10 Sanksjoner

10.1 AMT-direktivet og gjeldende rett

AMT-direktivet innholder ingen føringer for hvordan brudd på direktivets bestemmelser skal sanksjoneres. Direktivet forutsetter imidlertid at EØS-landene sikrer at tjenestetilbyderne underlagt deres jurisdiksjon overholder gjeldende lovgivning, jf. artikkel 2 nr. 1.

Sanksjonsreglene i kringkastingsloven fremgår av lovens kapittel 10. Dagens kringkastingslov gir anvisning på fem forskjellige sanksjoner som vil være aktuelle for audiovisuelle bestillingstjenester: straff, advarsel, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og tidsavgrenset forbud mot å sende reklame.

10.2 Høringen

I høringsnotatet ble det ikke forslått noen endringer i kringkastingslovens sanksjonsregler. Departementet uttalte at skjønnsmessig fastsatt overtredelsesgebyr ville være mest hensiktsmessig for sanksjonering av bestemmelser som gjelder audiovisuelle bestillingstjenester. Det ble derfor foreslått en mindre justering av kringkastingsloven § 10-3.

10.3 Høringsinstansenes syn

Forbrukerombudet mener at det vil være mulig å sanksjonere brudd på reglene for audiovisuelle medietjenester ved å ilegge overtredelsesgebyr. Medietilsynet uttaler at det ved utformingen av sanksjonshjemler bør sikres at aktørene vil kunne bli møtt av de samme sanksjonene uavhengig av hvilken plattform overtredelsen er begått på. Medietilsynet mener derfor at advarsel etter § 10-2 og tvangsmulkt etter § 10-4 bør være anvendelige for overtredelser i audiovisuelle bestillingstjenester i tillegg til skjønnsmessig fastsatt gebyr.

10.4 Departementets vurdering

Ett av hovedformålene med AMT-direktivet er å skape like konkurransevilkår mellom de ulike tjenestetypene og plattformene. For å oppnå dette formålet bør sanksjonsmidlene være mest mulig like for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester. Departementet har derfor kommet til at samtlige sanksjonshjemler i kringkastingsloven, med unntak av hjemmelen til å inndra konsesjon i kringkastingsloven § 10-5, vil være aktuelle for audiovisuelle bestillingstjenester.

Sanksjonshjemlene som følger av bestemmelsene i § 10-1 (straff), § 10-2 (advarsel), 10-3 (overtredelsesgebyr), § 10-4 (tvangsmulkt) og § 10-5 (tidsavgrenset forbud mot å sende reklame) vil i sin nåværende form være dekkende for å kunne sanksjonere audiovisuelle bestillingstjenester. Det foreslås derfor at de gjeldende sanksjonshjemlene videreføres i sin nåværende form.