3 Kontinuitet ved innlemming av studentboligstiftelse og heleide aksjeselskap (AS) i en studentsamskipnad

3.1 Gjeldende rett

I forbindelse med skifte av eier på fast eiendom skal det som hovedregel betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument (dokumentavgift), jf. Stortingets vedtak om dokumentavgift, jf. lov om dokumentavgift kapittel 2. Ved fusjoner, fisjoner og omdanninger som bygger på såkalte kontinuitetsbetraktninger, skal det imidlertid ikke betales dokumentavgift, fordi det reelt sett ikke foreligger noen hjemmelsoverføring når fast eiendom blir overført i en slik situasjon.

Kontinuitetsprinsippet er en felles betegnelse på en rekke regler som forutsetter at et foretak gjennom overtakelse av et annet foretak trer inn i det overdragende foretakets rettsforhold. Formålet med kontinuitetsbetraktningene er å lette gjennomføringen av fusjoner, fisjoner og omdanninger, noe som anses ønskelig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Det normale utgangspunktet etter alminnelige sammenslutningsrettslige regler er at sammenslåing av foretak gir såkalt diskontinuitet, noe som blant annet innebærer at det utløses dokumentavgift. Skal transaksjoner gjennomføres etter prinsippet om kontinuitet, må det ha et rettslig grunnlag. En eventuell innlemming av studentboligstiftelser og heleide AS i studentsamskipnader gir ut fra dagens lovgivning i utgangspunktet diskontinuitet. Sammenslåing av studentsamskipnader gjennomføres med kontinuitet, jf. § 2 tredje ledd i studentsamskipnadsloven. For sammenslåinger av stiftelser følger et kontinuitetsprinsipp av stiftelsesloven § 53. For aksjeselskaper følger dette prinsippet av fusjonsreglene i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 13.

Studentboligstiftelser

Med studentboligstiftelse mener Kunnskapsdepartementet en stiftelse, jf. stiftelsesloven, som har som hovedformål å forvalte boliger til studenter.

En stiftelse er en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art, jf. stiftelsesloven § 2. Loven skiller ikke mellom ulike stiftelser etter hvilket formål de skal tilgodese. En stiftelse har ingen eier. Styret er stiftelsens øverste organ. Verken Kunnskapsdepartementet eller en studentsamskipnad har myndighet over opprettelse, nedleggelse eller generell forvaltning av studentboligstiftelsene, såfremt dette ikke er spesifisert i stiftelsens vedtekter. Departementet kan ifølge forskrift om tilskudd til studentboliger § 2 i særlige tilfeller gi tilskudd til studentboligstiftelser. Dersom en studentboligstiftelse innlemmes i en studentsamskipnad etter dagens regelverk, vil overtakelse av fast eiendom innebære en tinglysingsmessig hjemmelsoverføring som i utgangspunktet vil utløse dokumentavgift, jf. Stortingets vedtak om dokumentavgift, jf. lov om dokumentavgift kapittel 2.

Aksjeselskaper

For å utføre sin virksomhet kan studentsamskipnadene stifte eller delta i selskap, jf. studentsamskipnadsloven § 3 fjerde ledd. I dag har de aller fleste studentsamskipnader eierinteresser i aksjeselskaper. Dersom studentsamskipnaden ser det som hensiktsmessig å samle all drift inn i studentsamskipnaden, for eksempel boligdrift, er det etter dagens regelverk ikke mulig å fusjonere et heleid aksjeselskap inn i studentsamskipnaden uten at det utløses dokumentavgift.

3.2 Forslag i høringsbrevet

Innlemming av studentboligstiftelser

Departementet foreslo i høringsbrevet å ta inn en bestemmelse i studentsamskipnadsloven som innebærer at innlemming av studentboligstiftelser i studentsamskipnader skal gjennomføres med kontinuitet ved overføring av hjemmel til fast eiendom. Dette vil blant annet medføre at det ved denne type sammenslåing ikke utløses dokumentavgift. Med innlemming i denne sammenheng menes opphør av stiftelsen etter stiftelseslovens bestemmelser, og at studentsamskipnaden overtar dens eiendeler, rettigheter og forpliktelser.

Departementet mener at innlemming av studentboligstiftelser i en studentsamskipnad bør vurderes som kontinuitet av virksomhet, selv om det ikke innebærer videreføring i samme organisasjonsform. Det er i lovgivningen en rekke eksempler på dette.

En studentboligstiftelses virksomhet knytter seg til drift av studentboliger, som også er en av studentsamskipnadens kjernevirksomhetsområder.

Fra tidlig på 80-tallet har det vært et ønske fra departementet at studentboligstiftelser inkorporeres i studentsamskipnadene, fordi man så at det var de frittstående stiftelsene som ofte fikk økonomiske problemer, og for å unngå konkurranse mellom studentsamskipnadene og boligstiftelsene, jf. blant annet St.meld. nr 124 (1980–1981) om velferd for elever og studenter fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Videre fremgår det av St.meld. nr. 14 (1993–1994), om studiefinansiering og studentvelferd fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, at departementet har tatt initiativ til å stimulere til sanering av antall stiftelser, enten ved sammenslåing eller ved at studentboligdriften overføres til egne avdelinger i studentsamskipnadene. Hensikten har vært å øke mulighetene for opparbeidelse av kompetanse og erfaring, samt kontinuitet i studentboligdrift og for større helhet i det totale studentvelferdsarbeidet.

Innlemming av aksjeselskaper

Departementet foreslo i høringsnotatet å ta inn en bestemmelse i studentsamskipnadsloven som gjør at innlemming av studentsamskipnadenes heleide aksjeselskap i den samme studentsamskipnaden skal gjennomføres med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner.

Med innlemming i denne sammenheng menes opphør av aksjeselskapet etter aksjelovens bestemmelser og at studentsamskipnaden overtar dens eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Innlemming av et heleid aksjeselskap i studentsamskipnaden innebærer en videreføring av samme formål, og det medfører ingen organisatoriske endringer av studentsamskipnaden som sådan. Det er således en sterk kontinuitet i selve driften. Etter gjeldende rett vil utløsning av dokumentavgift fordyre studentsamskipnadens virksomhet og reelt innebære at virksomhet organisert i egne aksjeselskap ikke kan innlemmes i studentsamskipnaden på grunn av kostnader ved slik omorganisering. Dette vil være uhensiktsmessig for de tilfeller der studentsamskipnadene selv vurderer det mer rasjonelt å organisere slik virksomhet i regi av studentsamskipnaden selv, og gir studentsamskipnadene mindre fleksibilitet til å organisere sin virksomhet på den måten de selv finner det mest hensiktsmessig. Innføring av et kontinuitetsprinsipp i loven vil gi studentsamskipnadene en større flesibilitet og således være med på å sikre en best mulig organisering av studentvelferden.

EØS-avtalens statsstøtteregler

Forslaget om at innlemming av heleide aksjeselskap og studentboligstiftelser i studentsamskipnadene skal gjennomføres etter kontinuitetsprinsippet gir ingen selektiv fordel. Ikke-selektive ordninger faller utenfor EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Departementet legger derfor til grunn at de foreslåtte endringene i studentsamskipnadsloven ikke kommer i konflikt med regelverket for offentlig støtte.

3.3 Høringsinstansenes merknader

De aller fleste høringsinstansene er enige i eller har ingen merknader til forslaget. Justis- og beredskapsdepartementet mener at forslagets begrensning knyttet til fast eiendom bør sløyfes. Departementet viser til at det ikke er kjent med at det i lovgivningen ellers er regler om sammenslåing som bygger på et kontinuitetsprinsipp bare for enkelte eiendeler. Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid merket seg at studentsamskipnadsloven § 2 tredje ledd om sammenslåing av studentsamskipnader er utformet på denne måten. Justis- og beredskapsdepartementet mener også at en slik tilnærming skaper rettslig usikkerhet om hva som skal gjelde for sammenslåingen for øvrig. Justis- og beredskapsdepartementet spør om dette skal bygge på diskontinuitet. Videre reiser Justis- og beredskapsdepartementet også spørsmål om hvordan lovforslaget skal forstås når det gjelder forpliktelsesposisjoner i relasjon til begrensningen vedrørende fast eiendom. Justis- og beredskapsdepartementet stiller spørsmål om hvordan en skal avgjøre hvilke eiendeler en forpliktelse knytter seg til.

Justis- og beredskapsdepartementet mener også at forslaget om kontinuitet ved innlemming av stiftelser har uklar betydning for plikten til å betale dokumentavgift. Justis- og beredskapsdepartementet synes det er uklart om formuleringen om at stiftelsesloven kapittel 6 gjelder ”så langt de [n] passer” innebærer en begrensning i stiftelseslovens anvendelsesområde i forhold til gjeldende rett, og videre gir departementet uttrykk for at det savner en nærmere redegjørelse om forholdet til stiftelseslovens regler om omdanning.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at omdanning til opphør forutsetter at Stiftelsestilsynet finner at vilkårene for omdanning av stiftelser er oppfylt, og at midlene utdeles i tråd med reglene i stiftelsesloven. Dette er noe annet enn for eksempel overføring av fast eiendom i forbindelse med sammenslåing eller deling av stiftelser etter stiftelsesloven §§ 53 til 54, som ikke utløser plikt til å betale dokumentavgift. Justis- og beredskapsdepartementet antar ellers at når det gjelder sammenslåing av studentsamskipnader med heleid aksjeselskap, kan det være tilstrekkelig å vise til aksjeloven § 13-23 om fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap i stedet for henvisningen til §§ 13-13 til 13-16.

Finansdepartementet stiller spørsmål ved om det er tilstrekkelig å skrive inn i en lov at en sammenslåing gjennomføres etter kontinuitetsprinsipper. Kravet må, slik Finansdepartementet forstår det, også dekke en faktisk realitet.

Studentsamskipnaden i Agder er enig i innføringen av kontinuitetsprinsippet, men mener det ikke er anledning til å innlemme stiftelser i studentsamskipnaden, da stiftelseslovens formål er å verne om stiftelser.

Ut fra ordlyden i forslaget til studentsamskipnadsloven om at ”Stiftelsesloven kapittel 6 og aksjeloven §§ 13-13 til 13-16 gjelder så langt de passer”, legger Brønnøysundregistrene (BRREG) til grunn at melding om innlemming av stiftelse i studentsamskipnad skal meldes til, behandles og kunngjøres av Stiftelsestilsynet. BRREG legger videre til grunn at departementet må være oppmerksom på at registrering av studentsamskipnader skal foretas av Foretaksregisteret. Slik BRREG oppfatter henvisningen til aksjeloven § 13-16, må dette ha som konsekvens at i det minste melding om gjennomføring av transaksjoner, også må meddeles til Foretaksregisteret. Dette mener instansen at kan by på noen praktiske utfordringer i forholdet mellom Stiftelsestilsynet og Foretaksregisteret.

Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lottstift) mener at ordlyden i forslaget: ”gjelder så langt de passer”, feilaktig kan oppfattes som at bestemmelsen åpner for unntak fra omdannelsesreglene i stiftelsesloven. Instansen viser til at bestemmelsene i stiftelsesloven kapittel 6 er preseptoriske. Lottstift mener videre at det bør inntas en definisjon av ”innlemming” i lovteksten, på grunn av at de mener begrepet ligger i grensesnittet mellom opphevelse/avvikling etter stiftelsesloven.

Justis- og beredskapsdepartementet mener for øvrig at lovforslaget bør ha en definisjon av ”studentboligstiftelse”, og at dette ikke inntas i forskriftsform, slik Kunnskapsdepartementet har foreslått i § 2 i forskrift om tilskudd til studentboliger.

3.4 Departementets vurdering

Departementet er enig i uttalelsene fra blant annet Justis- og beredskapsdepartementet om at kontinuitet skal gjelde generelt ved innlemming av studentboligstiftelser i studentsamskipnader og ved innlemming av en studentsamskipnads heleide aksjeselskap i den samme studentsamskipnaden.

Departementet mener at den foreslåtte lovbestemmelsen dekker en faktisk realitet med tanke på at det blir kontinuitetsvirkninger ved innlemmingen, og mener derfor at dette bør presiseres i loven slik at det ikke vil utløses dokumentavgift ved overdragelse av blant annet fast eiendom. Departementet foreslår i denne sammenheng å endre studentsamskipnadloven § 2 tredje ledd andre setning, slik at denne type kontinuitet også skal gjelde ved sammenslåinger mellom studentsamskipnader.

Departementet foreslår videre at formuleringen ”så langt de[n] passer” når det gjelder stiftelsesloven og aksjelovens forhold til studentsamskipnadsloven, opprettholdes, med enkelte mer tekniske justeringer, og at det presiseres at stiftelsesloven og aksjelovens preseptoriske bestemmelser skal ha forrang foran studentsamskipnadsloven. Formuleringen ”så langt de passer” er blant annet myntet på at en studentsamskipnad ikke har eiere, og dermed blir naturlig nok en del av aksjelovens bestemmelser ikke aktuelle.

Når det gjelder Studentsamskipnaden i Agders (SiA) innspill om at det ikke er anledning til å innlemme stiftelser i studentsamskipnaden, kan ikke departementet se at det er noen rettslige hindre for å innlemme en stiftelse i en studentsamskipnad. Med innlemming i denne loven mener departementet opphør av stiftelsen etter stiftelseslovens bestemmelser eller opphør av aksjeselskapet etter aksjelovens bestemmelser og at studentsamskipnaden overtar stiftelsens eller aksjeselskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser.

Departementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet i at en definisjon av ”studentboligstiftelse” bør inntas i studentsamskipnadsloven, og at dette derfor ikke inntas i forskrift om tilskudd til studentboliger, slik departementet opprinnelig hadde foreslått i høringsnotatet. Med studentboligstiftelse menes en stiftelse, jf. lov om stiftelser § 2, som i all hovedsak har forvaltning av studentboliger som formål. Med en studentboligstiftelses forvaltning av studentboliger i denne lov, menes blant annet utleie av boliger til studenter og generelt vedlikehold av studentboligene. En studentboligstiftelse kan i begrenset grad også drive annen aktivitet utover forvaltning av studentboliger, slik som for eksempel kioskvirksomhet.

Departementet foreslår for øvrig enkelte mindre justeringer i lovforslaget etter tekniske innspill fra flere av høringsinstanser.

Departementet viser til lovforslaget § 2 tredje og nytt fjerde ledd.