6 Saklig virkeområde

6.1 Høringsbrevets forslag

Høringsbrevet la opp til et forslag som begrenser forskriftshjemmelen til å pålegge kjøretøy over 3 500 kg den elektroniske betalingsenheten, tilsvarende vektklassen som regnes som skillet mellom lette og tunge kjøretøy. I høringsbrevet ble det signalisert at man i første omgang ønsket å begrense påbudet i forskriften til å gjelde kjøretøy i klassen over 7 500 kg. Et slikt påbud vil i all hovedsak omfatte næringstransport. Det ble likevel presisert at lovforslaget åpner for at også kjøretøy i klassen mellom 3 500 og 7 500 kg kan omfattes av brikkepåbudet i forskriften. Høringsbrevet avgrenset imidlertid mot å åpne for en forskriftshjemmel til å gi påbud som retter seg mot kjøretøy som blir brukt til personlig formål, idet et slikt lovforslag vil ha konsekvenser for bl.a. personvernet som ikke er tilstrekkelig utredet.

6.2 Høringsinstansenes merknader

Når det gjelder valg av vektgrense, synes de fleste av høringsinstansene som har realitetsuttalelse å være positive til grensen på 3 500 kg i lovforslaget. Bare tre av høringsinstansene, Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA), NAF og Eriksroed Consulting, har uttalt at vektgrensen i lovforslaget bør være en annen enn det legges opp til. KNA og NAF uttaler at forslaget til nytt tredje ledd i vegtrafikkloven § 13 må begrenses til kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg. KNA uttaler at forslaget til lovhjemmel går lenger enn begrunnelsen tilsier og det er reelle behov for. Etter KNAs vurdering vil en lovhjemmel som åpner for å påby kjøretøy over 3 500 kg bruk av brikken omfatte kjøretøy i person- og varebilklassen. Dette er andre kjøretøy enn forslaget legger opp til å regulere. NAF foreslår at lovforslaget endres til å regulere kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg. Dette vil både treffe de gruppene kjøretøy som er ment å reguleres samtidig som man holder seg innenfor regelverket etter Eurovignettdirektivet. Eriksroed Consulting uttaler at hjemmelen i nytt tredje ledd i vegtrafikkloven § 13 bør åpne for å kunne innføre et krav til elektronisk betalingsenhet i alle kjøretøy, selv om det ikke umiddelbart er ønskelig. På denne måten vil man unngå å måtte foreta en ytterligere endring i vegtrafikkloven når et slikt lovpålegg er ønskelig. Et framtidig behov for lovhjemmel som åpner for forskrift om elektronisk betalingsbrikkke også for lette kjøretøy, er reist av flere høringsinstanser, bl.a. Bergen kommune, LO, Norvegfinans og Vestfold fylkeskommune, som uttaler at dette bør utredes og vurderes innført i løpet av kort tid.

Flere av høringsinstansene har gitt uttalelse om valg av vektgrense i det videre forskriftsarbeidet, som går i retning av ønske om et mer omfattende påbud enn det som ble signalisert i høringsbrevet. Oslo politidistrikt er av den oppfatning at man i forskriften bør vurdere å innføre krav til bruk av elektronisk brikke for kjøretøy over 3 500 kg i næringstransport. Oslo Politidistrikt begrunner dette med at varebiler og mindre lastebiler utgjør en stor gruppe kjøretøy fra nasjoner der en uforholdsmessig stor del av borgerne er villig til å unndra seg betaling av forskjellig art. Særlig foregår en stor del av den illegale/kriminelle virksomheten ved hjelp av varebiler. LO påpeker at det er viktig at man kommer frem til gode løsninger som i økt grad sikrer inntektsgrunnlaget for trafikantbetaling, spesielt fra utenlandske transportører. LO påpeker at de er kjent med at man i stadig flere land i Europa ser at transportører går til anskaffelse av mindre varebiler, blant annet for å omgå kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Det er derfor ikke usannsynlig at obligatorisk betalingsenhet for tyngre kjøretøy, kan føre til at utenlandske transportører benytter lettere kjøretøy for å unngå innkreving av trafikantbetaling. LO mener det bør vurderes å gjøre påbudet gjeldende også for kjøretøy mellom 3 500 og 7 500 kg i forskriften. NHO Transport stiller seg uforstående til at ikke kjøretøykategorien fra 3 500 kg skal omfattes av påbudet i forskriften. NHO Transport mener det er en kjent sak at mange utenlandske bobiler og campingvognturister, i likhet med utenlandske busser og godsbiler, i stort omfang unnlater å betale bompenger. Etter NHO Transports vurdering må forskriften også omfatte disse kjøretøykategoriene.

6.3 Departementets vurderinger

Samferdselsdepartementet har merket seg den brede tilslutningen til at lovforslaget skal åpne for at kjøretøy over 3 500 kg kan pålegges elektronisk betalingsenhet i forskriften. Enkelte høringsinstanser har uttalt at lovbestemmelsen bør begrenses til kjøretøy fra 7 500 kg, mens andre høringsinstanser har uttalt at kjøretøy fra 3 500 kg bør omfattes av brikkepåbudet fra forskriften trer i kraft. Flere har også uttalt at kravet om betalingsenhet for alle kjøretøy bør utredes nærmere med sikte på et snarlig påbud. Dette spørsmålet er også tatt opp av Transport- og kommunikasjonskomiteen bl.a. i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 81 S (2011-2012), se nærmere Innst. 290 L (2011-2012) side 13.

Departementet vil bemerke at økningen av bompengefinansiert utbygging av det offentlige vegnettet de seneste år og utviklingen av bompengeanleggene til automatiske betalingssystemer, gjør at det er en åpenbar fordel for innkrevingen dersom så mange trafikanter som mulig har elektronisk betalingsenhet med tilknyttet avtale. Hensynet til å holde kostnadene til innkreving av bompenger på et lavest mulig nivå og hensynet til inntjeningen tilsier at påbudet sannsynligvis bør utvides til å gjelde alle kjøretøy. Departementet vil starte opp arbeidet med å vurdere de økonomiske og adminstrative konsekvensene av et slikt lovforslag.

Et lovforslag som omfatter kjøretøy som brukes til personlig bruk, krever også utredninger av bl.a. forholdet til personvernet før det kan legges fram. Etter personvernretten er det et prinsipp at privatpersoner kan ferdes fritt i samfunnet uten at ferdselen overvåkes eller kan spores i ettertid. På gjeldende tidspunkt foreligger det ikke tilfredsstillende tekniske løsninger som gjør at privatpersoner kan reise fullt ut anonymt i bompengesystemene. Etter gjeldende krav i medhold av bokføringsloven om lagring av opplysninger knyttet til fakturerte bompengekrav, vil i utgangspunktet reiser på det bompengefinansierte vegnettet også være sporbare i 10 år. I samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Datatilsynet og Vegdirektoratet, pågår det arbeid med de tekniske løsningene for økt anonymitet i bompengesystemene og vurdering av unntak fra bestemmelsene om lagring av opplysninger. På gjeldende tidspunkt anser imidlertid departementet konsekvensene av et brikkepåbud som gjelder personbiler å være for høye mht. personvernet.

Etter departementets vurdering vil erfaringene med den obligatoriske betalingsenheten for tunge kjøretøy gi et godt grunnlag for videre vurdering av obligatorisk betalingsenhet for alle kjøretøy. Arbeidet med en felles betalingsenhet i EU (EFC-direktivet) vil også gjøre den elektroniske betalingsenheten lettere tilgjengelig for den enkelte brukeren og gjøre et mer omfattende brikkepåbud mer forsvarlig overfor utenlandske trafikanter. Departementet vil vurdere spørsmålet om brikkepåbud for alle kjøretøy når det foreligger avklaringer i arbeidet med anonyme løsninger i bompengesystemet og unntak fra lovpålagte krav som sikrer tilstrekkelig sporfri ferdsel for privatpersoner, og saken ellers er ferdig utredet.

Etter dette anser departementet det som nødvendig at påbudet i første omgang begrenses til kjøretøy som blir brukt i næringstransport. Grensen på 3 500 kg er etter vegtrafikkloven regnet som grensen mellom lette og tunge kjøretøy. I kjøretøyklassen under 3 500 kg eies og brukes hovedtyngden av kjøretøyene av privatpersoner til personlig formål. I klassen mellom 3 500 kg til 7 500 kg eies og brukes kjøretøyene både av privatpersoner til personlig formål og av privat næring til bruk i virksomheten. I klassen over 7 500 kg eies og brukes hovedtyngden av kjøretøyene som del av privat næringsvirksomhet i transportnæringen. Departementet har merket seg uttalelsene om at påbudet i forskriften også bør gjelde for visse kjøretøy i klassen mellom 3 500 og 7 500 kg og at den opprinnelig tenkte grensen på 7 500 kg i forskriften sånn sett kan være lite hensiktsmessig, da det klart må anses å være ønskelig at flest mulig kjøretøy som benyttes i næringsvirksomhet skal omfattes av påbudet. Departementet vil vurdere nærmere om påbudet skal gjelde alle kjøretøy over 3 500 kg som blir brukt i næringsvirksomhet, og kommer tilbake til spørsmålet i forbindelse med den offentlige høringen av forskriften.