroner, tilsvarende 86 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store underliggende etater som Arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, samferdselsetatene, politi og rettsvesen representerer de største driftsutgiftene.

Fra saldert budsjett 2011 til budsjettforslaget for 2012 øker driftsutgiftene med om lag 4,8 pst. Veksten i driftsutgifter fra saldert budsjett 2011 til 2012 gjelder i stor grad økte utgifter for å ta høyde for pris- og lønnsvekst fra 2011 til 2012. Videre kan deler av veksten forklares med økte utgifter til bl.a. Forsvaret, drift og vedlikehold av veier og jernbane og Statens pensjonskasse.

Forsvarets driftsutgifter foreslås økt med 1,3 mrd. kroner til 29,6 mrd. kroner. Utenom lønns- og priskompensasjoner og andre tekniske endringer øker Forsvarets driftsutgifter med knapt 0,3 mrd. kroner.

Antallet flyktninger og asylsøkere til Norge har gått ned i 2011, og som følge av dette foreslås utgiftene til Utlendingsdirektoratet redusert til 2,6 mrd. kroner i 2012. Dette er vel 0,1 mrd. kroner lavere enn saldert budsjett 2011.

Gruppen øvrige direktorater mv. er basert på listen over sentraladministrative organer fra forvaltningsdatabasen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste per 1. januar 2010. For 2012 utgjør driftsutgiftene til disse virksomhetene til sammen 14 mrd. kroner, tilsvarende 8,7 pst. av de samlede driftsutgiftene på statsbudsjettet.

Den største andelen av beløpet under Statens pensjonskasse er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens pensjonskasse. Den resterende delen av beløpet omfatter driftsbevilgninger til Statens pensjonskasse, utgifter til tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445-2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for statens forretningsdrift i tabell 4.2 betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 4.3.2.

Andre driftsutgifter på 21,1 mrd. kroner gjelder bl.a. enkelte statlige forvaltningsorganer og etater som ikke inngår i de øvrige spesifiseringene i tabell 4.2. Flere av disse virksomhetene er helt eller delvis selvfinansiert. Bruttoføring av statsbudsjettet innebærer derfor at disse virksomhetene har både inntekts- og utgiftsposter i statsbudsjettet. I tillegg inngår også spesielle driftsutgifter budsjettert på 21-post til bl.a. CO₂-håndtering, kjøp av klimakvoter og utgifter til flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp (ODA).

I 2012 foreslås det bevilget om lag 11,4 mrd. kroner på kapittel 2309, post 01 Tilfeldige utgifter. Denne bevilgningen benyttes blant annet til å dekke utgifter til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter. I anslag på regnskap 2011 er bevilgningsøkningene som følge av trygdeoppgjøret våren 2011 fordelt på ulike overføringsordninger, mens det er lagt til grunn at kapittel 2309 Tilfeldige utgifter reduseres tilsvarende. Dette bidrar til å forklare hvorfor anslag på regnskap for inneværende år er lavere enn bevilgningen i saldert budsjett 2011. Forslag om nedsettelse av bevilgningen under kapittel 2309 for inneværende år vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

4.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30-49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. Utenom disse investeringsformålene, utgjør de statlige byggebevilgningene, som bl.a. er samlet under Statsbygg og ulike direktorater, en stor del av investeringene. Det samlede investeringsnivået utgjør 54,0 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2012. Dette er om lag 2,1 mrd. kroner høyere enn saldert budsjett 2011. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,5 mrd. kroner i 2012 til direktoratet for nødkommunikasjon til investering i landsdekkende utbygging av Nødnett. Dette er en økning på om lag 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Samlet øker investeringene under direktorater mv. med nær 1,3 mrd. kroner. Videre er investeringsnivået innenfor veier og jernbane budsjettert om lag 1 mrd. kroner høyere enn saldert budsjett 2011. Andre investeringsbevilgninger reduseres med til sammen knapt 0,2 mrd. kroner netto bl.a. som følge av at investeringer i nytt IKT-system i Statens pensjonskasse ferdigstilles i 2011.

Utgifter til vedlikehold, utstyrsanskaffelser og ombygginger er fordelt på de ulike etatenes utgiftskapitler. Tabell 4.3 viser de største statlige investeringsformålene. De spesifiserte formålene utgjør om lag 97 pst. av investeringsomfanget. Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet ettersom blant annet investeringer i helseforetakene finansieres med tilskudd over statsbudsjettet og deler av veiutbyggingene finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

4.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap.

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen.

• 70-89 Andre overføringer.

Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Fra saldert budsjett 2011 til budsjettforslaget for 2012 øker overføringene til andre statsregnskap med til sammen 65,1 mrd. kroner. Av dette gjelder 63,7 mrd. kroner økte overføringer til Statens pensjonsfond utland.

Postene 50-59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høyskolene nettobudsjetterte virksomheter. Samlet foreslås det bevilget om lag 32,5 mrd kroner til de nettobudsjetterte virksomhetene i 2012. Dette er en økning på knapt 1,0 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Det vises til vedlegg 3 for nærmere oversikt over den samlede aktiviteten i disse virksomhetene og spesifikasjon av kontantbeholdningen i virksomhetene.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det respektive departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet skatt, gebyrer og fra statlig tilskudd under momskompensasjonsordningen. Samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som ledd i reformen foreslår Regjeringen å overføre om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Videre legger Regjeringen opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2012. Innenfor det økonomiske opplegget for kommunesektoren legges det opp til en reell vekst i sektorens samlede inntekter i 2012 på om lag 5 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 1,4 pst. Av den samlede veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst i frie inntekter på 1,3 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 2011 i Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Samlet foreslås rammetilskuddene til kommunene økt med 11,8 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2012. Nivået på rammetilskuddene til kommunesektoren kan variere betydelig fra år til år som følge av tekniske endringer, herunder størrelsen på de kommunale skattørene.

De øremerkede tilskuddene foreslås økt med 2,5 mrd. kroner til 40,1 mrd. kroner i saldert budsjett 2012. Det skyldes i hovedsak økte utgifter til ressurskrevende tjenester, kompensasjon for merverdiavgift og bosetting av flyktninger mv.

Utgiftspostene 70-89 omfatter overføringer til private, f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv., og utgjør til sammen 582,4 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2012. Utgifter under folketrygden utgjør 349,2 mrd. kroner av dette. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene. Det foreslås et samlet tilskudd til helseforetakene på 106,2 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 3,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011.

Overføringer til private utenom folketrygden og helseforetakene beløper seg i budsjettforslaget for 2012 til 127,0 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 5,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2012. Disse overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse, herunder barnetrygd, kontantstøtte, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld. I 2012 anslås utgiftene til renter på innenlandsk statsgjeld å gå ned med vel 7,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Av dette utgjør om lag 3,7 mrd. kroner lavere renter som følge av at Fondet for forskning og nyskaping ikke videreføres i 2012. Regjeringen foreslår videre at avkastningen fra fondet blir omgjort til ordinære utgiftsbevilgninger til forskningsformål.

4.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene 90-99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene i 2012 er utlån til statsbankene og boliglån til statsansatte som utgjør henholdsvis 82 og 16 pst. av de samlede utlånene.

Avdrag på innenlandsk statsgjeld varierer sterkt fra år til år. I 2011 ble det bevilget 46,2 mrd. kroner til avdrag på innenlands statsgjeld, mens det i 2012 ikke er noen lån med forfall. Dette er hovedårsaken til at lånetransaksjonene reduseres netto med om lag 40,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Utenom avdrag på innenlands statsgjeld øker de samlede utlånene med 5,9 mrd. kroner, fra 89,6 mrd. kroner til 95,5 mrd. kroner.

Lån til statsbankene omfatter utlån gjennom Statens lånekasse for utdanning på 19,7 mrd. kroner, utlån gjennom Husbanken på 16,2 mrd. kroner og lån til Innovasjon Norge og Siva på til sammen 42,2 mrd. kroner. Lån til Innovasjon Norge reduseres med 1,6 mrd. kroner, mens utlån gjennom Statens lånekasse for utdanning og Husbanken økes med hhv. 1,8 mrd. kroner og 2,1 mrd. kroner.

Til boliglånsordningen for statsansatte foreslås det en bevilgning på 15,2 mrd. kroner i 2012. Dette er en økning på 5,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2010 på 33,7 mrd. kroner, noe som utgjør en økning på 24,3 pst. fra 2009. Det er ved utgangen av 2011 anslått at den totale porteføljen av utlån vil være 42,9 mrd. kroner.

Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2012.

4.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

4.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2012 er anslått til 1 511,2 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge utgjør 800,5 mrd. kroner, mens inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet utgjør 376,7 mrd. kroner. Disse bevilgningene utgjør i alt 77,9 pst. av de samlede inntektene. Inntekter utenom overføringen fra Statens pensjonsfond utland og tilbakebetalinger av lånetransaksjoner foreslås budsjettert med 1 237,5 mrd. kroner. Dette er en økning i forhold til saldert budsjett 2011 med 124,3 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes høyere inntekter fra petroleumsvirksomheten.

4.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Driftsinntektene foreslås bevilget med 129,0 mrd. kroner i 2011. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 111,4 mrd. kroner, som er 86,4 pst. av de samlede driftsinntektene.

I tillegg til inntekter fra petroleumsvirksomheten nyttes postene 1-29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekt fra salg av varer og tjenester, f.eks.:

• Salg av materiell, publikasjoner og andre varer.

• Utleie av materiell, bygninger og anlegg.

• Oppdrag.

• Gebyrer.

• Tilfeldige inntekter.

Blant annet inntekter fra spilloverskuddet fra Norsk tipping, inntekter til departementene for dekning av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge, rettsgebyr og øvrige gebyrinntekter og inntekter fra salg av klimakvoter inngår i denne kategorien.

Statens forretningsdrift

Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Statens forretningsdrift vil i 2012 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2012 er det budsjettert med 1,8 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2012 beløper seg til 846,3 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidraget det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 83,9 mill. kroner i 2012.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2012 er 942,7 mill. kroner.

I tabell 4.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også andre inntekter under forretningsdriften fra tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av eiendom på til sammen 19,2 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

4.3.3 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Inntekter i forbindelse med nybygg og anlegg er på 19,4 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2012. Det er inntektene i forbindelse med nybygg og anlegg i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Inntektspostene 30-49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 1 789 mill. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det inntekter fra Bioforsk på 18,9 mill. kroner på postene 30-39.

Post 30 brukes for øvrig også for avskrivninger under kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inntekter på 17,3 mrd. kroner på denne posten i 2012, som dermed utgjør 89,4 pst. av inntektene i denne kategorien.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 251,8 mill. kroner i 2012. Salg av eiendom fra Forsvaret og inntekter i forbindelse med Forsvarets byggevirksomhet utgjør de største inntekstpostene.

4.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunenes forvaltningsbudsjetter.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85-89.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 14,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Sammenlignet med anslag på regnskap 2011 øker overføringen med 14,1 mrd. kroner. For postene 70-79 økes inntektene med 116,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011 til budsjettforslaget for 2012. Dette skyldes i hovedsak økte petroleumsinntekter og økte skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.

Inntektene for postene 80-89 reduseres med 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011 til budsjettforslaget for 2012. Dette skyldes bl.a. at Fondet for forskning og nyskapning ikke videreføres. Avkastningen fra fondet reduseres som følge av dette med 3,7 mrd. kroner i 2012. Avkastningen fra forskningsfondet blir imidlertid ført videre som ordinær utgiftsbevilgning. Videre reduseres renter av statens kontantbeholdning med 2,2 mrd. kroner. I motsatt retning øker utbytteinntekter på aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning med 3,2 mrd. kroner.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2012 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2011, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 800,5 mrd. kroner i 2012, en økning på 40,2 mrd. kroner, eller 5,4 pst., fra anslag på regnskap 2011. Skatter på inntekt og formue er anslått til 228,9 mrd. kroner i 2012, som er en økning på 15,2 mrd. kroner fra anslag på regnskap 2011. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2012 er samlet anslått til 246,7 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 4,1 pst. fra anslag på regnskap for 2011. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 222,3 mrd. kroner i 2012, som tilsvarer en økning på 5,9 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 102,6 mrd. kroner i 2012. Det er en økning på 3,5 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2012 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter og avgifter 2012.

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede inntekter fra utbytte på vel 27,6 mrd. kroner for 2012. Av dette gjelder 13,4 mrd. kroner Statoil ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Det er en nedgang i de samlede utbytteinntektene på om lag 3,4 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap 2011. Fra saldert budsjett 2011 foreslås det for 2012 økte utbyttebetalinger på 3,8 mrd. kroner.

For de børsnoterte selskapene ble utbytteinntektene i 2011 vesentlig høyere enn forutsatt i saldert budsjett 2011. Regjeringen har ikke laget egne anslag på utbytte i 2012 for disse selskapene, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2011. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 prosent av utbyttegrunnlaget. Basert på Nærings- og handelsdepartements resultatanslag tilsvarer det om lag 5,0 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på om lag 3 mrd. kroner fra anslag på regnskap 2011. Sammenliknet med anslag på regnskap 2011 foreslås det også redusert utbytte fra bl.a. Eksportfinans ASA, NSB AS, A/S Vinmonopolet og Statnett SF, mens økt utbytte fra blant annet Kommunalbanken AS og Posten Norge AS trekker i motsatt retning.

I tråd med statens utbyttepolitikk for aksjeselskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet, foreslås det i 2012 utbytte på 502 mill. kroner fra Avinor AS, 156 mill. kroner fra Posten Norge AS, 76 mill. kroner fra NSB AS og 5 mill. kroner fra Baneservice AS

Norsk Eiendomsinformasjon ble overført fra Justisdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. juli 2010. Det budsjetteres ikke med utbytte fra selskapet i 2012.

For Kommunalbankens foreslås utbytte satt til 194 mill. kroner i 2012, som er en økning på 29,0 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap 2011.

Den nordiske investeringsbanken betalte ikke utbytte i 2011. Det budsjetteres heller ikke med utbytte i 2012.

Tabellen viser saldert budsjett og anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2011 og forslag i 2012.

4.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter.

Tilbakebetalingene anslås til 153,4 mrd. kroner i 2012. Dette er en økning på 77,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011 og skyldes i all hovedsak at Fondet for forskning og nyskaping ikke videreføres, noe som innebærer at det budsjetteres med en tilbakebetaling på 80 mrd. kroner tilsvarende beholdningen i fondet.

4.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

4.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består i hovedsak av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel. Budsjetterte utgifter for 2012 framgår av tabell 4.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes i 2011 å bli 25,0 mrd. kroner. Dette er en videreføring av nivået i saldert budsjett 2011 og en økning på 3,0 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap 2011. Av anslaget for 2012 utgjør prosjekter som er besluttet utbygd om lag 23,5 mrd. kroner. De største investeringene for SDØE i 2012 knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg og Åsgard.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Statoil ASA og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 111,4 mrd. kroner for 2012, en økning på 8,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Økningen knytter seg i hovedsak til økte prisforutsetninger. Mens det i saldert budsjett 2011 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 485 kroner per fat i 2011 legges det nå til grunn en forventet pris på 600 kroner per fat i 2011 og 575 kroner per fat i 2012 målt i løpende priser.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 227,7 mrd. kroner i 2012. Dette er 17,7 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap 2011.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 244,8 mrd. kroner i 2011 og 210,1 mrd. kroner i 2012. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2011, legges det i budsjettet for 2012 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra Statoil ASA i 2011. Dette utgjør 13,4 mrd. kroner. Vedtak om utbytte fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2012.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 4.15 viser hvordan netto kontantstrømmen framkommer.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 351,7 mrd. kroner i 2012. Dette er 10,4 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2011.

Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2011.

4.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner til kjøp av aksjer og inntekter fra salg av aksjer innenfor petroleumsvirksomheten i 2012.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2012 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2012. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som framkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 3 250,1 mrd. kroner ved utgangen av 2011, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2012 er på 3 685 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 3 115 mrd. kroner ved utgangen av 2011 og 3 543 mrd. kroner ved utgangen av 2012.

4.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler, post 90. Regjeringen foreslår at fondet for forskning og nyskaping ikke videreføres i 2012. Samlet kapital i fondet på 80 mill. kroner blir teknisk ført som en tilbakebetaling til statskassen. Brutto finansieringsbehov anslås på den bakgrunn til -57,7 mrd. kroner i 2011. Sett bort fra tilbakebetaling av fondskapital er det dermed et brutto finansieringsbehov på 22,3 mrd. kroner. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kapittel 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.