4 Utenlandsk rett og EØS-avtalens regler

4.1 Nordisk rett

Det er ikke nasjonal regulering av bruk av offentlige tilskudd i Sverige. Det pågår imidlertid en allmenn diskusjon vedrørende utbytte i velferdssektoren, herunder i førskole/barnehager. Det pågår også en utredning som omfatter utbytte i skole.

I henhold til dansk rett er det ikke alle barnehagetilbud som har mulighet til å ta utbytte. Utover dette foreligger det ikke regulering av bruk av offentlige tilskudd i barnehager i Danmark.

4.2 EØS-regelverket

4.2.1 Regelverket om offentlig støtte

Det har vært uklart om finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager er omfattet av EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte. I Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) s. 28 ble det konkludert med at ”[d]et er usikkert om støtten til ikke-kommunale barnehager etter den nye finansieringsordningen faller inn under forbudet mot konkurransevridende støtte i EØS-avtalen art 61 (1).”

Kunnskapsdepartementet varslet i høringsnotatet at departementet, parallelt med høringen, skulle notifisere finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Hensikten med en notifisering skulle være å få bekreftet at tilskuddene til ikke-kommunale barnehager ikke var i strid med forbudet mot konkurransevridende støtte under EØS-regelverket om offentlig støtte. I brev av 3. februar 2012 skriver ESA at tilsynsorganet mener at finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager ikke innebærer offentlig støtte i EØS-avtalens forstand. ESA konkluderer med at norske myndigheter ikke synes å være forpliktet til å notifisere finansieringsordningen.

Det er besluttet ikke å foreta en formell notifikasjon av finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Vurderingen er basert på en forutsetning om at de foreliggende lovendringsforslagene blir vedtatt i hovedsak som foreslått.

I sitt brev av 3. februar 2012 viser ESA til at EFTA-domstolen i sak E-5/07 (Private Barnehagers Landsforbund (PBL)) har konkludert med at når kommunene driver barnehager, er dette et ledd i oppfyllelsen av offentlige plikter overfor befolkningen av sosial, kulturell og utdanningsmessig art. Om lag 80 prosent av kostnadene til barnehagedrift er offentlig finansiert. Foresattes egenandel er uavhengig av den tjenesten det enkelte barn faktisk mottar. Den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene er derfor ikke offentlig støtte.

I sitt brev viser ESA videre til at de ikke-kommunale barnehagene driver virksomhet av samme karakter som de kommunale, og under de samme rammebetingelsene. Foreldrebetalingen utgjør en mindre del av de faktiske kostnadene ved det tilbudet hvert enkelt barn får, det vil si det fremstår ikke som en betaling som står i forhold til den mottatte tjenesten. Regelverket, inklusive bestemmelser som skal sikre at offentlige tilskudd går til barnehageformål som ble foreslått i høringsnotatet, regulerer barnehagedriften på en slik måte at det er lite rom for kommersielle tilpasninger. ESA konkluderer derfor med at barnehagedrift slik den nå vil bli regulert i Norge, i utgangspunktet er av ikke-økonomisk karakter. ESA viser i den forbindelse til de nye retningslinjene for kompensasjon for offentlig tjenesteyting av 25. januar 2012.

Selv om de ikke-kommunale barnehagene skulle bli ansett å ha en økonomisk natur, mener ESA at den måten tilskuddet blir utmålt på, sammen med det foreslåtte nye regelverket er tilstrekkelig for å sikre at de ikke-kommunale barnehagene ikke blir økonomisk overkompensert i strid med regelverket om offentlig støtte under EØS-avtalen.

4.2.2 Annet EØS-regelverk

Departementet har vurdert særskilt om reglene som skal sikre riktig bruk av offentlig støtte og foreldrebetaling som nå foreslås, kan komme i strid med andre deler av EØS-avtalen, herunder forholdet til tjenesteloven og prinsippet om fri bevegelighet av kapital. Departementet viser til at med 80 prosent offentlig finansiering og en foreldrebetaling som fastsettes uavhengig av hvilke ressurser det enkelte barn trenger i barnehagen, følger det av blant annet EU-domstolens praksis om ulike former for undervisningstjenester at en slik barnehage ikke utfører en ”tjeneste” i EØS-avtalens forstand. Barnehager med offentlig finansiering faller dermed utenfor prinsippene for fri bevegelighet av tjenester i EØS-avtalen, og også utenfor virkeområdet til tjenesteloven.

Restriksjonene på bruk av offentlige midler til barnehageformål må sees i forhold til kommunenes finansieringsplikt, og kan derfor etter departementets syn ikke innebære brudd på EØS-avtalens krav til fri bevegelighet av kapital. Som omtalt foran er det tvert i mot nødvendig med regler som sikrer korrekt bruk av offentlige tilskudd for å sikre at regelverket om offentlig støtte overholdes.