8 Forslag om utvidet foreldelsesfrist i straffesaker om psykososialt miljø

8.1 Bakgrunnen for forslaget

Forslaget går ut på å forlenge foreldelsesfristen for straffesaker om psykososialt miljø i skolen fra dagens to år til fem år.

Den generelle bakgrunnen for lovforslaget er den samme som for lovforslaget om erstatningsbestemmelse og delt bevisbyrde, se under punkt 7.1 ovenfor. Det vises også i denne forbindelse til utredningen som departementet mottok 24. mai 2011 fra Universitetet i Oslo.

I arbeidet med psykososialt miljø og for å hindre mobbing har departementet vurdert om det bør være lettere enn i dag å gå til straffesak i tilfeller hvor et slikt behov er til stede. Dette vil kunne gi mer rettferdighet i enkeltsaker og på sikt ha en forebyggende effekt på det psykososiale skolemiljøet, herunder bidra til å redusere omfanget av mobbing. En streng og effektiv straffebestemmelse vil vise alvoret for denne typen saker og kunne ha en signaleffekt for aktuelle aktører.

Departementet fremmer derfor her forslag om å endre opplæringsloven slik at foreldelsesfristen forlenges i straffesaker etter opplæringslovens § 9a-7. Foreldelsesfristen er i dag to år. Det kan være ønskelig å anlegge søksmål i straffesaker for domstolene selv om det er gått mer enn to år siden det straffbare forholdet opphørte, bl.a. fordi det ofte kan være tidkrevende å vurdere om det bør anlegges sak.

Forslaget innebærer et unntak fra hovedprinsippet i norsk rett, nemlig at foreldelsesfristen skal være knyttet til strafferammen.

Den ansvarlige i en straffesak vil i denne sammenheng være skoleeieren. Nedenfor vil også begrepet «skolen» bli brukt om denne parten. Om det ene eller det andre begrepet brukes i teksten, har ingen realitetsbetydning. Om parten på den andre siden vil begrepene «eleven» eller «fornærmede» bli brukt. Heller ikke her har det noen realitetsbetydning om det ene eller det andre begrepet brukes i teksten.

8.2 Gjeldende rett

Regulering av spørsmålet om straff for manglende oppfølgning av bestemmelsene om psykososialt miljø i opplæringsloven er dels regulert i opplæringsloven, dels i straffeloven. Disse to regelsettene må leses i sammenheng for å få hele bildet av gjeldende rett på dette feltet.

8.2.1 Opplæringsloven

Opplæringslovens straffebestemmelse om skolemiljø er nedfelt i dagens § 9a-7. Her heter det følgende:

Ǥ 9a-7. Straff

Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det.

Medverknad blir straffa på same måten.»

Det er ingen bestemmelse om strafferettslig foreldelse i opplæringsloven. Dette er regulert i straffeloven.

8.2.2 Straffeloven

Foreldelsesfristens lengde

Foreldelsesfristen er knyttet til strafferammen. Med en strafferamme på inntil 3 måneders fengsel, jfr. opplæringslovens § 9a-7, er foreldelsesfristen to år.

I straffelovens § 67 heter det bl.a.:

Ǥ 67. Fristen for foreldelse er:

2 år når den høyeste lovbestemte straff er bøter eller fengsel inntil 1 år, …»

Foreldelsesfristens utgangspunkt

Foreldelsesfristen begynner å løpe når det straffbare forholdet er opphørt, eventuelt når en virkning er inntrådt.

I straffelovens § 68 heter det om dette:

«§ 68. Fristen for foreldelse regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. …….

Når straffbarheten avhenges eller påvirkes av en inntrådt virkning, regnes fristen først fra den dag virkningen er inntrådt. Det samme gjelder når påtalen er avhengig av en senere inntrådt begivenhet.»

Foreldelsesfristens avbrudd

Foreldelsesfristen avbrytes når rettergangsskritt i form av siktelse tas ut.

I straffelovens § 69 heter det:

§ 69. Fristen for foreldelse avbrytes ved rettergangsskritt som medfører at den mistenkte får stilling som siktet. Skjer siktelsen ved utenrettslig erklæring eller ved utferdigelse av forelegg, avbrytes foreldelsesfristen ved meddelelse til mistenkte om at han er siktet.

Oppsummert om foreldelsesfrist

Foreldelsesfristen for straffesaker om psykosisialt miljø er to år fra den dag det straffbare forholdet er opphørt eller virkningen er inntrådt. Hvis for eksempel en skole forsettlig eller uaktsomt har overtrådt bestemmelsene i opplæringslovens kap. 9a, må siktelse tas ut innen to år etter at virkningene av overtredelsen har inntrådt, for eksempel at psykiske skadevirkninger har vist seg for den som er fornærmet i en sak.

8.2.3 Privatskoleloven

Det følger av privatskolelovens § 2-4 annet ledd at opplæringslovens kap. 9a om elevers skolemiljø gjelder tilsvarende for private skoler med rett til statstilskudd.

For disse må også en eventuell foreldelsesfrist for straffbare forhold gjøres gjeldende med utgangspunkt i opplæringslovens § 9a-7, jfr. privatskolelovens § 2-4 annet ledd og straffelovens bestemmelser om foreldelse i §§ 67 flg. Privatskoleloven har på skolemiljøområdet ikke egne bestemmelser om straff og foreldelse.

8.3 Høringen

8.3.1 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsforslaget et nytt tredje ledd i opplæringslovens § 9a-7 om straff med en foreldelsesfrist på fem år til erstatning for dagens frist på to år. Straffelovens bestemmelser for øvrig om foreldelse skulle gjelde. Det ble altså ikke foreslått noen endringer i når fristen skal begynne å løpe eller når den skal avbrytes. Heller ikke ble det foreslått endringer i opplæringslovens § 9a-7 første og annet ledd om hhv. strafferamme og medvirkningsansvar.

Det ble ikke foreslått endringer i privatskoleloven. Privatskoleloven henviser til opplæringslovens kap. 9a. Eventuelle endringer i opplæringsloven på dette området vil gjelde tilsvarende for privatskoleloven, jfr. privatskolelovens § 2-4 annet ledd.

Om foreldelsesfristen uttalte departementet følgende:

«En særskilt grunn til at straffebestemmelsen i opplæringslovens § 9a-7 ikke brukes i konkrete straffesaker kan være at bestemmelsens foreldelsesfrist er kort. Den er to år, noe som henger sammen med bestemmelsens lave strafferamme. Strafferammen er inntil tre måneders fengsel.

Ved vurderingen av en utvidet foreldelsefrist har departementet vurdert behovet for lengre frist avveiet mot de forhold som begrunner foreldelsessystemet. Flere hensyn begrunner de generelle reglene om foreldelse. Behovet for å straffe avtar etterhvert. Det gjelder både styrken av de individualpreventive og de allmennpreventive hensynene. Andenæs uttrykker det slik i Johs. Andenæs: Alminnelig strafferett (4. utgave, 1997) side 486: «Har den skyldige oppført seg bra i en årrekke, virker det mot sin hensikt å straffe ham nå; har han gjort seg skyldig i nye lovovertredelser, kan han straffes for disse. (..) Tiden leger alle sår. Både den krenkede og almenheten faller etter hvert til ro, iallfall hvis det ikke gjelder særlig grove forbrytelser.»

Også hensynet til lovbryteren tilsier at adgangen til å stille vedkommende til ansvar på et tidspunkt bør falle bort. Overfor lovbryteren fremstår det som urimelig å straffe lenge etter at handlingen er foretatt. Dette hensynet har større vekt dersom lovbryteren er en fysisk person enn om det dreier seg om et foretak.

For reglene om foreldelse av straffansvar er det også et sentralt hensyn at verdien av vitneprov og andre bevis svekkes med tiden. Med dette øker faren for at en rettsavgjørelse kan bli feil. I straffesaker veier dette hensynet tungt. Er man oppmerksom på usikkerheten ved bevisene, vil det ofte lede til en slik tvil at straffeforfølgningen ender med frifinnelse. For straffeforfølgningens preventive virkninger blir det langt på vei det samme enten eldre forhold henlegges på grunn av foreldelse eller ender med frifinnelse.

På den annen side kan man effektivisere en straffebestemmelse ved å ha en tilstrekkelig lang foreldelsesfrist. Dette vil særlig gjelde saker der den straffebetingede handlingen og effekten av den ikke viser seg så raskt. Det kan ta lang tid før skadevirkningene av mangelfullt psykososialt skolemiljø kommer til syne. Fristen for å anlegge straffesak kan allerede være utløpt når en fornærmet kommer til at bruk av straff er ønskelig mot en skoleeier for overtredelse av bestemmelser i opplæringsloven.

Et annet hensyn er at fornærmede i en slik sak er en elev som på grunn av alder og umodenhet har dårligere forutsetninger for å ivareta sine interesser enn en skoleeier som er representert ved voksne personer. Det innebærer normalt at det for en fornærmet vil kunne ta tid å vurdere om skade er lidt og eventuelt hva man skal gjøre med situasjonen. Dette kan tale mot de generelle hensynene som ligger bak foreldelsesinstituttet. I hvert fall kan de tale for at hensynet til lovbryteren i noen tilfeller må vike slik at en fornærmet får lengre tid til å vurdere om det bør reises straffesak i et konkret tilfelle. I en slik interesseavveining kan hensynet til eleven veie så tungt at lovbryteren i lengre tid enn normalt må finne seg i å leve med den usikkerheten at et søksmål kan bli anlagt.

Et ytterligere hensyn er at overtredelser av reglene om psykososialt skolemiljø etter kapittel 9a i opplæringsloven betraktes som svært alvorlige, særlig dersom det dreier seg om grovere tilfeller. Overtredelsene rammer unge mennesker, ofte svært unge, i en sårbar posisjon vis a vis voksne som motpart og ofte med begrensede muligheter for å forsvare seg. Skadevirkningene kan være store og uopprettelige.

Et viktig hensyn for å foreslå en forlenget foreldelsesfrist er at terskelen for å bruke bestemmelsen i en konkret sak skal være lavere. Dette kan være forebyggende på sikt, gi bedre psykososialt skolemiljø, mindre mobbing og bedre løsninger i konkrete enkeltsaker. Dette kan også bidra til å gjøre bestemmelsen tydeligere som signalbestemmelse på området. En lavere terskel for å fremme straffesak kan innebære at det blir anlagt flere straffesaker på området.

Et alternativ til forlenget foreldelsesfrist kunne ha vært å lovfeste i opplæringsloven at foreldelsesfristen i saker etter kap. 9a ikke under noen omstendighet skal begynne å løpe før fornærmede er fylt 18 år. Da er man sikret lang foreldelsesfrist i de fleste saker, særlig tatt i betraktning at mangelfullt psykososialt skolemiljø er et større problem i grunnskolen enn i videregående opplæring. En slik løsning er valgt i straffeloven for seksuelle overgrep mot barn under henholdsvis 14 og 16 år, altså i helt spesielle saker. Siden denne løsningen er forbeholdt slike helt spesielle og særlig alvorlige saker vurderes det som lite hensiktsmessig å foreslå noe lignende for saker etter kap. 9a i opplæringsloven.

Fristen for strafferettslig foreldelse har normalt sammenheng med strafferammen. Fordi strafferammen i dette tilfellet vurderes som hensiktsmessig sett i forhold til overtredelsens karakter, vil ikke departementet foreslå denne skjerpet. Det foreslås i stedet en egen bestemmelse i opplæringslovens § 9a-7 som angir en foreldelsesfrist, uavhengig av strafferammen.»

8.3.2 Spesielt om lengden på foreldelsesfristen

Her gjorde departementet i høringsforslaget følgende synspunkter gjeldende:

«På den ene siden kan det vurderes å innføre en svært lang foreldelsesfrist, for eksempel 15 år. Barn som utsettes for mangelfullt psykisk skolemiljø de første årene på barneskolen vil da kunne vurdere et mulig straffesøksmål gjennom hele skolegangen, også mens de er i eventuell videregående opplæring. En slik foreldelsesfrist vil imidlertid sterkt avvike fra strafferammen. Foreldelsesfristen vil da være på linje med den som gjelder for svært alvorlige lovbrudd med langt høyere strafferamme enn den som gjelder for brudd på kap. 9a i opplæringsloven.

Et annet alternativ kan for eksempel være fem års foreldelse. Fem år fra det straffbare forholdet er opphørt bør være tilstrekkelig i de fleste tilfeller for å ta stilling til om søksmål skal reises for brudd på kap. 9a i opplæringsloven. En slik foreldelsesfrist vil også avvike ganske betydelig fra dagens da den er mer enn dobbelt så lang. Men den vil gi betydelig bedre tid for en fornærmet til å områ seg m.h.t. søksmål enn dagens regel. Samtidig vil den avvike klart fra straffebud av langt alvorligere karakter og som har svært lange foreldelsesfrister – 10, 15 eller 25 år. En foreldelsesfrist på fem år er i straffeloven forbeholdt lovbrudd med lovbestemt straff fra ett til fire års fengsel.

En forlenget foreldelsesfrist bør etter departementets syn være minst fem år. Det vil representere en hensiktsmessig og merkbar endring i forhold til dagens frist på to år. Den fornærmede vil få betydelig lengre tid til å vurdere en eventuell straffesak. Samtidig ivaretas fremdeles i ganske stor grad hensynet til lovbryteren som en gang må bli ferdig med saken.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en foreldelsesfrist på fem år for straffbar overtredelse av reglene om psykososialt skolemiljø etter kapittel 9a i opplæringsloven.»

8.4 Synspunkter fra høringsinstansene

Det er mottatt innspill fra 123 høringsinstanser. 49 høringsinstanser har ikke kommentarer til forslaget. Av de resterende 73 høringsinstansene støtter 56 forslaget. Blant disse er ni fylkesmannsembeter, ni fylkeskommuner, 29 kommuner, KS, Utdanningsforbundet, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Skolenes landsforbund. 7 høringsinstanser har synspunkter på forslaget, men tar ikke stilling til om de er for eller imot. 10 støtter ikke forslaget. Dette gjelder fire fylkeskommuner og seks kommuner. Av dem som støtter forslaget gjør noen dette uten nærmere begrunnelse, andre med egne kommentarer og begrunnelser for dette. Noen støtter også forslaget med forbehold, endringsforslag eller under gitte forutsetninger.

8.4.1 Høringsinstanser som støtter forslaget med egne kommentarer og begrunnelser

Flere høringsinstanser fremhever at det er viktig å statuere det ansvaret som bestemmelsen gir uttrykk for og det alvoret som den er ment å markere. Da spiller det mindre rolle at det er få fellende dommer og at bestemmelsen derfor virker lite praktisk. Den får større effekt dersom foreldelsesfristen utvides.

Fylkesmannen i Oppland sier følgende i sin høringsutalelse:

«Gjennom erfaringene fra felles nasjonalt tilsyn konstaterer Fylkesmannen at opplæringsloven § 9a-7 har en tydelig signaleffekt og bestemmelsen har dermed en preventiv effekt. Straffebestemmelsen understreker alvoret i denne type saker.

I høringsnotatet påpeker Kunnskapsdepartementet at ingen er dømt etter straffebestemmelsen i opplæringsloven § 9a-7 for brudd på bestemmelsene i kapittel 9a. Kunnskapsdepartementet skriver i høringsnotatet at straffebestemmelsen kan effektiviseres ved å ha en tilstrekkelig foreldelsesfrist. Slik Fylkesmannen leser høringsnotatet vises det ikke til noen umiddelbar sammenheng mellom det forhold at ingen er dømt etter bestemmelsen og någjeldende foreldelsesfrist på to år.

Kunnskapsdepartementet skriver at en forlenget foreldelsesfrist vil kunne bidra til lavere terskel for å ta i bruk straffebestemmelsen og dermed at flere straffesaker på området blir anlagt. Etter Fylkesmannens vurdering er det ikke ett mål i seg selv at flere skal straffeforfølges. Spørsmålet om straff kommer i etterkant av at ansatte eller skolen uaktsomt eller forsettlig har brutt bestemmelser i kapittel 9a. Fylkesmannen vil understreke viktigheten av systematisk forebyggende arbeid for nettopp å forhindre at en sak får utvikle seg til et stadium hvor det vil kunne være aktuelt å stille spørsmål om eventuelt straffeansvar. I denne sammenhengen mener Fylkesmannen at en forlenget foreldelsesfrist i større grad får en preventiv effekt ved at skolene og skoleeiere setter fokus på arbeidet med det psykososiale skolemiljøet.

Overtredelse av reglene om psykososialt skolemiljø kan være svært alvorlig. Som vist til under vurderingen om delt bevisbyrde rammer overtredelsene barn og unge som er ekstra sårbare og hvor de som oftest er den svakeste parten. Fylkesmannen støtter Kunnskapsdepartementets vurdering av at summen av hensynene for å innføre lengre foreldelsesfrist veier opp for de hensynene som taler imot en slik innføring. Fylkesmannen støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å utvide foreldelsesfristen for saker etter kapittel 9a fra to år til fem år. Fylkesmannen mener fem års foreldelsesfrist vil ivareta hensynene som begrunner reglene om foreldelsen og samtidig bidra til at fornærmede i slike saker får bedre forutsetninger for å ivareta sine interesser.»

Flere høringsinstanser peker på at en utvidet foreldelsesfrist vil gi en fornærmet bedre tid til å vurdere en eventuell straffesak samtidig som foreldelsesfristen ikke vil avvike så sterkt fra strafferammen. Dette vil gi en mer realistisk foreldelsesfrist. Det er svært uheldig dersom det går så lang tid at fristen for å anlegge straffesak allerede er utløpt når man bestemmer seg for å gå til sak mot skoleeier for overtredelse av bestemmelser om psykososialt skolemiljø. Det er viktig at senskader av mangelfullt psykososialt skolemiljø også kan gi grunnlag for søksmål.

Høringsinstansene trekker også frem at en elevs alder og modenhet kan styrke forutsetningene for å ivareta egne interesser. Lovbruddene kan ha skjedd da barnet var lite, kanskje helt nede i 10-12-årsalderen, og skadevirkningene inntrer først når barnet er blitt voksent. Forståelsen av en vanskelig og traumatisert skolehverdag vil i mange tilfeller trenge tid på å modne. Det kan i mange tilfeller ta lang tid før konsekvensene av mangelfullt psykososialt skolemiljø viser seg. En utvidet foreldelsesfrist vil gi en elev mer tid til grundig å vurdere om han skal gå videre med en sak. Det vil også være enklere å anmelde en sak når eleven ikke lenger går på skolen.

Noen instanser trekker også frem at det kan være et problem under bevisførselen hvis lang tid er gått, men mener fem år likevel ikke er for lang frist i denne sammenheng.

8.4.2 Høringsinstanser som gir sin tilslutning til forslaget, men med forbehold, endringsforslag eller under gitte forutsetninger

Noen trekker frem at det må utarbeides overgangsregler knyttet til foreldelsesfristen og at tidspunktet for ikrafttredelse må bli tydeliggjort slik at det ikke gis tilbakevirkende kraft i lov eller forskrift. Det pekes også på at forslaget er vagt begrunnet og at det er usikkert hvor stor effekt forslaget vil ha.

8.4.3 Høringsinstanser som er mot forslaget

Høringsinstanser som er mot forslaget uttaler bl.a. at det ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra prinsippet om at foreldelsesfristen må være knyttet til strafferammen. Det skal ikke gjelde andre foreldelsesregler i opplæringsloven enn i straffeloven.

Vestfold fylkeskommune sier i sin høringsuttalelse følgende om disse forholdene:

«Fylkeskommunen ser ikke at økt foreldelsesfrist vil bidra til å gjøre bestemmelsen mer effektiv. Det bør ikke lages særbestemmelse for dette området i loven, men beholde forholdet mellom straffebestemmelsen og foreldelsesfrist som i dag. Fylkeskommunene legger vekt på arbeidet med systematisk oppfølging rundt §9a for å ivareta de lovkrav som er satt. Bruk av enkeltvedtak og tiltak iverksatt i denne sammenheng vil en kunne løse de fleste tilfeller som oppstår i skolen. Forslaget støttes ikke.»

Andre høringsinstanser mener forslaget er dårlig begrunnet og ikke vil ha noen preventiv effekt. Det trekkes av noen frem at det må være mulig å vurdere et krav og anmelde innen to år. En utvidet frist er unødvendig. Andre peker på at skolene med dette forslaget må oppbevare dokumentasjon i lenger tid enn i dag. Et fåtall mener forslaget innebærer en uriktig sammenblanding av to helt ulike rettsforhold – erstatning og straff. Det betviles i tillegg av noen høringsinstanser at utvidet foreldelsesfrist vil gi mer rettferdighet i enkeltsaker, at det vil ha en forebyggende effekt på det psykososiale skolemiljøet og at det vil redusere omfanget av mobbing. Det vil i stedet føre til økt «rettsliggjøring» av skolen og være tid- og ressurskrevende. Samtidig understrekes det at alvoret i slike saker kommer klart nok til uttrykk i loven gjennom en foreldelsesfrist på to år. Ingen er så langt blitt dømt etter opplæringslovens § 9a-7 om straff. Et fåtall høringsinstanser mener derfor at det ikke vil ha noen effekt å gjøre endringer i denne bestemmelsen.

8.5 Departementets vurderinger og forslag

8.5.1 Generelt

Det foreslås i høringen å utvide foreldelsesfristen for straffesaker fra to til fem år. Det innebærer i så fall at foreldelsesfristen ikke lenger knyttes til strafferammen som er det vanlige, men at det innføres en egen foreldelsesfrist uavhengig av denne. Strafferammen i dagens bestemmelse foreslås ikke endret.

Forslaget er fremmet for at en fornærmet skal få lenger tid til å vurdere om en sak skal anmeldes. Skadevirkninger av mangelfullt psykososialt skolemiljø kommer ikke alltid til syne før lenge etter at de straffbare hendelsene skjedde. Det har forekommet at saker er blitt avvist av politi- og påtalemyndighet samt av domstolene fordi saken allerede er foreldet. En forlenget foreldelsesfrist vil kunne bøte på dette. Samtidig er ikke fristen foreslått forlenget så mye at det tar for lang tid å bli ferdig med en sak. Hensynet til skoleeier er i avveiningen søkt ivaretatt.

8.5.2 Om straff i saker om skolemiljø

Mange høringsinstanser peker på at straffebestemmelsen i opplæringslovens § 9a-7 er en viktig signalbestemmelse. Den gir aktørene på området klar beskjed om viktigheten av arbeidet med skolemiljøet og at kravene i opplæringslovens kap. 9a skal overholdes. Bestemmelsen antas å ha en preventiv effekt. Dette i seg selv er et viktig formål med en slik type lovbestemmelse. Et fåtall høringsinstanser peker på at ingen er blitt dømt etter bestemmelsen i opplæringslovens § 9a-7, og at det derfor er uten betydning å gjøre endringer i den.

Departementet er ikke enig i at bestemmelsen er uten betydning. Etter departementets syn er den en viktig signalbestemmelse, og et klart flertall av høringsinstansene støtter dette. Det har imidlertid aldri vært et mål at saker om brudd på psykososialt skolemiljø først og fremst skal løses gjennom straffesøksmål. Men det er viktig å markere gjennom loven at slike brudd anses alvorlige og kan føre til straff for den som overtrer bestemmelsene. Det er derfor viktig at straffebestemmelsen utformes slik at den faktisk kan brukes i de tilfellene hvor det er behov for det. En forlenget foreldelsesfrist vil ytterligere understreke alvoret i bestemmelsen og gi en fornærmet bedre mulighet til å anmelde en sak.

Noen høringsinstanser er bekymret for at forslaget vil føre til mer «rettsliggjøring» av skolemiljøfeltet. Departementet tror ikke – tatt i betraktning det svært lave tallet på slike saker i dag – at en forlenget foreldelsesfrist vil føre til noe stort press på domstolene med slike saker. Forslaget er først og fremst ment å være en hjelp for fornærmede i de svært få saker som kan bli aktuelle.

Noen høringsinstanser påpeker at forslaget vil gjøre at skoleeier må oppbevare dokumentasjon lenger enn i dag. Etter departementets syn innebærer det bare at skoleeier i lenger tid enn i dag må være forberedt på å bruke tilgjengelig dokumentasjon. Dette blir tilfellet dersom en straffesak anlegges. Men forslaget vil ikke føre til at det må fremskaffes annen type dokumentasjon. Det vil neppe heller føre til at den må oppbevares lenger. Eksisterende arkivlovgivning gir føringer for hvor lenge ulike typer av dokumentasjon må oppbevares av skoleeier. Denne lovgivningen berøres ikke av forslaget. Under enhver omstendighet ville det neppe heller være noen stor ekstra byrde for en skoleeier om allerede tilgjengelig dokumentasjon måtte oppbevares noen flere år enn etter dagens regler.

Det påpekes i høringen av et fåtall høringsinstanser at det ikke kan innføres foreldelsesregler som ikke er knyttet til strafferammen. Dette er uvanlig og et brudd med det som hittil har vært et nærmest unntaksfritt prinsipp i norsk rett. Det er imidlertid intet prinsipielt til hinder for å gjøre et slikt avvik.

Det kan være flere grunner til at straffebestemmelsen ikke har vært anvendt så ofte. Blant annet kan det være vanskelig å bevise om og i så fall når en skoleeier har forsømt seg ved at ansatte har handlet uaktsomt eller forsettlig i forhold til bestemmelsene i opplæringslovens kap. 9a. Kunnskap om regelbrudd og eventuelle konsekvenser av det vil ofte først vise seg lenge etter at en person er blitt utsatt for mangelfullt psykososialt skolemiljø. Mangelfull oppfølgning av psykososialt skolemiljø skyldes normalt forhold som har pågått over tid og hvor flere enn en person er involvert. Årsakene til en skade kan være mange og undertiden helt andre enn en skoleeiers mangelfulle oppfølgning på området. Hendelsforløpet i slike saker er ofte usikkert og subjektivt betinget.

Disse hensynene er ikke blitt påpekt av høringsinstansene, men er etter departementets syn viktige hensyn å ta ved vurderingen av om det skal gjøres endringer i foreldelsesfristen. Departementet er av den oppfatning at disse hensynene nettopp taler for en forlenget foreldelsesfrist. En utvidet frist vil kunne bidra til å gjøre bestemmelsen mer effektiv.

Et par høringsinstanser mener at tidspunktet for ikrafttredelse må tydeliggjøres og ikke gis tilbakevirkende kraft.

Tidspunktet for ikrafttredelse vil etter planen være 1. august 2013 dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget.

8.5.3 Bestemmelsens rekkevidde

Straffebestemmelsen i opplæringslovens § 9a–7 gjelder brudd på bestemmelser i hele kap. 9a, dvs. både fysisk og psykososialt skolemiljø.

Det er departementets vurdering at en eventuell forlenget foreldelsesfrist bare skal gjelde overtredelser av det psykososiale skolemiljøet. Endringsforslaget er begrunnet i et ønske om tiltak på området for psykisk skolemiljø. Blant annet antas at virkningene av mangelfull oppfølgning av elever som har vært utsatt for et dårlig psykososialt skolemiljø i mange tilfeller kan komme lenge i ettertid.

For overtredelser av det fysiske skolemiljøet foreslås foreldelsesfristen å være som i dag, dvs. koblet opp mot strafferammen på tre måneder. Dette gir en uendret foreldelsesfrist på to år. Det har ikke vært vurdert å foreslå endringer på dette punktet. Gjennom en slik løsning får man et skille i selve lovbestemmelsen. Første og annet ledd vil gjelde både det psykososiale og det fysiske skolemiljøet, tredje ledd bare det psykososiale. Dette fremstår som uproblematisk så lenge det kommer klart til uttrykk i selve lovbestemmelsen. Bestemmelsens første og annet ledd foreslås fortsatt å gjelde hele kap. 9a, dvs. både det fysiske og det psykososiale skolemiljøet. Bestemmelsens nye tredje ledd om forlenget foreldelsesfrist – fem år – foreslås bare å gjelde det psykososiale skolemiljøet.

8.5.4 Departementets forslag

På bakgrunn av det som har kommet frem gjennom høringsuttalelsene vil departementet holde fast ved det forslaget som ble sendt på høring og foreslå foreldelsesfristen i straffesaker utvidet fra to til fem år. Dette er også overensstemmende med begrunnelsen for forslaget og de vurderingene som departementet gjorde forut for høringen.

8.5.5 Private skoler

Det foreslås ingen endringer for private skoler som faller inn under privatskolelovens bestemmelser. De endringene som blir gjort i opplæringsloven vil gjelde tilsvarende for private skoler. Det henvises i privatskolelovens § 2-4 til opplæringslovens kap. 9a om skolemiljø.