5 Behovet for lovendringen

5.1 Høringsbrevets forslag

Høringsforslaget la opp til en lovhjemmel som gir departementet fullmakt til å fastsette forskrift om at kjøretøy over 3 500 kg skal være utstyrt med elektronisk betalingsenhet med tilknyttet avtale for kjøring på det offentlige vegnettet. Behovet for lovendringen var begrunnet med at en ordning med obligatorisk betalingsenhet for tunge kjøretøy i økt grad vil sikre korrekt innbetaling av trafikantbetaling fra disse kjøretøyene. Høringsbrevet omtalte at forslaget også er ventet å føre til at bompengeselskapenes kostnader knyttet til innkreving av bompenger reduseres, og at det særlig er ventet at innkrevingen fra utenlandske næringskjøretøy vil lettes. Dette var ventet å kunne bidra til å fremme konkurransen mellom norsk og utenlandsk transportnæring.

5.2 Høringsinstansenes merknader

Mange av høringsinstansene som har hatt realitetsuttalelse, uttaler seg om behovet for en ordning med obligatorisk betalingsenhet for tunge kjøretøy. Bergen kommune bemerker at kommunen, gjennom eierskapet til Bergen bompengeselskap AS, er kjent med at innkreving av bompenger fra utenlandskregistrerte kjøretøy har vært et problem. Dette problemet har tiltatt med det økende antallet utenlandskregistrerte biler på vegnettet i Bergen. Med økte takster i bomringen vil både problemstillingen og de tilhørende økonomiske tapene øke. For Bergensprogrammet kan endringen bety en inntektsøkning, og forslaget er etter kommunens vurdering et skritt i riktig retning. Buskerud fylkeskommune uttaler at det avgjørende for fylkeskommunen sin støtte til lovforslaget er at en slik ordning vil bidra til økte inntekter i bompengeprosjekter, samtidig som det vil bidra til å hindre dagens konkurransevridning til fordel for utenlandske transportører. Hedmark fylkeskommune uttaler at fylkeskommunen ser positivt på tiltak som vil begrense konkurransevridningen og som fremmer konkurransen mellom norsk og utenlandsk transportnæring.

Norvegfinans uttaler bl.a. at ordningen vil forenkle innkrevingen fra tunge kjøretøy og bidra til å redusere kostnadene ved bompengeinnkrevingen. Ordningen vil også sikre korrekt innbetaling av bompenger fra alle tunge kjøretøy og bidra til likebehandling mellom norske og utenlandske kjøretøy. Høringsuttalelsen tiltres av Finnmark Bompengeselskap AS og Ryfast AS.

Bransjeforeningen for markedsførende olje- og energiselskaper uttaler at likebehandlig av norske og utenlandske transportører er viktig. Hovedorganisasjonan Virke støtter forslaget med henvisning til prinsippet om like konkurransevilkår mellom utenlandske og norske kjøretøy. Logistikk- og transportindustriens Landsforening uttaler at de støtter forslaget fordi det forekommer at utenlandske aktører ikke følger betalingspåbudet. Av konkurransehensyn må avgiftsreglene gjelde for alle. Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler at konkurransevridningen mellom norske og utenlandske transportører har blitt av betydelig størrelse, i takt med at omfanget av trafikantbetaling har økt. Lovforslaget er etter LOs syn et viktig bidrag til å bedre konkurranseforholdene mellom norske og utenlandske transportører. NHO Transport er svært tilfreds med forslaget og uttaler at dette er en viktig sak for organisasjonen og deres tur- og godsbilmedlemmer. Dette er næring som opplever en alvorlig konkurransevridning til fordel for utenlandske selskaper, og forslaget er et skritt i riktig retning. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) uttaler at de lenge har argumentert for at det må iverksettes tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske lastebiler og vogntog, også hva gjelder bompengebetaling. NLF er fornøyd med at det endelig er foreslått en endring i vegtrafikkloven som vil legge til rette for dette. Yrkestrafikkforbundet uttaler at de lenge har vært opptatt av like vilkår innen transportnæringen og støtter ordningen dersom den vil gi like konkurransevilkår innenfor noen områder.

Norges Automobil-forbund (NAF) uttaler at de har forståelse for at norske transportfirmaer opplever det som et konkurransevridende element at utenlandske konkurrenter «sparer» betydelige beløp ved å unndra seg betaling av bompenger i Norge. Det innebærer også at det blir færre å dele regningen på, noe som også berører andre norske kjøretøyeiere. NAF gir på denne bakgrunn sin støtte til å innføre ordningen for tunge kjøretøy.

5.3 Departementets vurderinger

Samferdselsdepartementet har merket seg den brede tilslutningen til lovforslaget og at flere av høringsinstansene uttrykker positivt at det er behov for en ordning som pålegger tunge kjøretøy elektronisk betalingsenhet til de norske trafikantbetalingssystemene.

Gjennom St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal Transportplan 2010-2019 er det lagt opp til at bompenger skal finansiere en betydelig del av vegutbyggingen i Norge, anslått til om lag 60 mrd. kroner i tiårsperioden. Bruken av bompenger gjør at utbyggingsprosjekter kan bli realisert på et tidligere tidspunkt enn ved finansiering over statsbudsjettet alene. For brukerne av det offentlige vegnettet har dette betydning for økt framkommelighet og økt trafikksikkerhet.

Kostnader til administrering og innkreving av trafikantbetaling dekkes av de innkrevde midlene. Det er et mål at innkrevingen av trafikantbetaling skal foregå med minst mulig ulemper for trafikantene og lavest mulig kostnader, se bl.a. St.meld. nr. 32 (1988-1989) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1990-1993. Herunder er det et mål at innkrevingen skal gi høyest mulig inntjening og foregå med lavest mulig administrasjons- og driftkostnader.

I trafikantbetalingssystemene som er i drift i Norge i dag, har man i de aller fleste systemene gått bort fra manuelle og betjente betalingssystemer og over til automatisk innkreving. Bompengeselskapenes utgifter til innkreving av bompenger har i disse systemene ligget relativt stabilt på ca. 12 prosent av bompengeinntektene. Dette er lavt i europeisk sammenheng, men forskjellene både i systemer og trafikkgrunnlag gjør det vanskelig å sammenligne slike utgifter direkte. Automatisk innkreving av bompenger med betaling i etterkant av passering er et system som bygger på tillit til at brukerne gjør opp for seg.

Riksrevisjonen har i 2012 gjennomført en undersøkelse av bompengeforvaltningen i Norge. Undersøkelsen viser at driftskostnadene av bompengeinntektene i perioden 2002-2011 har ligget stabilt mellom 11,3 til 13,1 prosent av bompengeinntektene. Kostnadene til innkreving og administrasjon var lavest i 2005 og høyest i 2002. I 2011 utgjorde kostnadene 12,7 prosent av bompengeinntektene. Bompengeselskapene har vist til at tap på fordringer er en ny utfordring som har kommet med innføring av automatisk bompengeinnkreving. Regnskapstall for 2011 viser at tap på fordringer for 43 selskaper som hadde innkreving i hele 2011 utgjorde 20,7 prosent, tilsvarende 172 mill. kroner.

Kostnader i AutoPASS-systemene som gjelder passeringer uten elektronisk betalingsenhet, er knyttet til utgifter til lønn, oppslag i motorvognregistre, faktureringsarbeid, mv. Bompengeselskapene har bl.a. betydelige kostnader knyttet til bildebehandling for kjøretøy som passerer uten (gyldig) elektronisk betalingsenhet. Når det gjelder bompengeselskapenes tap på fordringer som følge av at trafikanter ikke betaler for passeringer i automatiske anlegg eller ikke betaler for ilagt tilleggsavgift, viser Riksrevisjonens undersøkelse at tapet i all vesentlighet er knyttet til trafikanter uten elektronisk betalingsenhet. Effektivitetsanalysen gjennomført av Riksrevisjonen viser at andelen brikkebruk er den faktoren som i størst grad påvirker effektiviteten i bompengeselskapenes driftskostnader. En høy brikkeandel i AutoPASS-systemet vil både kunne redusere antall bilder som må leses manuelt og kostnader knyttet til å sende ut fakturaer. Det må også legges til grunn at høy brikkeandel vil føre til et lavere tap på fordringer.

Innkrevingen av trafikantbetaling fra utenlandske kjøretøy har spesielt vært krevende for bompengeselskapene. Blant annet hindrer nasjonale bestemmelser hos utenlandske myndigheter tilgang til relevante registre. I tillegg er det ofte ulønnsomt å kreve inn trafikantbetaling i ettertid på grunn av høye kostnader for informasjon og lang behandlingstid. Dette innebærer at enkelte utenlandske tungtransportører unnlater å betale bompenger og kan operere med lavere driftskostnader enn norsk transport, noe som gjør at bompengeinnkrevingen kan føre til en uheldig konkurransevridning mellom norsk og utenlandsk næringsvirksomhet.

Statens vegvesen har gjennomført ulike tiltak for å stimulere til økt brikkebruk og tiltak som gir informasjon om AutoPASS og alternative betalingsmåter. I de automatiske betalingssystemene er det innført rabatter for passeringer med elektronisk betalingsenhet. Som informasjonskanaler er det tatt i bruk radioreklame, årlig annonsering i norske turistguider og brosjyrer som leveres ut der trafikanter ferdes, i tillegg til informasjon på AutoPASS-portalen på internett og de andre informasjonskanalene i Statens vegvesen («Vegen og vi» og Statens vegvesenes internettsider).

I samarbeid med Sverige og Danmark ble det i 2007 innført en nordisk samordning for betaling av bompenger (EasyGo). Det arbeides videre med å utvide denne ordningen til også å omfatte andre europeiske land. Det er ventet at Østerrike vil bli del av avtalen i første halvdel av 2013. Som tiltak for økt innkreving fra utenlandske trafikanter har Vegdirektoratet også inngått en avtale med det britiske innkrevingsselskapet EPC, som alle bompengeselskapene kan benytte seg av ved innkreving av bompenger fra utenlandske kjøretøy. Kostnadene for å benytte seg av tjenesten er imidlertid relativt høy (mellom 50 og 80 kroner). Selskapets tap på fakturerte fordringer er også relativt høy.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er tiltakene som er gjennomført for at flest mulig trafikanter skal betale, viktige tiltak som har ført til at Norge er et av landene med den mest effektive bompengeinnkrevingen og lavest driftkostnader i Europa. Det er imidlertid en viktig målsetning at alle kjøretøyene som bruker bompengefinansiert vegnett skal betale bompenger, slik at bompengebelastningen blir lik for alle. Likeledes er det viktig at trafikantbetalingssystemet i Norge ikke fører til konkurransevridning i transportnæringen, jf. Finanskomiteens merknad i Innst. 2 S (2011-2012) kapittel 8.9. Kostnadene knyttet til manuell behandling av kjøretøy som ikke har tegnet abonnement og størrelsen på bompengeselskapenes tap på fakturerte bompenger tilsier etter departementets vurdering at det er behov for å gjennomføre tiltak som sikrer innkrevingen og at bompengeselskapenes tap reduseres.

Lovforslaget vil gi departementet myndighet til å fastsette påbud om elektronisk betalingsenhet for kjøretøy over 3 500 kg i forskrift og nærmere bestemmelser om ordningen. Når regelverket er fastsatt er dette en ordning som vil sikre bompengeselskapene nødvendig informasjon om kjøretøyets eier og fakturaadresse. Dette vil legge til rette for at bompengeselskapenes administrasjonskostnader knyttet til manuell behandling av registreringsnummer, fakturering og oppslag i registre kan reduseres. Det er særlig ventet at innkrevingen av trafikantbetaling fra utenlandsk transportnæring vil lettes, og at ordningen vil bidra til å gi økt konkurranselikhet for denne næringen. Det er også ventet at ordningen vil føre til at bompengeselskapenes tap på fordringer reduseres. Dette vil føre til at færre trafikanter unndrar seg bompenger, og bompengebelastningen for den enkelte trafikant blir mer rettferdig.