9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget innebærer ikke i seg selv økonomiske eller administrative konsekvenser, men når lov og forskrift blir satt i kraft vil dette medføre konsekvenser for eierne/førerne av kjørtøyene som blir omfattet av påbudet, bompengeselskapene og offentlige myndigheter.

Antallet kjøretøy som blir omfattet av påbudet om elektronisk betalingsenhet avhenger av hvordan påbudet blir fastsatt i forskriften til bestemmelsen. I Norge er det registrert om lag 108 000 motorvogner over 3 500 kg og om lag 59 000 over 7 500 kg. Det finnes per i dag ikke noen tilgjengelig oversikt over antallet utenlandske kjøretøy i de ulike vektklassene som utfører transportoppdrag i Norge, men i henhold til oversikt fra Statistisk sentralbyrå fra 3. kvartal 2012 ble det transportert om lag 12 mill. tonn over norsk grense. Utenlandsk godstransport sto for 58,6 prosent av denne transporten.

Departementet legger til grunn at mange av kjøretøyene over 3 500 kg allerede er utstyrt med betalingsenhet med tilknyttet avtale, enten gjennom et av de norske bompengeselskapene eller gjennom EasyGo. Eierne av disse kjøretøyene vil ikke måtte foreta noen endringer i sitt kundeforhold. De som ikke allerede har anskaffet seg en elektronisk betalingsenhet, vil måtte inngå en avtale med et bompengeselskap og betale et depositum pålydende NOK 200,-. Depositumet vil bli tilbakebetalt når avtalen opphører og betalingsenheten returneres. Eiere av kjøretøy med elektronisk betalingsenhet vil få tilgang på rabatt iht. avtalen tilknyttet den enkelte betalingsenhet. Påbudet vil ellers ikke ha økte kostnader knyttet til passering av betalingssnitt enn det som gjelder i dag.

Forslaget har administrative konsekvenser for bompengeselskapene og kontrollmyndighetene som medfører engangskostnader i forbindelse med at ordningen trer i kraft og varige driftskostnader, som i det vesentligste er knyttet til brikkedistribusjon og kontroll.

For bompengeselskapene er kostnadene i oppstartsfasen særlig knyttet til produksjon og distribusjon av betalingsenheter, informasjon/kundeservice og opplæring. Forslaget vil føre til at et økt antall kjøretøy blir utstyrt med elektronisk betalingsenhet med tilhørende gyldig avtale, noe som medfører behov for økt produksjon og distribusjon av betalingsenheter. Det vil så langt det er mulig bli tatt sikte på at eksisterende distribusjonskanaler kan benyttes til distribusjon på riksgrensen, for eksempel ved å benytte tollvesenets tollkontorer/tollsteder på grenseovergangene. Bompengeselskapene vil i en oppstartsfase måtte bruke økte ressurser på informasjon og kundeservice enn i dag. Det må imidlertid antas at et godt utviklet informasjonssystem vil redusere slikt arbeid. Påbudet vil også føre til at bompengeselskapene får et økt antall avtaler å administrere. Som følge av at selskapene får tilgang til informasjon om kjøretøyets eier og fakturaadresse, vil imidlertid arbeidet med innkreving av trafikantbetaling lettes, og det er ventet at påbudet bl.a. fører til redusert behov for manuell bildebehandling, reduserte oppslag i norske og utenlandske registre, redusert bruk av utenlandske innkrevingsselskaper og færre klager på feilfaktureringer. På sikt er det ventet at brikkepåbudet vil bidra til å redusere bompengeselskapenes administrasjonskostnader.

De administrative konsekvensene for offentlige myndigheter er først og fremst knyttet til arbeid med informasjon i forbindelse med at ordningen innføres og arbeid knyttet til kontroll med at brikkepåbudet følges. I forbindelse med at ordningen trer i kraft legges det bl.a. opp til informasjon på internett, produksjon, trykking og forsendelse av informasjonsmateriale til media og andre interessenter, skilting og informasjon ved riksgrensen. Oppgaven med å kontrollere brikkepåbudet medfører kostnader til utvikling av utstyr og driftssystem og kostnader til gjennomføring av kontrollene. Valg av kontrollsystem er per dags dato ikke avgjort, og det er derfor uklart hvor høye disse kostnadene vil bli. Beregninger av dette vil bli gjort i det videre arbeidet med forslag til forskrift. Oppgavene med å kontrollere etterlevelsen av påbudet medfører kostnader til opplæring av tjenestemenn som skal utføre kontrollen, og det vil påløpe administrativt arbeid knyttet til ileggelse av gebyr for brudd på påbudet. Kostnader til opplæringen vil først og fremst være en engangskostnad. Det legges opp til at selve kontrollen av brikkepåbudet skal foretas i sammenheng med de ordinære kontrollene av tunge kjøretøy, noe som gjør at oppgaven kan utføres uten betydelig endring av eksisterende rutiner. Kontrollmyndighetene må tilpasse omfanget av kontrollene etter behov og prioritering av tilgjengelige ressurser. Kostnadene ved økt kontrollvirksomhet som følge av ordningen skal i utgangspunktet bli dekket innenfor eksisterende bevilgningsrammer for kontrollmyndighetene. Innkrevd gebyr for overtredelse er midler som vil gå til statskassen.

I henhold til foreløpige beregninger ligger engangskostnadene ved ordningen på mellom 20 til 40 mill. kr, mens de årlige driftskostnadene vil utgjøre 5 til 10 mill. kr. Usikkerheten i kostnadene er knyttet til valg av distribusjonskanaler og kontrollmetode. Deler av de årlige driftskostnadene vil bli dekket av sanksjoner knyttet til ordningen.

Påbudet er ventet å medføre økte inntekter fra kjøretøyene som blir omfattet av ordningen, slik at bompengeselskapenes tap på fordringer reduseres. Beregninger fra 2011 viser at tap på fordringer utgjør om lag 21 prosent av bompengeselskapenes driftskostnader, tilsvarende ca. 172 mill. 2011-kr. Tunge kjøretøy (over 3 500 kg) står for omtrent 5 prosent av alle passeringer. Hvis man forutsetter at tap på fordringer fordeler seg likt mellom tunge og lette kjøretøy og at tunge kjøretøy har omtrent 2,3 ganger høyere takst enn lette kjøretøy, utgjør det årlige tapet på fordringer fra tunge kjøretøy over 3 500 kg om lag 20 mill. 2011-kr. Som følge av at det fortsatt vil være trafikanter som bryter påbudet, ikke gjør opp for seg, mv, må det forventes at merinntektene vil være lavere enn dette beløpet. Det understrekes at disse anslagene er usikre.

Utover dette er det også ventet at forslaget vil bidra til økte konkurransevilkår transportnæringen som følge av at det blir vanskeligere for internasjonal transportnæring å unndra bompenger. Det foreligger per dags dato ikke anslag på disse økonomiske konsekvensene av brikkepåbudet.