6 Kvalifisert flertall og styreinstruks

6.1 Gjeldende rett

Styret i en studentsamskipnad er organisasjonens øverste myndighet, og har ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredstillende. Studentsamskipnadsloven § 6 sjette ledd henviser til aksjeloven §§ 6-1 til 6-34, og gir reglene anvendelse for studentsamskipnadene så langt disse passer. Disse bestemmelsene i aksjeloven gir regler for selskapets ledelse, herunder rollefordelingen mellom styret og daglig leder. Daglig leder er underlagt styret og skal følge styrets retningslinjer og pålegg. Daglig leder vil likevel normalt fatte avgjørelser som ligger innenfor den daglige driften for en studentsamskipnad, herunder inngå løpende avtaler og lignende alminnelige oppgaver.

Styret fatter sine beslutninger etter reglene i aksjeloven § 6-25 første ledd hvor det står at en beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

Aksjeloven § 6-25 annet ledd åpner for at det kan vedtektsfestes avvikende stemmeregler ved at disse kan gjøres strengere, men kravene kan ikke senkes.

Etter aksjeloven § 6-23 første ledd skal selskaper fastsette en styreinstruks i de tilfellene hvor ansatte er representert i styret. Instruksen skal utdype de nærmere saksbehandlingsreglene for styrets arbeid. Bestemmelsen begrunnes ut fra hensynet til de ansatte, og tar sikte på å gjøre styrets saksbehandling mer effektiv, slik at styret kan utøve sin funksjon på en bedre måte, jf. Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) s. 211.

Aksjeloven § 6-23 annet ledd regulerer innholdet i styreinstruksen. Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling. I og med at det er styret som fastsetter instruksen, kan styrets flertall også bestemme og endre eller fravike styreinstruksen. Eventuelle endringer eller fravikelser kan per i dag skje med et alminnelig flertall i styret.

6.2 Forslag i høringsbrevet

Som et ledd i å sikre en forsvarlig forvaltning av studentsamskipnadene, fremmet departementet forslag om å innføre krav om kvalifisert flertall for visse styrebeslutninger som har særlig stor betydning for studentsamskipnadens organisering av tjenester og økonomi. Departementet ønsker en bedre kvalitetssikring av enkelte styrevedtak som etter sin art har særlig stor betydning for driften av studentsamskipnaden. Forslaget bygger derfor på at et krav om alminnelig flertall kan representere en risiko for en forsvarlig forvaltning av studentsamskipnadene i de tilfeller beslutningene som skal treffes er særlig krevende. For å ivareta en forsvarlig og forutsigbar studentvelferd, anser departementet det hensiktsmessig å sikre at viktige beslutninger tas med bred tilslutning i styret.

Ulempen med en slik ordning er at styret kan bli mindre handlingsdyktig i sakene det gjelder og at saksbehandlingen kan bli mer omfattende.

Dette hensynet må imidlertid veies opp mot formålet bak forslaget, som er å skape en mer forsvarlig og forutsigbar forvaltning av studentvelferden.

Styret kan selv vedtektsfeste strengere stemmerettsregler, jf. aksjeloven § 6-25 annet ledd. Departementet anser det som hensiktsmessig å lovfeste et krav om strengere stemmerettsregler i styret i visse saker for å sikre nevnte formål, og en likeartet behandling av denne type saker i samtlige studentsamskipnader. Selv om studentenes innflytelse i studentsamskipnaden vil kunne reduseres noe ved innføring av kvalifisert flertall, anser departementet at brukerstyringen likevel er ivaretatt gjennom at studentene vil ha muligheten til å ha flertall i styret og styreledervervet.

Departementets utgangspunkt er at det vil være aktuelt å kreve kvalifisert flertall i styresaker som er av vesentlig betydning for studentsamskipnadens økonomi og organisering av tjenester. I høringsforslaget ble det foreslått at saker som kvalifiserer for strengere stemmerettsregler som et minimum må omfatte låneopptak, investeringer i nye studentboliger, oppstart av nye virksomheter eller utvidelse av eksisterende virksomhet.

I høringsforslaget ble det videre konkretisert hva som ligger i ”kvalifisert flertall”. Formålet med forslaget til lovendringen er å sikre en bred tilslutning til vesentlige beslutninger, men samtidig er det viktig ikke å gjøre studentsamskipnadene handlingslammet i denne typen saker. Departementet mente at kravet om to tredjedels flertall vil være tilstrekkelig i denne sammenhengen.

Departementet foreslo å ta inn i studentsamskipnadsloven at studentsamskipnadene skal fastsette en styreinstruks etter aksjeloven § 6-23, en bestemmelse studentsamskipnadene i dag er omfattet av. Etter dagens regler skal styreinstruksen inneholde hvilke saker som skal styrebehandles. Forslaget innebærer at en i styreinstruksen også skal fastsette hvilke saker som er av så vidt vesentlig betydning at de krever to tredjedels flertall i styret. I høringsnotatet ble det foreslått at dette må omfatte låneopptak, innvesteringer i nye studentboliger, oppstart av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende virksomhet.

6.3 Høringsinstansenes merknader

En stor andel av høringsinstansene mener at forslaget fører til bortfall av brukerstyringen og strider mot grunnfundamentet i studentsamskipnadsmodellen. Flere av disse uttalelsene bygger likevel på en fortolkning av høringsforslaget som innebærer at alle saker som skal styrebehandles, må ha to tredjedels flertall. Flere mener at forslaget ikke gir noen garanti for sikring av studentvelferden. Det argumenteres også med at det i praksis er få tilfeller hvor saker behandles med styreavstemning. Ifølge mange studentsamskipnader blir de fleste saker lagt frem som diskusjonssaker på flere styremøter, før de senere fremmes som beslutningssaker, hvor konsensus tilstrebes.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver at et argument som taler imot en regel om kvalifisert flertall, er at et slikt krav kan innebære at styret ikke klarer å treffe nødvendige beslutninger. Etter Justis- og beredskapsdepartementet sitt syn, bør en bestemmelse med krav om kvalifisert flertall i alle tilfeller angi presist hvilke beslutninger kravet gjelder for.

De skriver :

”Hva som for den enkelte studentsamskipnad utgjør en sak av uvanlig art eller stor betydning, kan være vanskelig å avgjøre. Det virker etter vårt syn lite hensiktsmessig å knytte et krav om kvalifisert flertall til et så skjønnsmessig vurderingstema. Vi antar at det relativt ofte kan oppstå tvil om hvilket flertallskrav som gjelder, og dermed hva som skal til for at det er truffet gyldig styrebeslutning. Etter vårt syn bør man ikke ha regler i loven som skaper usikkerhet om et så grunnleggende spørsmål. En bestemmelse med krav om kvalifisert flertall bør angi presist hvilke beslutninger kravet gjelder for. I høringsnotatet er det vist til at virkeområdet for bestemmelsen er angitt på samme måte som avgrensingen av daglig leders kompetanse etter aksjeloven § 6-14 annet ledd. Aksjeloven § 6-14 annet ledd er imidlertid en bestemmelse som regulerer kompetanseforholdene internt i selskapet, og det vil ikke i samme grad være påkrevet å slå fast om saken er av uvanlig art eller av stor betydning eller ikke. Er man i tvil, kan styret uansett treffe beslutningen på grunnlag av sin alminnelige kompetanse etter aksjeloven § 6-12 første ledd. Se også aksjeloven §§ 6-30 til 6-33 om selskapets forhold utad.”

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus skriver at de ikke støtter forslaget om ”to tredels flertall på generelt grunnlag, men foreslår at fastsettelse av styreinstruks og endring/vedtak av vedtekter må vedtas med kvalifisert flertall på to tredeler av styrets medlemmer”.

Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag kommer også med konkrete forslag knyttet til når kravet om to tredjedels flertall kan gjelde: ”Vedtektsendringer, opptak av pantelån og investeringer som utgjør mer enn 30 millioner kroner i investeringssum eller 15 % av sum eiendeler i balansen ved sist vedtatte årsregnskap”.

Direktøren for Studentsamskipnaden i Oppland foreslår å gjeninnføre en regel som gir et mindretall klageadgang med oppsettende virkning, og vil gi departementet anledning til å vurdere avgjørelser i vanskelige saker. Gjeninnføring av en slik klageadgang til departementet vil også kunne ha betydning i saker av uvanlig art eller stor betydning i relasjon til departementets forslag om kvalifisert flertall i slike saker, og vil kunne fungere som en god sikkerhetsventil i en eventuell vanskelig situasjon der det er nødvendig å utøve tilsyn med samskipnadene og raskt iverksette nødvendige tiltak.

Når det gjelder forslaget om studentsamskipnadslovens krav til styreinstruks, er ingen høringsinstanser direkte imot dette. Mange mener likevel at det er unødvendig, da regelen om styreinstruks i dag følger av aksjeloven § 6-23 som er gjeldende etter studentsamskipnadsloven § 6 sjette ledd.

6.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å opprettholde forslaget i høringsnotatet, med visse presiseringer. Departementet er enig i at henvisningen til aksjeloven, slik den fremstod i høringsutkastet, var upresis, noe som har skapt visse misforståelser blant høringsinstansene.

Departementet har vurdert høringsinstansenes uttalelser, og mener at viktige beslutninger bør være bredt forankret i studentsamskipnadens styre fordi det er av avgjørende betydning for studentsamskipnadens evne til å sørge for god studentvelferd. Avgjørelser som øker den økonomiske risikoen til studentsamskipnaden, skal være nøye vurdert slik at studentsamskipnaden ikke setter studentvelferden i fare og potensielt overfører kostnader på staten. For å gjøre det forutsigbart og tydelig hvilke saker som anses å øke den økonomiske risikoen, foreslår departementet at det skal stå direkte i loven hvilke beslutninger dette gjelder. Departementet foreslår at beslutninger om større låneopptak, investeringer i nye studentboliger, oppstart av ny virksomhet, utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål eller større endringer i studentsamskipnadens interne organisering, skal kreve tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer. Vurderingskriteriene knyttet til større låneopptak, skal være hvor stort lånebeløp det gjelder, sett i forhold til studentsamskipnadens størrelse og dens økonomiske situasjon. Med kommersielt formål menes virksomhet som i all hovedsak er rettet mot andre enn studenter.

Når det gjelder forslaget om å innføre en regel som vil gi et mindretall i styret klageadgang til departementet med oppsettende virkning for vedtaket, mener departementet at det er lite hensiktsmessig å gjøre departementet til klageorgan i enkelttilfeller. Tilsvarende bestemmelse om at departementet skal være klageorgan, ble tatt ut av studentsamskipnadsloven ved en tidligere revisjon.

Høringsrunden viser at det er få innvendinger til forslaget om krav til styreinstruks, selv om flere av høringsinstansene mener kravet er overflødig.

Departementet viser til lovforslaget § 6 første ledd og nytt syvende ledd.