1 Innledning

Overenskomst mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010 av utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergeij Lavrov, i statsminister Jens Stoltenbergs og president Dimitrij Medvedjevs nærvær.

Norge og Sovjetunionen inngikk i 1957 en overenskomst om sjøgrensen i Varangerfjorden, som fastsatte en grense for de daværende territorialfarvann innerst i denne fjorden. Denne overenskomsten ble revidert og supplert ved overenskomst av 11. juli 2007 mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet, som fastsatte avgrensningslinjen for partenes territorialfarvann og for kontinentalsokkel og soner ut til en avstand på 73 km fra sluttpunktet for riksgrensen.

Overenskomst av 15. september 2010 om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet fullfører den maritime avgrensningen mellom partene og avklarer de utestående spørsmål i den forbindelse. I det følgende vil alle henvisninger til «overenskomst» som fremkommer uten nærmere spesifisering, referere til overenskomsten av 15. september 2010.

Overenskomsten viderefører partenes eksisterende fiskerisamarbeid og medfører ingen endringer i deres respektive fiskemuligheter. Videre etablerer den prosedyrer for enhetlig og ansvarlig behandling av eventuelle grenseoverskridende petroleumsforekomster.

Overenskomsten viser til FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 (heretter Havrettskonvensjonen) og bygger på en anvendelse av den internasjonale havrettens regler for maritim avgrensning. I overenskomsten henvises til at partene tar i betraktning utviklingen i Polhavet og partenes rolle i dette området, samt deres ønske om å bidra til å sikre stabilitet og styrke samarbeidet i Barentshavet og Polhavet. Partene minner om sin grunnleggende interesse og sitt hovedansvar som kyststater for bevaring og rasjonell forvaltning av de levende ressurser i havet i samsvar med folkeretten. Overenskomstens målsettinger samsvarer med prioriteringene som er kommet til uttrykk i Ilulissat-erklæringen av 28. mai 2008 av de fem kyststatene rundt Polhavet (Canada, Danmark og Grønland, Russland, USA og Norge).

Overenskomsten avklarer de utestående spørsmål knyttet til den maritime avgrensningen i hele det tidligere omstridte området. Som følge av overenskomsten samt 2007-overenskomsten om Varangerfjordområdet vil den samlede avgrensningslinjen mellom Norge og Russland fra grunnlinjene ved partenes fastland innerst i Varangerfjorden helt til den nordlige yttergrensen av kontinentalsokkelen i Polhavet få en lengde på ca. 1 750 km. Linjen som er fastsatt i overenskomsten er definert ut fra åtte punkter angitt med koordinatverdier. Den har seks knekkpunkter, med til dels lange grenselinjesegmenter mellom knekkpunktene. Avgrensningen resulterer i en linje som innebærer at det tidligere omstridte områdets samlede areal på ca. 175 200 km² deles i to tilnærmet like store deler på ca. 87 600 km² for hver av partene.

Ettersom overenskomsten anses å være av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i henhold til Grunnlovens § 26, 2. ledd.

Et avtrykk av overenskomsten på norsk samt en kartskisse som er bilagt overenskomsten, følger som trykt vedlegg til proposisjonen (vedlegg 1). Det vedlegges dessuten et avtrykk av noteveksling av 15. september 2010 som definerer det tidligere omstridte området innenfor 200 nautiske mil fra Norges eller Russlands fastland (vedlegg 2). Endelig vedlegges et avtrykk av fellesuttalelse undertegnet i Oslo 27. april 2010 av den norske og den russiske utenriksminister med kunngjøring om forhandlingsdelegasjonenes tentative enighet om avgrensningen (vedlegg 3).