8 Departementets virkemidler overfor studentsamskipnader i særlige tilfeller

8.1 Gjeldende rett

Departementet har i dag to sanksjonsmuligheter overfor studentsamskipnader. Den første følger av tilskuddsforvaltningen, mens den andre sanksjonsmuligheten er hjemlet i lovens § 2 tredje ledd og gir departementet myndighet til å nedlegge eller slå sammen studentsamskipnader. Etter gjeldende rett foreligger det i dag ingen hjemmel som gir departementet adgang til å avsette styret i særlige tilfeller.

8.2 Forslag i høringsbrevet

I høringsnotatet ble det foreslått at det i særlige tilfeller skal være adgang for departementet til å avsette hele eller deler av studentsamskipnadens styre. Bakgrunnen for forslaget er at enkelte studentsamskipnader i den senere tid har hatt betydelige økonomiske problemer som har vært egnet til å true et studentvelferdstilbud i tråd med lovens krav og at offentlige tilskudd forvaltes tilfredsstillende. Dagens lovverk gir ikke tilstrekkelige virkemidler for departementet til å følge opp situasjoner der studentsamskipnadenes virksomhet settes i fare.

Departementet foreslo videre at det ble lovfestet en varslingsplikt for styremedlemmer, tilknyttede utdanningsinstitusjoner, studentorgan og ansatte i studentsamskipnaden, for tilfeller der de mener at styret er i ferd med å bringe studentsamskipnadens virksomhet i fare på en slik måte at det vil gå ut over studentvelferden som tilbys. Varslingsplikten innebærer en aktivitetsplikt, og er ikke til hinder for at også andre berørte kan varsle departementet.

8.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene stiller seg i all hovedsak kritiske til departementets forslag om adgang til å avsette styret. Norsk studentorganisasjon (NSO) peker på at retten til å avsette styret må ligge hos valgorganet, som har den nødvendige kompetansen for å velge representanter som har valgorganets tillit. Videre mener flere av høringsinstansene at forslaget vil bidra til å undergrave valgordningene og styrets ansvar, samt gjøre forholdet mellom studentsamskipnadene og departementet uklart. De fleste høringsinstanser støtter NSOs innspill og er uenige i forslaget. De mener at en slik rett for departementet vil svekke styrets autoritet og handlingsrom. De mener også at retten til å avsette et styre ligger hos valgorganet. NSO viser for øvrig til at det er hele styret som fatter vedtak, ikke enkeltmedlemmer. Flere instanser støtter dette synspunktet, og er særlig uenig i en adgang til å avsette enkeltmedlemmer i styret. Samskipnadsrådet i Norge uttaler at det er avgjørende at et styre har tillit fra valgorganet i eventuelle perioder med opprydding, og at det er problematisk at adgangen til å avsette styret også skal gjelde for et styre som er satt til å rydde opp i en studentsamskipnad.

Samskipnadsrådet i Norge med flere peker videre på at et oppnevnt interimsstyre vil kunne være et offentligrettslig organ frem til nytt styre velges, og at det prinsipielt vil være betenkelig at departementet skal påta seg en eierrolle med det medvirkningsansvar det medfølger. Det stilles også spørsmål om hvordan utvelgelse av et interimsstyre skal foregå, og hvilken sammensetning et slikt styre skal ha.

Flere høringsinstanser mener forslaget om varslingsplikt er unødvendig, og forstår ikke hensikten med en slik plikt. Høgskolen i Oslo stiller spørsmål om hvordan dette tenkes gjennomført i praksis, og om brudd på en eventuell varslingsplikt vil medføre sanksjoner. Velferdstinget i Oslo og Akershus og Velferdstinget i Bergen mener at en slik plikt er urimelig å stille, og lett kan både misforstås og misbrukes. Enkelte instanser peker på at man har en tilstrekkelig varslingsmekanisme gjennom annen lovgivning.

8.4 Departementets vurdering

Flere av høringsinstansene har stilt spørsmål ved departementets rolle overfor studentsamskipnadene dersom forslaget blir vedtatt i lov. Departementet har som lovforvalter, tilsynsansvarlig og tilskuddsyter et overordnet ansvar for studentvelferden i høyere utdanning, og er således forpliktet til å sikre at studentene får et forsvarlig velferdstilbud.

Dersom en studentsamskipnad går konkurs, er det staten gjennom det overordnede ansvaret for studentvelferden som ligger i universitets- og høyskoleloven § 4-3, som må sørge for opprettelse og sikring av et velferdstilbud. Utgangspunktet for forslaget var at departementet så behovet for en lovhjemmel som kunne gi mulighet til å gripe inn tidlig i prosessen, der en studentsamskipnad er kommet i en særdeles vanskelig økonomisk situasjon. Myndigheten til å avsette et styre ville derfor ikke være noe departementet ville utøve med mindre det ville være ansett som helt nødvendig. Departementet ser imidlertid, på bakgrunn av flere innspill fra høringsinstansene, at en en slik sikringsmekanisme vil kunne skape et uklart bilde av ansvarsforholdet mellom departementet og studentsamskipnadene. Departementet viser til at det også kan iverksettes andre tiltak som kan snu en eventuell negativ utvikling. Departementet foreslår derfor at det ikke lovfestes bestemmelser om at departementet skal kunne avsette styret for studentsamskipnadene.

Når det gjelder forslaget om varslingsplikt for styremedlemmer, tilknyttede utdanningsinstitusjoner, studentorgan og ansatte i studentsamskipnaden, mener fortsatt departementet at dette er et hensiktsmessig tiltak som vil gi de som er i posisjon til å vurdere en kritisk situasjon et tydeligere ansvar. Departementet mener videre at en slik hjemmel, sammenholdt med forslaget til krav om tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer i noen konkrete saker som innebærer at studentsamskipnadens risiko øker, samlet vil gi en skjerpet oppmerksomhet om konsekvenser av studentsamskipnadenes disposisjoner og styrets ansvar for beslutninger. Dette vil bidra til at man har et bedre og mer solid system som igjen sikrer studentens behov og krav til en velfungerende studentvelferd.

Departementet viser til lovforslaget § 9 nytt annet ledd.