10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 13a.

Bestemmelsen første ledd innebærer at legemidler som importeres i strid med legemiddelloven med tilhørende forkrifter kan beslaglegges og destrueres, uten at det skal være nødvendig å involvere politi og påtalemyndighet. Etter tolloven er det i dag bare politi og påtalemyndighet som har hjemmel til inndragning av ulovlig innførte legemidler. Følgelig er det nødvendig å politianmelde dersom man i dag vil beslaglegge legemidlene. Beslagleggelse og destruksjon vil etter bestemmelsen skje i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Utgangspunktet er derfor at lovens krav til forhåndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikt, partsinnsyn, krav til skriftlig og begrunnet vedtak, klage omgjøring og sakskostnader gjelder på vanlig måte.

Et unntak gjelder de tilfellene der importøren ikke gir tilbakemelding på varselet om at legemidlene vurderes beslaglagt og destruert hvor det gjøres unntak fra kravet om at enkeltvedtak skal være skriftlige, begrunnet og at parten underrettes om vedtaket.

Etter bestemmelsen fjerde ledd kan kongen gi forskrifter vedrørende tilbakehold, beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte legemidler. I slike forskrifter kan det blant annet fastsettes konkrete frister for tilbakemelding på forhåndsvarselet.

Etter bestemmelsens siste ledd kan kongen i forskrift gjøre unntak fra klagerett over vedtak fattet i medhold av denne bestemmelsen. Hjemmelen vurderes benyttet dersom antallet klager blir stort. Det nærmere virkeområdet for unntaket må fastsettes med utgangspunkt i den ulempe et vedtak om beslagleggelse og destruksjon har for den private part, se punkt 7.3.1.

Til § 15 a.

Første ledd definerer begrepet legemiddelformidling som virksomhet i tilknytning til salg eller kjøp av legemidler, unntatt grossistvirksomhet, som ikke omfatter fysisk håndtering av legemidler, og som forhandler på vegne av en annen juridisk eller fysisk person. En virksomhet som anskaffer, oppbevarer, utleverer eller eksporterer legemidler vil ikke omfattes av begrepet legemiddelformidler. En legemiddelformidler opptrer som mellommann ved at vedkommende forhandler frem avtaler om kjøp eller salg av legemidler, for eksempel mellom en tilvirker og grossist. Formidleren er ikke selv kjøper eller selger av legemidlene. Formidleren er heller ikke eier av legemidlene og har ingen fysisk befatning med legemidlene. Et eksempel på hva som kan falle inn under begrepet legemiddelformidler er nettsteder som formidler eller kanaliserer bestilling av legemidler fra alminnelige forbrukere.

Andre ledd definerer en legemiddelformidler som virksomhet eller person som driver med formidling av legemidler.

Etter bestemmelsens tredje ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere krav til legemiddelformidlere. Slike krav vil blant annet fastsettes ved gjennomføring av EUs direktiv 2011/62/EU om legemiddelforfalskninger i norsk rett.