15 Økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Vurderinger i høringsnotatet

Lovendringen vil i seg selv ikke føre til kostnader. Kostnadene vil først påløpe når arbeidet med å etablere kjernejournalen igangsettes.

Helsedirektoratet skal vurdere inngåelse av avtale med en hovedleverandør om utvikling av kjernejournal. Kontraktstildelingen vil eventuelt bli foretatt etter prosedyren «Konkurransepreget dialog» i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser § 14-2. Helsedirektoratet har startet et arbeid for å kartlegge utfordringer og for å planlegge anskaffelser knyttet til et hovedprosjekt. Anskaffelsen vil særlig fokusere på å etablere en nasjonal sikkerhetsløsning og integrasjonsløsning, for blant annet å håndtere innsamling og utlevering av data. Sikkerhetsløsningen skal sørge for at informasjonen i kjernejournal samles inn, lagres og sammenstilles uten at uvedkommende får tilgang til informasjonen.

15.2 Høringsinstansenes syn

IKT-Norge uttaler følgende:

”Her er det viktig også å ta innover seg de kostnadene som opplæring, brukerstøtte, og implementering faktisk koster. Sentrale midler bør dekke implementering på alle nivåer i helsesektoren, også i primærtjenesten.”

Den norske legeforening

”Det er uttalt i høringsnotatet at “Det tekniske innføringsarbeidet knyttet til journalsystemene og bruk av eksterne datakilder er en relativt begrenset kostnad”. Dette må være feil. Det vil potensielt kunne medføre store kostnader for journalleverandørene, og dermed brukerne av systemene, om det ikke foreligger en sentral finansiering av integrasjonsløsninger.

Gjentatte erfaringer viser at en undervurdering av dette punktet kan føre til et dårlig resultat. Vi anbefaler departementet å sette dette punktet meget høyt på konsekvens i en risikoanalyse av nasjonal kjernejournal som prosjekt. Skal nasjonal kjernejournal bli vellykket må brukerne høres og delta i utvikling av funksjonelle kravspesifikasjoner. Finansiering må ta sikte på full kompensasjon av utgifter til integrasjonsarbeidet hos leverandører av alle berørte systemer, og brukerne bør oppleve reelle økonomiske incentiver for bruk av nasjonal kjernejournal.

Man må legge til rette for at de enkelte legekontor skal ha mulighet til å innfri kravene. Med et tilretteleggingsansvar for myndighetene følger også et finansieringsansvar.

Det må også tas høyde for de initiale kostnader ved prosjektets opprettelse, herunder det merarbeid som må påregnes dersom man legger opp til en modell med manuelle registreringer.

Vår erfaring er at tilrettelegging for elektronisk innsending av opplysninger fra EPJsystemene ikke er en begrenset kostnad. Ei heller kostnadene ved vedlikehold (serviceavgifter) av slike systemer er på noen måte neglisjerbare. Det er på denne bakgrunn viktig at ansvarlig (databehandlingsansvarlig) for kjernejournal som virksomhetsovergripende behandlingsrettet register gis de finansielle muligheter som kreves for at registeret skal bli vellykket. Dette betyr økonomiske ressurser til å sette helsetjenesten i stand til å bruke de teknologiske løsningene og gjøre arbeidet med registreringen i kjernejournalene. Samlet sett finner Legeforeningen at kostnadsbildet er uavklart og mangelfullt beskrevet. Vi frykter av erfaring nye uventede kostnader for brukerne.”

Holmestrand kommune

”Det er viktig at ansvarlig (databehandlingsansvarlig) for kjernejournal som virksomhetsovergripende behandlingsrettet register (H.dir. eller andre) gis de finansielle muligheter som kreves for at registeret skal bli vellykket, dvs, inneholde de opplysninger som helsepersonell trenger for å gi sikker helsehjelp, samt at disse har tilgang til dette. Dette betyr økonomiske ressurser til å sette helsetjenesten i stand til å bruke de teknologiske løsningene og gjøre arbeidet med registreringen i kjernejournalene.”

15.3 Departementets vurderinger

Det er bevilget 85 mill. kroner i 2012 til utvikling og drift av nasjonal kjernejournal, jf. Prop. 1 S (2011–2012), jf. Innst. 11 S (2011–2012). Når løsningen settes i drift; vil det påløpe kostnader til å administrere løsningen, samt å håndtere den tekniske driften. Videre må det utvikles systemstøtte, slik at administrator av løsningen kan håndtere brukerne og deres bruk av kjernejournal. En viktig funksjon for enheten er etablering av varslings- og kontrollrutiner for å gjennomføre stikkprøver, regelbaserte kontroller og motta og følge opp henvendelser fra pasientene.

Kjernejournalen vil benytte flere eksterne datakilder for å gi brukerne den informasjonen de trenger. I første fase gjelder dette særlig Norsk pasientregister, Helsepersonellregisteret, Fastlegeregisteret, Det sentrale folkeregisteret og Reseptformidleren.

Registrering av opplysningene som skal lagres i kjernejournalen skal i hovedsak foregå ved gjenbruk av data der de opprinnelig er registrert. Dette gjelder for eksempel data om utleverte legemidler (rapporteres til Reseptformidleren) og data om kontakter med helsetjenesten (rapporteres til Norsk pasientregister). Det vil derfor ikke være merarbeid for helsepersonell knyttet til registreringen av denne informasjonen. Det tekniske innføringsarbeidet knyttet til bruk av disse eksterne datakilder er en del av de sentrale anskaffelseskostnadene.

I en overgangsfase vil noe informasjon måtte registreres manuelt av behandlende helsepersonell, til systemene kan avgi informasjon automatisk. En slik manuell registrering vil utgjøre merarbeid for helsepersonellet som skal registrere dette.

Integrasjon mellom elektroniske journalsystemer og kjernejournal vil føre til behov for en teknisk oppgradering av journalsystemene. Kostnadene vil dekkes innenfor bevilgningen, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Det er imidlertid ikke lagt opp til full integrasjon mellom elektroniske journalsystemer og kjernejournalen i første versjon av kjernejournalen.

Legeforeningen påpeker viktigheten av at brukerne høres og gis anledning til å delta i utviklingen av funksjonelle spesifikasjoner for nasjonal kjernejournal. Departementet har i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2012 understreket viktigheten av at prosjektet har god og bred deltakelse fra interessentene i sektoren. Helsedirektoratet har etablert ulike referansegrupper der sentrale problemstillinger vedrørende utforming og innføring av nasjonal kjernejournal drøftes. Videre planlegger Helsedirektoratet opprettelse av et brukerforum høsten 2012 for å imøtekomme Legeforeningens innspill om at brukerne må delta i utviklingen av funksjonelle kravspesifikasjoner.

Legeforeningen viser også til behov for prioritering av ulike IKT-tiltak innen sektoren fra myndighetenes side. Det er allerede etablert en nasjonal e-helsegruppe av Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre overordnet samordning, koordinering og prioritering av IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren. Gruppen skal gi råd til myndighetene, og gjennom dette bidra til en samordnet fremdrift mellom aktørene i sektoren. E-helsegruppen skal være en arena hvor partene, på nasjonalt nivå, kan fremme sine interesser og på den måten i fellesskap peke retning for utviklingen på feltet og bidra til større grad av samtidig utvikling og prioritering i sektoren.

Etableringen av kjernejournal gir et sikrere beslutningsgrunnlag for behandling. Målet er bedre pasientsikkerhet. En kjernejournal vil også kunne gi helsepersonell bedre beslutningsgrunnlag slik at unødvendig sykehusinnleggelser kan reduseres. Kjernejournal gjør at mindre tid brukes til å finne nødvendige opplysninger. Dette vil kunne innebære betydelig kostnads- og ressursbesparelser, samtidig som det kan gi bedre pasientbehandling og frigjøre tid til aktiv pleie og omsorg for helsepersonellet.