11 Merknader til de enkelte paragrafer

Til ny § 14 a

Bestemmelsens første ledd presiserer prinsippet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, og at det skal være rom for at barnehagene tar ut verdier av barnehagedriften gjennom ”et rimelig årsresultat”. Med rimelig årsresultat siktes det til virksomheter med positivt årsresultat eller overskudd. Systematikken i bestemmelsen er at dersom barnehagen oppfyller de kumulative vilkårene i § 14 a første ledd bokstav a, b og c, anses årsresultatet som rimelig.

Konsernbidrag fra barnehageselskap vil kunne representere en bruk av midler som ikke er i samsvar med formålet om at tilskuddet skal komme barna til gode, og konsernbidrag skal i denne forbindelse vurderes på samme som utbytte. Selskaper som driver barnehage, vil derfor kunne betale konsernbidrag som er av en størrelse som tillater at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat.

I bokstav a) fastslås det at alle transaksjoner som kostnadsføres i barnehagens resultatregnskap må være knyttet til den barnehagedrift kommunen har godkjent etter barnehageloven. På tilsvarende måte som kommunen har plikt til å yte tilskudd til ”ordinær drift” etter barnehageloven § 14, skal kostnadene som føres opp i regnskapet synliggjøre kostnader til ordinær drift. Bestemmelsen innebærer at kostnader relatert til andre aktiviteter enn det som faller innenfor den godkjente driften av barnehagen ikke kan kostnadsføres i barnehagens regnskap.

I bokstav b) lovfestes det at vederlag i transaksjoner med eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier ikke kan overstige alminnelige forretningsmessige vilkår og prinsipper for prisfastsettelse mellom uavhengige parter. Forslaget innebærer ikke begrensninger i adgangen til slike transaksjoner, men det stilles krav om å dokumentere at transaksjonen ikke innebærer overkompensasjon for ytelsen barnehagen kjøper. Vurderingstemaet knyttet til begrepet eier og eiers nærstående er om prisen ville vært på samme nivå dersom transaksjonen hadde blitt gjennomført mellom uavhengige parter.

Bestemmelsen rammer også lån til eier eller eiers nærstående som inngås på vilkår som er gunstigere enn markedsvilkår og transaksjoner med selskap i samme konsern som eieren.

Det følger av bokstav c) at barnehagen ikke anses å ha et rimelig årsresultat dersom den har vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn tilsvarende kommunale barnehage. Bestemmelsen innebærer likevel at det er rom for at ikke- kommunale barnehager har en noe annen personalsammensetning og lønnsstruktur enn kommunale barnehager. Det sentrale er om kostnadene er vesentlig lavere per heltidsplass. Det er kommunen som foretar denne vurderingen ut i fra lokale forhold, gjennom en konkret sammenligning med egne kostnader i tilsvarende barnehager.

Kommuner som ikke har egne barnehager må i vurderingen bruke tallmaterialet som ligger til grunn for beregning av nasjonale satser fastsatt av departementet.

Tredje ledd fastslår at barnehageeier til enhver tid skal kunne dokumentere at kostnader ført i barnehagens regnskap er i samsvar med kravet i første ledd om at offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Innholdet i dokumentasjonsplikten kan presiseres i forskrifter fastsatt av Kongen, jf. fjerde ledd.

Etter fjerde ledd har Kongen hjemmel til å gi utfyllende forskrift om krav til regnskap, revisjon og rapportering, krav til barnehagens dokumentasjon av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og den ikke-kommunale barnehagens opplysningsplikt som økonomiske forhold i virksomheten. Forskriften skal legge til rette for et hensiktsmessig og effektivt kommunalt tilsyn med de ikke-kommunale barnehagenes bruk av midlene. Forskriften vil gjelde for godkjente ikke- kommunale barnehager som driver virksomhet etter barnehageloven § 14.

Det framgår av § 14 a andre ledd at som eiers nærstående regnes de fysiske og juridiske personene som omtales i det generelle regelverket for vedkommende organisasjonsform. Dette er konkretisert med en henvisning til aksjeloven § 1-5 som omfatter både fysiske og juridiske personer. Henvisningen til aksjeloven § 1-3 skal ikke forstås slik at konsernbegrepet er begrenset til konsernforhold der morselskapet er et aksjeselskap.

Departementet viser ellers til vurderingene i kapittel 6.

Til § 16 Tilsyn

I første og nytt andre ledd videreføres dagens § 16.

I nytt tredje ledd lovfestes kommunens adgang til å reagere med særskilt tilpassede økonomiske reaksjonsmidler dersom kravene i § 14 a eller utfyllende forskrifter ikke er oppfylt. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet etter barnehageloven § 9 vil etter lovforslaget ikke omfatte kommunens virksomhet etter § 16 tredje ledd.

I nytt fjerde ledd videreføres nåværende § 16, siste setning. Vedtak om anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler kan påklages til fylkesmannen.

Departementet viser ellers til vurderingene i kapittel 8 og 9.

Til ny § 16 a

Bestemmelsen etablerer et sett med økonomiske virkemidler som kommunene kan benytte ved håndheving av kravene i § 14 a og tilhørende forskrift.

Første ledd omhandler framtidige tilskudd, og fastsetter at kommunene kan holde tilbake utbetaling av tilskudd eller redusere framtidige tilskudd. Et vedtak om reduksjon kan fattes når det er foreligger brudd på lovens § 14 a eller forskrift gitt med hjemmel i denne paragrafen. Vedtak om tilbakehold eller reduksjon regnes som enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven.

Andre ledd gir hjemmel for krav om tilbakebetaling av tilskudd. Det er i stor grad opp til kommunen å vedta hvilket reaksjonsmiddel som er hensiktsmessig å anvende i det aktuelle tilfellet. Vurderingen vil bero på blant annet hvilket regelbrudd man står ovenfor, alvorlighetsgraden av regelbruddet, og hva som er en hensiktsmessig løsning. Kommunen kan innenfor rammene av øvrig regelverk vurdere hvordan en eventuell reaksjon i form av tilbakebetaling eller reduksjon/tilbakeholdelse i kommende tilskudd bør gjennomføres. Det siktes her til blant annet frister, avbetalingsterminer og lignende praktiske forhold.

Tredje ledd inneholder prinsipper for utmåling av reaksjonen. Omfanget av offentlig tilskudd og foreldrebetaling som er misbrukt er et vesentlig kriterium ved utmåling av reaksjonen. I tillegg til det økonomiske omfanget kan det legges vekt på hvor alvorlig regelbruddet er. Dersom det avdekkes brudd på reglene om dokumentasjon, jf § 14 a tredje ledd, kan det i visse tilfeller være mulig å be barnehagen rette forholdet. Kommunen bør først kreve at barnehagen retter forholdet etter § 16 andre ledd eller be barnehagen om å fremskaffe korrekt og tilstrekkelig dokumentasjon i samsvar med de fastsatte kravene. Dersom dette ikke følges opp, eller det ikke er mulig å rette forholdet, vil økonomiske reaksjonsmidler være en adekvat reaksjon. I mange tilfeller kan det være praktisk at henvendelser til barnehagen om retting, ytterligere dokumentasjon mv. kombineres med det nødvendige forhåndsvarselet etter forvaltningsloven § 16 om mulige økonomiske sanksjoner for brudd på regelverket. Barnehageeier er ansvarlig for driften, herunder å sørge for å håndtere reaksjoner på lovbrudd på en måte som ikke rammer barna. Når tilfredsstillende beslutningsgrunnlag foreligger, avsluttes kommunens saksbehandling med et vedtak i samsvar med forvaltningsloven kapittel V om enkeltvedtak. Vedtak om bruk av økonomiske reaksjonsmidler skal inneholde en beregning av hvilken økonomisk verdi som knyttes til regelbruddet, eventuelle terminer for tilbakebetaling og andre økonomiske størrelser. Kommunen må gi begrunnelse for vedtaket i samsvar med forvaltningsloven § 24 og § 25.

Fylkesmannens tilsyn av kommunen som barnehagemyndighet etter barnehageloven § 9 vil etter lovforslaget ikke omfatte kommunens virksomhet etter § 16 a.

Departementet viser ellers til vurderingene i kapittel 8 og 9.