4 Oversikt over EØS-regelverk og andre internasjonale avtaler

En lovbestemmelse som åpner for å pålegge kjøretøy bruk av elektronisk betalingsenhet, kan ha betydning for europeisk næringstransport sin tilgang til å yte transporttjenester i Norge. I EØS-retten er transport på jernbane, veg og innlandsvannveg regulert av EØS-avtalen artikkel 48 til 52 og vedlegg XIII, jf. EØS-avtalen artikkel 38. Dette innebærer bl.a. at tjenestefriheten etter EØS-avtalen artikkel 36 ikke har direkte anvendelse på vegtransporttjenester, og prinsippet om fri flyt av tjenester har ikke større rekkevidde enn det som er fastsatt i sekundærlovgivningen. Utover dette må den nasjonale retten på transportområdet heller ikke være i direkte eller indirekte strid med diskrimineringsforbudet etter EØS-avtalen artikkel 4.

Innenfor sekundærlovgivningen reguleres adgangen til markedet for internasjonal godstransport og busstrafikk av Rådsforordning (EØF) nr. 881/92 om markedsadgang i fellesskapet for godstransport på vei som utføres fra eller til en medlemsstats territorium eller krysser en eller flere medlemsstaters territorium, med senere endringer, Rådsforordning (EØF) nr. 3118/93 om fastsettelse av transportørers adgang til å utføre innenlands godstransport på vei i en medlemsstat der de ikke er hjemmehørende, med senere endringer, Rådsforordning (EØF) nr. 684/92 om innføring av felles regler for internasjonal persontransport med turvogn og buss, med senere endringer, og av Rådsforordning (EF) nr. 12/98 om fastsettelse av vilkår for at transportører skal kunne utføre innenlands persontransport på veg i en medlemsstat der de ikke hører hjemme. Forordningene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, se forskrift av 26. mars 2003 nr. 402 om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje §§ 2 og 4. EU vedtok i 2009 forordninger som erstatter de nevnte forordningene, jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1072/2009 av 21. oktober 2009 om adgang til markedet for internasjonal godstransport og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/2009 av 21. oktober 2009 om adgang til markedet for internasjonal persontransport. Disse er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Europaparlamentets- og rådsdirektiv 1999/62/EF av 17. juni 1999 om avgifter på tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur (Eurovignettdirektivet) regulerer bompengeinnkreving på utvalgt vegnett (TEN-T vegnettet). Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, jf. forskrift av 24. november 1995 nr. 893 om innkreving av bompenger i visse tilfeller. EU har vedtatt endringer i Eurovignettdirektivet i Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 og Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2011/76/EU av 27. september 2011 om endringer av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur. I endringsdirektivene henvises det til Europaparlamentets- og råds.direktiv 2004/52/EF av 29. april 2004 om samvirkingsevnen mellom elektroniske bompengesystemer i Fellesskapet (EFC-direktivet), se neste avsnitt. 2006-direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 13. juli 2012 etter at tilpasningstekst angående direktivets rabattgrense på 13 prosent ble akseptert av EU. Ny forskrift til vegloven § 27 som gjennomfører endringsdirektivet i norsk rett ble sendt på offentlig høring 7. mars 2013 med høringsfrist 18. april 2013. 2011-direktivet er per dags dato ikke innlemmet i EØS-avtalen og er ikke gjennomført i norsk rett.

EFC-direktivet, med tilhørende kommisjonsbeslutning av oktober 2009, legger til rette for en felles elektronisk betalingstjeneste for trafikantbetaling i Europa, en såkalt «EETS»-brikke. Direktivet oppstiller krav til interoperabilitet, kompatibilitet og standardisering av betalingssystemene. Direktivet fremmer også innføring av teknologi for sikring av konkurranselikhet ved å anføre at utstyret må være tilgjengelig for å hindre diskriminering mellom medlemslandene. Bruken av tjenesten er frivillig for trafikantene. EØS-komiteen vedtok 7. juli 2006 å innlemme direktivet i EØS-avtalen vedlegg XII (transport), med forbehold om Stortingets samtykke, jf. beslutning nr. 89/2006. Proposisjon om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning ble lagt fram for Stortinget 23. november 2012. Saken er foreløpig satt opp til behandling i Stortinget 19. mars 2013. Ved gjennomføring av direktivet i Norge, vil grunnlaget være lagt for at norsk betalingsteknologi gjøres kompatibel med tilsvarende teknologi i Europa for øvrig, slik direktivet krever.

Internasjonale konvensjoner som regulerer krav til trafikanter og kjøretøy som Norge er part i er konvensjon om vegtrafikk av 19. september 1949 og vegtrafikkonvensjonen av 8. november 1968. Konvensjonen av 1949 omfatter krav til kjøretøy og førere. Konvensjonen hjemler innføring av trafikkregler og pålegger medlemsstatene å sørge for at skilting og symbolbruk begrenses til det strengt nødvendige. Konvensjonen inneholder for øvrig ikke bestemmelser vedrørende trafikkregulerende tiltak. Konvensjonen av 1968 setter bl.a. visse krav om tiltak for å sikre at regler om tekniske krav til motorkjøretøyer og tilhengere er i samsvar med nærmere bestemmelser om trafikkskilt.