10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Kapittel 1 Virkeområde. Definisjoner

Til § 1-1 Virkeområde

Bestemmelsen angir lovens virkeområde, og er utformet slik de tilsvarende bestemmelsene er utformet i hhv. foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Etter første ledd følger det at loven gjelder for tjenestepensjonsordninger som er opprettet etter loven her, og for foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning. Annetledd tilsvarer foretakspensjonsloven § 1-1 annet ledd, og slår fast hvilke pensjonsinnretninger et foretak kan inngå avtale med om pensjonsordninger etter loven. Siden det er en forsikringsbasert pensjonsordning, kan avtale bare inngås med livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som har tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger.

I likhet med foretakspensjonsloven, følger det av tredje ledd at loven også gjelder for Svalbard.

Til § 1-2 Definisjoner

Bestemmelsen definerer, i likhet med foretakspensjonsloven § 1-2 og innskuddspensjonsloven § 1-2 enkelte sentrale begreper. Begrepet «pensjonsbeholdning» i bokstav g) er nytt, og det er derfor ikke definert i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Pensjonsbeholdning er definert som en kapitalbeholdning, som består av summen av de til enhver tid tilførte innskudd og premier, i tillegg til dødelighetsarv og avkastning. I en tjenestepensjonsordning etter loven her, skjer pensjonsopptjening ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning for den enkelte i opptjeningsperioden, og ikke ved at det årlig tjenes opp en rett til en viss ytelse. På denne bakgrunn skiller definisjonen av «pensjonsplan» seg fra foretakspensjonslovens definisjon. Det følger av bokstav i) at pensjonsplanen er den delen av pensjonsordningens regelverk som gjelder beregning og innbetaling av årlige innskudd og premier og oppbygging av pensjonsbeholdning, i tillegg til beregning og utbetaling av årlige pensjonsytelser. For øvrig er «pensjonsreguleringsfond» i bokstav j) og «reguleringsfond» i bokstav l) nye begreper. Pensjonsreguleringsfond er pensjonsordningens fond for premie til dekning av årlig regulering av pensjoner under utbetaling, og bygges opp av eventuell årlig avkastning som overstiger årets pensjonsreguleringspremie. Pensjonsreguleringsfond er bare aktuelt dersom foretaket (arbeidsgiver) har garantert årlig regulering av pensjonsutbetalingene. Reguleringsfond er pensjonsordningens fond for midler til dekning av årlig regulering av medlemmenes pensjonsbeholdninger, og bygges opp av eventuell årlig avkastning som overstiger årets midler til regulering. Dette fondet er bare aktuelt dersom foretaket (arbeidsgiver) har garantert årlig regulering av pensjonsbeholdning etter § 4-6.

Til § 1-3 Forskrifter

Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter som utfyller og gjennomfører bestemmelsene i loven. En tilsvarende bestemmelse følger av foretakspensjonsloven § 1-3 og innskuddspensjonsloven § 1-3.

Kapittel 2 Opprettelse av pensjonsordninger

Til § 2-1 Adgang til å opprette pensjonsordning

Bestemmelsen er utformet etter mønster av foretakspensjonsloven § 2-1. Etter første ledd kan et arbeidsgiverforetak opprette pensjonsordning i tråd med reglene i loven for sine arbeidstakere og eventuelt andre forsikrede, med det formål å sikre arbeidstakerne i foretaket og andre forsikrede alderspensjon i tillegg til ytelser fra folketrygden.

Etter annet ledd er det et krav at foretak som oppretter pensjonsordning etter loven her, skal tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden. Innskuddsfritaket løper frem til 67 år. Premien som skal betales for slik forsikring skal beregnes slik at foretaket ikke skal betale årlig innskudd til alderspensjon for medlemmer som blir uføre. Innskuddsfritaket reduseres forholdsmessig etter uføregraden.

Tredje ledd første punktum tilsvarer innskuddspensjonsloven § 2-4 første ledd.

Til § 2-2 Minstekrav

Bestemmelsen tilsvarer foretakspensjonsloven § 2-2, og det er således de samme minstekrav som stilles for opprettelse av pensjonsordning etter loven her, som etter foretakspensjonsloven.

Til § 2-3 Pensjonsplan

Bestemmelsen angir nærmere regler om pensjonsplanen som skal fastsettes for den enkelte pensjonsordning, jf. første ledd. Pensjonsplanen inngår i pensjonsordningens regelverk, jf. § 1-2 bokstav i), og skal angi reglene for beregning og innbetaling av årlige innskudd og premier og oppbygging av pensjonsbeholdning for de enkelte medlemmer. Pensjonsplanen skal også inneholde reglene for beregning og utbetaling av årlig pensjon.

Til § 2-4 Styringsgruppe

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 2-4 og innskuddspensjonsloven § 2-6.

Til § 2-5 Pensjonsinnretningens plikter

Bestemmelsen fastslår i første ledd at en pensjonsinnretning bare kan overta en pensjonsordning etter loven her når forsikringsavtalen og pensjonsordningen er i samsvar med loven her og tilhørende forskrifter. Dersom foretaket har en annen pensjonsordning i tillegg, skal pensjonsinnretningen påse at samtlige pensjonsordninger, sett i sammenheng, er i samsvar med gjeldende regler.

Til § 2-6 Ligningsforhold

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 2-6 og innskuddspensjonsloven § 2-8.

Til § 2-7 Tilsyn

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 2-7.

Til § 2-8 Informasjon til arbeidstakerne

Bestemmelser om informasjon til arbeidstakerne er også inntatt i foretakspensjonsloven § 2-8 og innskuddspensjonsloven § 2-7, og bestemmelsen er bygget opp på tilsvarende måte som disse.

Etter første ledd pålegges foretaket å gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen, hvor det skal redegjøres for regelverkets bestemmelser om pensjonsytelser og om arbeidstakernes rettigheter. Arbeidstakerne skal også få skriftlige opplysninger fra foretaket om endringer av betydning i regelverket, jf. annet ledd.

Tredje ledd gir hjemmel til å fastsette regler om hvilken informasjon som skal gis fra pensjonsinnretningen eller foretaket i tilknytning til ordningen. Kompetansen til å fastsette nærmere regler er lagt til Kongen.

Til § 2-9 Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger

Bestemmelsen åpner for at et foretak som har pensjonsordning etter denne loven, kan supplere denne med en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

Bestemmelsen åpner også for at et foretak som har pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon etter foretakspensjonsloven, kan supplere denne med en ordning etter loven her. I såfall gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av foretakspensjonsloven § 2-12, jf. også forslag om å endre denne nedenfor.

Til § 2-10 Adgang til å ha parallelle pensjonsordninger

Bestemmelsen åpner for at et foretak som har pensjonsordning etter loven her, også kan ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven (ytelsesbasert eller engangsbetalt foretakspensjon) og pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, jf. tilsvarende bestemmelser om slike parallelle ordninger i foretakspensjonsloven § 2-9 flg. og innskuddspensjonsloven § 2-10 flg. Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven er også foreslått endret slik at de åpner for å ha pensjonsordning etter loven her i tillegg til etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, jf. omtale nedenfor.

Til § 2-11 Arbeidstakernes valgrett

Bestemmelsen slår fast at det er opp til den enkelte arbeidstaker å velge hvilken pensjonsordning vedkommende skal være medlem av. Bestemmelsen er utformet på tilsvarende måte som foretakspensjonsloven § 2-10 og innskuddspensjonsloven § 2-11.

Til § 2-12 Flytting av medlemskap

Bestemmelsen krever at pensjonsordningens regelverk skal inneholde bestemmelser om arbeidstakers adgang til å flytte medlemskapet sitt fra den ene til en av de andre ordningene. Bestemmelsen er utformet på tilsvarende måte som foretakspensjonsloven § 2-11 og innskuddspensjonsloven § 2-12.

Kapittel 3

Til § 3-1 Krav til regelverket

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 3-1 og krever at det i regelverket skal fastsettes bestemmelser om medlemskap og opptak av medlemmer, herunder også unntak og særregler for grupper av arbeidstakere. Bestemmelsene må være i samsvar med loven med tilhørende forskrifter.

Til § 3-2 Alminnelige regler om medlemskap

Bestemmelsen fastsetter de alminnelige reglene om hvem som skal være medlem i pensjonsordning, og er utformet med utgangspunkt i foretakspensjonsloven §§ 3-2 og 3-3 og innskuddspensjonsloven §§ 4-1 og 4-2. Hjemmelen i første ledd er presisert sammenlignet med innskuddspensjonsloven § 4-2, men har samme innhold.

Til § 3-3 Nye arbeidstakere

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 3-4, og fastsetter at nye arbeidstakere som oppfyller vilkårene for medlemskap i ordningen, skal opptas fra første arbeidsdag i foretaket.

Til § 3-4 Arbeidstakere i deltidsstilling

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 3-5, og fastsetter at arbeidstakere som har mindre enn en femdel av full stilling i foretaket, ikke skal være medlem av pensjonsordningen. Det er imidlertid adgang til å fastsette i ordningens regelverk at arbeidstakere i deltidsstilling som utgjør mindre enn en femdel av full stilling, skal opptas som medlem. For øvrig slås det fast at pensjonsopptjeningen for arbeidstakere i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av pensjonsopptjeningen vedkommende ville hatt i fulltidsstilling, jf. også § 4-2 fjerde ledd.

Til § 3-5 Sesongarbeidere

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 3-6 og fastsetter at som hovedregel skal sesongarbeider som i løpet av et kalenderår utfører arbeid i foretaket som utgjør mindre enn en femdel av full stilling, ikke være medlem i pensjonsordningen. Foretaket kan imidlertid velge at også disse skal være medlem. Foretaket kan også fastsette i regelverket at sesongarbeidere bare skal opptas som medlem dersom det arbeidet som er utført i foretaket i løpet av de siste tre årene, for hvert år minst utgjør en femdel av fulltidsstilling.

Til § 3-6 Arbeidstakere med permisjon

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 3-7 og angir hvilke arbeidstakere som har permisjon, som fortsatt skal være medlem av pensjonsordningen. Bestemmelsen omfatter både permisjon etter avtale og lovbestemt permisjon.

Til § 3-7 Arbeidstakere som ikke er arbeidsføre

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 3-8 og fastsetter at arbeidstakere som ikke er arbeidsføre når arbeidstakeren ellers skulle opptas som medlem, først skal bli medlem når arbeidstakeren begynner å arbeide i stillingen. Regelverket kan fravike fra dette.

Til § 3-8 Eldre arbeidstakere

Bestemmelsen fastsetter at arbeidstakere skal tas opp i pensjonsordningen frem til fylte 75 år. Ved 75 år opphører pensjonsopptjeningen og uttak skal starte, dersom det ikke allerede er startet uttak, jf. § 4-12.

Kapittel 4

Til § 4-1 Retten til alderspensjon

Ifølge bestemmelsen opptjener medlemmer av pensjonsordningen alderspensjonen gjennom at pensjonsbeholdningen blir tilført midler. Dette skjer både gjennom innbetaling av innskudd til medlemmets pensjonsbeholdning og tilføring av midler på bakgrunn av avkastning på forvaltningen av midlene i ordningen, og ved dødelighetsarv. Det er nærmere regler om pensjonsbeholdningen og tilføring av midler til beholdningen i § 4-5.

I annet punktum er det presisert at retten til opptjent pensjonsbeholdning faller bort ved medlemmets død. Etter lovforslaget vil de midler i pensjonsbeholdningen som frigjøres om et medlem dør i opptjeningstiden, i pensjonsinnretningen bli fordelt mellom pensjonsbeholdningene til medlemmene i den enkelte pensjonsordning (§ 4-5 annet ledd). Når det gjelder et medlems død etter uttak av alderspensjon, er det pensjonsinnretningen som har risiko og økonomisk ansvar for eventuelt avvik mellom faktisk utbetalingstid og beregnet utbetalingstid. Resultatet inngår som en del av risikoresultatet i pensjonsinnretningen. Dette er et av de sentrale punkter som viser at alderspensjonen etter lovutkastet er en forsikring og dermed skiller ordningen seg fra ren innskuddspensjon (innskuddspensjonsloven § 7-7).

Det vises til omtale ovenfor under avsnitt 4.1.4.

Til § 4-2 Krav til pensjonsplanen

Paragrafen har regler om pensjonsplanen som inngår som en del av regelverket for pensjonsordningen, jf. § 1-2 første ledd bokstavene i og k og § 2-3.

Første ledd sier at pensjonsplanen skal ha bestemmelser om hvordan innskuddene og premiene fra foretaket skal beregnes og innbetales. Videre skal planen ha regler om hvordan pensjonsbeholdningen til de enkelte medlemmer skal bygges opp. I planen skal det være fastsatt regler om hvordan årlig pensjon til de enkelte medlemmer skal beregnes, og om utbetaling av pensjonene.

I annet ledd første punktum er det presisert at det årlige innskuddet skal være fastsatt som en bestemt prosent av de enkelte medlemmers lønn i foretaket. Hensikten med regelen er å understreke at denne innskuddssatsen skal være lik for alle arbeidstakere. Videre fastsetter bestemmelsen at det er lønn fra foretaket som skal være beregningsgrunnlaget for innskuddet, jf. § 4-3 og merknader til denne bestemmelsen nedenfor. Styrehonorar faller for eksempel utenfor innskuddsberegningsgrunnlaget. Det samme gjelder andre typer honorarer eller godtgjørelser som må anses som næringsinntekt. Innskuddssatsen skal benyttes for lønn inntil 12 G. Opptjening av pensjon for lønn utover 12 G faller utenfor loven. Den høyeste grense for innskuddssatsen er fastsatt i § 4-7, mens det laveste nivået må sees i relasjon til minstestandarden i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 5, jf. § 4. Grensen for høyeste beregningsgrunnlag på 12 G svarer til grensene i foretakspensjonsloven § 5-7, i innskuddspensjonsloven § 5-5 og i offentlig tjenestepensjon.

Folketrygdlovens nye opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 20 gir opptjening for alderspensjon for pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. For inntekter opp til 7,1 G vil en tjenestepensjonsordning etter lovforslaget her – på samme måte som foretakspensjon og innskuddspensjon – virke som en tilleggspensjon til alderspensjon i folketrygden. Pensjonsgivende årlig inntekt utover 7,1 G gir ingen pensjonsopptjening i ny folketrygd. For lønn utover 7,1 G vil derfor pensjonsopptjeningen bero på hvilke tjenestepensjonsordninger som foretaket måtte ha etablert. For lønn utover 7,1 G vil pensjonsopptjeningen bygges opp i samsvar med den innskuddssatsen som er fastsatt i pensjonsplanen, jf. første punktum. Etter annet punktum vil det i pensjonsplanen for lønn mellom 7,1 og 12 G kunne fastsettes et tilleggsinnskudd som også skal beregnes på bakgrunn av de enkelte medlemmers lønn. Denne tilleggsinnskuddssatsen skal utgjøre en og samme prosentsats for alle medlemmene av pensjonsordningen på samme måte som innskuddssatsen for lønn mellom 0 og 12 G. Det er ingen nedre grense for størrelsen på tilleggsinnskuddssatsen.

Paragraf 4-11 sier at årlige alderspensjonsytelser skal beregnes med utgangspunkt i pensjonsinnretningens forsikringstekniske beregningsgrunnlag (dødelighetsgrunnlag). Siden dødelighetsgrunnlaget tar hensyn til at kvinner statistisk lever lenger enn menn, må det bygges opp større pensjonsbeholdninger, alt annet likt, for en kvinne enn for en mann for at de skal få like årlige alderspensjonsytelser. I tråd med dette sier tredje ledd at årlige innskudd skal være høyere for kvinner enn for menn slik at forventede årlige alderspensjonsytelser blir like. Det høyere innskuddet fastsettes med utgangspunkt i pensjonsleverandørens dødelighetsgrunnlag og regelverkets bestemmelser om utbetalingsperiodens lengde og profil, jf. avsnitt III og IV i loven her. Differansen vil være sjablongmessig, blant annet fordi vilkårene for konvertering, herunder hvilke forutsetninger om dødelighet alderspensjonsytelsene er basert på, først fastlegges ved uttak av pensjon, jf. § 4-11. Dersom pensjonsleverandørens dødelighetsgrunnlag eller andre relevante forhold for forventningene om størrelsen på årlige alderspensjonsytelser endres, må også differansen mellom innskuddene for kvinner og menn endres slik at framtidige innskudd forventes å gi samme alderspensjonsytelser. Etter annet punktum kan Kongen gi nærmere regler om beregningen av slike høyere innskudd for kvinner enn for menn.

Det følger av § 3-4 at pensjonsopptjening for arbeidstaker i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville være opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling. I fjerde ledd er det derfor tatt inn en regel om at årlig innskudd for medlem i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet dersom medlemmet hadde hatt fulltidsstilling. Anvendelse av en og samme hovedinnskuddssats for lønn fra 0 til 12 G vil bidra til å ivareta dette hensynet. Pensjonsbeholdningen for arbeidstakere som arbeider deltid og som ville hatt en lønn over 7,1 G i fulltidsstilling, må imidlertid godskrives en andel også av tilleggsinnskuddssatsen for slik lønn.

Til § 4-3 Beregning av lønn

Lønnsbegrepet utgjør beregningsgrunnlaget for de årlige innskuddene. Etter første ledd skal et medlems lønn være den lønn som medlemmet mottar fra foretaket i løpet av året. Første ledd tilsvarer i hovedsak regler i foretakspensjonsloven § 5-4 første ledd og innskuddspensjonsloven § 5-5 første ledd første punktum.

I annet ledd er det presisert at dersom lønnen til et medlem endrer seg, skal den nye lønnen legges til grunn som beregningsgrunnlag for årlig innskudd. Ved lønnsøkninger må foretaket derfor gi fortløpende meldinger til pensjonsinnretningen. Gir foretaket først melding etter at en lønnsøkning er iverksatt, vil pensjonsinnretningen likevel måtte beregne premien slik at lønnsøkningen gis virkning fra det tidspunkt den ble iverksatt.

Utgangspunktet er at det er den lønnen som arbeidstakeren har mottatt i løpet av året som skal benyttes ved fastsettelse av innskuddet. Foruten den faste lønnen omfatter lønnsbegrepet også betaling for overtid, bonuser og andre lønnstillegg. Skattepliktig godtgjørelse til bilhold, telefon mv. omfattes i utgangspunktet også. I pensjonsplanen kan det imidlertid bestemmes at man ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget for årlig innskudd kan se bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende og/eller midlertidige tillegg, jf. tredje ledd. Et alternativ som lovutkastet åpner for, er å fastsette i pensjonsplanen at det skal kunne gjøres fradrag i de samlede skattepliktige ytelser som arbeidstakerne mottar i lønn i løpet av året, på inntil 10 prosent. Unntakene fra lønnsbegrepet i tredje ledd svarer til tilsvarende unntak i foretakspensjonsloven § 5-4 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd, begge paragrafers bokstaver a og d.

Til § 4-4 Endring av pensjonsplanen

Første ledd fastsetter at før foretaket kan vedta endring av pensjonsplanen, skal styringsgruppen få saken fremlagt til uttalelse.

Foretakets adgang til å endre pensjonsplanen er begrenset til den fremtidige pensjonsopptjeningen. Det er ikke adgang til å endre pensjonsplanen og beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen som medfører reduksjon av medlemmets allerede opptjente pensjonsbeholdning på tidspunktet for endringen, jf. annet ledd. En tilsvarende bestemmelse følger av foretakspensjonsloven § 5-8 annet ledd.

Til § 4-5 Årlig oppbygging av pensjonsbeholdning

Paragrafen inneholder hovedreglene om tilføring av midler til pensjonsbeholdningen. Etter første ledd første punktum skal hvert medlem av pensjonsordningen årlig få tilført til sin pensjonsbeholdning det innskudd som foretaket betaler inn. Foretaket kan ikke betale lavere innskudd enn det som følger av pensjonsplanen. Ønsker foretaket å redusere innskuddsinnbetalingen, må dette skje gjennom endring av pensjonsplanen etter reglene i § 4-4.

Foretaket vil kunne beslutte å betale inn mer til pensjonsordningen enn det som følger av pensjonsplanen. Ønsker foretaket at en slik endring skal gjelde som ordinær ordning, kan pensjonsplanen endres. Hvis foretaket ikke ønsker å binde seg til økte innskuddsbetalinger, men ønsker å foreta en ekstra innbetaling til pensjonsordningen et enkelt år eller vurdere dette for hvert enkelt år, vil foretaket ha adgang til å innbetale særlig årsinnskudd. En slik økning i pensjonsbetalingen kan skje med inntil 2 prosent av årets lønn som tillegg til årets innskudd etter pensjonsplanen, jf. annet punktum. Det prosentvise innskuddet må i tilfelle være likt for alle arbeidstakere og for all lønn mellom 0 og 12 G.

Alderspensjonen som er opptjent, faller bort ved medlemmets død, jf. § 4-1. Kapital som frigjøres når medlemmer i kollektive pensjonsforsikringsordninger i pensjonsinnretningen dør i opptjeningstiden (dødelighetsarv), skal tilføres pensjonsordningene og deretter fordeles på medlemmene, jf. bestemmelsens annet ledd. Det er dødelighetsarv fra medlemmer som ikke har begynt å ta ut alderspensjonen, som inngår i den faktiske dødelighetsarven som skal fordeles etter annet ledd. Videre er det bare medlemmer som ikke har begynt å ta ut alderspensjon som vil få tilført dødelighetsarv etter denne bestemmelsen. Pensjonsinnretningens dødelighetsforutsetninger benyttes som nøkkel for fordeling av de frigjorte midlene mellom de enkelte medlemmers pensjonsbeholdninger. Det vises til omtalen ovenfor i avsnitt 4.4.5.

En tjenestepensjonsordning etter lovforslaget her skal ha tilknyttet innskuddsfritak ved uførhet, jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 annet ledd, jf. § 5 første ledd, og foretakspensjonsloven § 6-6. Dette er en forsikringsytelse som foretaket betaler særskilt risikopremie for. Blir medlemmet ufør, utløses forsikringen i henhold til uføregraden. Pensjonsinnretningen må da årlig godskrive medlemmets pensjonsbeholdning med et beløp tilsvarende årlig innskudd som om medlemmet ikke hadde blitt ufør, jf. tredje ledd.

Har foretaket ikke valgt at pensjonsbeholdningen skal gis garantert regulering etter § 4-6, skal den avkastningen som oppnås på forvaltningen av pensjonsbeholdningene årlig tilføres pensjonsbeholdningene. I slike tilfelle vil det ikke være aktuelt med noe reguleringsfond for ordningen. Har foretaket valgt at pensjonsbeholdningen skal gis garantert regulering etter § 4-6, skal midler for slik regulering tilføres pensjonsbeholdningen, jf. fjerde ledd.

Til § 4-6 Valgfri garantert regulering av pensjonsbeholdningen

Foretaket kan bestemme at pensjonsbeholdningen skal garanteres en årlig regulering. Utgangspunktet er at pensjonsbeholdningen skal reguleres årlig med samme prosentsats som den alminnelige lønnsveksten, jf. første ledd første punktum. En slik regulering skal fastsettes i pensjonsplanen. Pensjonsbeholdningene vil da bli regulert med samme prosentsats for alle arbeidstakere uansett hvilken konkret lønnsutvikling den enkelte har. I lovforslaget er det vist til at alminnelig lønnsvekst beregnes på samme måte som for folketrygden, jf. annet punktum. Reguleringens størrelse vil i dette tilfellet være den samme som etter ny folketrygd, jf. folketrygdloven §§ 20-4 siste ledd og 20-18. Dette vil innebære verdisikring av tjenestepensjonsordningen på linje med alderspensjonen i folketrygden. Alternativt kan det fastsettes at reguleringen av pensjonsbeholdningen skal baseres på den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i foretaket.

Regulering av pensjonsbeholdningen etter første ledd gjelder for pensjon under opptjening så lenge medlemmet har stilling i foretaket. For medlemmer som har fratrådt og ikke lenger arbeider i foretaket, vil foretakets reguleringsansvar etter første ledd opphøre, jf. annet ledd første punktum. Etter slik fratreden vil pensjonsbeholdningen til medlemmet bli regulert med utgangspunkt i den årlige avkastning av midlene i beholdningen, jf. § 6-8 tredje ledd annet punktum. Også ved uttak av full pensjon vil foretakets reguleringsansvar etter første ledd opphøre. Ved delvis uttak av pensjon og fortsatt stilling i foretaket skal den pensjonsbeholdningen som ikke allerede er omregnet til og tatt ut i pensjon reguleres, jf. annet punktum.

Er det fastsatt garantert regulering, skal ordningen ha et reguleringsfond. Midler til å dekke regulering skal finansieres ved den årlige avkastning av de midler som er knyttet til medlemmenes pensjonsbeholdninger, jf. tredje ledd første punktum. Er avkastningen høyere enn nødvendige midler til regulering, skal det overskytende tilføres pensjonsordningens reguleringsfond. Er avkastningen ikke tilstrekkelig, overføres midler fra reguleringsfondet. Eventuell regulering som ikke dekkes av avkastningen og midler i reguleringsfondet, dekkes av foretaket, jf. fjerde punktum. Premiefondet kan på vanlig måte benyttes til å oppfylle foretakets betalingsplikt når det gjelder slik regulering, jf. § 5-11 første ledd bokstav a.

Når det er inngått avtale om investeringsvalg for foretaket etter § 5-5, skal de samme prinsipper gjelde for regulering av pensjonsbeholdningen som når det er avtalt garantert regulering uten slikt investeringsvalg, jf. fjerde ledd. Det er da foretaket som i første rekke er økonomisk ansvarlig for å dekke eventuell negativ avkastning, jf. § 5-5 første ledd annet punktum. Er foretaket ikke i stand til å dekke ansvaret, må dette ansvaret oppfylles av pensjonsinnretningen som dermed har en subsidiær nullgaranti ved slik avtale om investeringsvalg for foretaket. For medlemmet vil det derfor ikke ha betydning om det er avtalt investeringsvalg for foretaket eller ikke, med unntak av at størrelsen av den andel av reguleringsfondet som tilføres medlemmets pensjonsbeholdning ved fratreden eller uttak av alderspensjon, kan ha blitt påvirket av foretakets investeringsvalg.

Til § 4-7 Grenser for årlig innskudd

Det årlige innskuddet som tilføres pensjonsbeholdningen skal være basert på en prosent av lønnen. Etter lovforslaget vil innskuddet være basert på en fast prosent for lønn opp til 12 G som vil gjelde for alle ansatte. Den høyeste prosentsatsen som kan benyttes er 7 prosent, jf. første ledd første punktum. For inntekter i intervallet mellom 7,1 G og 12 G åpnes det for at det kan betales et årlig tilleggsinnskudd. Den høyeste satsen for årlig tilleggsinnskudd som kan benyttes for dette lønnsintervallet er 18,1 prosent, jf. annet punktum. Grensene for årlig innskudd og årlig tilleggsinnskudd angir den øvre rammen for foretakenes bidrag til pensjonsordningen.

Forholdsmessighetsprinsippet som er nedfelt i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven er ivaretatt ved utformingen av innskuddsgrensene i § 4-7. Pensjonsopptjeningen fra alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen vil ved bruk av høyeste tilleggsinnskuddssats på 18,1 prosent i utgangspunktet bli forholdsmessig lik for medlemmer med lønn over og under 7,1 G. Ved bruk av lavere sats enn 18,1 prosent vil medlemmer med lønn under 7,1 G få en forholdsmessig høyere pensjonsopptjening når man ser på summen av folketrygden og tjenestepensjonen enn for medlemmer med lønn utover 7,1 G.

Arbeidstakere i stillinger med rett til å ta ut pensjon før 62 år, vil ha behov for innbetaling av et høyere årlig innskudd enn andre arbeidstakere for å nå samme pensjonsdekning. I tredje punktum er det åpnet for at Kongen ved forskrift kan fastsette høyere prosentsatser enn det som følger av første ledd for arbeidstakere med lavere alder enn 62 år for rett til å ta ut tjenestepensjonen.

Grensene i første ledd gjelder de årlige innskudd samt betaling for administrasjon og forvaltning, jf. annet ledd første punktum. Tillegget på inntil 2 prosent etter § 4-5 første ledd annet punktum omfattes også av grensen i § 4-7 første ledd første punktum. Midler til regulering av pensjonsbeholdningen før uttak (§§ 4-6) og regulering av pensjoner etter uttak (§ 4-14) er derimot ikke omfattet av grensene for årlige innskudd, jf. annet ledd annet punktum. Heller ikke merinnskudd for kvinner, premie for innskuddsfritak ved uførhet eller årlig vederlag for avkastningsrisiko (nullgaranti) og i tilfelle særskilte avkastningsgarantier omfattes av grensene.

Avkastningen på midler i pensjonsbeholdningen skal benyttes til å regulere pensjonsbeholdningen. Er avkastningen høyere enn det som er nødvendig for å regulere pensjonsbeholdningen i samsvar med pensjonsplanen, skal det overskytende tilføres reguleringsfondet, jf. § 4-6. I tredje ledd første punktum er det inntatt en hjemmel for Kongen til å fastsette en høyeste avkastningsprosent som skal kunne tilføres reguleringsfondet. Kongen kan også fastsette en høyeste avkastningprosent for avkastning som skal tilføres pensjonsbeholdningen etter § 4-5 fjerde ledd. Avkastning utover dette nivået skal tilføres premiefondet, jf. annet punktum. Premiefondet er nærmere behandlet i §§ 5-9 flg. En tilsvarende bestemmelse som gir Kongen hjemmel til å fastsette en høyeste avkastningsprosent, er inntatt i innskuddspensjonsloven § 3-2 annet ledd.

Til § 4-8 Årlige kostnader og risikopremier

I tillegg til de årlige innskudd til alderspensjonen, skal foretaket betale for pensjonsinnretningens administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen, jf. første ledd første punktum. Videre skal foretaket dekke premie for innskuddsfritak ved uførhet. Slike kostnader og premier skal betales årlig i opptjeningstiden og mens pensjonen tas ut. Innskuddsfritak ved uførhet skal likevel ikke betales når medlemmet har begynt å ta ut full alderspensjon.

Pensjonsinnretningen har risiko for at plasseringen av midlene i pensjonsordningen i løpet av et år ikke fører til negativ avkastning. Denne nullgarantien er hjemlet i § 5-1. Foretaket skal dekke vederlag til pensjonsinnretningen for slik avkastningsrisiko. Pensjonsinnretningen kan ved avtale etter § 5-7 påta seg en avkastningsrisiko høyere enn null, og ved individuell investeringsportefølje etter § 5-4 eller ved investeringsvalg for foretaket etter § 5-5 også en lavere avkastningsrisiko enn null. Pensjonsinnretningen skal kreve særskilt godtgjørelse for slik avkastningsrisiko, jf. § 5-7 første ledd.

Til § 4-9 Alder ved uttak av alderspensjon

Paragrafen svarer til foretakspensjonsloven § 5-7a. Det vises til omtale ovenfor under avsnitt 4.7.4.

Til § 4-10 Utbetalingstid

Utgangspunktet er at alderspensjonen skal betales så lenge arbeidstakeren lever. Første ledd bygger på foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd. I første punktum er det imidlertid presisert at regelen om at alderspensjonen skal ytes livsvarig ikke gjelder når det i pensjonsplanen er fastsatt at pensjonens utbetalingstid kan nedsettes om samlet årlig alderspensjon er lavere enn om lag 30 prosent av G (annet ledd) eller det i pensjonsplanen er fastsatt at pensjonen bare skal utbetales i en avgrenset periode (§ 4-16). Annet punktum presiserer at en livsvarig alderspensjon ikke kan omdannes til en tidsavgrenset betaling.

Annet ledd bygger på foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd. Når utbetalingstiden reduseres, beregnes alderspensjonen på forsikringsteknisk grunnlag ut fra pensjonsbeholdningen og beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet.

Til § 4-11 Beregning av årlige alderspensjonsytelser

I første ledd første punktum er det fastsatt at årlig alderspensjonsytelse skal beregnes på grunnlag av medlemmets pensjonsbeholdning og forventede gjenstående levetid beregnet ut fra det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget som benyttes av pensjonsinnretningene på uttakstidspunktet. Iht. annet punktum skal medlemmets pensjonsbeholdning få tilført en forholdsmessig del av reguleringsfondet ved uttaket av pensjon. Tilføringen skal skje ut fra hvor stor medlemmets pensjonsbeholdning er sammenlignet med summen av alle pensjonsbeholdninger. Et medlem som har dobbelt så stor pensjonsbeholdning som et annet medlem, vil således få tilført dobbelt så mye midler fra reguleringsfondet.

Et medlem kan selv velge uttakstidpunktet fra fylte 62 år, jf. § 4-9. Et medlem som tar ut en livsvarig pensjon fra fylte 62 år, må forventes å få denne utbetalt i flere år enn et medlem som venter med uttak til for eksempel fylte 70 år. Pensjonsordninger med fleksibelt uttak er innrettet slik at et medlem som venter med å ta ut pensjonen, skal få høyere årlige ytelser enn et medlem i samme alder som tar ut pensjonen tidligere. Lever begge medlemmer nøyaktig så lenge som det er lagt til grunn ved beregningen av årlige ytelser, er meningen at de begge i sum skal ha mottatt like store pensjonsytelser. Prinsippet om at nåverdi av det enkelte medlems forventede samlede pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttaksalder, blir omtalt som nøytralt uttak, jf. annet ledd.

Til § 4-12 Uttak av alderspensjon

Første til tredje og femte ledd svarer til foretakspensjonsloven § 5-7b. I annet ledd er grensen for laveste uttaksgrad hevet fra 20 til 30 prosent i samsvar med § 4-10 annet ledd.

Annet leddgir medlemmene av pensjonsordningen adgang til å ta ut gradert pensjon. Endres uttaksgraden, må pensjonsytelsen omregnes. Omregningen skjer i prinsippet på samme måte som når årlig ytelse fastsettes ved uttak. I fjerde ledd første punktum henvises det derfor til at omregningen skal skje etter § 4-11. Har et medlem stoppet uttak av pensjon, beregnes den årlige ytelsen på samme måte når utbetalingen av pensjon gjenopptas, jf. annet punktum.

Dersom årlig alderspensjon er liten, kan utbetalingstiden settes ned for at årlig alderspensjon skal utgjøre minst 30 prosent av G hvis dette fremgår av pensjonsplanen eller er avtalt mellom medlemmet og pensjonsinnretningen, jf. § 4-10. Den årlige ytelsen må da omregnes på forsikringsteknisk grunnlag, jf. femte ledd.

Ifølge sjette ledd skal ikke summen av alderspensjon og uførepensjon kunne overstige en kompensasjonsgrad på 100 prosent. Medlemmer som allerede mottar uførepensjon kan derfor ikke ta ut så stor del av alderspensjonen at kompensasjonsgraden i sum overstiger 100 prosent. Dersom et medlem blir ufør etter uttak av alderspensjon, reduseres utbetalingen av alderspensjon slik at kompensasjonsgraden ikke overstiger 100 prosent.

Til § 4-13 Pensjonsopptjening etter pensjonsuttak

Uttak av pensjon, også fullt uttak, medfører ikke at opptjening av pensjon opphører. Så lenge arbeidstakeren fortsetter å arbeide og mottar lønn, har han eller hun rett til å få tilført årlig innskudd til pensjonsbeholdningen. Dette gjelder frem til arbeidstakeren fyller 75 år, jf. § 3-8 annet ledd. Tilsvarende ordning er lagt til grunn for ny alderspensjon etter folketrygden.

Opptjening av pensjon med samtidig uttak, vil medføre økt pensjonsytelse. Første ledd regulerer de tilfellene hvor pensjonsopptjening skjer samtidig med at medlemmet tar ut full pensjon. Den opptjeningen som er tilført pensjonsbeholdningen skal regnes om til årlig pensjon etter reglene i § 4-11, og den årlige ytelsen som fremkommer skal legges til årlig pensjonsytelse. Slik omregning skal foretas en gang i året etter at opptjeningen er tilført beholdningen, sml. folketrygdloven § 20-17. I annet ledd er det presisert at omregningen skal skje 1. januar hvert år.

Tredje ledd som svarer til folketrygdloven § 20-17 annet ledd første punktum, gjelder de tilfeller hvor arbeidstakeren tar ut gradert pensjon og samtidig opptjener pensjon. Også i dette tilfellet skal opptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen. Det skal imidlertid ikke uten videre foretas en omregning 1. januar hvert år. Nivået på den årlige pensjonsytelsen som medlemmet har mottatt, skal videreføres inntil medlemmet gir beskjed om annen uttaksgrad i samsvar med utkastet § 4-12 tredje ledd, eller uttaksgraden blir endret til full pensjon ved fylte 75 år. Når uttaksgraden endres, foretas omregningen.

Til § 4-14 Årlig avkastning. Regulering av pensjoner under utbetaling

Det følger av første ledd at det i pensjonsplanen kan fastsettes at foretaket skal betale for regulering av pensjoner under utbetaling i samsvar med alminnelig lønnsvekst og deretter fratrukket 0,75 prosent. Dette tilsvarer regulering som for alderspensjon fra ny folketrygd. Den prinsipale finansieringsmåten for denne pensjonsreguleringen er avkastningen på midlene i beholdningene for de medlemmer som har tatt ut pensjon. Dersom årlig avkastning overstiger det som er nødvendig for å gjennomføre reguleringen i samsvar med det som er fastsatt i pensjonsplanen, skal det overskytende tilføres pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond. Er den årlige avkastningen ikke tilstrekkelig til å dekke pensjonsreguleringen, skal manglende pensjonsregulering dekkes av midler i pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond. Hvis det heller ikke er tilstrekkelige midler i pensjonsordningens pensjonsreguleringsfond til å dekke pensjonsreguleringen, skal udekket del av pensjonsreguleringen dekkes av foretaket. Pensjonsreguleringsfondet er ikke knyttet til den enkelte arbeidstaker, men er et felles pensjonsreguleringsfond for pensjonsordningen, jf. § 1-2 første ledd bokstav j.

Hvis pensjonsplanen ikke inneholder regler om regulering som nevnt i første ledd, skal årlig avkastning på midlene i det enkelte medlems pensjonsbeholdning utbetales som tillegg til medlemmets pensjonsytelse i de påfølgende år, jf. annet ledd første punktum. Avkastningen vil da bli utbetalt tilsvarende som en pensjonsbeholdning som forvaltes med investeringsvalg i utbetalingsperioden. Pensjonsinnretningens nullgaranti etter § 5-1 gjelder imidlertid også for avkastningen som tilføres pensjonsbeholdningen under utbetalingstiden etter reglene i § 4-14 annet ledd. Det er i siste punktum gitt en hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler om utbetalingsprofil mv. for dette tillegget.

Dersom medlemmet tar ut gradert pensjon etter § 4-12 annet ledd, skal tillegget etter § 4-14 annet ledd bare utbetales forholdsmessig, jf. tredje ledd.

I fjerde ledd er det en hjemmel for Kongen til å fastsette en øvre grense for størrelsen på pensjonsreguleringsfondet. Det er presisert at overskytende midler over en slik grense skal tilføres premiefondet.

Til § 4-15 Opplysningsplikt om pensjonsytelser

Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak foretakspensjonsloven § 5-7d og Banklovkommisjonens utkast § 4-22. Det vises til omtale ovenfor under avsnitt 4.11.

Etter bestemmelsens første ledd skal pensjonsinnretningen i løpet av det året en arbeidstaker fyller 61 år, gi vedkommende informasjon om beregnet årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon fra hvert av årene fra fylte 62 år (jf. reglene om fleksibelt uttak) og frem til opptjeningsalder (jf. regler om levealdersjustering). Informasjon skal omfatte beregnet årlig pensjonsytelse både med og uten fortsatt pensjonsopptjening. Videre skal pensjonsinnretningene gi informasjon om retten til pensjonsopptjening ved arbeid etter opptjeningsalder.

Etter annet ledd første punktum skal tilsvarende informasjon som i første ledd gis når pensjonsinnretningen mottar melding fra arbeidstaker etter § 4-12 om uttak av pensjon. Annet punktum pålegger pensjonsinnretningen å gi arbeidstaker informasjon om adgangen til å redusere uttaket fra folketrygden og andre pensjonsleverandører dersom utbetalingstiden er redusert i henhold til § 4-16 (om tidsavgrenset utbetalingsperiode).

Tredje ledd fastsetter at informasjonen skal gis skriftlig, og på en oversiktlig og lett forståelig måte.

Fjerde ledd innebærer at det i forskrift kan gis nærmere regler om opplysningsplikt for pensjonsinnretningene. Dette gjelder blant annet tidspunkt for når og på hvilken måte slik informasjon skal gis, samt hva som skal gis av informasjon.

Til § 4-16 Tidsavgrenset utbetalingsperiode

I pensjonsplanen kan det fastsettes at alderspensjonen skal være tidsavgrenset, jf. første ledd første punktum. En tidsavgrenset alderspensjon skal alltid utbetales i minst 10 år. Videre skal den ikke opphøre før medlemmet er fylt 80 år. Tas alderspensjonen ut ved fylte 62 år, vil alderspensjonen derfor måtte utbetales i minst 18 år. Har medlemmet fylt 72 år på uttakstidspunktet, må pensjonen i alle fall betales ut til fylte 82 år. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd.

Etter annet punktum kan en tidsavgrenset alderspensjon omdannes til livsvarig ytelse. Det er medlemmet som etter denne bestemmelse har myndighet til å kreve omdanning av ytelsen. Slik omdanning kan skje i forbindelse med at pensjonen tas ut første gang eller på et senere tidspunkt.

Fastsettelse av årlig alderspensjonsytelse som er tidsavgrenset, foretas ved å ta utgangspunkt i pensjonsbeholdningen og forventet utbetalingsperiode på uttakstidspunktet, jf. annet ledd. Pensjonens utbetalingstid kan settes ned om samlet årlig alderspensjon er lavere enn om lag 30 prosent av G.

Endring av uttaksgrad vil si at den årlige ytelsen og utbetalingstiden for alderspensjon endres. Ifølge tredje ledd skal alderspensjonen da beregnes på nytt etter bestemmelsen i § 4-11. I tredje ledd annet punktum er det presisert at en omdanning av tidsavgrenset alderspensjon til livsvarig ytelse skal foretas ved en omregning på samme måte.

Til § 4-17 Tilskudd fra arbeidstakerne

Bestemmelsen er omtalt ovenfor under avsnitt 4.4.

Bestemmelsen følger opp Banklovkommisjonens utkast og åpner for at det kan avtales at medlemmene i pensjonsordningen selv skal innbetale et årlig innskudd til ordningen. Innskuddet fra medlemmene kommer da i tillegg til arbeidsgiverforetakets innskudd. Det er etter første ledd et krav at minst to tredeler av de ansatte (eventuelt fagforeninger som representerer minst to tredeler av de ansatte) slutter seg til en slik avtale. Avtalen inngås mellom arbeidsgiverforetaket og de ansatte. Avtalen skal inneholde bestemmelser om reservasjonsrett. Avtalen kan inneholde bestemmelser om et medlems rett til å reservere seg mot å betale innskudd, og vilkårene for denne reservasjonsretten skal ifølge bestemmelsen fastsettes i avtalen. Det er et krav at minst to tredeler av medlemmene må bli med i ordningen.

Annet ledd regulerer fastsettelse og innbetaling av arbeidstakers årlige innskudd, og maksimalgrenser for dette innskuddet. Årlig innskudd i prosent av lønn kan ikke settes høyere enn halvparten av maksimalgrensen for årlig innskudd for alderspensjon (som er 7 prosent av lønn). Videre følger det at samlet innskudd (fra arbeidsgiverforetaket og arbeidstaker) ikke kan overstige maksimalgrensen på 7 prosent. Innskudd som medlemmet betaler, skal tilføres medlemmets pensjonsbeholdning etter hvert som innskuddet blir innbetalt. Dette følger av tredje ledd. Bestemmelsen åpner for at det kan avtales at inntil en forholdsmessig del av årlige kostnader og risikopremier skal dekkes av de medlemmer som betaler arbeidstakertilskudd. Kostnadene og risikopremiene kan dekkes ved fradrag i årlig avkastning på pensjonsbeholdningen.

Arbeidstakere som blir ansatt etter etablering av tilskuddsordning for arbeidstakere, skal være medlem av ordningen, jf. fjerde ledd. Bestemmelser om tilskuddsordningen skal inntas i pensjonsplanen.

Kapittel 5 Pensjonsordningens midler

Til § 5-1 Pensjonsordningens midler

Bestemmelsen angir hvilke midler pensjonsordningen omfatter. Det følger av første ledd at dette er medlemmenes pensjonsbeholdninger til enhver tid, premiefondet og eventuelt reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond. Til forskjell fra Banklovkommisjonens utkast legges det her opp til at premiefondet inngår i pensjonsordningens midler, tilsvarende det som gjelder i foretakspensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven § 8-1.

I annet ledd fastsettes det at pensjonsinnretningen skal garantere at pensjonsordningens midler ikke reduseres som følge av negativt avkastningsresultat (omtalt som «nullgaranti»). Nullgarantien gjelder ikke ved individuelt investeringsvalg etter § 5-4. Dersom arbeidsgiverforetaket har inngått avtale om investeringsvalg (for arbeidsgiverforetaket), er det i første omgang arbeidsgiverforetaket som garanterer overfor det enkelte medlem at pensjonsbeholdningen ikke reduseres som følge av negativt avkastningsresultat. Pensjonsinnretningen har imidlertid et subsidiært ansvar, i tilfelle arbeidsgiverforetaket ikke oppfyller denne garantien. Denne risikoen skal i alle tilfelle ikke overføres til arbeidstaker/det enkelte medlem dersom foretaket har inngått avtale om investeringsvalg.

Det kan inngås avtale om særskilt avkastningsgaranti etter § 5-7, dvs. at pensjonsinnretningen kan inngå avtale om andre avkastningsgarantinivåer enn null prosent.

Tredje ledd presiserer at pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her.

Det følger av fjerde ledd at flytting av pensjonsordningens midler skal skje etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11.

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 5.1.4.

Til § 5-2 Forholdet til foretaket

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 8-3, og fastsetter at pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler for øvrig. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 5.1.4.

Til § 5-3 Forsvarlig kapitalforvaltning

Bestemmelsen stiller krav om at pensjonsordningens midler skal forvaltes på forsvarlig måte i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder for pensjonsinnretningen. Nærmere krav til kapitalforvaltningen vil bl.a. avhenge av om midlene forvaltes i pensjonsinnretningens kollektivportefølje, eller i egen investeringsportefølje med investeringsvalg for det enkelte medlem eller for foretaket. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 5.2.4.

Til § 5-4 Individuell investeringsportefølje

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 5.2.4.

Bestemmelsen regulerer foretakets adgang til å avtale at pensjonsordningens midler tilordnes en egen pensjonskonto for hvert medlem, med individuelt investeringsvalg (innenfor visse rammer) for medlemmet. Bestemmelsen er bare aktuell i pensjonsordninger hvor foretaket ikke garanterer regulering av pensjonsbeholdningen under opptjening. Det enkelte medlem kan inngå særskilt avtale om avkastningsgaranti med pensjonsinnretningen, jf. § 5-7 og nærmere omtale nedenfor.

Det er inntatt en forskriftshjemmel for Kongen, slik at det kan fastsettes nærmere regler om utbetaling og beregning av årlig alderspensjon når pensjonsbeholdningen forvaltes med individuelt investeringsvalg i utbetalingsperioden.

Til § 5-5 Investeringsvalg for foretaket

Bestemmelsen er relevant for pensjonsordninger hvor foretaket har påtatt seg å garantere regulering av pensjonsbeholdninger under opptjening, jf. § 4-6. Det åpnes for at foretaket kan avtale at pensjonsordningens midler skal forvaltes som en egen investeringsportefølje med investeringsvalg for foretaket. Foretaket er ansvarlig overfor medlemmene dersom avkastningen et år ikke dekker garantert avkastning (nullgarantien) og oppregulering av pensjonsbeholdningen. Pensjonsinnretningen har en subsidiær forpliktelse overfor medlemmene dersom foretaket ikke oppfyller sine plikter. Pensjonsinnretningens nullgaranti gjelder ikke overfor foretaket når det er avtalt investeringsvalg for foretaket, med mindre foretaket har avtalt en særskilt avkastningsgaranti etter § 5-7.

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 5.2.4.

Til § 5-6 Sammensetning og registrering av investeringsportefølje.

Bestemmelsen tilsvarer foretakspensjonsloven §§ 11-4 og 11-5 og regulerer hvilke eiendeler en investeringsportefølje kan bestå av, og plikt til å registrere sammensetningen av den enkelte investeringsportefølje.

Til § 5-7 Avkastningsgarantier

Bestemmelsen regulerer adgangen og rammene for avtaler om særskilte avkastningsgarantier (utover nullgarantien). Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 5.2.4.

Første ledd åpner for at pensjonsinnretningen kan påta seg garantiansvar utover nullgarantien. Bestemmelsen åpner også for at det kan avtales særskilt avkastningsgaranti, dersom det er inngått avtale om investeringsvalg etter § 5-4 eller § 5-5. En slik avtale kan også knyttes til en negativ prosentsats. Pensjonsinnretningen skal kreve særskilt vederlag for dekning av risiko knyttet til avtale om særskilt avkastningsgaranti.

Det følger av annet ledd at avtalen skal angi den årlige avkastningprosenten som gjelder for garantien. Den øvre grensen er fastsatt til 3 prosent, men med adgang for Finanstilsynet til å fastsette en høyere eller lavere prosentgrense. Avtalen skal også angi hvilke deler av pensjonsordningens midler som omfattes av garantien, jf. tredje ledd. Det åpnes for at Kongen kan fastsette nærmere regler om avkastningsgarantier som strekker seg over en periode på inntil fem år, jf. fjerde ledd.

Til § 5-8 Kontoinformasjon

Bestemmelsen har regler om det enkelte medlems rett til kontoinformasjon. Første ledd angir hvilken informasjon pensjonsinnretningen skal gi medlemmene hvert år, jf. bokstav a til e.

I annet ledd er Kongen gitt myndighet til å gi nærmere regler om informasjon som pensjonsinnretningen skal gi medlemmet.

Til § 5-9 Premiefond for pensjonsordningen

Bestemmelsens første ledd fastsetter at foretaket skal ha et premiefond for pensjonsordningen. Premiefondet inngår i pensjonsordningens midler, jf. § 5-1 første ledd. Annet ledd fastsetter krav til forvaltning av midler i premiefondet. Midler i premiefondet skal forvaltes av pensjonsinnretningen i samsvar med de regler for kapitalforvaltningen som gjelder for pensjonsinnretningen til enhver tid. Avkastning på midler i premiefondet skal tilføres premiefondet årlig.

Det er presisert i tredje ledd at flytting av midler i premiefond skjer i henhold til reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11.

Fjerde ledd slår fast at midler i premiefond opprettet av samme foretak, skal anses som ett fond knyttet til foretakets pensjonsordninger.

Til § 5-10 Premiefondets midler

Bestemmelsen er i hovedsak utformet i tråd med foretakspensjonsloven § 10-2 og fastsetter hvilke midler som skal tilføres premiefondet. Det er lagt opp til at premiefondet også skal tilføres midler knyttet til pensjoner som ikke kommer til utbetaling, jf. også foretakspensjonsloven § 10-2 bokstav d). Overføring av slike midler har også en side til uførepensjonsytelser som ikke kommer til utbetaling, jf. at Banklovkommisjonen utreder ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger.

Bestemmelsen er omtalt ovenfor under avsnitt 5.1.4.

Til § 5-11 Bruk av premiefondet

Bestemmelsen regulerer bruken av midlene i premiefondet. Etter første ledd bokstav a) kan premiefondet brukes til dekning av årets innskudd, premier og kostnader som foretaket skal dekke etter reglene i kapittel 4. Bokstav b) fastslår at premiefondet kan brukes til dekning av kostnader i henhold til § 2-9 fjerde ledd. Dette er kostnader knyttet til utstedelse av pensjonsbevis ved opprettelse av kombinerte pensjonsordninger (dersom administrasjonsreserven ikke er tilstrekkelig til å dekke denne).

Annet ledd svarer til foretakspensjonsloven § 10-3 annet ledd og fastsetter at foretaket ikke kan bruke midler i henhold til første ledd bokstav b), med mindre premiefondet fortsatt vil være stort nok til å dekke årets og neste års innskudd og premier i henhold til første ledd bokstav a).

Til § 5-12 Overføring til foretaket

Bestemmelsen svarer til foretakspensjonsloven § 10-4.

Kapittel 6 Opphør av medlemskap. Pensjonsbevis

Til § 6-1 Opphør av medlemskap

Medlemskap i pensjonsordningen opphører etter første ledd dersom et medlem slutter i foretaket uten samtidig å ta ut alderspensjon. Ved opphør av medlemskap, beholder medlemmet sin rett til pensjonsbeholdningen, og det skal utstedes pensjonsbevis etter § 6-2, med mindre tjenestetiden ved fratreden var kortere enn 12 måneder, jf. annet ledd. Det er presisert i tredje ledd at pensjonsbeholdningen ikke kan utbetales til medlemmet annet enn som pensjonsytelser etter kapittel 4.

Til § 6-2 Pensjonsbevis

Ved opphør av medlemskap skal det utstedes pensjonsbevis, jf. første ledd. Det følger av annet ledd at det skal knyttes administrasjonsreserve til pensjonsbeviset. Dersom pensjonsordningen omfatter garantert regulering etter § 4-6, skal en forholdsmessig andel av reguleringsfondet tilføres pensjonsbeholdningen.

Dersom pensjonsbeholdningens størrelse er relativt liten – lovens grense her er mindre enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp – og medlemmet allerede har pensjonsbevis fra et tidligere arbeidsforhold, kan medlemmet bare kreve å få pensjonsbeholdningen overført til dette pensjonsbeviset eller kreve overføring til individuell pensjonsavtale. Individuell pensjonsavtale er pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning.

Fjerde ledd fastsetter at pensjonsbevis kan utstedes elektronisk dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette. For øvrig skal pensjonsbeviset utstedes av livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringen. Utstedelse av pensjonsbevis fra pensjonskasse skjer etter reglene i § 6-3.

Til § 6-3 Særregler for pensjonskasser

En pensjonskasse kan inngå avtale med et livsforsikringsselskap om at livsforsikringsselskapet utsteder pensjonsbevis til medlemmer som slutter i foretaket. Pensjonskasser som ikke har tillatelse til å utstede pensjonsbevis, må inngå slik avtale, jf. første ledd. Dersom det ikke er lagt opp til at et livsforsikringsselskap skal utstede pensjonsbeviset, utstedes pensjonsbeviset av pensjonskassen, jf. annet ledd.

Til § 6-4 Forsikringsforholdet etter at det er utstedt pensjonsbevis. Kontoinformasjon.

Bestemmelsen regulerer forholdet mellom pensjonsbevisinnehaveren og pensjonsinnretningen, og vilkårene for fortsettelsesforsikring etter forsikringsavtaleloven § 19-7, jf. første og annet ledd. Bestemmelsen inneholder også nærmere regler om hvilken årlig kontoinformasjon pensjonsinnretningen skal gi pensjonsbevisinnehaveren, jf. tredje ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 6.4.

Til § 6-5 Sammenslåing av pensjonsbevis

Bestemmelsens første ledd regulerer arbeidstakers adgang til å kreve at flere pensjonsbevis (fra ulike arbeidsgivere) slås sammen til ett pensjonsbevis. Det er en forutsetning at midlene knyttet til de ulike pensjonsbevisene er flyttet til én pensjonsinnretning, som utsteder det felles pensjonsbeviset. Annet ledd fastsetter at det skal foretas omregning etter § 4-13 for pensjonsbevis som gir rett til utbetaling av pensjon når krav om sammenslåing fremsettes. Dette innebærer at tilføring av midler i form av sammenslåing av pensjonsbevis, skal behandles på samme måte som pensjonsopptjening etter uttak av full pensjon. Paragraf 4-13 fastsetter at slik pensjonsopptjening skal regnes om til årlig pensjon og legges til årlig pensjonsytelse.

Tredje ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler om sammenslåing av pensjonsbevis.

Til § 6-6 Utenlandske statsborgere

Bestemmelsen tilsvarer foretakspensjonsloven § 4-10 om utenlandske statsborgeres adgang til å bruke midler tilknyttet pensjonsbevis til å sikre pensjonsrettigheter i utenlandsk pensjonsinnretning.

Til § 6-7 Registrering av pensjonsbevis

Bestemmelsen gir hjemmel for Kongen til å gi forskrift om registrering av pensjonsbevis, jf. foretakspensjonsloven § 4-14 om registrering i Fripoliseregisteret.

Til § 6-8 Forvaltning av pensjonsbeholdningen

Bestemmelsen regulerer alminnelig forvaltning av midler tilknyttet pensjonsbevis. Forvaltning av slike midler i individuelle investeringsporteføljer reguleres av § 6-10, jf. femte ledd.

Første ledd fastsetter at midlene knyttet til pensjonsbevis skal forvaltes av pensjonsinnretningen etter ellers gjeldende regler. Pensjonsinnretningens nullgaranti gjelder også for pensjonsbeholdningen knyttet til pensjonsbevis, jf. annet ledd. Det vil være adgang til å inngå avtale om særskilt avkastningsgaranti, i så fall gjelder reglene i § 5-7.

Pensjonsbeviset skal tilføres faktisk dødelighetsarv på årlig basis, jf. tredje ledd. For øvrig skal pensjonsbeviset tilføres årlig avkastning av midlene i pensjonsbeholdningen, etter at det er gjort fradrag for pensjonsinnretningens årlige vederlag for avkastningsrisiko. De årlige kostnadene skal dekkes av administrasjonsavsetningen, jf. fjerde ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 6.4.

Til § 6-9 Uttak av pensjon

Bestemmelsen fastsetter at det er i hovedsak de samme regler som gjelder for uttak av pensjon fra pensjonsbevis, som ved uttak av pensjonsbevis fra den kollektive ordningen. Adgangen til å foreta gradert uttak er avhengig av pensjonsinnretningens samtykke, jf. annet ledd.

Til § 6-10 Pensjonsbevis med investeringsvalg

Bestemmelsen åpner for at midler tilknyttet pensjonsbevis kan forvaltes i egen investeringsportefølje med investeringsvalg for pensjonsbevisinnehaveren. Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak foretakspensjonsloven § 4-7a og § 4-7b som regulerer fripoliser forvaltet med individuelt investeringsvalg. Disse bestemmelsene er nærmere omtalt i NOU 2012: 13 og Prop. 11 L (2012–2013).

Første ledd har nærmere regler om avtalen om forvaltning i individuell investeringsportefølje. Etter annet ledd følger det at pensjonsbeviset skal tilføres avkastningen på investeringsporteføljen, i tillegg til faktisk dødelighetsarv. Det er også tatt inn en henvisning til reglene om særskilt avkastningsgaranti i § 5-7, som gjelder tilsvarende.

Pensjonsinnretningens adgang til å kreve dekket vederlag for administrasjon, forvaltning og avkastningsrisiko fremgår av tredje ledd.

Fjerde ledd angir at uttak av og beregning av alderspensjonsytelser fra pensjonsbevis følger nærmere angitte regler i kapittel 4.

Pensjonsinnretningen pålegges i femte ledd å gi pensjonsbevisinnehaveren en rekke opplysninger, før det inngås avtale om individuelt investeringsvalg. Disse er listet opp i bokstavene a til og med d. Opplysningene skal gis skriftlig, og det skal samtidig opplyses om hvilke vilkår som gjelder for et pensjonsbevis som undergis alminnelig forvaltning.

Sjette ledd pålegger pensjonsinnretningen å kartlegge pensjonsbevisinnehaverens behov og ønske om risiko. Pensjonsinnretningen pålegges også å opplyse om eventuelle forhold som tilsier at en avtale om investeringsvalg ikke vil være i innehaverens interesse. For øvrig skal pensjonsinnretningen på forhånd gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset gjenstående tid til uttak og størrelsen på midlene. Kongen kan gi nærmere regler om pliktig informasjon og rådgivning.

Av syvende ledd følger det at reglene om sammenslåing av pensjonsbevis i § 6-5 gjelder tilsvarende.

Til kapittel 7. Konsernforhold. Sammenslåing, deling og opphør av foretak. Avvikling og omdanning av pensjonsordning mv.

Til § 7-1. Konsernforhold

Bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapittel 12 om konsernforhold mv. får anvendelse så langt de passer. Det er lagt opp til at Kongen utover dette kan fastsette nærmere regler om konsernforhold mv. i forskrift.

Til § 7-2. Sammenslåing av foretak

Bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapittel 13 om sammenslåing av foretak mv. får anvendelse så langt de passer. Det er lagt opp til at Kongen utover dette kan fastsette nærmere regler i forskrift.

Til § 7-3. Deling av foretak mv.

Bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapittel 14 om deling av foretak mv. får anvendelse så langt de passer. Kongen kan utover dette fastsette nærmere regler i forskrift.

Til § 7-4. Opphør av pensjonsordningen

Bestemmelsen tilsvarer innskuddspensjonsloven § 13-1 og regulerer opphør av pensjonsordningen.

Til § 7-5. Avvikling av foretaket

Bestemmelsen tilsvarer innskuddspensjonsloven § 13-2 og regulerer hva som skjer med pensjonsordningen når foretaket avvikles.

Til § 7-6. Avvikling av pensjonsordningen

Bestemmelsen tilsvarer innskuddspensjonsloven § 13-3 og regulerer blant annet fordeling av midler mellom mellom medlemmene ved opphør av pensjonsordningen.

Til § 7-7. Omdanning til foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning

Bestemmelsen svarer til innskuddspensjonsloven § 14-1 og åpner for at et foretak som har pensjonsordning etter loven, her kan omdanne denne til en foretakspensjonsordning eller en innskuddspensjonsordning.

Til kapittel 8. Sluttbestemmelser

Til § 8-1. Ikrafttredelse. Overgangsregler

Første ledd fastsetter at det er Kongen som bestemmer når loven trer i kraft, og at de ulike deler av loven kan settes i kraft til ulik tid.

Annet ledd fastsetter at Kongen kan gi overgangsregler.

Til § 8-2 Endringer i andre lover

Til endringer i lov 26. mars 1999 nr. 16 om skatt av formue og inntekt(skatteloven)

Det er foreslått flere endringer i skatteloven. Disse endringene er nødvendige for at pensjonsordninger opprettet i samsvar med loven her, behandles skattemessig på samme måte som pensjonsordninger opprettet i henhold til reglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Til § 4-2 annet ledd

Endringen i § 4-2 annet leddinnebærer at rettigheter etter forslaget til ny tjenestepensjonslov ikke medtas ved fastsettelse av skattepliktig formue.

Til § 6-46

Endringene innebærer at det inntas en henvisning til «lov om tjenestepensjon» i overskriften. Videre innebærer endringene at det inntas et nytt tredje ledd i bestemmelsen. Av nytt tredje ledd fremgår det at arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til tjenestepensjonsordninger etter lov om tjenestepensjon tilsvarende fradragsretten som gjelder for fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger.

For øvrig innebærer endringene at nåværende tredje til femte ledd blir nytt fjerde til sjette ledd, og at det i nytt femte og sjette ledd inntas henvisninger til nytt tredje og nytt femte ledd.

Til 6-47 første ledd bokstav b

Endringen innebærer at det tas inn en henvisning til fradragsretten etter § 6-46 nytt tredje ledd bokstav a) slik at trygdedes tilskudd til pensjonsordning etter lov tjenestepensjon også gis fradrag.

Til endringer i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Til § 2-9

Endringen i foretakspensjonsloven § 2-9 reflekterer at et foretak som har pensjonsordning etter foretakspensjonsloven i tillegg til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, også kan opprette pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon etter reglene for parallelle pensjonsordninger.

Til § 2-11

Endringen er en konsekvens av at det åpnes for at et foretak kan ha mer enn to parallelle pensjonsordninger.

Til § 2-12

Etter lovforslaget her, kan et foretak som har pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon, kombinere denne med en innskuddspensjonsordning eller en foretakspensjonsordning. Dette betyr at foretakspensjonsloven § 2-12 må henvise til pensjonsordning etter lov om tjenestepensjonsordning i tillegg til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

Til § 15-6

Endringen innebærer at reglene om omdanning og lukking av foretakspensjonsordninger også får anvendelse ved opprettelse av tjenestepensjonsordning etter lovforslaget her.

Til endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Til § 2-10

Endringen i innskuddspensjonsloven § 2-10 reflekterer at et foretak som har pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven i tillegg til pensjonsordning etter foretakspensjonsloven, også kan opprette pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon etter reglene for parallelle pensjonsordninger.

Til § 2-12

Endringen er en konsekvens av at det åpnes for at et foretak kan ha mer enn to parallelle pensjonsordninger.

Til § 2-13

Etter lovforslaget her, kan et foretak som har pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon, kombinere denne med en innskuddspensjonsordning. Dette betyr at innskuddspensjonsloven § 2-13 må henvise til pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon i tillegg til pensjonsordning etter lov om foretakspensjon.

Til § 5-2 første ledd

Endringen innebærer at det tas høyde for at det er innført knekkpunkt på 7,1 G i folketrygden.

Til § 5-3 første ledd

Endringen innebærer at det tas høyde for at det er innført knekkpunkt på 7,1 G i folketrygden.

Til § 5-4 første ledd

Endringen innebærer at det tas høyde for at det er innført knekkpunkt på 7,1 G i folketrygden.

Til § 11-2 tredje ledd

Endringen innebærer at det åpnes for å videreføre en pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon ved sammenslåing av foretak.

Til § 11-3

Endringene innebærer at det henvises til pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon og til lov om tjenestepensjon kapittel 10 om sammenslåing av foretak og videreføring av pensjonsordning.

Til ny § 14-3

Endringen innebærer at det åpnes for å omdanne innskuddspensjonsordning til pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon etter nærmere regler.

Til endringer i lov 10. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjons (OTP-loven)

Til § 2 første ledd

Endringen innebærer at plikten til å ha tjenestepensjonsordning etter OTP-loven kan oppfylles med en pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon.

Til § 3 første ledd

Endringen innebærer at det tas inn en henvisning til reglene i lov om tjenestepensjon om adgang til å holde arbeidstakere utenfor foretakets pensjonsordning, slik at disse arbeidstakerne ikke har krav på at det etableres en tjenestepensjonsordning for dem.

Til § 4

Endringene innebærer at bestemmelsen endres slik at den omfatter minstekrav til pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon i tillegg til minstekrav til innskuddspensjonsordning.

Til § 5 første ledd

Henvisningen til reglene om innskuddsfritak i § 4 endres i tråd med de endringer som er gjort i § 4.