11 Forslag om å presisere begrepet «anerkjent pedagogisk retning» i privatskolelovens bestemmelse om godkjenning av skoler
11.1 Bakgrunnen for forslaget
Forslaget innebærer at det i privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b) presiseres at det med «anerkjend pedagogisk retning» forstås at det pedagogiske opplegget er utprøvd, relativt utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. Forslaget innebærer videre at innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk bortfaller når loven trer i kraft.
Bakgrunnen for forslaget er at Utdanningsdirektoratet våren 2012 godkjente to videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk (Drammen friskole AS og Trondheim montessoriskole AS). Våren 2011 godkjente Utdanningsdirektoratet en læreplan på grunnlag av montessoripedagogikk ved en eksisterende privat videregående skole godkjent etter privatskoleloven (Heltberg gymnas). Ingen av de godkjente tilbudene er ennå i drift.
Privatskoleloven gir hjemmel for godkjenning av private skoler blant annet på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Loven åpner for godkjenning av skoler på både grunnskolenivå og videregående nivå. Montessoripedagogikk er imidlertid ikke utprøvd på videregående nivå i Norge, og de rundt femti montessoriskolene som i dag er godkjent og i drift, er alle grunnskoler.
Norsk Montessoriforbund (NMF) har reagert på godkjenningene, og fremholdt i brev til departementet av 25. juni 2012 at det ikke finnes et anerkjent og utprøvd grunnlag for oppstart av videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk i Norge.
Det er søkt om godkjenning av totalt 11 nye videregående skoler med til sammen 3127 elevplasser for oppstart skoleåret 2013/2014. Fem av disse søknadene er fremmet av Akademiet, og gjelder godkjenning av videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk med til sammen 1800 elevplasser. Samtidig med at lovforslaget ble sendt på offentlig høring instruerte departementet Utdanningsdirektoratet om ikke å ta de fem søknadene under behandling i påvente av Stortingets lovbehandling. Dette fordi Stortingets behandling av lovforslaget vil være avgjørende for om søknadene kan innvilges.
11.2 Gjeldende rett
Privatskoleloven § 2-1 andre ledd fastsetter at en skole for å kunne bli godkjent etter privatskoleloven må drive på ett av følgende grunnlag:
«a) religiøst
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag.»
Det følger av § 2-1 andre ledd bokstav b) at det er hjemmel for godkjenning av privatskoler på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning på både grunnskolenivå og videregående nivå.
I forarbeidene til bestemmelsen om at skoler som blir drevet på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning kan godkjennes, jf. punkt 8.2.3.3 i Ot.prp. nr. 37 (2005-2006), heter det blant annet:
«Departementet vil presisere at med omgrepet anerkjend er meint at skolens pedagogiske verksemd er utprøvd, relativt utbreidd og utførleg beskriven i faglitteraturen.»
11.3 Høringen
11.3.1 Høringsforslaget
I høringsforslaget viste departementet til at bare skoler som driver sin virksomhet på et særskilt grunnlag kan godkjennes med rett til statstilskudd etter privatskoleloven. Gjeldende privatskolelov avløste friskoleloven av 2003, som ikke inneholdt noe krav om et bestemt godkjenningsgrunnlag. Den nye privatskoleloven av 2007 representerte en politisk kursendring med formål å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.
Departementet pekte i høringsforslaget på at montessoriskoler på videregående nivå er et nytt fenomen i Norge. I brev fra Norsk Montessoriforbund av 25. juni 2012 vises det til at begrepet «montessoriskole» ikke er beskyttet verken i Norge eller andre land:
«Montessoripedagogikken er utbredt i barnehager og grunnskoler over hele verden, men NMF har ikke kunnet finne at det eksisterer en internasjonal montessoriskole-modell for videregående nivå som er «utprøvd, utførlig beskrevet i litteraturen, velrenommert og relativt utbredt», slik det kreves i [forarbeidene] til privatskoleloven. Vi er heller ikke kjent med at det internasjonalt finnes noe studietilbud I montessoripedagogikk for lærere på videregående nivå.»
Departementet uttalte at montessoripedagogikk på videregående nivå i dag ikke bør anses som en anerkjent pedagogisk retning. Departementet bygget dette på at denne pedagogiske retningen ikke er utprøvd i praksis på videregående nivå, og heller ikke er utførlig beskrevet i faglitteraturen knyttet til dette nivået. Departementet la i denne sammenheng vekt på at et samlet styre i Norsk Montessoriforbund i brev til departementet av 25. juni 2012 uttalte at montessoripedagogikk så langt kun er utviklet for barnehage og grunnskole:
«Styret i NMF mener at hvis det skal være mulig å utvikle montessoripedagogikken til et faglig-pedagogisk alternativ for videregående skole på en kvalitativt god måte, så vil dette være et stort og omfattende arbeid som blant annet vil innebære skriving av ny faglitteratur, lærerutdanning og forsøksvirksomhet. Skulle et slikt arbeid settes i gang, bør det etter vår oppfatning kun skje i et samarbeid med AMI, som etter vårt syn er den fremste internasjonale organisasjonen til å forvalte montessoripedagogikken. NMF har verken ressurser eller kompetanse til å lage en inngående utgreiing om hva som bør kreves av innhold og kvaliteter i skoler som påberoper seg å drive montessoripedagogikk på videregående skoles nivå. Vår konklusjon er at det per i dag ikke finnes et anerkjent og utprøvd grunnlag for oppstart av montessorivideregående skoler i Norge.»
Som nevnt er det godkjent to videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk, og det ligger flere søknader om godkjenning av nye videregående skoler på dette grunnlaget til behandling i Utdanningsdirektoratet. I høringsforslaget uttalte departementet at det vil forhindre en fremvekst av private videregående skoler på grunnlag av en pedagogisk retning som i dag ikke bør anses som anerkjent på videregående nivå. For å oppnå dette foreslo departementet at presiseringen i forarbeidene til privatskoleloven om at det med «anerkjend pedagogisk retning» forstås at det pedagogiske opplegget er utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen, tas inn i lovteksten.
Departementet orienterte i høringsforslaget om at Lovavdelingen i Justisdepartementet på departementets anmodning har vurdert om det vil være i strid med Grunnlovens § 97 ved lov å gripe inn i gitte godkjenninger til drift av privatskoler etter privatskoleloven uten at det gis erstatning for eventuelle økonomiske tap som følge av lovendringen. Fra Lovavdelingens uttalelse av 16. november 2012 ble sitert:
«Vårt syn kan oppsummeres slik: Vurderingen av om Grunnloven § 97 er til hinder for at det gripes inn i gitte tillatelser med virkning fremover i tid, må skje ut fra om lovendringen innebærer «klart urimelig eller urettferdig» tilbakevirkning. På tilsvarende måte som i 2005 antar vi at den enkelte i utgangspunktet har et svakt vern mot at det gripes inn på denne måten. Det må like fullt skje en avveining av den enkeltes behov for vern mot statens (lovgivers) behov for handlefrihet. Dette forutsetter at det gjøres klart hvilke hensyn som begrunner innstramningen, særlig overfor gitte tillatelser. Så langt begrunnelsen for lovendringen er generell og i realiteten ikke rettet mot én bestemt pedagogisk retning, antar vi at endringen er uproblematisk. Det gjelder selv om endringen lovteknisk er utformet slik at den er rettet mot muligheten for godkjenning på grunnlag av montessoripedagogikk.»
Departementet la i høringsforslaget frem forslag om å endre privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b), ved at det inntas at det med «anerkjend pedagogisk retning» forstås at det pedagogiske opplegget er utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. Det ble videre foreslått at innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk bortfaller når loven trer i kraft.
11.3.2 Synspunkter fra høringsinstansene
Departementet har mottatt uttalelser fra 33 høringsinstanser. 7 av høringsinstansene støtter departementets forslag, mens 10 går mot. 15 høringsinstanser har ikke merknader. Én av instansene støtter deler av forslaget, men går mot andre.
Norsk Montessoriforbund støtter departementets forslag, og presiserer at:
«[.] dersom det i fremtiden skulle bli utviklet et pedagogisk opplegg for montessoripedagogikk på videregående skoles nivå i anerkjente, internasjonale montessorimiljøer, er det vår oppfatning at da bør loven også åpnes for å tillate montessorivideregående skoler i Norge.»
Skolelederforbundet uttaler at det er for en kvalitetssikring av opplæringstilbudet i skolen, og:
«[.] i lys av dette vil vi støtte Kunnskapsdepartementets sitt forslag til ny lovformulering slik den foreligger, for å kunne begrense utbredelsen av videregående skoler som en ikke kan være sikre på holder en høy faglig og pedagogisk standard.»
Utdanningsforbundet gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at den sentrale opplæringsarenaen for barn og unge i Norge må være den offentlige fellesskolen, og at adgangen til å starte private skoler med statsstøtte derfor bør være begrenset:
«Vi er enig med departementet i at montessoripedagogikk på videregående nivå i dag ikke er utprøvd og utførlig beskrevet i faglitteraturen og viser i likhet med departementet til at Norsk Montessoriforbund i en uttalelse har pekt på dette og mener at det ikke finnes et anerkjent og utprøvd grunnlag for oppstart av montessoriskoler på videregående nivå.»
Kristne Friskolers Forbund (KFF) har forståelse for at det må være en kvalitetssikring av hva som kan godkjennes som «anerkjent pedagogisk retning», og peker på at utvikling av nye opplegg bør skje i samarbeid med fagmiljøer innen retningen:
«Vi har også forståelse for Norsk Montessoriforbunds bekymring som statsråden sier er en av grunnene til presiseringen av loven. Hvis loven, slik KD sier, har gitt mulighet til å åpne for godkjenning på feil premisser, må den kunne rettes opp og vi støtter dette.»
På den annen side hevder KFF at departementet i stedet for å trekke tilbake gitte godkjenninger burde ha:
«[.] opprettet sak for å trekke tilbake godkjenningene.»
Blant de høringsinstansene som går mot departementets høringsforslag er Abelia, som mener at konsekvensene av forslaget vil bli at dyktige pedagoger og skoler blir hindret i å gi sitt bidrag til å utvikle bedre læringsmiljøer, bedre de faglige resultatene og redusere frafallet i videregående skole. Abelia uttaler blant annet:
«Departementets tolkning av konsekvensene av lovforslaget bygger på mangelfullt og feilaktig grunnlag. Videregående Montessoriskoler er utprøvd, utbredt, utførlig beskrevet i faglitteraturen og støttes av AMI – Association Montessori Internationale som ble etablert av Maria Montessori i 1929. Se vedlagt oversikt over 22 videregående Montessoriskoler i åtte forskjellige land, utdrag av faglitteratur og oversikt over relevante lærerutdanninger.»
Videre er Abelia av den oppfatning at:
«[.] saksbehandlingsfeil i Kunnskapsdepartementet [førte] til at to av de godkjente skolene ble forhindret i å starte opp høsten 2012.»
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gir i høringen uttrykk for at forslaget om at innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk bortfaller når loven trer i kraft er grunnlovsstridig. NHO ber derfor departementet som minimum stryke denne delen av lovforslaget.
Heltberg gymnas hevder i sin høringsuttalelse at departementets anførsel om at montessoriskoler på videregående nivå er et nytt fenomen i Norge, ikke medfører riktighet:
«Heltberg gymnas har drevet videregående opplæring basert på montessoripedagogikk i en årrekke, og har et godt referansegrunnlag basert på dette.»
I høringsuttalelsen fra Heltberg gymnas heter det også:
«I brev fra Norsk Montessoriforbund er det fremhevet at de «er heller ikke kjent med at det internasjonalt finnes noe studietilbud i montessoripedagogikk for lærere på videregående nivå. Også denne anførselen bygger på et feilaktig faktum. Montessoriskoler på videregående nivå er utbredt og finnes i en rekke land, bl.a. USA, Nederland og Tyskland.»
Heltberg gymnas Drammen as (Drammen friskole as) og Trondheim montessoriskole as sier i en felles høringsuttalelse at de har lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med skoleetablering, og at departementets høringsforslag derfor vil medføre:
«[.] betydelige og alvorlige konsekvenser for våre skoler dersom lovforslaget skulle bli vedtatt.»
Waterpark Montessori deler ikke Norsk Montessoriforbunds syn på hvem som har kunnskap og kompetanse til å utvikle montessoripedagogikken for videregående skoler, og anfører i sin høringsuttalelse at denne pedagogikken praktiseres og videreutvikles for aldersgruppen 12-18 år både i Norge og internasjonalt:
«[.] I forarbeidene til bestemmelsen i privatskoleloven heter det blant annet «at med omgrepet anerkjend er meint at skolens pedagogiske verksemd er utprøvd, relativt utbreidd og utførleg beskriven i faglitteraturen». Vi mener at arbeid og utvikling som er gjort og som fortsatt gjøres innenfor ungdomsskole og videregående skole. Waterpark Montessori legger også vekt på at aldersgruppene 12-15 år og 15-18 år er samme utviklingsstadium i følge Montessori. Undervisnings- og læringsmetoder og læringsmiljø for disse to aldersgruppene vil derfor være like på de fleste områder. Arbeid og utvikling i Norge og internasjonalt viser at montessoriskolemodell for videregående nivå er «relativt utbredt». Montessoripedagogikken er ikke bare en praktisk-pedagogisk metode for barn opp til 12 år, men en pedagogisk filosofi som kan tilpasses alle aldersgrupper.»
Videre heter det i høringsuttalelsen fra Waterpark Montessori:
«Det finnes i dag ulike oppfatninger og delte meninger om hvordan montessoripedagogikken skal tilpasses ungdomsskole og videregående skole. Organisasjoner som North American Montessori Teachers Association (NAMTA), Montessori Europe, Association Montessori Internationale (AMI) og AMS (American Montessori Society) tilbyr plattformer hvor interesserte kan dele erfaringer innen forskning og utvikling.»
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) minner i sin høringsuttalelse om at forbundet var kritisk allerede da § 2-1 andre ledd bokstav b) ble innført i privatskoleloven:
«Vi var særlig skeptisk til at departementet ikke kunne vise hvilken faglig autoritet som skulle avgjøre anerkjentbegrepet. Vårt grundige arbeid den gang, der vi også var i kontakt med ledende pedagogiske miljøer i Norge, konkluderte med at det måtte ligge mer politiske motiver til grunn for måten lovteksten var utformet.»
NFFL er ikke enig med Norsk Montessoriforbund i at det i dag ikke finnes et anerkjent og utprøvd grunnlag for oppstart av norske videregående skoler basert på montessoripedagogikk:
«Vi mener at montessoriskoler finnes internasjonalt på ulike nivåer innen grunnopplæringen.»
Utdanningsdirektoratet har ingen merknader til høringsforslaget, men bemerker i sin uttalelse at:
«[.] departementet i høringsbrevet ikke kommenterer at det i lovforslaget står: «det pedagogiske opplegget er utbreidd» mens det i Ot.prp.nr. 37 (2005- 2006) heter «relativt utbreidd». Vi mener at dette bør kommenteres.»
Etter at høringsfristen gikk ut har Norsk Montessoriforbund sendt et brev til departementet med kopi til Abelia og Heltberg gymnas datert 12. februar 2013. I brevet kommenterer forbundet påstander fremsatt i Abelias høringssvar som etter forbundets syn ikke et riktige. Norsk Montessoriforbund fastholder at montessoripedagogikk ikke er utprøvd og utbredt på videregående nivå, og mener at den oversikt over 22 videregående montessoriskoler som Abelia viser til er misvisende:
«For det første: 22 skoler av de 22 000 montessoriskoler som finnes verden rundt kan ikke sies å være «utbredt» i denne sammenheng. For det andre: Når man ser litt nøyere etter på hjemmesidene til de skolene som Abelia Forum for Friskoler lister opp i sin høringssuttalelse, finner man stor variasjon i hvilket syn skolene har på montessoripedagogikk på videregående nivå, om de da tilkjennegir noen synspunkter i det hele tatt[.]»
Norsk Montessoriforbund imøtegår videre påstanden om at montessoripedagogikk i dag er utførlig beskrevet i faglitteraturen:
«Montessori selv skrev bare to kapitler direkte om aldersgruppen 12-18 år. Disse er å finne i boken «From Childhood to Adolesence». Her beskriver hun psykologiske trekk ved ungdom i alderen 12-18 år, men beskriver ingen modell for videregående skoles nivå (15-18 år).De andre seks bøkene av Montessori som nevnes i Abelias høringssvar, omhandler pedagogikken generelt og alderen 6-12 spesielt. Boken «The Secret of Childhood» av Maria Montessori omhandler kun pedagogikken for aldersgruppen 3-6 år. De øvrige artiklene det vises til er skrevet av lærere med tilknytning til arbeid med montessoriungdomsskolene i USA (alderstrinnet 12-15 år)».
I brevet presiserer forbundet at det ikke finnes noen trainer-utdanning i AMI-regi for lærere som skal undervise i montessoripedagogikk på videregående skoles nivå:
«Ja, det medfører riktighet at Waterpark Montessori nå tilbyr utdanning av montessorilærere for videregående nivå. Waterpark er en frittstående tilbyder som har sitt virke hovedsakelig i Norge, men Waterpark Montessori har ingen forankring i internasjonale, anerkjente montessoriorganisasjoner som AMI eller NAMTA».
Norsk Montessoriforbund konkluderer på følgende måte:
«Avslutningsvis vil vi understreke at for Norsk Montessoriforbund er det særdeles viktig å hegne om den montessorifaglige kvaliteten i norske montessoriskoler og montessoribarnehager. Av hensyn til barn, elever og foreldre er det viktig at de som utgir seg for å være en montessorivirksomhet faktisk har et reelt og anerkjent montessorifaglig innhold. NMFs engasjement i denne saken er for å unngå at det etableres skoletilbud som ikke har en montessorifaglig plattform som verken vi eller internasjonale, anerkjente montessoriorganisasjoner kan stille seg bak. Som vi selv har påpekt overfor departementet, så utelukker vi ikke at det etter hvert kan bli utviklet en god skolemodell for montessoripedagogikk på videregående skoles nivå. Vår vurdering er at vi ikke er kommet dit i dag.»
Abelia har i brev til departementet av 4. mars 2013 kommentert Norsk Montessoriforbunds brev av 12. februar 2013. Abelia sammenfatter sitt brev slik:
«Internasjonalt finnes det mange montessoriorganisasjoner. Men det er normalt nasjonale myndigheter som godkjenner montessoriskolene, slik som i Norge. Derfor er heller ikke NMF i posisjon til å underkjenne videregående montessoriskoler i andre land.
Gjennom et noe grundigere søk har vi nå utvidet eksempellisten internasjonalt fra 22 til 79 videregående montessoriskoler. Dette viser at forarbeidene til lovforslaget har vært mangelfulle.
Litteraturlisten som vi sendte inn er bl.a. hentet fra AMI/NAMTA sin utdanning – The AMI Montessori Orientation to Adolescent Studies (ages 12-18).
Heltberg Gymnas ble i 1989 godkjent av Kunnskapsdepartementet som et pedagogisk alternativ med utgangspunkt at de skulle «tilrettelegge montessori-pedagogikken også for elever på høyere alderstrinn i utdanningssystemet». Over 20 år etter godkjenner Utdanningsdirektoratet deres læreplan. Det gir derfor en manglende konsekvens i skolepolitikken når det samme Kunnskapsdepartementet nå ønsker å forby opprettelse av videregående Montessoriskoler.
11.4 Departementets vurderinger og forslag
Etter privatskoleloven er det bare skoler som driver sin virksomhet på et særskilt grunnlag, som en anerkjent pedagogisk retning, som kan godkjennes. Gjeldende lov innebar en politisk kursendring i forhold til friskoleloven av 2003, og førte til at den store veksten i tallet på nye privatskoler som det lå an til da Stoltenberg II-regjeringen overtok i 2005 stoppet opp. Det følger av Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) at det med «anerkjent pedagogisk retning» menes at skolen følger et helhetlig pedagogisk opplegg (en organisering, en metode og tilhørende læreplaner) og at denne pedagogikken er utprøvd, relativt utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. I høringsbrevet foreslo departementet at det presiseres direkte i lovteksten hva som menes med en anerkjent pedagogisk retning.
Utgangspunktet for høringsforslaget fra departementet var at Utdanningsdirektoratet i 2012 godkjente to videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk, mens direktoratet i 2011 godkjente en læreplan på grunnlag av montessoripedagogikk ved en eksisterende videregående skole godkjent etter privatskoleloven. Norsk Montessoriforbund reagerte på disse godkjenningene, og fremholdt i brev til departementet av 25. juni 2012 at det ikke finnes et anerkjent og utprøvd grunnlag for oppstart av videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk i Norge. Norsk Montessoriforbund er tilsluttet Association Montessori Internationale (AMI), som ble stiftet at Maria Montessori selv i 1929 og i dag har rettighetene til hennes skrevne arbeider og læringsmateriell. I brevet til departementet av 25. juni 2012 viste Norsk Montessoriforbund til at AMI har treningssentre over hele verden hvor de utdanner montessorilærere for aldersgruppene 0-3 år, 3-6 år, 6-12 år og 12-15 år. I følge Norsk Montessoriforbund utdanner AMI ikke montessorilærere for videregående nivå noe sted i verden.
Etter departementets syn er det behov for å presisere direkte i privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b) at det med «anerkjent pedagogisk retning» forstås at det pedagogiske opplegget er utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. Dette gjøres for å sikre at alle skoler som godkjennes på dette grunnlaget følger et opplegg som er utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. Av samme grunn er det etter departementets syn nødvendig at innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk bortfaller når loven trer i kraft; ingen av de innvilgede godkjenningene er i dag tatt i bruk. Departementet understreker at lovforslaget er nøytralt i forhold til ulike pedagogiske retninger, og at dersom det i fremtiden skulle bli utviklet et pedagogisk opplegg for montessoripedagogikk på videregående nivå som er utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen, vil slike skoler kunne godkjennes etter privatskoleloven.
Felles for de høringsinstansene som støtter departementets forslag, som Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet, er vektleggingen av at bare skoler som med sikkerhet kan sies å ligge innenfor en anerkjent pedagogisk retning, bør kunne godkjennes etter privatskoleloven. Også Kristne Friskolers Forbund har forståelse for at det må være en kvalitetssikring av hvilke skoler som kan godkjennes på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning.
Flere av de høringsinstansene som går mot lovforslaget, som Abelia og Waterpark Montessori, er uenige med Norsk Montessoriforbund og hevder at videregående montessoriskoler er utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen – og støttes av AMI. Heltberg gymnas sier i sin høringsuttalelse at skolen har drevet videregående opplæring basert på montessoripedagogikk i en årrekke.
Departementet kan ikke slutte seg til argumentene fra blant annet Abelia og Waterpark Montessori om at videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk i dag er utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. Disse høringsinstansene uttaler at det i dag finnes montessoriskoler med tilbud på videregående nivå i flere land, samt en del litteratur og lærerutdanning rettet mot videregående nivå innen montessoripedagogikk. I brev til departementet av 12. februar 2013 tilbakeviser Norsk Montessoroforbund flere av disse påstandene, og oppgir at det ikke er korrekt at montessoripedagogikk for videregående nivå er utførlig beskrevet i faglitteraturen. Forbundet uttaler også at det ikke finnes noen trainer-utdanning i AMI-regi for lærere som skal undervise i montessoripedagogikk på videregående skoles nivå.
Departementet har merket seg at det er uenighet mellom Norsk Montessoriforbund og Abelia om hvilken status og utbredelse montessoripedagogikk på videregående nivå i dag har. Departementet finner i denne sammenheng grunn til å legge særlig vekt på uttalelsene til Norsk Montessoriforbund, som representerer de 54 montessorigrunnskolene og 36 montessoribarnehagene i Norge. Ut fra en helhetsvurdering fastholder departementet derfor at montessoripedagogikk i dag ikke kan anses som en anerkjent pedagogisk retning på videregående nivå. Departementet har merket seg at Waterpark Montessori i sin høringsuttalelse oppgir at det i dag er delte oppfatninger om dette temaet, og at det internasjonalt pågår forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til montessoripedagogikk på videregående nivå. Dette bekrefter etter departementets syn at montessoripedagogikk på videregående nivå i dag ikke kan anses å være tilstrekkelig utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen, noe som underbygges ytterligere av Norsk Montessoriforbunds brev til departementet av 12. februar 2013. Norsk Montessoriforbund presiserer i sin høringsuttalelse og i senere brev at dersom det i fremtiden skulle bli utviklet et pedagogisk opplegg for montessoripedagogikk på videregående skoles nivå i anerkjente, internasjonale montessorimiljøer, bør loven åpne for godkjenning av videregående montessoriskoler. Departementet er enig i dette, og viser til høringsbrevet hvor dette ble understreket.
NHO hevder i høringen at forslaget om at innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk bortfaller når loven trer i kraft, er grunnlovsstridig. Departementet er ikke enig i dette, og viser til at Lovavdelingen i Justisdepartementet på anmodning fra departementet vurderte dette spørsmålet før lovforslaget ble sendt på høring, jf. uttalelse av 16. november 2012.
Abelia uttaler i høringen at:
«[.] saksbehandlingsfeil i Kunnskapsdepartementet [førte] til at to av de godkjente skolene ble forhindret i å starte opp høsten 2012.»
Departementet antar at Abelia her sikter til at departementet i brev til Utdanningsdirektoratet av 13. juni 2012 ba om at retningslinjene om kompetansekrav til undervisningspersonalet i montessoriskoler (Rundskriv Udir-10-2010) ble gitt følgende tilføyelse:
«Når det gjelder montessoriskoler på videregående nivå, må minimum 50 prosent av undervisningspersonalet på skolen ha spesialkompetanse innen montessoripedagogikk spesielt tilpasset og tilrettelagt undervisning i videregående opplæring.»
Denne presiseringen av rundskrivet hadde sin bakgrunn i at direktoratet hadde godkjent to videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk. Fordi dette var første gang det ble godkjent montessoriskoler på dette nivået etter gjeldende privatskolelov, var det ikke etablert noen forvaltningspraksis knyttet til godkjenning av kompetansekrav til undervisningspersonalet i slike skoler. Departementets presisering av retningslinjene skyldtes følgelig ikke saksbehandlingsfeil som hevdet av Abelia.
Heltberg gymnas uttaler i høringen at skolen i en årrekke har drevet videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk. På samme måte oppgir Abelia i sitt brev til departementet av 4. mars 2013 at Heltberg gymnas tidligere har vært godkjent som et pedagogisk alternativ. Til dette vil departementet bemerke at Nye Heltberg Gymnas i 1989 ble godkjent etter gammel privatskolelov som et pedagogisk alternativ. I godkjenningsvedtaket het det at skolen ville «[.] prøve ut alternativer til mer vanlig undervisning i dagens videregående skole.», og det ble i vedtaket vist til at skolen i søknaden blant annet hadde «[.] referert til utenlandske opplegg når det gjelder å tilrettelegge montessoripedagogikken også for elever på høyere alderstrinn i utdanningssystemet». Departementet vil vise til at Heltberg gymnas de senere årene har drevet på grunnlag av Kunnskapsløftets læreplaner, og ikke på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, jf. Utdanningsdirektoratets vedtak av 1. august 2007 hvor skolen fikk konvertert læreplaner og tilbudsstruktur til Kunnskapsløftet I følge hjemmesiden til Heltberg gymnas driver skolen «inspirert av» denne montessoripedagogikk.
Utdanningsdirektoratet har ingen merknader til høringsforslaget, men ber departementet kommentere det forhold at det i høringsforslaget heter at:
«[.] det pedagogiske opplegget er utbreidd» mens det i Ot.prp. nr. 37 (2005–2006) heter «relativt utbreidd».
Departementet har i høringen foreslått at det inntas i loven at det med «anerkjend pedagogisk retning» forstås at det pedagogiske opplegget er utprøvd, utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. Det var ikke tilsiktet noen realitetsendring i forhold til den forståelse som kommer til uttrykk i Ot.prp. nr. 37(2005-2006) punkt 8.2.3 når departementet i høringen foreslo å benytte «utbredt» og ikke «relativt utbredt». På bakgrunn av Utdanningsdirektoratets høringsuttalelse, og for å presisere at det ikke er tilsiktet noen endring i forhold til Ot.prp. nr. 37 (2005-2006), foreslår departementet at ordet «relativt» inntas i forslaget til ordlyd i privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b).
Departementet foreslår etter dette at det i privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b) presiseres at det med «anerkjend pedagogisk retning» forstås at det pedagogiske opplegget er utprøvd, relativt utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. Det foreslås videre at innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk bortfaller når loven trer i kraft.