14 Merknader til lovforslagene

14.1 Endringer i opplæringsloven

Til § 5-4 første ledd, nytt tredje punktum

Tredje punktum presiserer den plikten skolene har til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Denne vurderingen, og eventuelt utprøvingen, skal skje før skolen sender tilmelding til PP-tjenesten og ber om en sakkyndig vurdering. Plikten til å prøve ut gjelder ikke de tilfellene hvor det er klart at elevens behov ikke kan løses innenfor rammene av ordinær opplæring. Plikten endrer ikke på foreldrenes rett til å kunne kreve sakkyndig vurdering, se omtale av dette i punkt 3.4.3.

Det er ikke krav om å innhente samtykke fra elev eller foreldre før skolen gjør denne vurderingen og prøver ut tiltak innenfor rammene av ordinær opplæring. Det presiseres at skolene må innhente samtykke fra elev eller foreldre før saken tilmeldes PP-tjenesten.

Plikten til å vurdere og prøve ut legges til skolen. Det er den enkelte lokale skole og elevens lærere som har forutsetninger for å vurdere om en elev får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skoleeier skal sørge for et forsvarlig system som sikrer at skolene oppfyller den lovpålagte plikten, jf. loven § 13-10.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 3.

Til § 5-5 andre ledd

Andre ledd første punktum er endret slik at det er krav om én skriftlig rapportering i året i stedet for hvert halvår. I nytt andre punktum er det presisert at grunnlaget for vurderingen av elevens utvikling er målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan. Presiseringen i andre punktum innebærer ikke endring av gjeldende rett, men er kun ment som en understreking av det som allerede følger av dagens regelverk.

Bestemmelsen om skriftlig rapportering gjelder også for barn under opplæringspliktig alder med rett til spesialpedagogisk hjelp så langt den passer, jf. opplæringsloven § 5-7.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 4.

Til § 8-1 nytt andre ledd

Med nytt andre ledd får kommunene hjemmel til å fastsette forskrifter om felles skolekrets mellom to eller flere nabokommuner. Nabokommune skal forstås som at kommunene grenser til hverandre. Kommunene kan imidlertid ligge i hvert sitt fylke. Alle kommuner i samarbeidet må vedta likelydende forskriftsbestemmelser. Det er presisert at fastsettelse av forskrifter må skje innenfor rammene av nærskoleprinsippet, med unntak av at en skole lokalisert i en annen kommune kan være nærskole også for elever i de andre samarbeidskommunene.

Etter andre ledd fjerde punktum må kommunene regulere samarbeidet i en avtale. Avtalen må være skriftlig og minst inneholde bestemmelser som regulerer de forhold som fremgår av bokstav a til e. I andre ledd femte punktum sies at myndigheten til å inngå slik avtale og foreta endringer av denne er lagt til kommunestyret selv. Dette innebærer at myndigheten ikke kan delegeres til andre folkevalgte organer eller nedover i kommuneadministrasjonen. Kommunestyret i hver av kommunene må selv vedta at slik avtale skal inngås og ta stilling til innholdet i avtalen. Tilsvarende gjelder eventuelle endringer. De deltagende kommunene må være enige om slike endringer.

Bokstav a krever at avtalen må inneholde en tydelig angivelse av hvilke kommuner som inngår i skolesamarbeidet og hvilken av kommunene som har hovedansvaret for å drifte skolen det aktuelle samarbeidet gjelder. Avtalen bør også inneholde bestemmelser om ansvaret for den daglige oppfølgingen av eleven. Avtalen bør inneholde bestemmelser om skolekommunens plikt til å bidra ved forberedelser av enkeltvedtak som må fattes av bostedskommunen.

Bokstav b krever at det må fremgå av avtalen hvordan det økonomiske oppgjøret skal skje. Bostedskommunen har fortsatt det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæringen. Ansvaret for kostnader til skyss ligger også fast. Det må likevel avtales hvordan betaling, utlegg og refusjon skal skje i praksis. Det bør avtales hvordan dekning av eventuelle tilkjente sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 skal skje.

Bokstav c sikrer at partene tar stilling til avtalens varighet på inngåelsestidspunkt. Dette er viktig av hensyn til forutberegnlighet for partene i samarbeidet, men ikke minst for elever og foresatte som bor i samarbeidsområdet. Det er likevel slik at den enkelte kommune på et senere tidspunkt kan velge å gå ut av samarbeidet, det kan for eksempel være aktuelt ved valg av nytt kommunestyre.

Bokstav d krever at regler for slik uttreden skal fremgå av avtalen. Reguleringen av dette må være slik utformet at den tar hensyn til behovet for forutberegnelighet.

Bokstav e sikrer at andre krav som etter lov må avtales også fremgår av den skriftlige avtalen. Det vil for øvrig være hensiktsmessig å avtale plassering av arkivansvaret etter arkivloven § 6 for dokumentasjon som oppstår knyttet til denne type samarbeid.

Også endringer i avtalen må skje skriftlig.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 9.

Til ny § 8-3

Med denne bestemmelsen får departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om lærertetthet. Slike forskrifter skal angi forholdstallet mellom lærer og elever.

Forholdstallet, beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse, tar utgangspunkt i det totale antallet elev- og lærertimer og er en matematisk størrelse som sier noe om den samlede ressursinnsatsen på en skole/i en kommune. Denne matematiske størrelsen sier ikke noe om størrelsen på en undervisningsgruppe. En undervisningsgruppe kan være større eller mindre enn dette, avhengig av hvorvidt det er innenfor forsvarlighetskravet jf. § 8-2 første ledd.

Beregnet gruppestørrelse kan variere på ulike trinn.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 10.

Til nytt tredje ledd i § 9a-7

Tredje ledd endrer dagens foreldelsesfrist på to år til fem år i saker som gjelder psykososialt skolemiljø. Henvisningen til straffelovens bestemmelser er gjort fordi det er i straffeloven, ikke i opplæringsloven, at bestemmelsene om strafferettslig foreldelse finnes. Foreldelsesfristens lengde vil gjennom forslaget representere et unntak fra straffelovens § 67 som angir ulike foreldelsesfrister knyttet til ulike alternativer for strafferamme.

Det understrekes at det ikke er gjort andre endringer enn foreldelsesfristens lengde. Både fristens utgangspunkt og dens avbrudd skal reguleres som før, jfr. straffelovens kap. 6.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 8.

Til ny § 9a-8

Første ledd henviser til skadeerstatningslovens kap. 2. Bestemmelsene i skadeerstatningslovens kap. 2 gis anvendelse på området for psykososialt skolemiljø. Dette innebærer ingen realitetsendring fordi bestemmelsene vil ha anvendelse også i dag, jfr. blant annet dom av Høyesterett, se punkt 7.2.1 ovenfor.

Det understrekes at skadeerstatningsloven i sin helhet som generell lov gjelder for mange samfunnsområder, herunder skolesektoren. Men det er kun dens kapittel 2 som innlemmes i opplæringsloven gjennom en uttrykkelig henvisning til skadeerstatningsloven. Det gjøres blant annet for å gjøre tydelig at ansvarsbestemmelsene der gjelder for skolesektoren og for å knytte disse nært sammen med reglene om delt bevisbyrde.

Annet ledd inneholder en bestemmelse om delt bevisbyrde tilsvarende bestemmelser om delt bevisbyrde inntatt ellers i norsk lovgivning. Den er riktignok i sin ordlyd formulert noe enklere, men den skal forstås på samme måte som andre bestemmelser om delt bevisbyrde i norsk rett. Disse er nevnt i punkt 7.2.3 ovenfor.

At det skal «foreligge» visse omstendigheter indikerer at opplysninger o.lign. ikke nødvendigvis må fremskaffes av skadelidte selv, men at slike opplysninger må finnes i saken.

Den skadelidtes påstand må styrkes av omstendigheter som «gir grunn til å tro» at det foreligger nettopp forhold som påstanden angir. Men påstanden behøver ikke være støttet av beviser i form av dokumentasjon eller vitneførsel. Dette angir en lempeligere standard enn det alminnelige kravet om sannsynlighetsovervekt som ellers vil gjelde i bevisføringen i en erstatningssak. Begrepet «gi grunn til å tro» er nærmere omtalt under punkt 7.3.1 ovenfor. Skadevolderen må deretter sannsynliggjøre – med sannsynlighetsovervekt – at vedkommende likevel ikke er å bebreide.

Det presiseres at forslaget om delt bevisbyrde bare gjelder det erstatningsvilkåret som gjelder ansvarsgrunnlaget. For de andre erstatningsvilkårene – økonomisk tap og påregnelig årsakssammenheng – foreslås ikke endringer i bevisbyrdereglene. Det foreslås ikke innført noen ny sanksjon for brudd på reglene om psykososialt skolemiljø, heller ikke endringer i erstatningsansvarets omfang.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 7.

Til gjeldende §§ 9a-8 og 9a-9

Gjeldende §§ 9a-8 om skolefritidsordning og 9a-9 om forskrifter blir henholdsvis ny §§ 9a-9 og 9a-10. I disse bestemmelsene skjer ingen realitetsendringer. De får kun nye paragrafnumre.

Til ny § 10-11

Bestemmelsen gjelder kun de tilfeller personer som ikke er ansatt i undervisningsstilling skal hjelpe undervisningspersonalet i opplæringen, både i ordinær opplæring og spesialundervisning. Bestemmelsen gjelder ikke for personale i skolen som ivaretar oppgaver utenfor opplæringen.

Første punktum presiserer at det er en betingelse at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling får nødvendig veiledning dersom de skal bistå undervisningspersonalet i opplæringen. Hva som er nødvendig veiledning vil variere ut fra vedkommendes utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring og hvilke oppgaver den ansatte uten formell lærerkompetanse skal ivareta. Det er skolen som i det enkelte tilfellet vurderer hva som er nødvendig veiledning. Bestemmelsen omfatter alle som hjelper til i opplæringen og som ikke er ansatt i undervisningsstilling, både ufaglærte assistenter, barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev fra videregående opplæring eller fagpersoner med høyere utdanning.

Andre punktum stiller krav om at bruk av hjelp i opplæringen bare kan skje dersom eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Hva som er forsvarlig utbytte må avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig vurdering. Det nå blant annet tas hensyn til på hvilken måte slik hjelp gis og i hvilket omfang. Etter tredje punktum framgår det at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling ikke skal ha ansvar for opplæringen. Dette innebærer at det er en forutsetning at arbeidet med å hjelpe til i opplæringen utføres under ansvar av undervisningspersonale.

Til § 13-10 andre ledd andre punktum

I andre ledd andre punktum erstattes henvisningen til § 14-1 fjerde ledd med en henvisning til § 14-4 fordi henvisningen ved en inkurie ikke ble rettet opp i en tidligere lovjustering. Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 12.

Til ny § 15-5

Bestemmelsen er ny og fastslår at skolen skal delta i arbeidet med individuell plan. Bestemmelsen legger ikke bindinger på hvordan samarbeidet skal gjennomføres eller hvilke personer som skal samarbeide eller være koordinator. Lovforslaget er en presisering av gjeldende rett.

Plikten til å utarbeide individuell plan fremkommer av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, barnevernloven § 3-2a og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15. Skolen har ikke plikt til å utarbeide en individuell plan for elevene. Skolens plikt innebærer deltakelse i arbeidet, ikke å lede eller koordinere. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan.

Skolens plikt til å delta i samarbeidet er avgrenset til å gjelde når det anses nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Dette betyr at det ikke er en automatisk plikt for skolen til å delta i samarbeid om alle typer individuelle planer. Mål og tiltak i den individuelle planen må være relevant for de aktivitetene som til vanlig foregår i skolen for at skolens plikt til å delta i arbeidet skal gjelde. Skolen vurderer selv om skolens deltakelse i arbeidet er nødvendig ut i fra mål i opplæringsloven.

Bestemmelsen pålegger ikke PP-tjenesten en lovhjemlet plikt til å delta i arbeidet med individuell plan.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 5.

14.2 Endringer i privatskoleloven

Til § 2-1 andre ledd bokstav b)

I privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b) inntas at det med «anerkjent pedagogisk retning» forstås at det pedagogiske opplegget er utprøvd, relativt utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. Overgangsbestemmelsen i del III innebærer at innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk bortfaller når loven trer i kraft.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 11.

Til ny § 3-6a

Bestemmelsen er ny og fastslår at skolen skal delta i arbeidet med individuell plan. Bestemmelsen legger ikke bindinger på hvordan samarbeidet skal gjennomføres eller hvilke personer som skal samarbeide eller være koordinator. Lovforslaget er en presisering av gjeldende rett.

Plikten til å utarbeide individuell plan fremkommer av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, barnevernloven § 3-2a og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15. Skolen har ikke plikt til å utarbeide en individuell plan for elevene. Skolens plikt innebærer deltakelse i arbeidet, ikke å lede eller koordinere. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan.

Skolens plikt til å delta i samarbeidet er avgrenset til å gjelde når det anses nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Dette betyr at det ikke er en automatisk plikt for skolen til å delta i samarbeid om alle typer individuelle planer. Mål og tiltak i den individuelle planen må være relevant for de aktivitetene som til vanlig foregår i skolen for at skolens plikt til å delta i arbeidet skal gjelde. Skolen vurderer selv om skolens deltakelse i arbeidet er nødvendig ut i fra mål i opplæringsloven.

Bestemmelsen pålegger ikke PP-tjenesten en lovhjemlet plikt til å delta i arbeidet med individuell plan.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 5.

Til ny § 4-5

Bestemmelsen gjelder kun de tilfeller personer som ikke er ansatt i undervisningsstilling skal hjelpe undervisningspersonalet i opplæringen, både i ordinær opplæring og spesialundervisning. Bestemmelsen gjelder ikke for personale i skolen som ivaretar oppgaver utenfor opplæringen.

Første punktum presiserer at det er en betingelse at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling får nødvendig veiledning dersom de skal bistå undervisningspersonalet i opplæringen. Hva som er nødvendig veiledning vil variere ut fra vedkommendes utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring og hvilke oppgaver den ansatte uten formell lærerkompetanse skal ivareta. Det er skolen som i det enkelte tilfellet vurderer hva som er nødvendig veiledning. Bestemmelsen omfatter alle som hjelper til i opplæringen og som ikke er ansatt i undervisningsstilling, både ufaglærte assistenter, barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev fra videregående opplæring eller fagpersoner med høyere utdanning.

Andre punktum stiller krav om at bruk av hjelp i opplæringen bare kan skje dersom eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Hva som er forsvarlig utbytte må avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig vurdering. Det nå blant annet tas hensyn til på hvilken måte slik hjelp gis og i hvilket omfang. Etter tredje punktum framgår det at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling ikke skal ha ansvar for opplæringen. Dette innebærer at det er en forutsetning at arbeidet med å hjelpe til i opplæringen utføres under ansvar av undervisningspersonale.

14.3 Ikraftsetting

Merknader til romertall III om ikraftsetting:

Forslaget om å presisere begrepet «anerkjent pedagogisk retning» i privatskolelovens bestemmelse om godkjenning av skoler, og forslaget om teknisk endring i opplæringsloven § 13-10 andre ledd skal tre i kraft straks. Når ovennevnte endring i privatskoleloven trer i kraft, borfaller innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk.

De øvrige forslagene tar departementet sikte på at skal tre i kraft 1. august 2013.