5 Folketrygdens utgifter og inntekter

5.1 Folketrygdens utgifter

Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Foreldrepenger, 29 Sosiale formål, 30 Stønad ved helsetjenester og 33 Arbeidsliv. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fire departementer. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for programområde 28 Foreldrepenger. Arbeidsdepartementet har ansvaret for programområde 29 Sosiale formål og for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for programområde 30 Stønad ved helsetjenester. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for ett budsjettkapittel under programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2012 er på 349 473,5 mill. kroner. Dette er en økning på 23 140 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.

Programområde 28 Foreldrepenger

Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, og feriepenger av foreldrepenger mv. Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til foreldrepenger. Stønadsordningene under kap. 2530 Foreldrepenger er hjemlet i folketrygdlovens kap. 14.

Det foreslås bevilget 16 464,7 mill. kroner. Totalt sett innebærer dette en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 1 381,7 mill. kroner, eller 9,2 pst. Økningen er bl.a. knyttet til utvidelser av foreldrepengeordningen de senere år, herunder at de fire ukene med fedrekvote som ble innført fra 1. juli 2009 blir tatt ut raskere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Videre øker anslåtte utgifter som følge av oppjusterte prognoser for antall barn under ett år i befolkningen og andel mødre med foreldrepenger.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, samt enkelte andre stønader. Det foreslås bevilget 296 734,8 mill. kroner i 2012, noe som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 22 282,9 mill. kroner, eller 8,1 pst.

1 Sykepenger, uførepensjon og arbeidsavklaringspenger (før 2010: attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad).

2 2011: Anslag.

Kilde: Finansdepartementet

Sykepenger

Det foreslås bevilget 37 515,6 mill. kroner på kap. 2650 Sykepenger i 2012, noe som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 1 078,7 mill. kroner, eller 3 pst.

I saldert budsjett 2011 ble det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2010 til 2011. Regnskapstall mv. fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for de siste månedene viser imidlertid en nedgang i antall erstattede sykepengedager. På bakgrunn av utviklingen hittil i år, legges det nå til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på 2 pst. i 2011 sammenlignet med 2010. For 2012 legges det til grunn nullvekst i fraværet per sysselsatt. I tillegg til sykefraværet påvirkes sykepengeutgiftene også av sysselsettingsutviklingen og endringer i sykepengegrunnlaget (lønnsgrunnlaget for sykmeldte). Sysselsettingen anslås nå å øke med 1,2 pst. og sykepengegrunnlaget med 4 pst. i 2011. Dette er en oppjustering fra anslagene som lå til grunn for saldert budsjett 2011, som var på hhv. 0,6 pst. og 3,25 pst. For 2012 forventes en økning i sysselsettingen på 1,5 pst. og i sykepengegrunnlaget på 4 pst.

IA-avtalen har bl.a. som mål å redusere det totale sykefraværet1 med minst 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001, som var 7 pst. Sykefraværet i 2. kvartal 2011 var 6,5 pst. Dette er 7,1 pst. lavere enn i 2001, men altså fortsatt på et langt høyere nivå enn målet i IA-avtalen.

Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 38 710 mill. kroner på kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger i 2012, noe som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 1 060 mill. kroner, eller 2,8 pst.

Fra 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av en ny ytelse, arbeidsavklaringspenger, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) og Innst.O. nr. 28 (2008-2009). Alle som mottok rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad per 28. februar 2010 gikk over på den nye ytelsen fra 1. mars 2010.

Fra mars 2010 til desember 2010 økte antall mottakere av avklaringspenger med 8 pst., fra om lag 161 000 til om lag 174 000 mottakere. Denne sterke økningen kan i noen grad ha sammenheng med lav avgang fra ordningen i løpet av de første månedene etter innføring. Avgangen fra arbeidsavklaringspenger tok seg opp i løpet av andre halvår 2010, og veksten i antall mottakere har de siste månedene vært mer moderat. Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2011 forventes å bli om lag 176 500, noe som utgjør vel 5,5 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder (18-66 år). For 2012 anslås antall mottakere å øke til gjennomsnittlig 180 000.

Uførepensjon

For 2012 foreslås det bevilget 58 743 mill. kroner på kap. 2655 Uførhet. Det er en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 2 629 mill. kroner, eller 4,7 pst.

Ved utgangen av 1. halvår 2011 var det registrert om lag 302 800 mottakere av uførepensjon, tilsvarende en økning på 3 200 personer fra samme tidspunkt i fjor. Om lag 9,5 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar nå uførepensjon. Det antas at det gjennomsnittlige antallet stønadsmottakere vil bli om lag 303 000 i 2011 og 308 700 i 2012. Veksten på området skyldes bl.a. forventninger om høy overgang fra arbeidsavklaringspenger. Dette følger bl.a. av at mange tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad har vedtak som opphører i desember 2011, og mange av disse forventes å få innvilget uførepensjon i 2012. Demografiske endringer i befolkningen tilsier også fortsatt vekst i antall mottakere av uførepensjon i årene framover. Veksten er imidlertid avtakende grunnet økt overgang til alderspensjon.

Alderspensjon

For 2012 foreslås det bevilget 146 027 mill. kroner til alderspensjon, noe som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 17 818 mill. kroner, eller 13,9 pst.

De nærmeste årene vil utgiftene til alderspensjoner øke kraftig. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene vil ha høyere poengopptjening enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene. Ved utgangen av 2011 er det anslått at det vil være om lag 717 000 alderspensjonister, en økning på om lag 53 300 personer fra samme tidspunkt i fjor. I perioden 2012-2015 er det anslått at antall alderspensjonister i gjennomsnitt vil øke med om lag 31 000 personer årlig.

Økningen i antall alderspensjonister skyldes bl.a. mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon i alderen 62-66 år fra 2011. I Gul Bok 2011 ble det anslått at det ved utgangen av 2011 ville være om lag 19 000 alderspensjonister under 67 år. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011 ble dette anslaget økt til om lag 28 000, og nå økes anslaget ytterligere til 35 000 personer. Ved utgangen av 2012 forventes det å være om lag 48 000 tidligpensjonister. En betydelig andel av tidligpensjonistene kombinerer fortsatt arbeid med uttak av pensjon. Utgiftene til alderspensjon over tid er i mindre grad påvirket av fleksibel alderspensjon, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Stønad til enslige forsørgere

Formålet med stønad til enslig mor eller far er å gi personer med aleneomsorg for barn inntektssikring i en overgangsperiode, og stimulere til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv. Det foreslås bevilget 3 802,2 mill. kroner i 2012 på kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far, noe som innebærer en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2011 på 146,3 mill. kroner, eller 3,7 pst.

I 1. halvår 2011 ble antallet mottakere av overgangsstønad redusert med om lag 1,6 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Det legges nå til grunn en nedgang i antall enslige forsørgere med overgangsstønad på 2 pst. i 2011 og 1 pst. i 2012. For 2011 er det forventet et gjennomsnittlig antall mottakere av overgangsstønad på om lag 22 500, mens det for 2012 legges til grunn at antall mottakere vil bli om lag 22 200. I budsjettanslaget legges det også til grunn en reduksjon i gjennomsnittlig ytelse (målt i fast G) på 2 pst. i 2011, og 1 pst. i 2012. Andelen mottakere med full overgangsstønad har vært avtakende over flere år. Dette skyldes økende inntekter blant enslige forsørgere.

Etter gjeldende regelverk stilles det krav om yrkesrettet aktivitet når yngste barn fyller tre år for at mottaker skal få beholde overgangsstønaden. Det foreslås at det fra 1. januar 2012 stilles krav om yrkesrettet aktivitet fra yngste barn fyller ett år for nye mottakere av overgangsstønad.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, bl.a. lege- og psykologhjelp, fysioterapi, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept og reiser i forbindelse med behandling. Det foreslås bevilget 24 106,1 mill. kroner under programområde 30 Stønad ved helsetjenester i 2012, noe som innebærer en økning på 1 087,5 mill. kroner, eller 4,7 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2011.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler var 7,8 mrd. kroner i 2010. På bakgrunn av utviklingen på området så langt i 2011, ser det ut til at utgiftsnivået vil holde seg på om lag samme nivå i 2011 som i 2010 til tross for en underliggende volumvekst. Årsaken til dette er i hovedsak prisregulerende tiltak samt at raskere oppgjør mellom apotekene og helseøkonomiforvaltningen som følge av innføringen av automatisk frikort har ført til at etterslepet i utgiftene fra 2010 til 2011 er redusert. Det er forventet at utgiftene vil øke til om lag 8,3 mrd. kroner i 2012. Det er da lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. fra 2011 til 2012.

I 2010 ble det utstedt 1 170 000 frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler ved legehjelp, psykologhjelp, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept, og pasientreiser mv. (egenandelstak 1). Folketrygdens utgifter til ordningen var 4,2 mrd. kroner i 2010, en økning på vel 750 mill. kroner fra 2009. Utgiftene til egenandelstak 1-ordningen ligger an til å holde seg på om lag samme nivå i 2011 som i 2010, bl.a. som følge av at raskere oppgjør fra helseøkonomiforvaltningen etter innføringen av automatisk frikort har ført til at etterslepet i utgiftene fra 2010 til 2011 er redusert. I 2012 forventes det at utgiftene vil øke til om lag 4,3 mrd. kroner.

Det legges til grunn at egenandelene følger prisutviklingen, og egenandelene foreslås videreført samlet på samme reelle nivå. Prisomregning av egenandelstak 1 og -tak 2, samt egenandelene under takene svarer i sum til om lag 110 mill. kroner. Prisjusteringen foreslås lagt på tak 1. Taket foreslås derfor økt fra 1 880 til 1 980 kroner fra 1. januar 2012. Egenandelene under takene foreslås å holdes nominelt uendret.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Det foreslås bevilget 12 167,8 mill. kroner under programområde 33 Arbeidsliv i 2012, noe som innebærer en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2011 på 1 612,2 mill. kroner, eller 11,7 pst.

Dagpenger ved arbeidsledighet

For 2012 foreslås en dagpengebevilgning på 11 540 mill. kroner, noe som innebærer en reduksjon på 1 360 mill. kroner, eller 10,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2011.

I 2010 mottok i gjennomsnitt 69 000 personer dagpenger. Dette innebærer en økning på 13 pst. sammenlignet med 2009. I løpet av 2010 stoppet økningen i ledigheten opp og veksten i antall dagpengemottakere var avtakende. I 1. halvår 2011 har det vært en nedgang. Gjennomsnittlig var det om lag 64 700 dagpengemottakere i 1. halvår 2011. Dette innebærer en nedgang på gjennomsnittlig 9 100 mottakere, eller 12 pst., sammenlignet med samme periode i 2010. Utbetalingene til dagpenger i 2011 anslås nå til om lag 11 700 mill. kroner.

Forslaget til dagpengebevilgning for 2012 er bl.a. basert på uendret ledighet fra 2011 til 2012. Regjeringens forslag om å reversere de midlertidige utvidelsene i dagpenge- og permitteringsregelverket fra 1. halvår 2009 med virkning fra 1. januar 2012, er innarbeidet i forslaget til dagpengebevilgning, og gir en anslått innsparing på om lag 160 mill. kroner i 2012.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås en bevilgning på 584 mill. kroner til lønnsgarantiordningen i 2012. Dette er en reduksjon på 266 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011 eller en nedgang på 31,3 pst.

Utbetalingene i lønnsgarantiordningen følger i hovedsak av innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Saksinngangen i 2010 viser en reduksjon på 22,8 pst. i forhold til samme periode i 2009. I 1. kvartal 2011 var det en inngang på 1 179 nye konkurser på landsbasis. Dette er en reduksjon på 2,6 pst. sammenlignet med samme periode i 2010. Utbetalingene i lønnsgarantiordningen i 2011 anslås nå til om lag 690 mill. kroner. Utviklingen i antall konkurser er usikker, og avhenger av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi framover. Det er i anslaget for 2012 lagt til grunn en gradvis reduksjon i antall konkurser.

Utgiftsutviklingen i folketrygden – realvekst

I tabell 5.2 vises realveksten i utgiftene under folketrygden i faste 2012-kroner og i prosent. Utgiftsformålene er delt inn i forholdsvis ensartede grupper2. Beløpene for perioden 2005-2010 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2011 er anslag på regnskap. For 2012 brukes utgiftsanslag ved uendret regelverk fra 2011 til 2012.

Dagpenger ved arbeidsledighet er ikke inkludert i tabellen. Det samme gjelder forskuttering av underholdsbidrag, som i stor grad motsvares av inntekter i form av refusjon fra bidragspliktige. Enkelte mindre ordninger er også utelatt.

Realveksten framkommer ved at sykepenger og foreldrepenger justeres for lønnsutviklingen. De G-regulerte ytelsene justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). For disse ytelsene vil regulering av grunnbeløpet utover konsumprisveksten følgelig ikke framkomme som realvekst. For de øvrige ytelsene vises det til forklaringer i fotnote til tabellen.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2006. Utviklingen skyldes i hovedsak økt tilstrømming til ordningene, og i mindre grad utvidelse av rettigheter eller satsøkninger. Utgiftsveksten har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og det forventes at dette vil være situasjonen også i de kommende årene. Framskrivningene av folketrygdens utgifter viser en utgiftsvekst på hhv. 11,1, 21,8 og 32,4 mrd. kroner for årene 2013-2015 sett i forhold til anslagene for 2012, jf. omtale av flerårige budsjettkonsekvenser i kap. 10. Hoveddelen av denne utgiftsveksten skyldes forventningen om at utgiftene til alderspensjon og andre aldersrelaterte utgifter vil øke betydelig.

Hovedtrekkene i utviklingen som ligger til grunn for tabellen, er:

• Det har vært betydelige årlige svingninger i sykefraværet i perioden etter 2005. Nedgangen i utgiftene til sykepenger i 2005 skyldes i hovedsak endret regelverk i 2004, knyttet til bedre oppfølging av de sykmeldte og strengere krav for å bli langtidssykmeldt i mer enn 8 uker. I 2006 økte imidlertid sykefraværet på nytt. Gjennom 2007 var sykefraværet relativt stabilt, før det igjen økte i 2008 og spesielt i 2009. I 2010 var det en betydelig nedgang i sykefraværet sammenlignet med året før. Det legges nå til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 2 pst. per sysselsatt i 2011 sammenlignet med 2010. For 2012 legges det til grunn nullvekst. I tillegg til endringer i fraværstilbøyeligheten, påvirkes utgiftene til sykepenger også av sysselsettingsutviklingen. For 2011 og 2012 anslås det en realvekst i folketrygdens utgifter til sykepenger på hhv. -1,3 pst. og 1,4 pst.

• Fra 1. mars 2010 er rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad slått sammen til én felles ytelse, arbeidsavklaringspenger. Disse ytelsene er derfor gruppert sammen under arbeidsavklaringspenger i tabellen også bakover i tid. Utgiftene til tidsbegrenset uførestønad økte årlig fram til innføringen av arbeidsavklaringspenger. Innstramninger i den maksimale perioden for mottak av rehabiliteringspenger i 2004 medførte en reduksjon i utgiftene til rehabiliteringspenger i 2005, og videre relativt uendret nivå fram til 2008. Utgiftene til attføringspenger falt i perioden 2006-2008, hovedsakelig som følge av lavere sykefravær mv. i årene før. I 2009 økte utgiftene til rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad samlet sett med om lag 3,2 mrd. kroner, tilsvarende 10,6 pst. Veksten i 2009 var innenfor alle tre ordninger, og må sees i sammenheng både med utviklingen på arbeidsmarkedet og den forutgående veksten i sykefraværet. I 2010 fortsatte utgiftene å øke, med om lag 7,1 pst. Utgiftene anslås nå å øke med 3 pst., tilsvarende om lag 1,1 mrd. kroner, både i 2011 og 2012.

• Utgiftene til varig uførepensjon følger i stor grad utviklingen i antall mottakere. Antallet uførepensjonister var relativt stabilt i perioden 2005-2009. Dette skyldes at veksten i uføreordningen i denne perioden hovedsakelig kom innenfor den tidsbegrensede uførestønaden som nå er avviklet i forbindelse med innføringen av arbeidsavklaringspenger. Den demografiske utviklingen i befolkningen tilsier noe vekst i utgiftene til uførepensjon fra 2010 og i årene framover. Veksten i 2012 skyldes delvis høy forventet overgang til uførepensjon fra arbeidsavklaringspenger.

• Antallet alderspensjonister var relativt stabilt i perioden 2005-2009. Utgiftsøkningen i denne perioden er derfor i hovedsak knyttet til tilleggspensjoner som følge av økt pensjonsopptjening. I tillegg har utgiftene økt som følge av opptrappingen av minstepensjonen i perioden 2008-2010. Utgiftene til alderspensjon øker betydelig fra 2010 til 2011. Det anslås nå en realvekst fra 2010 til 2011 på nærmere 9 mrd. kroner, eller 7 pst. Det forventes videre at utgiftene vil øke med 6,3 pst. fra 2011 til 2012. Utgiftsveksten skyldes i stor grad økning i antall tidligpensjonister som følge av det fra 2011 er mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. De nærmeste årene vil utgiftene til alderspensjoner fortsatt øke kraftig. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene vil ha høyere poengopptjening enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene.

• Utgiftene til familiestønader har vært avtakende i de senere årene. Dette kan i hovedsak knyttes til reduserte utgifter til overgangsstønad til enslige forsørgere og etterlattepensjoner. Fra 2005 til 2008 var det en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad på om lag 19 pst. Nedgangen kan knyttes til den positive utviklingen på arbeidsmarkedet i denne perioden og økt barnehagedekning. Utgiftene til etterlattepensjoner har vært og er fortsatt fallende, bl.a. som følge av økt yrkesdeltagelse blant kvinner. For 2011 og 2012 anslås det en realvekst i folketrygdens utgifter til familiestønader samlet på hhv. -2,6 pst. og -2,7 pst.

• Generelt sett har det vært en vekst i utgiftene til foreldrepenger i de senere årene. Dette skyldes bl.a. flere utvidelser av foreldrepengeordningen, økt yrkesdeltakelse blant mødre som har ført til at flere har rett til foreldrepenger, samt høyere utbetalingsgrunnlag for den enkelte. Det er i 2012 forventet at utgiftene til foreldrepenger vil øke reelt med 2 pst.

• I 2012 forventes det en utgiftsvekst på legemiddelområdet. Dette skyldes først og fremst en forventet volumvekst på 8 pst. Ulike prisregulerende tiltak har imidlertid bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler de siste årene. Blant annet har den årlige maksimalprisreguleringen av reseptpliktige legemidler og trinnprismodellen for generiske legemidler gitt betydelige innsparinger. Grunnet raskere oppgjør mellom helsepersonell, apotek og helseøkonomiforvaltningen som følge av innføringen av automatisk frikort, har etterslepet i utgiftene fra 2010 til 2011 blitt redusert. Den anslåtte utgiftsreduksjonen for legemidler og tekniske hjelpemidler fra 2010 til 2011 må ses i sammenheng med dette. Samlet sett anslås utgiftene til medisiner og tekniske hjelpemidler å øke med 5 pst. fra 2011 til 2012.

• Utgiftene til andre helseformål anslås å øke reelt med om lag 10 pst. fra 2005 til 2012. Vekstraten har imidlertid variert betydelig. Veksten er særlig knyttet til egenandelstak 1, innføringen av automatisk frikort, refusjon for legetjenester og tannlegehjelp. Det anslås en realvekst på 1,3 pst. i utgiftene til andre helseformål fra 2011 til 2012.

5.2 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2012 anslått til 248 633,8 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 101 500 mill. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift 145 200 mill. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704 og 5705) på til sammen 1 933,8 mill. kroner. Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 5.1 til sammen 349 473,5 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2012 på 100 839,7 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 16 726 mill. kroner for 2012, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.