4 Faktisk bakgrunn

4.1 Innledning

I dette kapitlet blir det gjort nærmere rede for utviklingstrekk innenfor audiovisuelle medier og bakgrunnen for framveksten av audiovisuelle bestillingstjenester. Markedet for audiovisuelle medier er preget av omfattende endringer. Den teknologiske utviklingen har lettet utbredelsen av audiovisuelt innhold både for etablerte kringkastere og for nye typer av aktører, slik som avishus, fjernsynsdistributører, filmdistributører og andre. I 2011 så over 30 prosent av befolkningen Internettklipp daglig. Audiovisuelt medieinnhold på nettet er altså ikke lenger et nisjefenomen, men noe mange aktører tilbyr og mange seere tar i bruk.

Kilde: TNS Gallup/medienorge

4.2 Teknologisk endring letter utbredelsen av audiovisuelt innhold

De mange raske og omfattende endringene innen audiovisuell sektor har ofte utgangspunkt i teknologiske forhold. Ikke minst har digitalisering og overgangen til digital teknologi preget utviklingen på feltet. Digitaliseringsprosessen omfatter hele verdikjeden fra produksjon til distribusjon og mottak av innhold.

Digital produksjon har gjort det billigere og enklere å produsere audiovisuelt innhold. Samtidig har det åpnet for at det samme redaksjonelle produktet kan formidles over flere ulike medieplattformer, såkalt flermedial publisering.

Digitalisering av distribusjonen har gjort det billigere og enklere å distribuere audiovisuelt innhold, i tillegg til at det har åpnet for økt kapasitet til å distribuere mer innhold. Dermed åpner digitaliseringsprosessen både for at etablerte aktører kan utvide sitt tilbud, men også at nye aktører kan slippe til. I tillegg til at de tradisjonelle kringkastingsnettene (bakke- og kabelnett, samt satellitt) har blitt digitaliserte, har det også vokst frem nye måter å distribuere audiovisuelt innhold på – ikke minst ved at audiovisuelt innhold kan distribueres over Internett og mobilnett.

Merk: Kategoriene er overlappende, da samme husholdning kan ha flere abonnement av ulik type. Gratisabonnenter i det digital bakkenettet er ikke regnet med. Kategorien ‘øvrige’ består av IP-TV over DSL samt mobil-tv.

Kilde: Post- og teletilsynet/medienorge

Internett har særlig de siste årene vokst frem som en stadig viktigere distribusjonsplattform for audiovisuelt innhold. Dette skyldes ikke minst at utbredelsen av bredbånd gir bedre kapasitet og økte muligheter for distribusjon av audiovisuelt innhold via Internett. Fra 2000 til 2010 økte andelen i befolkningen med bredbåndstilknytning fra 2 til 84 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå/medienorge

I tillegg til digital produksjon og distribusjon av innhold, har digitalisering av mottakerutstyr preget den audiovisuelle mediesektoren. Digitale mottakere med brukervennlige opptaksmuligheter og lokal lagringskapasitet gir publikum større fleksibilitet i bruken av fjernsynsmediet. Med en personlig videoopptaker (PVR) kan publikum ta opp og lagre fjernsynsprogrammer og se dem på tidspunkt som passer for den enkelte. I tillegg kan publikum konsumere audiovisuelt innhold via andre mottakerapparater enn fjernsynsapparatet, deriblant pc, mobiltelefon eller leseplater/nettbrett, som gir ytterligere muligheter for fleksibilitet og valgfrihet.

Samlet sett har digitaliseringsprosessen av produksjon, distribusjon og mottakerutstyr ført til flere endringer, hvorav særlig to er sentrale for implementeringen av AMT-direktivet: For det første har digitalisering åpnet for økt konkurranse i markedet for audiovisuelt medieinnhold, ved at flere etablerte aktører kan utvide sitt tilbud og ved at nye aktører – også publikum selv – kan slippe til på arenaer som tidligere var forbeholdt et definert antall kringkastere. For det andre har digitalisering åpnet for større valgfrihet for publikum, til å velge hva, når og hvor de ønsker å se audiovisuelt medieinnhold.

Konsekvensene av disse endringstrekkene er ikke entydige. På den ene siden er det tydelig at publikum tar i bruk de mulighetene som finnes, og i økende grad konsumerer audiovisuelt innhold distribuert på nye plattformer. På den andre siden har ikke den tradisjonelle fjernsynsseingen gått merkbart ned, men utgjør fortsatt en sentral del av mange menneskers mediekonsum.

Kilde: TNS Gallup/medienorge

Kilde: Statistisk sentralbyrå/medienorge

I perioden fra 2000 til 2011 sank for eksempel andelen mennesker som så på fjernsyn i løpet av en gjennomsnittsdag noe, mens tiden brukt på fjernsynsseing økte fra 138 minutter daglig i 2000 til 148 minutter i 2010. Dette peker mot at bruken av audiovisuelle bestillingstjenester ikke ser ut til å erstatte tradisjonelt mediekonsum som kringkastet fjernsyn, men heller kommer som et tillegg, i alle fall på kort sikt.

4.3 Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester

Audiovisuelle bestillingstjenester er en samlebetegnelse for et vidt spekter av tjenester. Det sentrale er at seerne selv bestemmer når medieinnholdet skal konsumeres, i motsetning til ordinær kringkasting av innhold, som er ment å mottas direkte og samtidig på grunnlag av et fastlagt sendeskjema (se definisjon i kapittel 3.2). Mange ulike typer av aktører tilbyr i dag audiovisuelle bestillingstjenester. Grovt sett kan aktørene grupperes i fem hovedkategorier: Kringkastere, mediehus, fjernsynsdistributører, filmdistributører og andre.

4.3.1 Kringkastere

Kringkasting i sanntid står fortsatt for hoveddelen av oppslutningen til de norske kringkasterne. Det norske fjernsynsmarkedet domineres i dag av fire kringkastere som tilbyr fjernsynskanaler for kringkasting i sanntid: NRK,1 TV 2 Gruppen,2 ProSibenSat.1,3 og MTG Norge.4 De ti mest sette tv-kanalene i det norske markedet er alle tilbudt av disse fire kringkasterne.

Kilde: TNS Gallup/medienorge

Foruten tradisjonelle fjernsynskanaler distribuert via ulike kringkastingsnett (først og fremst kabel, satellitt og bakkenett, men også IP-TV), har alle disse fire kringkastingsselskapene utviklet egne nett-tv-portaler for visning av tv-programmer og enkeltklipp. NRK tilbyr sitt innhold via NRK Nett-tv, TV 2 Gruppen via TV 2 Sumo og TV 2 Play, TVNorge, FEM, MAX og VOX tilbys via TVNorge nett-tv, mens TV3 tilbyr sitt innhold på TV3 play. TV3 tilbys i tillegg på MTG Norges Viaplay, sammen med hele Viasats innholdstilbud.

Innholdet på nett-tv-portalene er hovedsakelig bestillingstjenester, der publikum henter opp innholdet de vil se på, selv om noe innhold også sendes direkte. Hovedvekten av innholdet som tilbys på de norske kringkasternes nett-tv-tjenester er såkalte catch-up-tjenester, det vil si repriser av innhold som allerede er vist i ordinære fjernsynssendinger. Ikke alle programmene som vises i fjernsyn blir tilbudt i nett-tv. Dette skyldes rettighetsbegrensninger med hensyn til opphavsrett, og gjelder i hovedsak innkjøpte programmer, både norske og utenlandske, men kan også gjelde egenprodusert innhold.

De ulike nett-tv-portalenes forretningsmodeller varierer. NRKs innhold er fritt tilgjengelig, mens både TV 2 Sumo og TVNorge nett-tv er basert på brukerbetaling der brukerne må tegne abonnement for å få tilgang på innholdet. Foruten brukerbetaling er også reklame en mye brukt forretningsmodell for denne typen audiovisuelt medieinnhold, som på TV 2 play og TV3 play.

De store kringkasternes nett-tv-portaler er blant de største på det norske mediemarkedet, og videoinnhold er en stor trafikkdriver. Kringkasternes sterke posisjon på Internett, kombinert med deres store fjernsynsproduksjon og -arkiver, tilsier at de vil være helt sentrale på markedet for levende bilder på nettet også i årene fremover.

Utviklingen internasjonalt har også relevans for utvikling av det norske markedet. Storbritannia er et at landene der utviklingen har kommet lengst, og for eksempel har både BBC, ITV, Channel 4 og Sky et omfattende tilbud av bestillingstjenester. BBC iPlayer har blitt en stor suksess og hadde i desember 2011 i snitt 2 millioner brukere daglig og 187 millioner registrerte bestillinger av tv- og radioprogrammer totalt. Ifølge BBC brukes BBC iPlayer til å se tv-programmer på omtrent samme tidspunkter som hovedtyngden av den lineære fjernsynsseingen foregår.5

I Storbritannia har dessuten de fire største kringkasterne (BBC, Channel 4, Channel 5 og ITV) og tre telekomselskaper (Arqiva, BT og Talk Talk) gått sammen om å etablere et tilbud om fjernsyn distribuert via Internett, under navnet YouView (tidligere Project Canvas). Målet med prosjektet er å skape en felles standard for IPTV og gjennom en set-top-box koble fjernsynsapparatet til Internett. Systemet vil formidle kringkasternes lineære fjernsynstjenester fra det digitale bakkenettet eller satellitt, i kombinasjon med nett-tv-tjenester fra BBC, ITV, Channel 4 og Channel 5.

I USA har nett-tv-tjenesten Hulu vært en stor suksess. Hulu ble etablert av de største kringkasterne i USA i 2007, og eies i dag av NBCUniversal, News Corporation, The Walt Disney Company og Providence Equity Partners. Selskapet tilbyr fjernsynsunderholdning, filmer, serier og klipp som er produsert av de store amerikanske kringkastingsselskapene. Hulu er det største nettstedet for audiovisuelt medieinnhold i USA etter YouTube og vokser i rekordfart. Denne tjenesten er både tilgjengelig gratis med begrenset innholdsutvalg (reprisetjeneste) og som betalingstjeneste med større innholdsutvalg (hele sesonger av tv-serier osv.).

4.3.2 Mediehus

I tillegg til de tradisjonelle kringkasterne tilbyr også andre medieaktører audiovisuelle bestillingstjenester. Digitalisering av innholdsproduksjonen i mediebransjen har åpnet for flermedial publisering, og særlig avisbransjen har supplert sitt tekstbaserte innhold med levende bilder på Internett. Ifølge avisforsker Sigurd Høst hadde 134 av 227 aviser videoinnhold6 på sine nettsider i begynnelsen av 2012, mot 25 i 2007.7 Variasjonen i tilbudet er relativt stort mellom de ulike nettavisene, og baserer seg både på enkeltklipp og spesialproduserte episoder eller serier.

VG kan her trekkes fram som eksempel på et mediehus som har kommet særlig langt i å utvikle et tilbud av levende bilder i sin nettpublikasjon, og er blant de største innen nett-tv og streaming med sitt VGTV. I 2011 var det i VGs nett-tv-redaksjon 11 årsverk, en økning på tre årsverk fra 2009. I tillegg er det flere redaksjonsmedlemmer som jobber flermedialt, det vil si at de produserer for flere tjenester, også VGTV. I følge tall fra aktøren selv, hadde VGTV over 3 millioner visninger per uke i 2011, og i snitt 1 million brukere ukentlig.

En del av innholdet på VGTV kringkastes. VGTV har for eksempel arrangert egne direktesendte partilederdebatter, og har i tillegg hatt livesendinger fra Stortinget. I en periode frem til 2011 hadde VG gjennom den såkalte Schibsted-alliansen rettigheter til å sende norsk toppfotball som direktesendinger på Internett. En stor andel av innholdet på VGTV består av korte klipp og reportasjer som enten er egenprodusert eller kjøpt inn. I tillegg til livesendingene og enkeltklippene har VGTV også innhold som kan sies å ligne programmer man finner i tradisjonelt fjernsyn: For eksempel har VGTV produsert flere nett-tv-serier, for eksempel Rikingen, OsloGirls, Fanthomas, Sex og Singelsiv, som frontes sentralt på VG Nett og dermed er godt synelig for VGs lesere. Fra 2010 har VGTV også vært tilgjengelig som egen tv-kanal og bestillingsprogramtjeneste via distributøren Altibox, og i løpet av høsten 2012 vil RiksTV inkludere VGTV i sitt tilbud.

Det er stor variasjon i mediehusenes finansiering av sitt audiovisuelle innhold, og det er naturlig å anta at variasjonen henger sammen med både hvor langt tjenesten har kommet i utviklingen og hvor attraktivt og eksklusivt innholdet fremstår for seeren. Innholdet på VGTV er hovedsakelig gratis og finansiert via reklame og sponsing, men VGTV tar også betalt for spesielt attraktivt innhold, slik som fotball.

4.3.3 Fjernsynsdistributører

I tillegg til kringkastere og mediehus, tilbyr også enkelte av fjernsynsdistributørene audiovisuelle bestillingstjenester. Digitalisering av de ulike distribusjonsnettene for fjernsyn har ført til at mottakerutstyr for bestillingsprogrammer nå finnes i et stort antall norske husstander.

De fleste fjernsynsdistributørene av en viss størrelse har bestillingstjenester som del av sitt tilbud. Dette er imidlertid i hovedsak begrenset til filmleie og leveranse av bestilte enkeltprogrammer og serier. Enkeltprogrammer og serier leveres vanligvis av de nasjonale kringkastingsaktørene. Aktører som Viasat tilbyr bestilling av film og annet programinnhold fra eget arkiv, mens Altibox leverer bl.a. enkeltprogram fra TV 2 og VGTV på bestilling. Altibox har også lignende avtaler med lokalfjernsyn om bruk av programinnhold. Get tilbyr filmleie bygget på en avtale med SF Anytime, som for øvrig også tilbyr filmutleie i Norden via Internett. Filmtilbudet til Altibox er bygget på direkte avtaler med flere større filmselskaper. RiksTV har også en abonnementstjeneste, Alltid Underholdning, som innebærer nedlastning av filmer til abonnentens dekoderboks via antennen på tider som er gunstige med hensyn til nettkapasitet.

I denne sammenheng kan også nevnes at mobil-TV via 3G nett har skutt fart. Innholdet består eksempelvis av nyhetsklipp, informasjonsmeldinger, videoklipp og oppdateringer av ymse slag, men også opphenting av aktuelle serieepisoder fra kringkastere og andre. Norges mobil-TV AS, som eies av NRK, TV 2 og MTG, har en midlertidig anleggskonsesjon for kringkasting og videresending av mobil-tv i Osloområdet fram til 1. juli 2013.

4.3.4 Filmdistributører

Fra begynnelsen av 2000-tallet ble det etablert tjenester spesialisert på nedlasting av film via Internett. Disse filmleietjenestene er hovedsakelig eid av veletablerte filmdistributører i det skandinaviske markedet. De største og mest kjente for norske kunder er nok SF Anytime, Film2Home og Filmarkivet. SF Anytime inngår i Bonnier-eide Svensk Filmindustri (SF), og ble lansert i 2002. Tjenesten besto først i filmleie på Internett. I 2005 ble tjenesten også tilgjengelig for IPTV. Tjenesten er tilgjengelig i Sverige, Danmark, Norge og Finland. Film2Home ble lansert i 2006 og er eid av Bonver, Nordens største distributør av hjemmevideo. Film2home er en nordisk tjeneste som gir brukerne mulighet til å leie og se film direkte via bredbånd eller kjøpe og laste ned sin egen kopi av filmen. Filmarkivet ble lansert av Nordisk Filminstitutt (NFI) i samarbeid med Norgesfilm i 2004. Tjenesten inneholder NFIs nasjonale digitale filmarkiv sammen med Norgesfilms filmkatalog. Tjenesten regnes som verdens første nasjonale digitale filmarkiv.

4.3.5 Andre

I tillegg til de overnevnte aktørene, eksisterer det også andre tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester. Som verdens største nettsted for formidling av levende bilder står YouTube i en særstilling. YouTube har utviklet seg fra å være en tjeneste kun for amatørvideoer, til å bli en distribusjonskanal for profesjonelt audiovisuelt innhold. Mange av videoene med høyest popularitet på YouTube stammer fra de store kringkasterne. Mange store innholdsleverandører, deriblant NRK, DR, SVT, BBC, HBO og ARD har inngått partneravtale med YouTube. Kringkasterne får da en egen YouTube-adresse og anledning til å designe nettsiden og lenke til eget nettsted. I motsetning til det store omfanget av innhold som legges ut av privatpersoner, kontrollerer kringkasterne ved slike partneravtaler selv innholdet på sin nettside. YouTube er hovedsakelig reklamefinansiert med gratis innhold for seeren. I enkelte land har YouTube lansert en tjeneste som tilbyr filmer fra utvalgte filmstudioer både gratis med reklame og mot betaling.

Telenors nettjeneste Comoyo har et sammensatt betaltilbud. Høsten 2012 består tjenesten for det første av 13 TV-kanaler, herunder TVNorge-kanalene, som kan ses direkte. Videre har tjenesten en filmkatalog som tilbys på bestilling, samt rettigheter til å vise norske toppfotballkamper direkte.

Det svenske selskapet Voddler har de siste årene gradvis blitt lansert i det norske markedet. Voddler er bygget opp på samme måte som musikktjenesten Spotify, og tilbyr TV-serier og filmer gratis mot eksponering av reklame. I tillegg tilbyr tjenesten muligheten til å leie nyere filmer mot stykkevis betaling. De amerikanske selskapene HBO og Netflix har begge bekreftet at de vil lansere et eget tilbud i Norge og andre nordiske land i løpet av høsten 2012. Netflix er en strømmingstjeneste som til en fast månedspris vil tilby filmer og TV-serier. HBO vil tilbys både som TV-kanal og strømmingstilbud med fast månedspris. I tillegg til egne serier vil HBO tilby innhold fra en rekke TV-selskaper de har avtaler med.

4.4 Oppsummering

Fjernsynsmarkedet er preget av omfattende endring. Det audiovisuelle medieinnholdet på Internett er i stor grad basert på gjenbruk av innhold som enten har vært kringkastet eller distribuert via andre plattformer, eller som en del av en større flermedial produksjon. Det finnes imidlertid flere eksempler på innhold spesielt produsert for visning på Internett eller via andre bestillingstjenester. Forretningsmodellene varierer, men mange tjenester er basert på enten reklame og/eller brukerbetaling.

Kapitlet viser to parallelle utviklingstrekk: For det første er det tydelig at publikum i økende grad tar i bruk nye måter å konsumere audiovisuelt innhold på, for eksempel via kringkasternes nett-tv-portaler eller via eksterne videodelingsnettsteder, og mye av dette innholdet er bestillingstjenester. For det andre er det tydelig at publikum også i stor grad konsumerer tradisjonelt fjernsyn i sanntid. Samlet øker dermed konsumet, ved at publikum både tar i bruk tradisjonelle og nye måter å konsumere innhold på.

Flytter vi oss fra brukervaner til aktører, gjenfinner vi de samme to tendensene: På den ene siden er det en sterk tendens til at nye aktører etablerer seg i markedet for audiovisuelle medietjenester, slik for eksempel VGTV og YouTube har gjort. På den andre siden er det også tydelig at mye av dagens audiovisuelle medieinnhold fortsatt kommer fra de etablerte kringkasterne på markedet, slik som NRK og TV 2.