6 Hjemmel for beslagleggelse og destruksjon av legemidler

6.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått:

”Som beskrevet over anser departementet den omfattende privatimporten av legemidler for å være til fare for folkehelsen. Ved ulovlig innførsel av legemidler, har tollmyndighetene i praksis bare to alternative prosedyrer for håndtering av legemidlene. Den ene er beslag og politianmeldelse. Den andre er retur av varen til avsenderlandet. Det første alternativet er tungvint og ressurskrevende, og medfører ofte henleggelse hos politiet, fordi mengden i hver forsendelse er for liten til å rettferdiggjøre det ressursforbruk som er nødvendig for en tiltale. Det andre alternativet er enkelt prosedyremessig, men medfører at varen returneres til avsenderen, som så kan sende varen på nytt til kjøper eller til andre kjøpere i Norge eller i andre land.

Internasjonalt er det økt fokus på å begrense flyten av ulovlige varer. Ved retur av ulovlige legemidler, kan Norge bli registrert som nytt opprinnelsesland for legemidlene. Dette skjer når forsendelsen på ny blir registrert ved import til landet pakken opprinnelig ble sendt fra, fordi den blir registrert som ordinær import. Dagens løsning antas dermed å kunne svekke norske myndigheters anseelse på dette området. Beslagleggelse og destruksjon av den aktuelle varen vil hindre at denne på ny forsøkes ulovlig importert til Norge.

Fordi det strafferettslige sporet ikke på en god nok måte ivaretar saker med små forsendelser, og fordi retur av legemidlene ikke tar varene ut av omløp, foreslår departementet at det gis hjemmel i legemiddelloven for beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte legemidler, uten at det skal være nødvendig å politianmelde forholdet. Det er tale om å innføre et administrativt alternativ til politianmeldelse og beslagleggelse etter tolloven § 16-13, det vil si et alternativ som gjør at tollmyndighetene med hjemmel i legemiddelloven, kan beslaglegge ulovlige legemidler selv om importen eller importforsøket ikke anmeldes.

Handelen på internett medfører at det daglig sendes et stort antall småpakker til Norge. Bare til Postens godssenter kommer det anslagsvis 120 000 forsendelser daglig. På det største tollkontoret for forsendelser kontrolleres ca. 1000 sendinger daglig. Av disse igjen inneholder ca. hver tredje forsendelse legemidler og/eller kosttilskudd. Siden anslagsvis halvparten av legemidlene som kjøpes på internett fra ikke godkjente selgere er falske, er det grunn til å anta at mange av forsendelsene skjer i strid med regelverket. For å utnytte kontrollressursene på en god måte, foreslår derfor departementet også at det innføres prosedyrer som gjør kontrollen av privat legemiddelimport mer effektiv.”

6.2 Høringen

Apotekergruppen, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Legeforeningen, Legemiddelgrossistforeningen, Legemiddelindustriforeningen, Norges Farmaceutiske Forening, Norsk Farmasøytisk Selskap, Norsk sykepleierforbund, St. Olavs hospital, Toll- og avgiftsdirektoratet og Troms fylkeskommune støtter forslaget.

Ingen høringsinstanser har uttalt seg mot forslaget.

LMI uttaler:

”I dag er det i praksis umulig å stoppe falske og ulovlige legemidler. Som det skrives i høringsnotatet, er det tungvint og ressurskrevende å få beslaglagt slike varer gjennom politianmeldelse. Retur av varer til avsender er heller ikke ønskelig, da denne bare vil forsøke å sende varen på nytt til den kommer fram til bestiller.

LMI er kjent med at MT-innehavere også har forsøkt å bruke midlertidig forføyningsinstituttet for å få stoppet falske legemidler. Denne metoden oppleves som tidskrevende, byråkratisk og kostbar å håndheve. Dagens mulighet for tollen til å beslaglegge legemidler en mistenker kan være falske bygger på følgende prinsipper:

• Produsent går til tingretten og begjærer midlertidig forføyning for eget varemerke hvor det er mistanke om at varemerket misbrukes for falske produkter.

• Forføyningen er løpende og gis på forhånd for et år av gangen.

• Tollvesenet har da hjemmel til å stanse varer i henhold til forføyningen ved mistanke om falskt produkt.

• Tollvesenet sender brev til tingretten, med kopi til produsent og deres legale partner (advokat).

• Produsent undersøker vareprøver(visuelt, ev analyse).

• Dersom det visuelt eller ved analyse viser at det er forfalskninger:

• Legal partner til produsent sender brev til mottaker med krav om samtykke til destruksjon.

• Ved samtykke anmodes tollmyndighetene om å destruere varene.

• Legal partner orienterer domstolen om at søksmål ikke vil bli reist da saken er løst minnelig.

• Dersom det ikke gis samtykke, må produsenten begjære destruksjon av varene hos tingretten.

Denne kompliserte metoden er åpenbart ikke et effektivt virkemiddel for å få stanset ulovlig innførsel av legemidler. LMI støtter derfor at det gis hjemmel i legemiddelloven for beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte legemidler, uten at det skal være nødvendig med politianmeldelse.”

Apotekforeningen uttaler:

”Det er til nå ikke avdekket falske legemidler i den norske legemiddeldistribusjonskjeden. Dette må tilskrives at aktørene i det norske legemiddelmarkedet viser ansvarlighet, at kravene til kvalitet settes høyt og at regelverket er innrettet på å sikre at pasientene får legemidler av god kvalitet. Falske legemidler er imidlertid et stort og økende problem internasjonalt, og det er en kjensgjerning at en stor andel av legemidlene som selges via internettkanaler er falske eller substandard produkter. Dette bekreftes daglig gjennom tollvesenets kontroller av legemiddelforsendelser. Apotekforeningen støtter departementets vurdering om at dagens omfattende privatimport av legemidler innebærer en betydelig risiko for den enkeltes helse og for folkehelsen. I høringsnotatet gir departementet en svært grundig drøftelse av problemene knyttet til privatimport av legemidler og om regelverk som er relevant i forhold til legemiddelimport. Apotekforeningen gir sin tilslutning til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i legemiddelloven og forskrift om tilvirkning og import av legemidler.”

Legeforeningen uttaler:

”Legeforeningen støtter forslaget om at myndighetene gis hjemler for beslagleggelse og destruksjon av legemidler som er forsøkt importert i strid med regelverket. Vi synes også det vil være hensiktsmessig å innføre rutiner og dokumentasjonskrav som skal sikre en effektiv og enkel kontroll med importen.”

Norges Farmaceutiske Forening uttaler:

”Hjemmel til destruksjon sikrer at Norge ikke blir frihavn for legemiddel av tvilsom kvalitet og – opprinnelse. Praksisen med å returnere uavhentede forsendelser har ført til useriøse aktører som tilbyr falske legemidler risikerer svært lite ved forsendelser til Norge. Ved å åpne for tillatelse til å destruere disse forsendelsene ved manglende tilbakemelding fra en potensiell mottager, vil det mest sannsynlig bli mindre attraktivt å sende produkter til Norge.”

St. Olavs hospital uttaler:

”Vi har heller ingen motforestillinger mot at legemidler som stoppes blir destruert. Destruksjon vil kanskje også kunne virke forbyggende på markedsføringen på internett, siden man da som eksporterende apotek vet at man i alle fall ikke får varene i retur hvis de stoppes i tollen. Vi kan ikke se at destruksjon er ressursmessig uforsvarlig – også retur til avsenderen krever ressurser.”

6.3 Departementets vurderinger

Forslaget om å gi hjemmel i legemiddelloven for beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte legemidler, uten at det skal være nødvendig å politianmelde forholdet, har fått bred oppslutning under høringen.

Omfanget av privatimport er stort, og det antas at mange tusen forsendelser med legemidler passerer grensen hver dag. Som Apotekforeningen viser til er falske legemidler et stort og økende problem internasjonalt, og en stor andel av legemidlene som selges via internettkanaler er falske. Privatimport av legemidler innebærer derfor en betydelig risiko for den enkeltes helse og for folkehelsen.

Som LMI påpeker i sitt høringssvar, er det tungvint og ressurskrevende å få beslaglagt slike varer ved politianmeldelse og gjennom midlertidig forføyningsinstituttet. Fordi sakene er ressurskrevende, vil mindre saker ikke prioriteres verken av politi eller av rettighetshaver til varemerket. I praksis vil derfor ulovlige legemidler returneres til avsender, som så kan sende varen på nytt til kjøper eller til andre kjøpere i Norge eller i andre land.

Internasjonalt er det økt fokus på å begrense flyten av ulovlige varer. Ved retur av ulovlige legemidler kan Norge bli registrert som nytt opprinnelsesland for legemidlene. Dette skjer når forsendelsen på ny blir registrert ved import til landet pakken opprinnelig ble sendt fra, fordi den blir registrert som ordinær import. Dagens løsning antas dermed å kunne svekke norske myndigheters anseelse på dette området. Beslagleggelse og destruksjon av den aktuelle varen vil hindre at Norge blir regnet som nytt opprinnelsesland og vil også hindre at samme varen sendes på nytt til kjøper eller til andre kjøpere. Som Norges Farmaceutiske Forening påpeker, vil beslagleggelse og destruksjon også kunne gjøre det mindre attraktivt å sende produkter til Norge.

En hjemmel i legemiddelloven for beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte legemidler, uten at det skal være nødvendig å politianmelde forholdet, vil gjøre det vesentlig enklere å ta slike produkter ut av sirkulasjon enn det som er tilfellet i dag.

Departementet går inn for at forslaget følges opp som foreslått i høringen.