1 Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet

Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon (heretter kalt «partene»),

som ønsker å fastholde og styrke det gode naboforholdet,

som tar i betraktning utviklingen i Polhavet og partenes rolle i dette området,

som ønsker å bidra til å sikre stabilitet og styrke samarbeidet i Barentshavet og Polhavet,

som viser til bestemmelsene i De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10. desember 1982 (heretter kalt «Konvensjonen»),

som viser til overenskomsten av 11. juli 2007 mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet (heretter kalt «Overenskomsten av 2007»), og som ønsker å fullføre den maritime avgrensningen mellom partene,

som er klar over den særlige økonomiske betydning de levende ressurser i Barentshavet har for Norge og Den Russiske Føderasjon og for deres kystfiskesamfunn, og som også er klar over nødvendigheten av å unngå økonomiske forstyrrelser for kystdistrikter hvis innbyggere vanligvis har fisket i området,

som er klar over det tradisjonelle norske og russiske fisket i Barentshavet,

som minner om at de som kyststater har grunnleggende interesse av og et hovedansvar for bevaring og rasjonell forvaltning av de levende ressurser i Barentshavet og Polhavet, i samsvar med folkeretten,

som understreker betydningen av en effektiv og ansvarlig forvaltning av sine petroleumsressurser,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

1. Den maritime avgrensningslinjen mellom partene i Barentshavet og Polhavet angis ved geodetiske linjer som forbinder punktene definert av følgende koordinater:

Avgrensningslinjens sluttpunkt defineres som skjæringspunktet mellom en geodetisk linje trukket gjennom punktene 7 og 8 og den geodetiske linjen som forbinder det østligste punktet på yttergrensen av Norges kontinentalsokkel og det vestligste punktet på yttergrensen av Den Russiske Føderasjons kontinentalsokkel, som fastlagt i samsvar med Konvensjonens artikkel 76 og dens vedlegg II.

2. De geografiske koordinatene for punktene opplistet i paragraf 1 i denne artikkel er definert i World Geodetic System 1984 (WGS84(G1150, ved epoke 2001.0)).

3. For illustrasjonsformål er avgrensningslinjen og punktene opplistet i paragraf 1 i denne artikkel inntegnet på kartskissen som er vedlagt denne overenskomst. I tilfelle av uoverensstemmelse mellom beskrivelsen av linjen som er gitt i denne artikkel og linjen som er tegnet på kartskissen, skal beskrivelsen av linjen i denne artikkel gjelde.

Artikkel 2

Hver part skal rette seg etter den maritime avgrensningslinjen angitt i artikkel 1 og skal ikke gjøre krav på eller utøve suverene rettigheter eller kyststatsjurisdiksjon i havområdene utenfor denne linjen.

Artikkel 3

1. I området som ligger øst for den maritime avgrensningslinjen og innenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene som bredden av Fastlands-Norges sjøterritorium måles fra, men utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene som bredden av Den Russiske Føderasjons sjøterritorium måles fra (heretter kalt «det særskilte området»), skal Den Russiske Føderasjon fra det tidspunkt denne overenskomst trer i kraft ha rett til å utøve slike suverene rettigheter og slik sonejurisdiksjon som Norge ellers ville hatt rett til å utøve etter folkeretten.

2. I den grad Den Russiske Føderasjon utøver suverene rettigheter eller jurisdiksjon i det særskilte området i henhold til denne artikkel, utledes slik rettighets- eller jurisdiksjonsutøvelse av enighet mellom partene og utgjør ingen utvidelse av den eksklusive økonomiske sone. For dette formål skal Den Russiske Føderasjon iverksette de nødvendige tiltak for å sikre at enhver russisk utøvelse av slike suverene rettigheter eller jurisdiksjon i det særskilte området angis i tråd med dette i relevant lovgivning, i forskrifter og på sjøkart.

Artikkel 4

1. Inngåelse av denne overenskomst skal ikke skade partenes respektive fiskemuligheter.

2. For dette formål skal partene videreføre et nært samarbeid i fiskerispørsmål, med sikte på å opprettholde sine gjeldende respektive andeler av total tillatt fangst og å sikre relativ stabilitet i sitt fiske etter de enkelte berørte bestander.

3. Partene skal i vid utstrekning anvende en føre-var-tilnærming ved bevaring, forvaltning og utnyttelse av felles fiskebestander, herunder vandrende bestander, med sikte på å verne de levende ressurser i havet og bevare det marine miljø.

4. Med unntak av det som følger av denne artikkel og vedlegg I, skal ingen bestemmelse i denne overenskomst berøre anvendelsen av avtaler om fiskerisamarbeid mellom partene.

Artikkel 5

1. Dersom en petroleumsforekomst strekker seg over avgrensningslinjen, skal partene anvende bestemmelsene i vedlegg II.

2. Dersom det påvises en petroleumsforekomst på den ene parts kontinentalsokkel og den annen part er av den oppfatning at forekomsten strekker seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan den sistnevnte part ved fremleggelse av den dokumentasjon som oppfatningen støttes på, gjøre dette gjeldende overfor førstnevnte part.

Dersom en slik oppfatning gjøres gjeldende, skal partene innlede drøftelser om petroleumsforekomstens utstrekning og muligheten for å utnytte forekomsten som en enhet. Under disse drøftelser skal den part som har tatt initiativet til drøftelsene, underbygge sin oppfatning ved fremleggelse av geofysiske og/eller geologiske data, herunder alle eksisterende boredata og begge parter skal gjøre sitt ytterste for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for disse drøftelsene. Dersom petroleumsforekomsten strekker seg inn på begge parters kontinentalsokkel og forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne utnyttes fra den annen parts kontinentalsokkel, eller utnyttelsen av petroleumsforekomsten på den ene parts kontinentalsokkel kan påvirke muligheten for utnyttelse av petroleumsforekomsten på den annen parts kontinentalsokkel, skal det, i samsvar med vedlegg II, på begjæring av en av partene inngås avtale om utnyttelse av petroleumsforekomsten som en enhet, herunder om fordeling av denne forekomsten mellom partene (heretter kalt «unitiseringsavtalen»).

3. Utnyttelse av en petroleumsforekomst som strekker seg inn på den annen parts kontinentalsokkel, kan bare igangsettes i henhold til bestemmelsene i unitiseringsavtalen.

4. Enhver uenighet mellom partene vedrørende slike forekomster skal løses i samsvar med artikkel 2–4 i vedlegg II.

Artikkel 6

Denne overenskomst berører ikke partenes rettigheter og plikter etter andre internasjonale avtaler som Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon begge er part i, og som er i kraft på det tidspunkt denne overenskomst trer i kraft.

Artikkel 7

1. Vedleggene til denne overenskomst utgjør en integrert del av overenskomsten. Med mindre noe annet er uttrykkelig fastsatt, omfatter en henvisning til denne overenskomst også en henvisning til dens vedlegg.

2. Eventuelle endringer i vedleggene skal tre i kraft i den rekkefølge og på den dato som er fastsatt i endringsavtalene.

Artikkel 8

Denne overenskomst er gjenstand for ratifikasjon og trer i kraft den 30. dag etter at ratifikasjonsdokumentene er utvekslet.

Utferdiget i Murmansk den 15. september 2010 i to eksemplarer på norsk og russisk, med samme gyldighet for begge tekster.

Vedlegg I til

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon om maritim avgrensing og samarbeid i Barentshavet og Polhavet

Fiskerispørsmål

Artikkel 1

Avtalen av 11. april 1975 mellom Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Unionen av Sovjetiske Sosialistiske Republikker om samarbeid innen fiskerinæringen og avtalen av 15. oktober 1976 mellom Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Unionen av Sovjetiske Sosialistiske Republikker om gjensidige fiskeriforbindelser skal forbli i kraft i femten år etter at denne overenskomst er trådt i kraft. Etter utløpet av denne perioden skal hver av avtalene forbli i kraft i ytterligere seks år av gangen, med mindre en part minst seks måneder før inneværende seksårsperiode utløper, underretter den annen part om at avtalen sies opp.

Artikkel 2

I det tidligere omstridte området innenfor 200 nautiske mil fra Norges eller Russlands fastland skal de tekniske forskriftene, særlig om maskevidde og minstemål på fisk, som hver av partene har fastsatt for sine fiskefartøyer, gjelde i en overgangsperiode på to år regnet fra den dag denne overenskomst trer i kraft.

Artikkel 3

Total tillatt fangst, gjensidige fangstkvoter og andre tiltak for regulering av fiske skal fortsatt være gjenstand for forhandling i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, i henhold til avtalene nevnt i artikkel 1 i dette vedlegg.

Artikkel 4

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon skal fortsette å vurdere bedrede overvåkings- og kontrolltiltak for fiskebestander som forvaltes i fellesskap, i henhold til avtalene nevnt i artikkel 1 i dette vedlegg.

Vedlegg II til

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon om maritim avgrensing og samarbeid i Barentshavet og Polhavet

Grenseoverskridende petroleumsforekomster

Artikkel 1

Unitiseringsavtalen mellom partene om utnyttelse av en grenseoverskridende petroleumsforekomst som nevnt i artikkel 5 i denne overenskomst, skal inneholde bestemmelser om følgende:

1. Angivelse av den grenseoverskridende petroleumsforekomsten som skal utnyttes som en enhet (geografiske koordinater, vanligvis inntatt i et vedlegg til avtalen).

2. Den grenseoverskridende petroleumsforekomstens geografiske, geofysiske og geologiske egenskaper samt den metode som er benyttet ved klassifisering av data. De geologiske data som ligger til grunn for slike geologiske karakteristikker, skal eies i fellesskap av de juridiske personer som innehar rettighetene i henhold til samarbeidsavtalen nevnt i nr. 6 bokstav a i denne artikkel.

3. De samlede petroleumsreserver i den grenseoverskridende petroleumsforekomsten, likeledes den metode som er benyttet for beregningen, samt fordelingen av reservene mellom partene.

4. Hver parts rett til kopi av alle geologiske data samt alle øvrige data som er av betydning for og er innhentet i forbindelse med utnyttelsen av den unitiserte forekomsten.

5. Partenes plikt til hver for seg å gi alle nødvendige tillatelser i henhold til deres nasjonale lovgivning til utbygging og drift av den grenseoverskridende petroleumsforekomsten som en enhet i samsvar med unitiseringsavtalen.

6. Hver parts plikt til

   1. å pålegge vedkommende juridiske personer som innehar rettighetene til undersøkelse etter og utvinning av petroleum på sin side av avgrensningslinjen å inngå en samarbeidsavtale for å regulere utnyttelsen av den grenseoverskridende petroleumsforekomsten som en enhet i samsvar med unitiseringsavtalen,

   2. å kreve at samarbeidsavtalen forelegges begge parter til godkjenning samt å utstede godkjennelse uten ugrunnet opphold og ikke holde den tilbake uten skjellig grunn,

   3. å sikre at bestemmelsene i unitiseringsavtalen går foran bestemmelsene i samarbeidsavtalen ved eventuelle uoverensstemmelser mellom dem,

   4. å pålegge de juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte en grenseoverskridende petroleumsforekomst som en enhet, å oppnevne én operatør som skal fungere som felles representant for dem, i samsvar med bestemmelsene fastsatt i unitiseringsavtalen; oppnevning og eventuelt bytte av operatør skal være godkjent av de to partene på forhånd.

7. Hver parts plikt til ikke å holde tilbake en tillatelse til boring av en brønn til, eller på vegne av, de juridiske personer som innehar rettighetene til undersøkelse etter og utvinning av petroleum på sin side av avgrensningslinjen med henblikk på å fastsette og fordele den grenseoverskridende petroleumsforekomsten, under forutsetning av at kravene i nasjonal lovgivning er overholdt.

8. Med mindre partene blir enige om noe annet, hver parts plikt til ikke å tillate produksjonsstart fra en grenseoverskridende petroleumsforekomst før partene, i samsvar med unitiseringsavtalen, har godkjent produksjonsstarten i fellesskap.

9. Partenes plikt til ved felles overenskomst å fastsette en tidsplan for produksjonsavslutning fra den grenseoverskridende petroleumsforekomsten i god tid før produksjonen avsluttes.

10. Partenes plikt til å konsultere hverandre med hensyn til anvendelige helse-, miljø- og sikkerhetstiltak som kreves i henhold til hver parts nasjonale lover og forskrifter.

11. Hver parts plikt til å inspisere petroleumsinstallasjoner som befinner seg på sin kontinentalsokkel og petroleumsvirksomheten som utføres der i forbindelse med utnyttelsen av en grenseoverskridende forekomst; hver parts plikt til å sikre at den annen parts inspektører på anmodning får adgang til disse installasjonene og har tilgang til relevante målesystemer på begge parters kontinentalsokkel eller territorium; samt hver parts plikt til å sikre at den annen part regelmessig mottar relevant informasjon slik at parten kan ivareta sine grunnleggende interesser, herunder blant annet i forbindelse med helse, miljø, sikkerhet, petroleumsproduksjon og -måling.

12. Hver parts plikt til ikke å endre rettigheter til undersøkelse etter og utvinning av petroleum som tildeles av en part, og som gjelder et felt som er gjenstand for unitisering i henhold til unitiseringsavtalen, eller overdra disse rettighetene til andre juridiske personer, uten at den annen part på forhånd er konsultert.

13. Partenes plikt til å nedsette en felles kommisjon for å avholde konsultasjoner dem imellom i spørsmål som angår planlagte eller eksisterende unitiserte petroleumsforekomster, som et middel til å sikre løpende konsultasjon og utveksling av informasjon mellom de to partene i slike spørsmål og til å avklare spørsmål gjennom konsultasjon.

Artikkel 2

Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet så raskt som mulig. Hvis partene likevel ikke blir enige, skal de i fellesskap vurdere alle muligheter for å bringe den fastlåste situasjonen til opphør.

Artikkel 3

1. Dersom partene ikke blir enige om en unitiseringsavtale som nevnt i dette vedleggs artikkel 1, skal uenigheten løses så raskt som mulig ved forhandlinger eller på en annen måte som partene måtte bli enige om. Dersom uenigheten ikke er løst i løpet av seks måneder regnet fra den dag en part opprinnelig anmodet om slike forhandlinger med den annen part, kan hver av partene forelegge tvisten for en voldgiftsdomstol, sammensatt på ad hoc-grunnlag og bestående av tre medlemmer.

2. Hver part skal utpeke en voldgiftsdommer, og de to voldgiftsdommerne som er utpekt på denne måten, skal velge en tredje dommer, som skal være leder. Lederen kan ikke være borger av eller ha sin faste bopel i Norge eller Den Russiske Føderasjon. Dersom en av partene ikke har oppnevnt en voldgiftsdommer innen tre måneder etter at den er blitt anmodet om det, kan hver av partene be presidenten for Den internasjonale domstol om å utpeke voldgiftsdommeren. Den samme fremgangsmåte kommer til anvendelse dersom den tredje voldgiftsdommeren ikke er valgt senest én måned etter at den andre voldgiftsdommeren er utpekt.

3. Voldgiftsdomstolen treffer alle sine avgjørelser ved stemmeflertall dersom det ikke oppnås enstemmighet. I alle øvrige spørsmål fastsetter voldgiftsdomstolen selv sine saksbehandlingsregler. Voldgiftsdomstolens avgjørelser skal være bindende for partene, og partene skal inngå unitiseringsavtalen nevnt i dette vedleggs artikkel 1 i samsvar med disse avgjørelsene.

Artikkel 4

1. Dersom det ikke oppnås enighet om fordelingen av petroleumsforekomsten partene imellom, skal de oppnevne en uavhengig ekspert for å avgjøre fordelingen. Den uavhengige ekspertens avgjørelse skal være bindende for partene.

2. Uavhengig av bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel kan partene bli enige om at det skal foretas en ny fordeling av petroleumsforekomsten dem imellom.

Kartskissen vedlagt overenskomsten