5 Rettstilstanden i andre sektorer på Kunnskapsdepartementets område

5.1 Innledning

Tilskuddsordninger på Kunnskapsdepartementets område er gjennomgående lovregulert gjennom fastsettelsen av et formål for tilskuddet og presisering av at det skal komme det aktuelle formålet til gode. I forslaget til endringer i barnehageloven legger departementet opp til samme rettstekniske tilnærming, med angivelse av intensjonen og formålet med tilskuddet og foreldrebetalingen. De øvrige reglene som foreslås presiserer formålet, og det er i tillegg regler som er nødvendig for å sikre at formålet kan bli fulgt opp gjennom tilsyn og kontroll, og eventuelt i form av økonomiske reaksjonsmidler. Det helhetlige forslaget har paralleller til reguleringen i privatskoleloven, fagskoleloven, universitets- og høyskoleloven, voksenopplæringsloven og studentsamskipnadsloven.

5.2 Privatskoler med rett til statstilskudd

Privatskoleloven fastsetter at både statstilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Dette innebærer at midlene fra disse inntektskildene ikke kan overføres til eier eller nærstående, eller på annen måte føres ut av skoledriften. Eksempler på slike disposisjoner kan være leie over markedspris, lønn til ansatte og styrehonorarer utover det som kan anses som rimelig vederlag sett i lys av blant annet kvalifikasjoner og tjenesten som ytes.

Mulighetene for private skoleeiere til å drive annen virksomhet enn skole er sterkt begrenset i privatskoleloven. Skolene må være registrert i Enhetsregisteret, og loven setter krav om minste innskuddskapital. Registreringsplikten og forbudet mot å drive annen tilstøtende virksomhet er gitt for å forebygge kryssubsidiering og forenkler kontrollen med at tilskuddsmidlene brukes til fastsatt formål. Mulighetene for kontroll er styrket gjennom regler i privatskoleloven som forplikter skolene til å følge regnskapsloven og bokføringsloven, og skolene er pålagt revisjon i henhold til revisorloven. Privatskoleloven fastsetter reaksjonsmidler som retting, tilbakeholdelse av tilskudd, tap av godkjenning og tilbakebetaling av tilskudd som er utbetalt på feil grunnlag eller brukt i strid med formålet. Loven stiller krav om at skolene har et ansvarlig styre med bred representasjon, som blant annet har et overordnet økonomiansvar og ansvar for oppfyllelse av lovkravene.

Med hjemmel i privatskoleloven er det fastsatt en utfyllende økonomiforskrift med diverse bestemmelser som skal sikre at regnskapet gir et korrekt bilde av kostnader og inntekter som vedrører skoledriften. Forskriften setter særskilte krav til spesifisering i tillegg til de kravene som følger av regnskapsloven.

5.3 Fagskoleutdanning

Det er lovfestet i fagskoleloven at tilbydere av fagskoleutdanning skal sørge for at offentlige tilskudd og egenbetaling kommer studentene til gode. Det er bare et lite antall private fagskoler som mottar offentlig støtte.

5.4 Private høyskoler

Universitets- og høyskoleloven har tilsvarende bestemmelser som privatskoleloven, og forutsetter at offentlige statlige tilskudd og egenbetaling fra studentene skal komme studentene til gode. Det er forbud mot utbytte og andre overføringer til eier eller eiers nærstående. Tilskudd gis til utdanning og forskning innenfor rammene av lov om universiteter og høyskoler. Styrets ansvar for regnskapet er fastslått i loven.

5.5 Voksenopplæring

Voksenopplæringsloven regulerer tilskudd til studieforbund, nettskoler og ulike skoler som tidligere fikk tilskudd etter privatskoleloven. For den sistnevnte gruppen har voksenopplæringsloven tilsvarende regulering som privatskoleloven. I henhold til voksenopplæringsloven kan kun ideelle virksomheter med opplæring som hovedformål godkjennes som studieforbund eller nettskoler. Virksomhetene kan likevel ha opplæringsaktivitet som ikke kommer inn under tilskuddsordningen. Det stilles krav om fullstendig årsregnskap, som skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor.

5.6 Studentsamskipnader

Studentsamskipnadene har en lovfestet oppgave om å ta seg av studentenes velferdsbehov. Velferdstilbudet finansieres ved såkalte ”fristasjonsytelser” fra universitetene og høyskolene (lokaler etc.), ved salg av tjenester, gjennom en særskilt avgift og ved statlige tilskudd, blant annet til bygging av studentboliger. Risiko er knyttet til kryssubsidiering av virksomhet som ikke er relevant for formålet. Studentsamskipnadsloven fastsetter at samskipnadenes tjenester til andre enn studenter skal ha ”begrenset omfang”, og videre at denne aktiviteten skal holdes regnskapsmessig atskilt fra studentsamskipnadenes øvrige virksomhet. Begrensningen i mulighetene for å drive annen virksomhet reduserer risikoen for kryssubsidiering, og kravene til adskilte regnskaper forbedrer mulighetene til å føre kontroll.

Studentsamskipnadene er pålagt å føre regnskap etter regnskapsloven og skal ha revisor i samsvar med revisorloven. Det er i forskrift presisert at studentsamskipnadene gjennom regnskapet skal dokumentere at all offentlig støtte til studentvelferd kommer studentene til gode.