7 Forbud mot bruk til andre formål

7.1 Innledning

Formålet med nasjonal kjernejournal er bestemmende for hvordan opplysningene i registret kan benyttes. Dersom det senere skulle oppstå ønske om eller behov for å gjenbruke opplysningene til andre formål, må det gjennomføres en ny vurdering av hjemmelsgrunnlaget for en slik behandling av opplysningene. Dette er også nedfelt i helseregisterloven § 11, som fastsetter at helseopplysninger ikke kan anvendes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen uten at den registrerte samtykker.

7.2 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet legger departementet til grunn at forskrift om nasjonal kjernejournal bør forby utlevering av opplysninger om pasienten fra kjernejournalen til arbeidsgivere, i forsikringsøyemed, til påtalemyndighet eller domstol, selv om den registrerte samtykker.

Et forbud mot bruk til medisinsk og helsefaglig forskning, samt til kvalitetssikring og statistikk, er det i høringsnotatet gitt tydelig uttrykk for at ikke fremstår som naturlig eller ønskelig. Det påpekes at forskning vanskelig vil kunne anføres å være uforenelig med kjernejournalens opprinnelig formål, se blant annet EUs personverndirektiv (95/46/EF) fortalen punkt 29, hvor det presiseres at senere behandling av personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål generelt ikke anses som uforenlig med de formål opplysningene tidligere er innsamlet for. I høringsnotatet presiseres at hensynet til forskning imidlertid ikke bør være styrende for innholdet, eller lagringstiden, i kjernejournalen.

7.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene var enig i hovedlinjene i departementets forslag. Det var imidlertid en viss uenighet blant instansene når det gjaldt spørsmålet om det burde åpnes for bruk av opplysninger i nasjonal kjernejournal til forskningsformål.

Kreftforeningen uttaler følgende:

”Kreftforeningen slutter seg til dette og mener dette bør utvides til enhver utlevering som ikke er direkte hjemlet i lovteksten og som ikke er begrunnet i driften av kjernejournalen eller i forskningsøyemed.”

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

”FFO er sterkt imot at formålet utvides utover det å være et behandlingsrettet register for å yte nødvendig helsehjelp. Kjernejournalen må altså kun etableres for overordnede formålet - økt pasientsikkerhet. Det å utvide formålet vil kunne svekke tilliten og dermed tilslutningen til at det etableres en kjernejournal. Både forskningen, kvalitetssikring og statistikk har andre kilder å hente data fra, for eksempel Norsk Pasientregister. FFO håper derfor at formålet med NKJ ikke skal la seg endre.”

Helsedirektoratet

”Helsedirektoratet savner en nærmere begrunnelse for hvorfor departementet i dette tilfellet, og i motsetning til Reseptformidleren, har valgt å ikke oppstille et forbud mot forskning. Det vil trolig være et stort ønske om å forske på opplysninger som er lagret i kjernejournalen.”

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

”Kjernejournalens innhold bør kunne benyttes i både medisinsk og helsefaglig forskning uten at hensynet til eventuell fremtidig forskning bør bli styrende for innhold og lagringstid av opplysninger i kjernejournalen. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF ønsker imidlertid også å påpeke behovet for at etablering og implementering av nasjonal kjernejournal blir grundig evaluert gjennom gode forskningsprosjekter.”

Bioteknologinemnda

”For å sikre høy grad av oppslutning og gjennomførbarhet må NKJ kun benyttes til pasientbehandling. NKJ må ikke benyttes til forskning eller kvalitetssikring.”

Den norske legeforening

”Det følger av gjeldende lovgivning at opplysninger ikke skal brukes til formål som er uforenlige med det opprinnelige formålet. Vi er like fullt enig med departementet i at det bør fremgå tydelig av forskrift at opplysninger om pasienten ikke kan utleveres fra kjernejournal til arbeidsgiver, i forsikringsøyemed, til påtalemyndighet eller domstol, selv om den registrerte samtykker.

Det fremgår av høringsnotatet at kjernejournalen vil kunne bli brukt til forskning, statistikk og andre formål som ikke er pasient-rettet. Legeforeningen mener det er nødvendig at det blir gjort fortløpende evalueringer av hvilken nytteverdi kjernejournalen medfører i form av ulike forskningsprosjekter.”

Holmestrand kommune

”Grunnet den utstrakte bruk og tilgjengelighet nasjonal kjernejournal vil få vil vi støtte begrensningen av bruk overfor for eksempel arbeidsgiver, forsikringsselskaper, påtalemyndighet osv.”

Datatilsynet

”Når departementet nå åpner for at kjernejournalen kan brukes til forskningsformål er dette svært uheldig personvernmessig. Det vil uten tvil være et stort ønske om å forske på opplysningene lagret i kjernejournalen. Både omfanget og lagringstiden gjør dette registeret unikt for forskning. […] Det kan nevnes at blant annet Reseptformidleren har et slikt forbud.”

Statistisk Sentralbyrå

”SSB er enig i departementets vurdering av hvordan opplysningene i registeret kan brukes. SSB vil videre understreke betydningen av å kunne utnytte kjernejournalen til statistikk.

[…]Når det gjelder statistikk om tjenestebruk er det grunn til å tro at kjernejournalen vil inneholde verdifull informasjon om bruken av tjenester i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten, om det totale forbruket av helsetjenester i Norge, og om pasientforløp i helsetjenesten. Med andre ord vil kjernejournalen inneholde en samling av opplysninger som ellers er registrert i adskilte registre, og som bør bli gjort tilgjengelig for statistikkformål. […]

SSB vil ellers understreke at statistikk basert på opplysninger i nasjonal kjernejournal kan dekke en del av informasjonsbehovet som melder seg ved implementeringen av samhandlingsreformen. Det gjelder ikke minst for pasientforløp.”

7.4 Departementets forslag og vurderinger

Det er avgjørende at personvernet til de som skal omfattes av registeret blir godt ivaretatt. Opplysningene som bør inngå i nasjonal kjernejournal vil være sensitive opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Det er viktig å sikre at taushetsbelagte opplysninger ikke kommer på avveie og at befolkningen har tillit til at opplysninger om dem blir behandlet på en betryggende måte. Departementet har lagt vekt på at disse hensyn skal oppfylles i størst mulig grad. Dette er nærmere omtalt i kapittel 8, 12 og 13, som omhandler frivillighet, behandling av opplysninger i registeret, pasientens rettigheter og personvern.

Når det gjelder begrensninger i adgangen til bruk, foreslår departementet at det tydelig bør fremgå av forskrift at opplysninger om pasienten ikke kan utleveres fra kjernejournalen til arbeidsgivere, i forsikringsøyemed, til påtalemyndighet eller domstol, selv om den registrerte samtykker.

Blant høringsinstansene er det en viss uenighet om det bør være et forbud mot å benytte opplysninger fra nasjonal kjernejournal i forskningsøyemed. Departementet ønsker ikke å foreslå et slikt forbud. Forskning er en meget viktig samfunnsinteresse og resultatene av arbeidet kan føre til bedre helsehjelp. Forskning må imidlertid skje i henhold til gjeldende regelverk. Helseforskningsloven stiller relativt strenge vilkår i forbindelse med forskning. Som hovedregel oppstilles krav om samtykke fra den enkelte, og forhåndsvurdering av prosjektet av Den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Departementet er imidlertid av den oppfatning at eventuell utlevering av store datasett til langvarige prosjekter bør baseres på primærkilden.

I den grad kjernejournalen vil være egnet til å utlede statistikk (anonym) som Statistisk sentralbyrå påpeker, vil det fremstå som positivt.