9 Hvem bør omfattes av kjernejournal?

9.1 Forslag i høringsnotatet

Utgangspunktet i høringsnotatet var at nasjonal kjernejournal, av helsefaglige grunner, bør ha en så vid utbredelse som mulig. Det ble imidlertid foreslått at kjernejournalen, sett hen til formålet, bør begrenses til personer som bor eller oppholder seg i Norge i en periode av en viss varighet. Når det gjelder personer med sperret adresse, jf. forskrift om folkeregistrering av 9. november 2007 nr 1268 § 9-5, vil kjernejournalløsningen ikke kunne ivareta deres ekstraordinære behov for sikkerhet. I høringsnotatet ble det derfor foreslått at disse ikke skal omfattes og må reserveres automatisk fra kjernejournalløsningen. Det ble videre foreslått at den nærmere avgrensningen bør omhandles i forskriftsarbeidet.

9.2 Høringsinstansenes syn

Det er bare to høringsinstanser som har avgitt uttalelse knyttet til dette punktet. Dette er Helsedirektoratet og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Helsedirektoratet omtaler forutsetningen om at de inkluderte må inneha en unik nasjonal identifikator.

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse uttaler følgende:

”[…] Sannsynligvis vil dette si at mange nykommere hvor oppholdsstatus ikke er avklart vil falle utenfor ordningen. Dette er dobbelt uheldig, både fordi pasienter som har problemer med å forklare seg på et fremmed språk kunne tenkes å ha ekstra nytte av at de viktigste helseopplysningene var samlet i en kjernejournal, og fordi en slik journal av samme grunn ville kunne lette arbeidet for helsepersonell, særlig i akutte situasjoner hvor det kan være vanskelig å få i stand en tolket samtale.”

9.3 Departementets forslag og vurderinger

Departementet opprettholder utgangspunktet fra høringsnotatet om at nasjonal kjernejournal, av helsefaglige grunner, bør ha en så vid utbredelse som mulig. Sett hen til formålet, og praktisk gjennomførbarhet, er det imidlertid naturlig å begrense omfanget til personer som bor eller oppholder seg i Norge i en periode av en viss varighet. Reglene om hvem som skal omfattes av kjernejournalløsningen bør fastsettes i forskrift.

Personer med sperret adresse, jf. forskrift om folkeregistrering av 9. november 2007 nr 1268 § 9-5, har et ekstraordinært behov for sikkerhet for at adresse og andre kontaktopplysninger ikke er tilgjengelig. Dette behovet kan vanskelig ivaretas i kjernejournalløsningens første fase. I den grad dette særskilte behov for sikring ikke kan ivaretas må personene det gjelder reserveres automatisk fra kjernejournalløsningen. Hvis det på et senere stadium i utviklingen av kjernejournalløsningen likevel viser seg at sikkerhetsbehovet kan ivaretas, bør også denne gruppen søkes omfattet.

Når det gjelder behovene påpekt av NAKMI i høringsuttalelsen, må det søkes ivaretatt i løsningen. Det antas at det teknisk vil være utfordrende, på en automatisert måte, å identifisere og skille ut enkeltpersoner i denne kategorien som vil kunne ha nytte av kjernejournal. For eksempel vil det fremstå som lite ønskelig at det automatisk opprettes kjernejournal for turister som har hatt ett legebesøk i Norge. Departementet tar derfor sikte på at forskriftene etablerer et alternativt løp eller sikkerhetsmekanisme hvor behandlende helsepersonell etter samtale med pasienten det gjelder kan melde inn behov for opprettelse av kjernejournal. Det er en forutsetning at personen kan knyttes til en unik identifikator (D-nummer, fødselsnummer eller lignende). En unik identifikator er avgjørende for å sikre at pasienten kan ha én komplett og oppdatert kjernejournal.