12 Økonomiske og administrative konsekvenser
For det offentlige innebærer utvidelsen av lovens virkeområde at Medietilsynet må føre tilsyn med noe flere tilsynsobjekter enn tidligere. Også Forbrukerombudets ansvar utvides tilsvarende for de deler av regelverket ombudet fører tilsyn med. Regelverket for audiovisuelle bestillingstjenester er imidlertid av begrenset omfang sammenliknet med regelverket for fjernsyn. De økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige vil derfor være begrensede slik at utgiftene kan dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.
Ut fra dagens mediebilde antar departementet at utvidelsen av loven først og fremst vil omfatte nett-TV-tilbudet til de tradisjonelle kringkasterne, tjenester som tilbyr elektronisk filmleie samt andre tjenester som tilbyr fjernsynsliknende programmer på Internett. Ettersom nett-TV-tilbudet til de tradisjonelle kringkasterne i dag hovedsakelig inneholder de samme programmene som i fjernsyn, antas endringen å ha begrenset betydning for disse aktørene. For aktører som tilbyr elektronisk filmleie og andre aktører med fjernsynsliknende programmer på Internett, vil endringen medføre et strengere reguleringsregime enn i dag. Dette omfatter i første rekke krav om identifikasjon, regulering av sponsing, produktplassering og reklame som er særlig rettet mot barn. Det vises til at regelverket for audiovisuelle bestillingstjenester er av et begrenset omfang.
Krav til teksting for fjernsynsforetak innebærer ingen vesentlig endring for NRK eller i de krav som gjaldt etter den nå utløpte TV 2-konsesjonen. For riksdekkende fjernsynskanaler med mer enn fem prosent publikumsandel vil kravene innebære en kostnadsøkning.
Forslaget om å tillate produktplassering i visse programkategorier og liberaliseringen av sponsorregelverket antas å bedre finansieringsmulighetene for fjernsynsforetak og produksjonsforetak som produserer programmer for fjernsyn.
Forslaget om korte reportasjer anses å ha små økonomiske konsekvenser for kringkastere og rettighetshavere til store begivenheter.
Forslaget om å gå vekk fra prinsippet om at distributører ikke kan ta seg betalt for formidling av formidlingspliktige kanaler vil kunne påvirke vederlagsnivået formidlingspliktige fjernsynskanaler oppnår hos kabelselskapene. Vederlaget vil fastsettes gjennom forhandlinger mellom partene og eventuelt ved Kabeltvistnemndas avgjørelse.
Det antas at forslaget om politiattest fra personell som i sitt arbeid regelmessig har kontakt med mindreårige vil kunne ha noen økonomiske og administrative konsekvenser for politiet.
Forslaget om å utvide NRKs adgang til å innhente fødselsdato fra fjernsynsdistributørers kunderegistre for kontroll mot registeret over lisensbetalere, antas å gi NRK en økning i lisensinntektene mens kostnadene for fjernsynsdistributørene antas å være ubetydelige.