8 Kontroll og sanksjoner

8.1 Høringsbrevets forslag

I høringen av lovforslaget ble det lagt opp til at kontrollen av kjøretøyene skal foregå i forbindelse med øvrig kontroll på veg, med Statens vegvesen og politiet som kontrollmyndigheter etter gjeldende bestemmelser i vegtrafikkloven §§ 10 og 19. Det ble lagt opp til at kontrollene skal være begrenset til å undersøke om det er montert operativ elektronisk betalingsenhet i kjøretøyet. Videre ble det lagt opp til at det skal foreligge en teknisk løsning som gir kontrollmyndigheten informasjon om det er inngått gyldig avtale eller ikke. Det ble også vurdert som nødvendig at overtredelse av påbudet om elektronisk betalingsenhet kan sanksjoneres med gebyr. Vegtrafikkloven § 31, jf. § 31a, gir hjemmel for at overtredelser av bestemmelser i vegtrafikkloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven kan sanksjoneres med gebyr.

8.2 Høringsinstansenes merknader

Flere av høringsinstansene har særskilte merknader til den varslede ordningens kontroll- og sanksjonssystem. Av disse er de fleste enige i opplegget for kontrollen. NHO Transport er enig i at kontroll av kjøretøyene bør foregå i forbindelse med øvrig kontroll på veg og at brudd på påbudet må følges opp med sanksjoner. Disse må være av en slik størrelse at det gir en effekt. NHO Transport påpeker viktigheten av at kontroll på området blir prioritert. Norvegfinans uttaler at kontrollen og tilhørende sanksjoner må være tilstrekkelige til at påbudet om obligatorisk betalingsenhet blir respektert. Videre må kontrollen avdekke om betalingsenheten i kjøretøyet er knyttet til riktig kjøretøykategori. Dette vil være av vesentlig betydning for å sikre innkreving av riktig bompengetakst. Yrkestrafikkforbundet uttaler bl.a. at kontrollerende myndigheter må ha tilgang til opplysninger om hvem som har elektroniske betalingsenheter i kjøretøyene, og spesielt gjelder dette utenlandske kjøretøy som er i Norge i kortere perioder. Det kan være vanskelig å kreve inn bompenger av de utenlandske transportørene, og disse bør pålegges å forhåndsbetale bompenger. Sanksjonene knyttet til ordningen må heller ikke være så lave at det lønner seg med brudd på påbudet. ViaNova uttaler bl.a. at det må sikres at kontrollmyndighetene prioriterer kontroll av brikkepåbud i tilstrekkelig grad og at kontrollene er effektive. Med dagens kontroller er det relativt liten sjanse for at utenlandske tunge kjøretøy med korte oppdrag i Norge blir tatt ut i kontroll. ViaNova fraråder at kontrollene begrenses til å gjelde en visuell kontroll av at kjøretøyet har brikke festet i frontruten. Det bør utvikles nye IT-løsninger for bærbare brikkeavlesningsenheter, slik at myndighetene også kan kontrollere riktig bruk av brikke, manipulasjon, mv.

Politidirektoratet og Oslo politidistrikt har utover å gi sin støtte til uttalelsene om kontrollsystem i høringsbrevet, gitt uttalelse om hvilke offentlige myndigheter som bør være kontrollmyndighet. Disse høringsinstansene foreslår at også tollvesenet bør være kontrollmyndighet, i tillegg til politiet og Statens vegvesen. Oslo Politidistrikt begrunner dette med at tollvesenet har nesten samtlige grensepasserende vogntog inne for tollbehandling og er allerede kontrollmyndighet på kjettinger og ADR. Dette vil gjøre kontrollen nærmest obligatorisk for de gruppene som man antar unndrar seg betalingsansvar ved dagens ordning, og det vil åpenbart virke preventivt. Politidirektoratet legger til grunn at kontrollene skal foretas i sammenheng med annen kontroll av tunge kjøretøy og at kontrollmyndighetene må tilpasse omfanget av kontrollene etter behov og prioritering av tilgjengelige ressurser. Politidirektoratet presiserer at forslaget ikke medfører økt ressursbruk fra politiets side og legger til grunn at politiet får tilført nødvendig kontrollutstyr.

NLF uttaler at forslaget til håndheving og kontroll ikke er godt nok. I tillegg til kontroll i forbindelse med øvrige kontroller på veg, bør kjøretøy kontrolleres ved grensepassering til Norge. NLF krever at det etableres løsninger som sikrer reell betaling, for eksempel ved at kredittopplysninger registreres og at brudd på påbudet straffes med høye bøter og kjøreforbud inntil forholdet er brakt i orden og tilleggsavgifter/bøter er betalt.

8.3 Departementets vurderinger

Departementet har merket seg at mange av høringsinstansene er opptatt av hvordan kontrollene legges opp, hvilke myndigheter som skal utføre kontrollen, at det settes av tilstrekkelige midler til å kontrollere og at gebyrene for brudd på påbudet er høye nok, mv. Departementet har også merket seg at de fleste av høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet støtter at kontrollen blir organisert som en del av den øvrige kontrollen på det offentlige vegnettet. Etter departementets vurdering må kostnadene knyttet til kontrollen ses i sammenheng med nytten av ordningen, se nærmere omtalen i kapittel 9. Det er imidlertid viktig at kontrollomfanget er så høyt og effektivt som mulig for at lovpåbudet skal oppnå målet om alle eiere/førere av kjøretøy som blir omfattet følger påbudet. Videre må sanksjonene ha en størrelse som gjør at det ikke lønner seg å unnlate bruk av påbudt brikke.

Samferdselsdepartementet anser forslaget fra Oslo politidistrikt og Politidirektoratet om at også tollvesenet bør være kontroll- og sanksjonsmyndighet som nyttig. Vegdirektoratet har i anledning uttalelsen vært i dialog med Toll- og avgiftsdirektoratet om dette spørsmålet. Samferdselsdepartementet tar med seg denne og de øvrige uttalelsene om kontroll og sanksjoner med seg i forskriftsarbeidet og kommer tilbake til disse spørsmålene i den offentlige høringen av forslag til forskrift til ny § 13 tredje ledd.