10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Kommunene

Kommunalt innsyn i og mulighet for kontroll med bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling er viktig for en effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Forslaget i denne proposisjonen skal sikre at offentlige midler brukes til det fastsatte formålet.

Innenfor rammen som denne proposisjonen setter, vil den enkelte kommune ha et handlingsrom til å avgjøre omfang av tilsynet og hvordan kommunene vil reagere på brudd på regelverket. Vurderingen av kontrollomfanget kan baseres på en risikovurdering fra kommunens side. Kommunene vil ha en egeninteresse av at midlene de har bevilget blir brukt til det formålet midlene var tiltenkt, og kommunene kan få tilbakebetalt tilskudd som ikke er brukt til formålet.

Departementet mener at klarere hjemler for innsyn og kontroll, herunder et tydeligere regelverk for dokumentasjon, inkludert revisorattestasjon, vil gjøre kommunenes arbeid med oppfølging av ikke-kommunale barnehager enklere. Dagens system medfører betydelig ressursbruk for å sikre at de får inn grunnleggende dokumentasjon om barnehagens økonomiske virksomhet. Departementet har fått utarbeidet en revisorberetning spesielt tilpasset revisjon av barnehager som var vedlagt høringen. Hvis revisor ikke har noe å bemerke, og barnehagen ikke har foretatt transaksjoner med eier eller eiers nærstående, kan kommunen ta hensyn til dette i sin vurdering av om det er behov for å foreta særskilte kontrollhandlinger. Har barnehagen foretatt transaksjoner med eier eller eiers nærstående, bør kommunen vurdere å kontrollere dette, i lys av omfang og relevans på transaksjonene.

Det nye finansieringssystemet som ble innført 1. januar 2011 var en forenkling av det administrative arbeidet for kommunene. Departementet er av den oppfatning at det samlede opplegget for finansiering av ikke-kommunale barnehager inkludert systemet for kontroll og tilsyn som foreslås nå, totalt sett ikke medfører høyere administrative kostnader for kommunene enn det systemet som eksisterte før overgangen til rammefinansiering i 2011. Det foreslås derfor ikke særskilt kompensasjon for nye muligheter for kommunene til å kontrollere at tilskudd fra kommunene til ikke-kommunale barnehager blir brukt til formålet.

Et mer omfattende forslag for regulering av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling var på høring sommeren 2010. Det store flertallet av kommunene var positive til forslaget, til tross for visse administrative konsekvenser for kommunene. Kommunene støttet et system som skulle være relativt enkelt å administrere. I høringen kom det frem at mange kommuner ønsker å få bedre muligheter til å kontrollere at tilskudd fra kommunen til ikke-kommunale barnehager blir brukt til formålet, samt å få flere muligheter til å reagere på manglende etterlevelse av regelverk. Etter departementets vurdering er oppgaveomfanget for kommunene totalt sett lavere enn det som lå i høringen våren 2010. Videre er forslagene som fremmes enklere å administrere enn det som ble foreslått i høringen fra 2010, ikke minst siden kravet overfor de ikke-kommunale barnehagene til å kunne dokumentere bruken av offentlig tilskudd og foreldrebetalingen vil legge svært godt til rette for den kommunale økonomikontrollen i de tilfellene kommunen vurderer at slik kontroll er nødvendig.

10.2 Ikke-kommunale barnehager

Det er krav om at ikke-kommunale barnehager har en alminnelig grunnleggende økonomistyring som gjør dem i stand til å fremskaffe informasjon om inntekter og kostnader fra barnehagedriften. Dette følger også av årsregnskapsrapporteringen som har eksistert siden 2004, og er basert på næringsoppgaver som skal sendes til ligningsmyndighetene, og av bokføringsplikten som om lag 80 prosent av barnehagene er underlagt per i dag. Rapporteringsskjemaet dekker behovet for at myndighetene får inn regnskapsinformasjon. Departementet legger opp til å utvide regnskapsrapporteringen med opplysninger om fordeling av felleskostnader i barnehager som er del av en større virksomhet og nærmere opplysninger om transaksjoner mellom barnehagen og nærstående. Opplysningene skal rapporteres i regnskapsskjemaet, som er grunnlag for revisorbekreftelse. Det er behov for å stille visse krav til bokføringen som skal til for å sikre kvaliteten på regnskapsrapportene. I tillegg er det nødvendig å sikre at barnehagene har et grunnlagsmateriale for regnskapet, som myndighetene kan få innsyn i ved behov. Departementet mener at det ikke vil bli betydelig merarbeid knyttet til de foreslåtte justeringene i den allerede eksisterende årsregnskapsrapporteringen.

Det tas sikte på å forskriftsfeste krav om at barnehagenes regnskaper skal revideres i samsvar med revisorloven. Departementet vil foreslå et unntak fra hovedregelen om revisjonsplikt, slik at de aller minste barnehagene kan fortsette dagens praksis hvor en uavhengig regnskapskyndig attesterer på regnskapet.

En stor del av virksomhetene med over 5 millioner kroner i inntekter vil allerede være revisjonspliktige, og en del av disse vil også være pliktige til å dokumentere at transaksjoner med nærstående har skjedd på armlengdes avstand. Videre er stiftelser revisjonspliktige uavhengig av størrelsen på inntektene. For virksomhetene som ikke har revisjonsplikt, vil en såkalt forenklet revisorkontroll innebære en ekstra kostnad. Departementet antar at ekstrakostnaden vil variere mellom 5000 – 15000 kroner for en barnehage med tre avdelinger, avhengig av om de har revisjonsplikt fra før eller ikke.

Etter departementets vurdering vil slike kostnader være av mindre betydning for barnehagenes økonomi. I det nye finansieringssystemet fra 1. januar 2011 blir alle barnehager kompensert for administrasjonskostnader på samme nivå som kommunens kostnader til administrasjon av egne barnehager, og denne typen utgifter må kunne forventes av tilskuddsmottakere av offentlige midler.

Departementet foreslår at barnehageeiere som sammen med nærstående kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller sammen med nærstående eier en åpen barnehage unntas fra revisjonsplikten. Dette vil bli presisert i forskrift med hjemmel i § 14 a.

10.3 Fylkesmennene

Fylkesmennene vil, på samme måte som de er klageinstans for vedtak om midlertidig eller varig stenging jf. gjeldende § 16, bli klageinstans for vedtak om tilbakeholdelse, trekk i tilskudd og tilbakebetalingskrav, jf. forslagets § 16 fjerde ledd. Fylkesmennene er i dag klageinstans for saker som gjelder avkorting av tilskudd etter § 6 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Disse sakene vil etter forslaget falle bort, da avkortingsregelen foreslås opphevet. Departementet antar derfor at forslaget ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for fylkesmannsembetene.

10.4 Samlet vurdering

Etter departementets vurdering er de økonomiske konsekvensene små for ikke-kommunale barnehager. Videre antas det at oppgavene for kommunene totalt sett ikke gjør det nødvendig å kompensere for økonomiske og administrative konsekvenser.