5 Pensjonsordningens midler mv.

5.1 Omfanget av pensjonsordningens midler

5.1.1 Gjeldende rett

Det følger av foretakspensjonsloven § 8-1 første ledd at pensjonsordningens midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon (til enhver tid), premiefond, pensjonistenes overskuddsfond og pensjonsordningens tilleggsavsetninger. Midler knyttet til fripoliser er ikke en del av pensjonsordningens midler, jf. foretakspensjonsloven § 8-1 annet ledd. Det er videre sentralt at pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler. Dette følger av foretakspensjonsloven § 8-3 første ledd. Det innebærer at pensjonsordningens midler ikke hefter for foretakets øvrige forpliktelser eller kan benyttes til å sikre eller dekke foretakets kreditorer, jf. § 8-3 annet ledd. Midler i premiefondet kan etter reglene i foretakspensjonsloven § 10-4 overføres til foretaket. Dette gjelder for det første dersom premiefondet er større enn seks ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år. I så fall skal overskytende beløp tilbakeføres til foretaket, jf. § 10-4 første ledd. For det andre kan foretaket bestemme at midler i premiefondet som overstiger halvparten av grensen etter første ledd, skal overføres til foretaket. Før slik beslutning (om overføring) treffes, skal spørsmålet forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen, eller styret i pensjonskassen til uttalelse, jf. § 10-4 annet ledd.

Foretakspensjonsloven kapittel 10 har regler om plikt til å opprette premiefond for pensjonsordningen, om hvilke midler som skal tilføres premiefondet, om bruk av premiefondsmidler og om tilbakeføring av premiefondsmidler til foretaket. Foretaket skal ha et premiefond for pensjonsordningen, jf. § 10-1 første ledd. Oppbygging av premiefondet skjer ved tilskudd fra foretaket etter skatteloven § 6-46 første ledd bokstav c, avkastning på midlene i premiefondet, midler knyttet til pensjoner som ikke kommer til utbetaling og for mye betalt forskuddspremie for medlemmer som slutter i løpet av året. Dette er regulert i foretakspensjonsloven § 10-2. Anvendelsen av premiefondet er regulert i § 10-3. Premiefondet kan etter denne bestemmelsen bare:

• 1) dekke årets premie for pensjonsordningen,

• 2) overføres til pensjonistenes overskuddsfond,

• 3) dekke opp for manglende avkastning i pensjonsordning med investeringsvalg etter foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd,

• 4) dekke enkelte kostnader i forbindelse med omdanning og lukking og

• 5) dekke kostnader ved utstedelse av fripoliser ved opprettelse av kombinerte pensjonsordninger.

Det er en forutsetning for bruk av premiefondet at fondet fortsatt er tilstrekkelig til å sikre at årets og neste års premie blir betalt, jf. § 10-3 annet ledd. Etter § 10-3 tredje ledd kan midler i premiefondet også benyttes til å dekke manglende premiereserve dersom en pensjonskasse har tapt sin ansvarlige kapital.

Etter foretakspensjonsloven § 8-7 kan pensjonsordningens midler overføres til en annen pensjonsinnretning (flyttes) etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11.

5.1.2 Banklovkommisjonens utkast

I lovutkastet § 5-1 første ledd er det fastsatt at pensjonsordningens midler omfatter midler tilsvarende medlemmenes pensjonsbeholdninger til enhver tid. I pensjonsordningen etter standardmodellen omfatter pensjonsordningens midler også reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond. I annet ledd er det slått fast at pensjonsinnretningen skal garantere for at pensjonsordningens midler til enhver tid minst tilsvarer medlemmenes opptjente pensjonsbeholdninger og midler overført til reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond, jf. utkastet § 2-3 om nullgaranti, med mindre det er inngått avtale om individuelt investeringsvalg etter utkastet § 5-5. Er det avtalt investeringsvalg for foretaket i standardmodellen, jf. utkastet § 5-6, gjelder likevel nullgarantien overfor medlemmene. I tredje og fjerde ledd slås det fast at midlene skal forvaltes i tråd med lovutkastets bestemmelser og at pensjonsmidlene kan flyttes til annen pensjonsinnretning etter flyttereglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. Utkastet § 5-1 er bygget opp på samme måte som tilsvarende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 8-1 første ledd og innskuddspensjonsloven § 8-1.

Ifølge lovutkastet § 5-2 første ledd skal pensjonsordningens midler holdes separat fra foretakets midler, noe som innebærer at foretaket ikke kan bruke pensjonsordningens midler som sikkerhet ved gjeldsforpliktelser. Tilsvarende kan ikke foretakets kreditorer ta sikkerhet eller beslag i pensjonsordningens midler, jf. annet ledd. Utkastet er bygget opp på tilsvarende måte som foretakspensjonsloven § 8-3 og innskuddspensjonsloven § 8-3.

Etter lovutkastet § 5-10 skal foretaket ha et premiefond for sin pensjonsordning. Foretakets premiefond omfattes ikke av pensjonsordningens midler etter § 5-1. Dette skiller seg fra gjeldende rett, hvor foretakspensjonsloven (og innskuddspensjonsloven) § 8-1 første ledd fastsetter at premiefondet (innskuddsfondet) er en del av pensjonsordningens midler. Banklovkommisjonen viser i utredningen (avsnitt 8.2) til at premiefondet kan ses på som foretakets midler i pensjonsordningen, og for å markere dette foreslår Banklovkommisjonen at premiefondet ikke inngår i i utkastets bestemmelse om pensjonsordningens midler. Banklovkommisjonen foreslår imidlertid i utkastet § 5-10 første ledd annet punktum at reglene om forvaltning og separasjon fra foretakets øvrige midler i utkastet §§ 5-1 annet og tredje ledd og 5-2 skal gjelde tilsvarende for premiefondet. Premiefondet skal forvaltes på samme måte som pensjonsordningens midler med mindre det er avtalt investeringsvalg for premiefondet, jf. utkastet § 5-10 annet ledd. Også midler i premiefondet kan etter utkastet § 5-10 tredje ledd flyttes til annen pensjonsinnretning etter flyttereglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. Utkastet § 5-10 fjerde ledd sier at midler i premiefond opprettet av samme foretak skal anses som ett fond knyttet til foretakets pensjonsordninger.

I utkastet § 5-11 er det foreslått regler om hvilke midler som skal tilføres premiefondet. Dette er tilskudd til premiefondet etter skatteloven § 6-46 første ledd bokstav c (tilskudd innbetalt av foretaket), avkastningen på midlene i premiefondet, eventuelt avkastning på reguleringsfondet utover grenser fastsatt av kongen etter utkastet §§ 4-10 tredje ledd eller 4-13 tredje ledd, for mye betalt innskuddspremie for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året og pensjonsbeholdninger fra medlemmer som fratrer før de har opparbeidet rett til pensjonsbeholdningen.

Regler om bruk av premiefondet og eventuelt overføring av midler i premiefondet til foretaket er inntatt i lovutkastet § 5-12 og § 5-13. Premiefondet kan etter utkastet § 5-12 første ledd benyttes til å dekke årets premier med kostnader og risikopremier som skal dekkes av foretaket etter reglene i utkastet kapittel 4. Det kan videre benyttes til å dekke kostnader til finansiering av administrasjonsreserve ved utstedelse av fripoliser som følge av opprettelse av kombinerte pensjonsordninger, jf. utkastet § 2-9. Forutsetningen for anvendelse av premiefondet etter utkastet § 5-12 første ledd er at fondet fremdeles er stort nok til å dekke årets og neste års premie. Utkastet § 5-13 om overføring til foretaket tilsvarer foretakspensjonsloven § 10-4.

Banklovkommisjonens utkast og bakgrunnen for dette er for øvrig nærmere beskrevet i NOU 2012: 13 kapittel 8.

5.1.3 Høringsinstansenes syn

Aktuarforeningen viser til at reguleringsfondet etter Banklovkommisjonens utkast skal inngå i pensjonsordningens midler. Videre viser foreningen til at utkastet legger opp til at ved uttak av pensjon eller dersom en person slutter i foretaket, skal vedkommende få med seg en andel av reguleringsfondet. Dette kan innebære at det ikke er de medlemmene som er med på å bygge opp fondet som får noe ut fra fondet. Andelen i et slikt reguleringsfond vil kunne være stort, og årlig pensjon kan derfor variere mye avhengig av størrelsen på fondet og den andelen man blir tilført. Aktuarforeningen mener at det bør vurderes om reguleringsfondet i sin helhet bør tilhøre foretaket, eller om fondet bør overføres til pensjonistenes overskuddsfond når pensjonsutbetalingen starter.

Pensjonskasseforeningen mener at reguleringsfondet «uavkortet bør […] disponeres av foretaket».

Finans Norge viser til foretakspensjonsloven § 8-1, og legger til grunn at premiefondet skal være en del av pensjonsordningens midler også etter lovutkastet § 5-1.

5.1.4 Departementets vurdering

Banklovkommisjonen har i sitt utkast foreslått nærmere regler om pensjonsordningens midler, samt premiefond. Banklovkommisjonens utkast legger opp til at premiefondet ikke skal være omfattet av pensjonsordningens midler, jf. utkastet § 5-1. Denne løsningen avviker fra det som gjelder for premiefond i foretakspensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven § 8-1 og for innskuddsfond i innskuddspensjonsordninger, jf. innskuddspensjonsloven § 8-1.

Departementet viser til at etter lovutkastet for øvrig, jf. §§ 5-9 flg. om premiefond og de foreslåtte endringene i skatteloven, synes reglene for avsetning til og størrelsen på premiefondet, samt reglene for forvaltning og bruk av premiefondets midler, å svare til det som gjelder etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Når det legges opp til at reguleringen av premiefondet i det vesentlige er den samme etter den nye tjenestepensjonsordningen som det er etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, bør premiefondet etter departementets vurdering også inngå i pensjonsordningens midler etter lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 5-1 første ledd.

Det følger av lovforslaget § 5-9 annet ledd at avkastning på midler i premiefond skal tilføres premiefondet.

Departementet viser for øvrig til at den skattemessige behandlingen av premiefondet ikke foreslås endret. Det er derfor inntatt tilsvarende bestemmelser i lovforslaget som det i dag følger av foretakspensjonsloven og skatteloven om oppbygging, størrelse og anvendelse av premiefondet. Departementet viser til lovforslaget §§ 5-9 til 5-12 og endringene i skatteloven § 6-46 første ledd bokstav a og c, jf. lovforslaget § 8-1. Disse lovforslagene er i hovedsak i samsvar med Banklovkommisjonens utkast.

For øvrig er departementet enig i at pensjonsordningens midler bør omfatte midler tilsvarende medlemmenes pensjonsbeholdninger til enhver tid, jf. lovforslaget § 5-1 første ledd. Pensjonsordningens midler bør også, for ordninger hvor det er aktuelt, omfatte reguleringsfondet og pensjonsreguleringsfondet. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering i spørsmålet om hvorvidt en andel av reguleringsfondet skal følge med ved uttak av pensjon eller dersom en person slutter i foretaket. Det vises til lovforslaget § 4-11 og § 6-2 annet ledd. Tilsvarende det som gjelder i foretakspensjonsordninger, skal midler knyttet til pensjonsbevis (fratrådte arbeidstakere) ikke omfattes av pensjonsordningens midler, jf. lovforslaget § 5-1 første ledd annet punktum. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast.

5.2 Forvaltning av pensjonsordningens midler mv.

5.2.1 Gjeldende rett

Forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 fastsetter at et forsikringsselskap skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning. I henhold til § 7-10 får bestemmelsen tilsvarende anvendelse for pensjonskasser så langt den passer. Utfyllende regler om livsforsikringsselskapers og pensjonskassers kapitalforvaltning er gitt i forskrift 17. desember 2007 nr. 1457 (kapitalforvaltningsforskriften).

Etter foretakspensjonsloven § 8-4 første ledd skal pensjonsordningens midler forvaltes i samsvar med reglene for kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid. Bestemmelsen åpner også for at pensjonsordningens midler i henhold til foretakspensjonsloven kapittel 11 kan forvaltes i investeringsportefølje med investeringsvalg for foretaket. Pensjonsordninger organisert etter innskuddspensjonsloven kan forvalte pensjonskapitalen i kollektiv eller individuell investeringsportefølje, jf. innskuddspensjonsloven § 3-2a og § 3-3. Pensjonsinnretningen kan overlate investeringsvalg til enten arbeidsgiver eller arbeidstaker, etter avtale. Ved forvaltning i kollektiv investeringsportefølje ligger investeringsvalget hos foretaket, mens det er det enkelte medlem som har investeringsvalg for sin individuelle investeringsportefølje. Investeringsvalget må utføres innenfor visse rammer, og forvaltningen av pensjonsmidlene skjer da på arbeidstakers risiko, med mindre noe annet følger av avtalen med pensjonsinnretningen, jf. innskuddspensjonsloven § 3-2.

Forsikringsvirksomhetsloven skiller mellom kollektivporteføljen, investeringsvalgporteføljen og selskapsporteføljen, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-7. Etter § 9-7 skal selskapets forvaltningskapital deles inn i kollektivporteføljen, investeringsvalgporteføljen og selskapsporteføljen, og eventuelle underporteføljer til disse. Midler i tradisjonelle foretakspensjonsordninger inngår i kollektivporteføljen (kontraktfastsatte forpliktelser). Midler i innskuddspensjonsordninger kan forvaltes i egne investeringsporteføljer for den enkelte arbeidstaker, jf. innskuddspensjonsloven § 3-3. Premiefond og innskuddsfond anses som del av den porteføljen de øvrige midlene knyttet til kontrakten inngår i, dersom ikke noe annet er avtalt jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 femte ledd. Ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføljene, og ved endring av sammensetningen av dem, skal selskapet overholde krav til god forretningsskikk og sørge for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av kunder. Selskapet skal ha retningslinjer for valg av eiendeler og endring av porteføljene for å unngå at det oppstår interessekonflikter mellom kunder og kundegrupper, eller mellom kunder og selskapet. I tilfelle av interessekonflikt mellom kunder og selskapet, skal hensynet til kundene gå foran, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 femte ledd siste punktum.

I tradisjonelle foretakspensjonsordninger har pensjonsinnretningen risikoen for at avkastningen er lavere enn kontraktens beregningsrente, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-9 første ledd. I foretakspensjonsordninger med investeringsvalg for foretaket, jf. foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd første punktum, er det i første omgang foretaket, og ikke pensjonsinnretningen, som har ansvaret for å dekke et eventuelt underskudd på oppnådd avkastning sammenliknet med beregningsrenten. Pensjonsinnretningen har et subsidiært ansvar overfor medlemmene, jf. foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd siste punktum. Lavere avkastning enn beregningsrenten får således ikke betydning for det enkelte medlems pensjonsrettigheter. I innskuddspensjonsordninger hvor pensjonskapitalen forvaltes som en egen investeringsportefølje med investeringsvalg for den enkelte ansatte, er det den ansatte som får fordelen av at porteføljens verdi øker i løpet av året, og motsatt, tapet ved et verdifall. Innskuddspensjonsloven § 3-2a åpner også for at investeringsvalget kan legges til foretaket. Risikoen for verdistigning/verdifall ligger imidlertid fremdeles hos den ansatte.

I forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6 er det gitt nærmere regler om flerårig avkastningsgaranti for foretakspensjonsordninger og pensjonsordninger med kontraktsfastsatte ytelser forvaltet i særskilt investeringsportefølje. En avtale om at pensjonsinnretningen garanterer at avkastningen av investeringsporteføljen over et bestemt antall år minst skal ligge på et nivå angitt i avtalen, kan ikke strekke seg over mer enn fem år. Avsetningskravet er imidlertid ikke sammenfallende med den faktiske avkastningen, jf. forskriften § 6-2. Avsetningene til premiereserve skal beregnes ut fra beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen og medlemmenes opptjente rett til pensjon til enhver tid.

I foretakspensjonsordninger skal overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven godskrives foretaket og overføres til premiefondet. Dette følger av foretakspensjonsloven § 8-5 første ledd. Overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under hel eller delvis utbetaling, skal imidlertid tilføres pensjonistenes overskuddsfond, jf. § 8-5 annet ledd. I foretakspensjonsordninger med investeringsvalg, jf. § 11-1, skal tilsvarende avkastning ut over det som er lagt til grunn i ordningens beregningsgrunnlag overføres til premiefondet. For den del av investeringsporteføljen som motsvarer premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling, tilføres overskytende avkastning pensjonistenes overskuddsfond. Det vises til § 11-1 tredje ledd.

5.2.2 Banklovkommisjonens utkast

Lovutkastet § 5-3 om forvaltning av pensjonsordningens midler bygger på foretakspensjonsloven § 8-4 første ledd. Banklovkommisjonen har foreslått at pensjonsordningens midler skal forvaltes på «forsvarlig måte». Banklovkommisjonen viser til at forsvarlig kapitalforvaltning er en privatrettslig norm som gjelder på ulovfestet grunnlag, men at det gjennom presisering i lovutkastet vil innebære at pensjonsinnretningen ikke kan avtale hel eller delvis ansvarsfraskrivelse knyttet til kapitalforvaltningen som måtte anses å bryte mot forsvarlighetsnormen.

Ved alminnelig forvaltning skal årlig avkastning ved pensjonsinnretningens forvaltning av pensjonsordningens midler fordeles forholdsmessig mellom medlemmenes pensjonsbeholdninger, reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond, jf. lovutkastet § 5-4 første ledd. Banklovkommisjonens utkast innebærer at fordeling av avkastning etter ny kollektiv tjenestepensjon vil avvike fra foretakspensjonslovens system, hvor hovedregelen er at avkastning utover garantert rente skal godskrives foretaket og tilføres ordningens premiefond. Banklovkommisjonen omtaler dette i NOU 2012: 13 s. 168:

«De enkelte medlemmers pensjonsbeholdninger vil bidra forholdsmessig like mye til den avkastning som oppnås. I første ledd er det derfor bestemt at avkastningen skal fordeles forholdsmessig mellom medlemmenes pensjonsbeholdninger. Midler i reguleringsfondet og pensjonsreguleringsfondet vil også bidra forholdsmessig til avkastningen og disse fondene skal tilordnes en forholdsmessig andel av avkastningen. Er det avtalt standardmodell, skal avkastningen av pensjonsbeholdningen som overstiger årets reguleringspremie imidlertid tilføres reguleringsfondet. Medlemmet vil ha et betinget krav på en andel av reguleringsfondet som materialiserer seg i forbindelse med utstedelse av pensjonsbevis og ved uttak (§ 4-7 tredje ledd).»

Avkastningsoverskudd i det enkelte år må beregnes med utgangspunkt i den avkastningsgaranti som pensjonsinnretningen har påtatt seg. Det følger av lovutkastet § 5-1 annet ledd, jf. § 2-3 annet ledd, at utgangspunktet/hovedregelen er at pensjonsinnretningen har en nullgaranti, dvs. at pensjonsinnretningen må dekke negativ avkastning. For denne garantien skal selskapet ta en årlig premie. Denne kan endres årlig. Lovutkastet åpner i § 5-8 opp for at pensjonsinnretningen ved avtale med foretaket kan påta seg et garantiansvar utover nullgarantien for avkastningen. I så fall skal pensjonsinnretningen kreve særskilt årlig godtgjørelse for denne garantien, i henhold til den pristariffen som gjelder på avtaletidspunktet, jf. utkastet § 5-8 femte ledd. Den årlige garantipremien vil avhenge av hvilken avkastning som garanteres. Det fremgår av merknaden til bestemmelsen at Banklovkommisjonen mener at pensjonsinnretningen skal kunne justere denne risikopremien årlig.

Banklovkommisjonen foreslår at avtalen om avkastningsgaranti skal angi den årlige avkastningsprosenten som gjelder for garantien. Avkastningsprosenten kan ikke settes høyere enn 3 prosent, eventuelt en høyere eller lavere prosentgrense fastsatt av Finanstilsynet. Det vises til lovutkastet § 5-8 annet ledd. Etter utkastet § 5-8 tredje ledd annet punktum kan en avtale om avkastningsgaranti ikke strekke seg over mer enn fem år. Det skal fremgå av avtalen om avkastningsgarantien skal gjelde for det enkelte år (årlig) eller om den skal gjelde en gjennomsnittlig avkastning i løpet av et antall år (maksimalt fem år), jf. utkastet § 5-8 tredje ledd første punktum.

Investeringsvalg for foretaket

Banklovkommisjonen har vurdert om lovutkastet bør åpne for at pensjonsordningens midler kan forvaltes med investeringsvalg, enten for foretaket eller det enkelte medlem. Banklovkommisjonen viser til at investeringsvalg for foretaket bare vil være aktuelt for pensjonsordninger etter standardmodellen. Lovutkastet § 5-6 er utformet i samsvar med de prinsippene som ligger til grunn for foretakspensjonsloven § 11-1 (foretakspensjonsordning med investeringsvalg). Banklovkommisjonen gir uttrykk for at det bør være en forutsetning for en slik avtale om investeringsvalg at den ikke vil medføre begrensninger i foretakets forpliktelser overfor medlemmene i pensjonsordningen. Disse forpliktelsene vil være årlig oppregulering av pensjonsbeholdningen og pensjonsytelsene, jf. utkastet § 4-8 tredje ledd og § 4-21 tredje ledd.

Lovutkastet § 5-6 første ledd åpner for at foretak som har opprettet pensjonsordning etter standardmodellen kan avtale med pensjonsinnretningen at pensjonsordningens midler skal forvaltes som en egen investeringsportefølje med investeringsvalg for foretaket. Utkastet legger opp til at en avtale om investeringsvalg for foretaket ikke medfører begrensninger i foretakets forpliktelser overfor medlemmene i pensjonsordningen i henhold til regelverket for ordningen eller loven. Videre følger det av utkastet § 5-6 annet ledd at det skal fastsettes i avtalen hvordan investeringsporteføljen skal være sammensatt, og rammene for foretakets investeringsvalg, dvs. hvilken adgang foretaket skal ha til å endre sammensetningen av porteføljen.

Det er foretaket som tar risikoen for tap ved forvaltningen av investeringsporteføljen, jf. lovutkastet § 5-6 tredje ledd. Motsatsen til dette er at avkastning som oppstår ved forvaltningen av investeringsporteføljen, skal «tilordnes foretaket». Det følger av utkastet § 5-6 fjerde ledd at årets avkastningsresultat skal benyttes til oppregulering av pensjonsbeholdningene og pensjoner under utbetaling. Avkastning ut over det som er nødvendig for slik oppregulering skal overføres til reguleringsfondet og pensjonsreguleringsfondet. Lovutkastet § 5-8 fjerde ledd åpner for at foretaket og pensjonsinnretningen kan inngå avtale om særskilt avkastningsgaranti når foretaket har investeringsvalg etter utkastet § 5-6. En slik avkastningsgaranti ved investeringsvalg kan også være negativ. Tilsvarende det som følger av foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd er det foretaket som må dekke årets regulering av pensjoner under opptjening og under utbetaling, dersom årets avkastningsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke dette. Dette følger av utkastet § 5-6 femte ledd. Midlene skal overføres fra premiefondet eller direkte fra foretaket. Banklovkommisjonen viser til at det er viktig at denne plikten er tydelig kommunisert til foretaket. Det følger derfor av utkastet § 5-6 femte ledd annet punktum at avtalen om investeringsvalg skal inneholde regler om foretakets plikt til å dekke negativt avkastningsresultat i et år som ikke dekkes ved overføring fra premiefondet. Pensjonsinnretningens (subsidiære) ansvar overfor medlemmene følger av lovutkastet § 5-1 annet ledd.

Det følger av lovutkastet § 5-14 første ledd at foretaket og pensjonsinnretningen kan avtale at midler i premiefondet skal forvaltes som en egen investeringsportefølje med investeringsvalg for foretaket. Dette innebærer at avkastning på denne investeringsporteføljen tilføres premiefondet, og at foretaket har risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, med mindre noe annet er avtalt iht. utkastet § 5-8. Reglene om sammensetning og registrering av investeringsporteføljen i utkastet § 5-7 er foreslått gjort tilsvarende gjeldende, jf. utkastet § 5-14 tredje ledd.

Individuelt investeringsvalg (for medlemmet)

I pensjonsordninger som er etablert etter lovutkastets regler for grunnmodellen, har Banklovkommisjonen foreslått at det kan fastsettes i regelverket for ordningen at pensjonsinnretningen skal opprette en egen pensjonskonto for hvert medlem, jf. lovutkastet § 5-5. Utkastet legger opp til at hver pensjonskonto skal tilordnes en egen investeringsportefølje som tilsvarer pensjonsbeholdningen til det enkelte medlem. Lovutkastet § 5-5 er utformet med utgangspunkt i reglene i innskuddspensjonsloven § 3-3, og foretaket og pensjonsinnretningen skal inngå avtale om hvordan investeringsporteføljen skal sammensettes og hvilken adgang medlemmene skal ha til å endre sammensetningen. Før slik avtale inngås, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg, jf. utkastet § 5-5 første ledd tredje punktum. Banklovkommisjonen mener at individuelt investeringsvalg ikke passer for pensjonsordninger etter standardmodellen, siden foretaket har et ansvar for å sikre årlig oppregulering av pensjonsopptjeningen og eventuelt pensjoner under utbetaling.

Med mindre noe annet er særskilt avtalt, er det den enkelte som bærer risikoen for at verdien på investeringsporteføljen blir redusert, jf. utkastet § 5-5 annet ledd annet punktum. Avkastning på investeringsporteføljen skal tilføres den enkeltes pensjonskonto, jf. utkastet § 5-5 annet ledd første punktum.

Banklovkommisjonen har i utkastet lagt opp til at det bare er særskilte kostnader ved endring av investeringsporteføljen og i tilfelle særskilt individuell avtale om avkastningsgaranti (etter lovutkastet § 5-8) som skal dekkes av det enkelte medlem (og eventuelt belastes pensjonskontoen). Kostnadene ved administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket. Dette følger av utkastet § 5-5 tredje ledd.

Lovutkastet § 5-5 fjerde ledd inneholder bestemmelser om beregning av årlig pensjon, hvem som skal dekke kostnader og risikopremier i utbetalingsperioden, og fortsatt adgang til å kreve at pensjonsbeholdningen skal forvaltes som en egen investeringsportefølje. Medlemmets årlige pensjon beregnes etter utkastet på grunnlag av verdien av medlemmets pensjonsbeholdning på uttakstidspunktet. Utkastets bestemmelser i §§ 4-15 til 4-19 (om utbetalingstid, levealdersjustering og årlig pensjon, melding om uttak, fortsatt pensjonsopptjening etter uttak) og § 4-20 første, tredje og fjerde ledd (om regulering av pensjoner under utbetaling), § 4-21 (omregning av pensjonsytelser ved endring av uttaksgraden mv.) og § 4-22 (opplysningsplikt om pensjonsytelser) skal gjelde tilsvarende. Banklovkommisjonen har ved henvisning til utkastet § 4-14 annet ledd foreslått at kostnader og risikopremier i utbetalingstiden skal dekkes ved fradrag i årlig avkastning av pensjonsbeholdningen i utbetalingsperioden, eller om nødvendig i den årlige pensjonsytelse som utbetales. Det vises også til omtale av Finanstilsynets forslag i avsnitt 4.6 ovenfor, hvor det fremgår at Finanstilsynet foreslår at dette endres. Videre foreslår Banklovkommisjonen at kontohaveren kan kreve at pensjonsbeholdningen fortsatt skal forvaltes som en egen investeringsportefølje. I slike tilfeller beregnes årlig pensjonsytelse ut fra investeringsporteføljens verdi og forventet gjenstående levetid ved hver utbetaling, jf. utkastet § 5-5 fjerde ledd tredje punktum.

Banklovkommisjonen har foreslått at det presiseres i utkastet § 5-5 femte ledd at midler tilknyttet egen pensjonskonto bare kan flyttes til en annen pensjonsinnretning sammen med resten av pensjonsordningen.

Sammensetning og registrering av investeringsportefølje

Banklovkommisjonen har foreslått en egen bestemmelse om sammensetning og registrering av investeringsportefølje i utkastet § 5-7. Bestemmelsen tilsvarer foretakspensjonsloven § 11-4 (om krav til hvilke eiendeler en investeringsportefølje kan bestå av) og § 11-5 (om registrering av hvilke eiendeler som inngår i porteføljen og endring av dette). Etter Banklovkommisjonens utkast kan investeringsporteføljen bestå av andeler i verdipapirfond, andeler i en særskilt investeringsportefølje og kontanter og tilsvarende likvide aktiva. Ved endring av porteføljen skal markedsverdien av eiendelene legges til grunn ved avregningen, jf. utkastet § 5-7 tredje ledd. Banklovkommisjonen har presisert i utkastet at porteføljen skal sammensettes i samsvar med retningslinjer for kapitalforvaltningen i pensjonsinnretningen.

5.2.3 Høringsinstansenes syn

Aktuarforeningen viser til at det i lovutkastet ikke er angitt hvilken rentegaranti som skal gjelde for reguleringsfondet, premiefondet og eventuell administrasjonsreserve. Aktuarforeningen uttaler også at det ikke er presisert at «garanti som bygger på en gjennomsnittlig avkastning fremdeles vil kreve årlige avsetninger hos pensjonsinnretningen ut fra en avkastning på 0 prosent». Dette bør etter foreningens syn presiseres, blant annet for å klargjøre hva som er garantert i forbindelse med flytting av ordningen. Aktuarforeningen mener at utkastet § 5-5 fjerde ledd tredje punktum krever at pensjonen må beregnes på nytt hver måned, jf. «ved hver utbetaling», noe som etter foreningens syn ikke kan være riktig beskrevet.

Akademikerne mener at pensjonsinnretningenes nullgaranti bør være en «kan»-regel. Akademikerne mener videre at forsikringsvirksomhetsloven ikke gir tilstrekkelige insentiver for pensjonsinnretningen til å levere en høyest mulig avkastning over null.

Finans Norge mener at et krav om en årlig nullgaranti ikke nødvendigvis vil være i arbeidstakernes interesse, og at det bør være mulig for foretakene å velge flerårig nullgaranti. Finans Norge viser til at også representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter i utredningen. Finans Norge uttaler videre:

«Både flerårig 0-garanti og oppbygning av bufferkapital vil gi foretaket lavere årlige risikopremier, og vil samtidig gi mer langsiktig og gunstigere aktivaallokering av arbeidstakernes pensjonskapital. For arbeidstakeren vil dette normalt gi bedre verdiskapning og derved høyere alderspensjon.»

Finans Norge har også merknader til pensjonsinnretningens subsidiære ansvar for oppfyllelse av nullgarantien i pensjonsordninger hvor foretaket har investeringsvalg. Finans Norge viser til at dette er en risiko som livselskapene ikke har erfaring med å vurdere eller prise, og som heller ikke har en naturlig tilknytning til forsikringsvirksomhet. Dette kan blant annet føre til at selskapene ikke kan tilby investeringsvalg for foretaket, noe som vil være uheldig. Finans Norge reiser også spørsmål ved hvilke midler som omfattes av foretakets investeringsvalg, og gir uttrykk for at foretaket bør kunne velge en annen forvaltning av for eksempel reguleringsfondene enn for pensjonsbeholdningen. Videre viser Finans Norge til at utkastet åpner for livsvarig utbetaling av pensjoner hvor medlemmer forvalter pensjonsbeholdningen med (individuelt) investeringsvalg, uten rentegaranti. Finans Norge mener at det er uklart hvordan slike livsvarige ytelser skal beregnes og hvilket beregningsgrunnlag som skal benyttes, og at det er behov for nærmere avklaringer på området. Regler om sammensetning og registrering av investeringsportefølje (lovutkastet § 5-7) og de nærmere regler om avkastningsgarantier (utkastet § 5-8) bør fastsettes i forskrift.

Forbrukerombudet mener det bør vurderes å innta i lovutkastet en plikt for pensjonsinnretningen til å kartlegge arbeidstakerens behov og ønske om avkastningsrisiko før avtale om individuelt investeringsvalg inngås. Det bør også etter ombudets mening vurderes å innta en plikt til å gi forklaring etter mønster av finansavtaleloven § 46c om plikt til å gi forbrukeren fyllestgjørende forklaringer slik at forbrukeren er i stand til å vurdere om den foreslåtte avtalen passer til hans eller hennes behov og finansielle situasjon. Forbrukerombudet mener videre at det bør vurderes å innta en tilsvarende bestemmelse som finansavtalelovens bestemmelse om frarådningsplikt i finansavtaleloven § 47.

NHO mener det er positivt at foretaket kan velge investeringsvalg, jf. lovutkastet § 5-6. NHO viser til at en slik løsning vil kunne avhjelpe den mulige interessemotsetning mellom pensjonsinnretningen (som bestemmer forvaltningen) og foretaket (som er ansvarlig for oppregulering, det vil si tilførsel hvor avkastningen ikke overstiger garantert avkastning).

NITO mener at arbeidstakerne får for lite medbestemmelsesrett i forhold til muligheten for individuell investeringsportefølje, og viser til at det etter utkastet er foretaket som inngår slik avtale med pensjonsinnretningen og at en slik avtale innebærer at nullgarantien bortfaller. Styringsgruppen har bare uttalerett. NITO ber om at det vurderes en modell hvor det kreves to tredeler flertall blant de ansatte og reservasjonsrett for personer som er ansatt på beslutningstidspunktet.

NIP viser til at innskuddspensjonsloven åpner for investeringsvalg for foretaket, men at dette alternativet er lite utbredt fordi det krever mye ressurser av foretaket som skal utøve investeringsvalget. Videre viser NIP til at det er en viss risiko forbundet med dette alternativet, og at pensjonsinnretningens nullgaranti ikke gjelder, med mindre det er særskilt avtalt. NIP anbefaler at lovutkastet ikke åpner for investeringsvalg for foretaket. I likhet med Finans Norge mener NIP at vilkårene for avkastningsgarantier bør fastsettes i forskrift.

Unio støtter Banklovkommisjonens forslag om at kostnadene ved administrasjon og (vanlig) forvaltning dekkes av foretaket. Unio støtter ikke at arbeidstaker skal kunne velge individuelt investeringsvalg, og viser til at det er få arbeidstakere som har kompetanse til å vurdere livselskapenes informasjon i disse tilfellene.

5.2.4 Departementets vurdering

Det er pensjonsinnretningen som har ansvaret for at pensjonsmidler forvaltes forsvarlig, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 og de utfyllende bestemmelsene i kapitalforvaltningsforskriften. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det bør fremgå av lovforslaget at pensjonsinnretningen skal forvalte pensjonsordningens midler i samsvar med de reglene for kapitalforvaltning som gjelder for pensjonsinnretningen til enhver tid. Dette er i tråd med foretakspensjonsloven § 8-4 første ledd. I Banklovkommisjonens utkast er det også presisert at forvaltningen skal være «forsvarlig». Departementet viser til at en tilsvarende presisering ikke er inntatt i foretakspensjonsloven, men følger av forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 og tilhørende kapitalforvaltningsforskrift. Etter departementets vurdering kan det imidlertid være hensiktsmessig at en slik presisering fremgår av lovforslaget. Det vises til lovforslaget § 5-3.

Etter lovforslaget er det alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen som vil være hovedregelen. Forvaltning i investeringsvalgporteføljer må pensjonsinnretning og foretak avtale særskilt, jf. omtale nedenfor.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at pensjonsinnretningen skal garantere at pensjonsordningens midler ikke reduseres i verdi som følge av negativt avkastningsresultat. Dette vil gi medlemmene en viss verdisikring av sin pensjonskapital og en rimelig risikofordeling i et nytt tjenestepensjonsprodukt ved at også pensjonsinnretningen bærer en del av risikoen for avkastningsresultatet. Det vises til lovforslaget § 5-1 annet ledd. Alminnelig forvaltning vil innebære at pensjonsordningens midler inngår i kollektivporteføljen etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 annet ledd. I tråd med forsikringsvirksomhetsloven § 9-9 skal avkastningen på midlene i kollektivporteføljen årlig fordeles mellom kontraktene som omfattes av porteføljen. I lovforslaget er det nærmere regler om anvendelse av avkastning i kapittel 4 (§ 4-6 om regulering av pensjonsbeholdningen og § 4-14 om pensjoner under utbetaling). Banklovkommisjonens utkast til § 5-4 er ikke foreslått videreført, da departementet anser at de nærmere regler for fordeling av avkastning på de enkelte kontrakter allerede reguleres i lovforslaget kapittel 4, jf. omtale ovenfor. I pensjonsordninger forvaltet i investeringsvalgporteføljer er det foreslått at fordeling/tildeling av avkastning reguleres særskilt, jf. lovforslaget § 5-4 og § 5-5 og nærmere omtale nedenfor. For avkastningsgarantien kan selskapene ta en årlig premie, tilpasset garantiens størrelse. Den årlige premien kan endres årlig.

Adgang til å avtale investeringsvalg

Som det fremgår ovenfor, legger departementet opp til at pensjonsordninger etter lovforslaget kan utformes med eller uten garantert regulering av pensjonsbeholdninger under opptjening, jf. lovforslaget § 4-6. Ved garantert regulering er det foretaket som bærer risikoen for at årets avkastning, eller eventuelt midler i reguleringsfondet, dekker den årlige reguleringen. I likhet med Banklovkommisjonen, legger departementet til grunn at det er rimelig at lovforslaget åpner for at foretak som har slik risiko, kan inngå avtale med pensjonsinnretningen om at pensjonsordningens midler forvaltes i en egen investeringsvalgportefølje med investeringsvalg for foretaket slik at foretaket får innflytelse over forvaltningen. Det vises til lovforslaget § 5-5 første ledd første punktum. Det følger av lovforslaget § 5-5 første ledd annet punktum at foretakets investeringsvalg ikke får betydning for foretakets forpliktelser overfor medlemmene, dvs. garantert avkastning lik null og regulering av pensjoner under opptjening. Dette er i tråd med Banklovkommisjonens utkast, og innebærer at det er foretaket som må dekke tap ved forvaltningen av investeringsvalgporteføljen, jf. lovforslaget § 5-5 annet ledd. Det følger av lovforslaget § 5-5 femte ledd at eventuell manglende avkastning (negativ eller utilstrekkelig avkastning til å dekke oppregulering) skal dekkes ved overføring fra premiefondet eller fra foretaket selv. Foretaket kan imidlertid begrense dette ansvaret ved å inngå avtale med pensjonsinnretningen om en særskilt avkastningsgaranti, jf. lovforslaget § 5-7. Det følger for øvrig av lovforslaget § 5-1 annet ledd annet punktum at pensjonsinnretningen vil ha et subsidiært ansvar for den garanterte avkastningen.

Fordeling av avkastningsoverskudd følger de alminnelige regler i kapittel 4, dvs. at avkastningen benyttes til oppregulering av pensjonsbeholdningene og pensjoner under utbetaling, og eventuelt overføring til reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond. Det vises til lovforslaget § 5-5 fjerde ledd som viser til de relevante bestemmelser i lovforslaget kapittel 4 som er § 4-6 første ledd og § 4-14.

Departementet foreslår at rammene for investeringsvalget og sammensetningen av investeringsvalgporteføljen skal fremgå av avtalen. Det er også viktig at foretaket har klart for seg det ansvaret foretaket har overfor medlemmene for å tilføre midler ved manglende avkastning. Dette bør også fremgå klart i avtalen mellom pensjonsinnretningen og foretaket. Det vises til lovforslaget § 5-5 annet ledd og femte ledd annet punktum.

I pensjonsordninger hvor regulering ikke er garantert, vil i utgangspunktet all avkastning over null tilføres den enkeltes pensjonsbeholdning, jf. lovforslaget § 4-5 fjerde ledd. I disse ordningene vil foretaket ikke ha påtatt seg ansvar for regulering av pensjoner under opptjening. Det er derfor eventuelt arbeidstakerne som vil ha interesse av å kunne påvirke forvaltningen av midlene. Departementet støtter Banklovkommisjonens forslag om at foretaket kan fastsette i regelverket for ordningen at det skal opprettes en egen pensjonskonto for hvert medlem etter mønster av innskuddspensjonsloven § 3-3. Det vises til lovforslaget § 5-4 første ledd. Departementet vil vise til at den enkelte selv har valget knyttet til risikoprofil, og kan velge å inngå avtaler med liten risiko eller avtaler med stor risiko innenfor de alternativer som tilbys. En naturlig konsekvens av den enkeltes investeringsvalg, er at pensjonsinnretningens nullgaranti bortfaller. Under høringen har det vært vist til at det er foretaket som ensidig avgjør om det skal være knyttet individuelt investeringsvalg til ordningen, men at det også burde vært et krav om et visst flertall blant de ansatte (2/3) og/eller reservasjonsrett for den enkelte. Departementet foreslår, som Banklovkommisjonen har lagt opp til, at styringsgruppen skal gis anledning til å uttale seg om spørsmålet før foretaket inngår avtale med pensjonsinnretningen. Departementet viser for øvrig til at det er foretaket som oppretter pensjonsordningen og som har styringsrett over ordningen. Dette innebærer at det er opp til foretaket å avgjøre hvordan pensjonsordningen skal utformes (innenfor rammene lovverket oppstiller, hvis det er aktuelt med fradrag etter skatteloven § 6-46). Foretaket har etter lovforslaget § 2-8 plikt til å gi arbeidstakerne skriftlige opplysninger om regelverket og endringer i dette.

Dersom det er avtalt individuelt investeringsvalg, skal avkastningen hvert år tilføres den enkeltes pensjonskonto, jf. lovforslaget § 5-4 annet ledd. Arbeidstakeren kan i medhold av lovforslaget § 5-7 fjerde ledd også inngå avtale med pensjonsinnretningen om en særskilt avkastningsgaranti. I så fall skal premien for denne garantien betales av arbeidstakeren. Det samme gjelder særskilte kostnader ved endring av investeringsportefølje. Banklovkommisjonen viser til at dette er kostnader som spesifikt kan relateres til endringen av porteføljen, for eksempel kostnader i forbindelse med innløsning av verdipapirer og erverv av nye. De mer generelle kostnadene knyttet til administrasjon og forvaltning, skal dekkes av foretaket. Det vises til lovforslaget § 5-4 tredje ledd.

Ved uttak av pensjon, foreslås de alminnelige regler om uttak av pensjon (i lovforslaget kapittel 4) gjort tilsvarende gjeldende. Det vises til lovforslaget § 5-4 fjerde ledd første og annet punktum, som er i tråd med Banklovkommisjonens utkast.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at hovedregelen bør være at pensjonsmidlene underlegges alminnelig forvaltning i utbetalingsperioden. Dersom medlemmet ønsker det, åpnes det også for at medlemmet kan kreve at pensjonsbeholdningen kan forvaltes i individuell investeringsvalgportefølje også under utbetalingsperioden. Det vises til lovforslaget § 5-4 fjerde ledd tredje punktum. Dette er i tråd med Banklovkommisjonens utkast, og tilsvarende regler er inntatt i foretakspensjonsloven § 4-7a for fripoliser med investeringsvalg. Departementet foreslår at det i lovforslaget § 5-4 fjerde ledd nytt fjerde punktum tas inn en hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler i forskrift om beregning og utbetaling av årlig pensjon når medlemmet har investeringsvalg i utbetalingsperioden. Hjemmelen kan benyttes dersom det skulle være behov for å fastsette nærmere regler om for eksempel utbetalingsprofil, jf. Finans Norges merknad om dette.

Individuell investeringsportefølje inngår i pensjonsordningens midler, og det vil ikke være tilknyttet individuell flytterett til porteføljen. Dette er det etter departementets vurdering ikke nødvendig å innta i lovforslaget, og lovutkastet § 5-5 femte ledd følges derfor ikke opp.

Departementet viser for øvrig til forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 femte ledd om at premiefond og innskuddsfond anses som del av den portefølje de øvrige midler knyttet til kontrakten inngår i. Dette gjelder med mindre det følger av kontrakten at midlene i fondet skal plasseres på annen måte.

Som det fremgår ovenfor har departementet lagt til grunn at det bør være adgang for pensjonsinnretningen til å påta seg særskilte avkastningsgarantier i henhold til avtale i en periode på opptil fem år. Regler om slike avkastningsgarantier fremgår av lovforslaget § 5-7, som i hovedsak følger opp Banklovkommisjonens utkast. Departementet mener imidlertid at utkastets bestemmelser om årlige og gjennomsnittlige avkastningsgarantier over perioder på inntil fem år, reiser en del spørsmål. Lovforslaget bør derfor åpne for at det fastsettes mer detaljerte regler om slike avkastningsgarantier i forskrift, jf. lovforslaget § 5-7 fjerde ledd. Departementet foreslår også å følge opp Banklovkommisjonens utkast til § 5-7 om sammensetning av og registrering av eiendeler i investeringsportefølje, se lovforslaget § 5-6. For øvrig viser departementet til at utfyllende bestemmelser om kapitalforvaltning følger av kapitalforvaltningsforskriften for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.