11 Merknader til de enkelte bestemmelser i overenskomsten

Til de enkelte bestemmelser i overenskomsten bemerkes følgende:

Fortalen viser til ønsket om å fastholde og styrke det gode naboforholdet mellom Norge og Den russiske føderasjon. Videre vises det til utviklingen i Polhavet og partenes rolle i dette området samt ønsket om å bidra til å sikre stabilitet og styrke samarbeidet i området.

Fortalen henviser til overenskomst av 11. juli 2007 mellom Kongeriket Norge og Den russiske føderasjon om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet. Det blir videre vist til de relevante bestemmelser i Havrettskonvensjonen av 10. desember 1982.

Videre vises det til den særlige økonomiske betydning de levende ressurser i Barentshavet har for Norge og Russland og for deres kystfiskesamfunn, og nødvendigheten av å unngå økonomisk omveltning for kystdistrikter hvis innbyggere vanligvis har fisket i området. Det vises også til partenes grunnleggende interesse og ansvar som kyststater for bevaring og rasjonell forvaltning av de levende ressurser i Barentshavet og Polhavet, i samsvar med folkeretten. I tillegg understrekes betydningen av en effektiv og ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene.

Artikkel 1 beskriver grenselinjen mellom Norge og Den russiske føderasjon i Barentshavet og Polhavet. Grenselinjen er angitt ved geodetiske linjer trukket mellom grenselinjens koordinatpunkter.

Alle koordinater er definert i det geodetiske systemet WGS84.

Punkt 1 på grenselinjen samsvarer med punkt 6 på avgrensningslinjen fastlagt i 2007-overenskomsten om Varangerfjordområdet.

Avgrensningslinjens sluttpunkt er definert som skjæringspunktet mellom en geodetisk linje trukket gjennom grenselinjens punkt 7 og 8 og den geodetiske linjen som forbinder det østligste punktet på yttergrensen av Norges kontinentalsokkel og det vestligste punktet på yttergrensen av Russlands kontinentalsokkel, som fastlagt i samsvar med Havrettskonvensjonens artikkel 76 og vedlegg II. De nøyaktige koordinater for det vestligste punktet på Russlands kontinentalsokkel og dermed for avgrensningslinjens sluttpunkt vil bli endelig fastlagt etter at Kontinentalsokkelkommisjonen har kommet med sin anbefaling om yttergrensen for russisk kontinentalsokkel. Slik fastleggelse kan skje ved en supplerende noteveksling mellom partene, uten behov for traktatendring.

Som vedlegg til avtalen følger en kartskisse for illustrasjonsformål. Avtalen presiserer at ved eventuell uoverensstemmelse mellom beskrivelsen av linjen i avtalen og linjen på kartskissen, skal beskrivelsen av linjen i avtalens artikkel 1 gå foran.

Artikkel 2 bestemmer at hver av partene skal rette seg etter den maritime avgrensningslinjen angitt i artikkel 1 og ikke gjøre krav på eller utøve suverene rettigheter eller kyststatsjurisdiksjon i havområdene utenfor denne linjen.

Artikkel 3 regulerer det såkalte «særskilte området» som ligger innenfor 200 nautiske mil fra Norge, men utenfor 200 nautiske mil fra Russland.

For den del av det særskilte området som ligger øst for grenselinjen, skal Russland fra ikrafttredelsen av overenskomsten, ha rett til å utøve slike suverene rettigheter og sonejurisdiksjon som Norge ellers ville hatt rett til å utøve etter folkeretten.

I artikkel 3 nr. 2 presiseres imidlertid at slik utøvelse av suverene rettigheter eller jurisdiksjon utledes av enighet mellom partene og medfører ingen utvidelse av Russlands økonomiske sone. Videre forpliktes Russland til å iverksette alle nødvendige tiltak for å påse at enhver russisk utøvelse av slike rettigheter eller jurisdiksjon i det særskilte området, angis i tråd med dette i relevant lovgivning, i forskrifter og på sjøkart.

Artikkel 4 regulerer partenes videre samarbeid om fiskerispørsmål i området. Partene skal videreføre sitt nære samarbeid i fiskerispørsmål med sikte på å unngå omveltninger i sine respektive andeler av total tillatt fangst og sikre relativ stabilitet i dagens fiske i området. Videre er det i artikkel 4 nr. 3 bestemt at partene i vid utstrekning skal anvende en føre-var tilnærming ved forvaltning av felles fiskebestander. Artikkel 4 nr. 4 slår også fast at med unntak av det som følger av overenskomstens artikkel 4 og vedlegg I, skal ikke overenskomsten berøre anvendelsen av avtaler om fiskerisamarbeid mellom partene.

Artikkel 5 regulerer den situasjon som vil oppstå dersom det konstateres grenseoverskridende petroleumsforekomster på kontinentalsokkelen. Dersom en av partene er av den oppfatning at forekomsten strekker seg over på dennes kontinentalsokkel, kan denne parten gjøre dette gjeldende overfor den andre part. Ved en slik situasjon skal partene drøfte forekomstens utstrekning. Dersom det bekreftes at forekomsten befinner seg på begge sider av avgrensningslinjen, skal partene inngå en avtale om utnyttelse av denne grenseoverskridende forekomsten som en enhet.

Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at et eventuelt grenseoverskridende felt kan utnyttes som en enhet, såkalt unitisering. Avtalen mellom partene skal inneholde bestemmelser om hvordan forekomsten skal utnyttes mest effektivt, utpeking av felles operatør for forekomsten, hvordan forekomsten samt utbyttet av denne skal fordeles mellom partene og prosedyrer for å bilegge enhver form for uenighet i denne forbindelse. Mer detaljerte regler om dette følger av vedlegg II til overenskomsten.

Artikkel 6 bestemmer at partenes rettigheter og plikter etter andre internasjonale avtaler som både Norge og Russland er part i og som er i kraft på det tidspunkt denne overenskomsten trer i kraft, ikke skal berøres av overenskomsten.

Artikkel 7 bestemmer at vedleggene til overenskomsten utgjør en integrert del av overenskomsten. Vedleggene kan endres etter avtale mellom partene.

Artikkel 8 bestemmer at overenskomsten er gjenstand for ratifikasjon, og trer i kraft 30 dager etter datoen for utveksling av ratifikasjonsinstrumenter.

Overenskomsten inneholder ingen bestemmelser om hvor lenge den skal gjelde. Den inneholder heller ingen bestemmelser om oppsigelse. I samsvar med folkerettens regler forutsettes den å være i kraft på ubestemt tid.

Vedlegg I. Fiskerispørsmål

Artikkel 1 bestemmer at Avtalen av 11. april 1975 mellom regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker om samarbeid innen fiskerinæringen og avtalen av 15. oktober 1976 mellom regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker om gjensidige fiskeriforbindelser skal forbli i kraft i femten år etter at overenskomsten er trådt i kraft.

Etter denne tid skal hver av avtalene forbli i kraft i ytterligere seks år av gangen, med mindre en part sier opp avtalen minst seks måneder før inneværende seksårsperiode utløper.

Artikkel 2 bestemmer at de tekniske forskrifter, særlig om maskevidde og minstemål på fisk, som hver av partene har fastsatt for sine respektive fiskefartøyer, fortsatt skal gjelde i det tidligere omstridte området innenfor 200 nautiske mil fra norsk og russisk fastland i en overgangsperiode på to år.

Artikkel 3 bestemmer at den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, fortsatt skal fremforhandle total tillatt fangst, gjensidige fangstkvoter og andre tiltak for regulering av fiske, i henhold til avtalene nevnt i artikkel 1 i vedlegg I.

Artikkel 4 inneholder bestemmelser om at den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, i henhold til de avtaler som er nevnt i vedleggets artikkel 1, skal fortsette å vurdere bedrede overvåkings- og kontrolltiltak for fiskebestander som forvaltes i fellesskap.

Vedlegg II. Grenseoverskridende petroleumsforekomster

Artikkel 1 inneholder en rekke bestemmelser om hva som skal inngå i en unitiseringsavtale mellom partene om utnyttelse av en grenseoverskridende petroleumsforekomst som nevnt i overenskomstens artikkel 5. Blant annet skal en slik unitiseringsavtale angi selve forekomsten med koordinater, forekomstens geografiske, geofysiske og geologiske egenskaper og anslag over forekomstens samlede petroleumsreserver.

Unitiseringsavtalen skal også inneholde bestemmelser om partenes plikt til hver for seg å gi alle nødvendige tillatelser i henhold til sin nasjonale lovgivning til utbygging og drift av forekomsten som en enhet.

I henhold til artikkel 1 nr. 6 skal unitiseringsavtalen mellom partene også inneholde bestemmelser om hver parts plikt til å pålegge de juridiske personer som er gitt tillatelse til å utnytte forekomsten å inngå en samarbeidsavtale for å regulere utnyttelsen av forekomsten som en enhet og med en felles operatør. En slik samarbeidsavtale skal forelegges begge parter til godkjenning. Partene er forpliktet til å godkjenne slik samarbeidsavtale uten ugrunnet opphold og ikke holde tilbake slik godkjennelse uten skjellig grunn.

Ifølge artikkel 1 nr. 7 skal unitiseringsavtalen også inneholde bestemmelse om hver parts plikt til ikke å holde tilbake boretillatelser til juridiske personer som innehar rettighetene til undersøkelse etter og utvinning av petroleum på sin side av avgrensningslinjen med henblikk på å fastsette og fordele forekomsten, under forutsetning av at kravene i nasjonal lovgivning er overholdt.

Andre elementer som ifølge artikkel 1 skal inngå i unitiseringsavtalen er regler om produksjonsstart og -avslutning, konsultasjonsplikt med hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, ansvar for inspeksjon og kontroll av petroleumsvirksomheten og plikt til å konsultere den annen part før rettigheter til undersøkelse etter og utvinning av petroleum som er tildelt av en part endres, eller overdras til andre juridiske personer.

Etter artikkel 1 nr. 13 skal partene nedsette en felles kommisjon for å avholde konsultasjoner om spørsmål som angår planlagte eller eksisterende unitiserte forekomster.

Artikkel 2 bestemmer at partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet så raskt som mulig. Videre pålegges partene i fellesskap å vurdere alle muligheter for å bringe den fastlåste situasjonen til opphør.

Artikkel 3 regulerer situasjonen dersom partene ikke skulle bli enige om en unitiseringsavtale. Uenigheten skal da løses så raskt som mulig ved forhandlinger eller på annen måte som partene måtte bli enige om.

Dersom uenigheten vedvarer utover seks måneder, kan hver av partene forelegge tvisten for en ad-hoc voldgiftsdomstol, bestående av tre medlemmer. Voldgiftsdomstolens avgjørelser skal være bindende for partene, og partene skal inngå unitiseringsavtalen i samsvar med domstolens avgjørelse.

Artikkel 4 bestemmer at dersom det ikke oppnås enighet om fordelingen av forekomsten partene imellom, skal det oppnevnes en uavhengig ekspert for å avgjøre fordelingen. Ekspertens avgjørelse skal være bindende for partene, dog slik at partene kan bli enige om at forekomsten skal fordeles på nytt mellom dem på nærmere angitte vilkår.