8 Fiskerispørsmål

Overenskomstens fortale minner om at Norge og Russland har en grunnleggende interesse av og et hovedansvar for bevaring og forsvarlig forvaltning av de levende ressurser i Barentshavet og Polhavet, i samsvar med folkeretten.

Partene har under forhandlingene vært klar over den særlige økonomiske betydningen de levende ressurser i Barentshavet har for begge land og deres kystfiskesamfunn, noe som også er presisert i fortalen, sammen med en henvisning til det tradisjonelle norske og russiske fisket i Barentshavet. I fortalen vises videre til nødvendigheten av å unngå økonomiske forstyrrelser i kystdistrikter hvis innbyggere vanligvis har fisket i området.

På denne bakgrunnen gis nærmere regler om fiskerisamarbeidet i overenskomstens artikkel 4 og vedlegg I. Disse skal sikre at overenskomstens inngåelse ikke skader partenes respektive fiskemuligheter. Med dette for øyet videreføres det mangeårige og gode norsk-russiske fiskerisamarbeidet, med sikte på å opprettholde respektive kvotefordelingsnøkler og sikre relativ stabilitet i fisket.

Dette fiskerisamarbeidet har muliggjort en bærekraftig og effektiv forvaltning av vandrende bestander i Barentshavet, ikke minst den norsk-russiske arktiske torskestammen. Samarbeidet er basert på fiskeriavtalene mellom Norge og Sovjetunionen av hhv 11. april 1975 og 15. oktober 1976. Begge disse avtalene forblir i kraft i femten år etter at avgrensningsavtalen har trådt i kraft og deretter i ytterligere seks år av gangen, med mindre de sies opp av en av partene innen seks måneder før seksårsperiodens utløp.

Videre innføres overgangsregler for nasjonale tekniske forskrifter i den delen av det tidligere omstridte området som ligger innenfor 200 nautiske mil fra norsk eller russisk fastland. Der skal nasjonale tekniske forskrifter, særlig om maskevidde og minstemål, fortsette å gjelde for henholdsvis norske og russiske fiskefartøyer i en overgangsperiode på to år regnet fra datoen for overenskomstens ikrafttredelse. Formålet med denne bestemmelsen er å gi fiskerinæringen tid til å tilpasse seg endrede reguleringer som følge av avgrensningslinjen. Nøyaktig hvilket område dette gjelder, er fastslått gjennom en separat noteveksling foretatt mellom partene i forbindelse med overenskomstens undertegning i Murmansk 15. september 2010 (proposisjonens vedlegg 2).

Overenskomstens inngåelse fjerner behovet for den såkalte Gråsoneavtalen. Avtalen av 11. januar 1978 om en midlertidig praktisk ordning for fisket i et tilstøtende område i Barentshavet, senest forlenget for ett år 30. juni 2010 med nye varighetsregler, vil derfor automatisk falle bort enten ved ikke-forlengelse eller fra den dagen overenskomsten trer i kraft.

En konsekvens av at partene har lagt til grunn en enhetlig avgrensningslinje som skal gjelde for alle formål, dvs. at én og samme grenselinje skal anvendes i forhold til alle aktuelle jurisdiksjonsområder i henhold til folkeretten, er at avgrensningen vil medføre at et område av Fiskevernsonen rundt Svalbard øst for grenselinjen i et område mellom 75° og 77° nord ikke omfattes av noen av partenes sonejurisdiksjon. Dette betyr at Fiskevernsonen i dette området reduseres med omlag 9 300 km² mot Smutthullet i forhold til full 200 milssone. I dette området har det tidligere ikke vært gjennomført fiskerioppbringelser av utenlandske fiskefartøyer. Til tross for at Smutthullet blir utvidet i dette området, vil de norsk-russiske fiskeriforvaltningstiltak fortsette å gjelde også her, i samsvar med prinsippene og reglene fastsatt i FN-avtalen av 1995 om fiske på det åpne hav, samt Smutthullavtalen mellom Norge, Russland og Island av 1999 og andre internasjonale avtaler.

Sentralt i fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland står som nevnt Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Etter overenskomstens undertegning avholdt kommisjonen sin 39. sesjon i Svolvær 4.-8. oktober 2010. I protokollen fra møtet, som ble utferdiget 8. oktober 2010, omtalte partene under pkt. 4 overenskomstens praktiske konsekvenser på følgende måte:

Den norske og den russiske parten uttrykte tilfredshet med at Overenskomst mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet («Overenskomsten») ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010, og særlig med bestemmelsen i Overenskomsten som sikrer at inngåelsen av Overenskomsten ikke skal skade partenes respektive fiskemuligheter.

Partene understreket viktigheten av et nært samarbeid med sikte på å opprettholde sine gjeldende respektive andeler av total tillatt fangst og å sikre relativ stabilitet i sitt fiske etter de enkelte berørte bestander. Partene merket seg at avtalene mellom Kongeriket Norge og Unionen av Sovjetiske Sosialistiske Republikker av 11. april 1975 og 15. oktober 1976 vil forbli i kraft i femten år etter at Overenskomsten har trådt i kraft og deretter i ytterligere seks år av gangen, med mindre de sies opp av en av partene.

Partene bekreftet sin felles forståelse av at fra ikrafttredelsen av Overenskomsten vil i det tidligere omstridte området innenfor 200 nautiske mil fra Norges eller Russlands fastland, i samsvar med de koordinatene som er presisert ved noteveksling 15. september 2010, de tekniske reglene fastsatt av hver av partene for sine respektive fiskefartøy gjelde i en overgangsperiode på to år.

Partene bekreftet at reguleringstiltakene for de felles fiskebestandene som vedtas innen Den blandete fiskerikommisjon, skal gjelde i hele utbredelsesområdet.

Partene tok i betraktning utviklingen i Polhavet og partenes rolle i dette området. Det ble minnet om at Norge og Russland som kyststater har grunnleggende interesse av og et hovedansvar for bevaring og rasjonell forvaltning av de levende ressurser i Barentshavet og Polhavet i samsvar med folkeretten.

På kommisjonsmøtet fullførte partene arbeidet med harmoniserte tekniske regler for fisket etter torsk og hyse i hele Barentshavet. Dette innebærer enighet om felles standarder for maskevidde, minstemål, samt prosedyrer for stengning og åpning av fiskefelter som følge av innblanding av ungfisk. Dette har sammenheng med de positive resultatene av forvaltningstiltak som er iverksatt over tid, og er betinget av denne bestandsutviklingen. Denne felles enighet innebærer at viktige målsetninger i overenskomstens vedlegg I om fiskerispørsmål derved allerede er oppnådd, noe som også reduserer den praktiske betydningen av overgangsreglene som omtalt i vedleggets artikkel 2. Kommisjonsmøtet gjenspeiler således en ytterligere styrking av fiskerisamarbeidet i samsvar med overenskomstens målsettinger.