2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringens budsjettforslag for 2025 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 460,1 mrd. kroner. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2025 utgjør underskuddet 2,5 pst. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å utgjøre 10,9 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2025, en økning på 0,5 prosentenheter sammenlignet med anslaget for 2024.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Underskuddet kalles «strukturelt» fordi det korrigeres for blant annet virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Underskuddet er «oljekorrigert» når statens inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2025.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, altså uten korreksjoner for økonomiske svingninger, anslås til 413,6 mrd. kroner i 2025. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. I 2025 anslås netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 642,8 mrd. kroner, som er 229,1 mrd. kroner høyere enn overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. For å komme frem til det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond legges også fondets rente- og utbytteinntekter til, som vist i tabell 2.1.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 18 890 mrd. kroner ved inngangen til 2025. Av dette utgjør Statens pensjonsfond utland 18 500 mrd. kroner og Statens pensjonsfond Norge 390 mrd. kroner.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 og figur 2.1 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 423,3 mrd. kroner i 2025. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2025 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2024, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2025. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2024, foreslår regjeringen at den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025. Lettelsen anslås til 6,9 mrd. kroner bokført og 12 mrd. kroner påløpt i 2025. Utover avviklingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften foreslås det skatte- og avgiftslettelser på 5,5 mrd. kroner, når endringene er fullt innfaset. Den bokførte virkningen av skatte- og avgiftsendringene utenom avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften anslås til 2,4 mrd. kroner i 2025. Skatte- og avgiftsopplegget for 2025 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3. Inntektene fra renter og aksjeutbytte mv. inkluderer også overføring fra Statens pensjonsfond Norge (SPN) fra og med 2025, for å løse utfordringene med SPNs høye eierandeler på Oslo Børs. Forslaget til ny regel for årlig uttak fra SPN er nærmere omtalt i kapittel 8.2.

Forstørr bilde

Kilde: Finansdepartementet.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser, som til sammen anslås til 701,9 mrd. kroner i 2025. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, og overføringene til de regionale helseforetakene. Forsvar utgjør også en stor del av statsbudsjettets utgifter og øker betydelig fra Saldert budsjett 2024. Samferdsel og overføringer til universitets- og høyskolesektoren utgjør også større utgiftsområder på budsjettet.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Lånetransaksjoner finansieres ved at staten tar opp lån. Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) for budsjettåret 2023, avsnitt 8.2.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Det skyldes at det ved vurderingen av statens lånebehov i markedet også tas hensyn til virkningen av statens transaksjoner på likviditeten i pengemarkedet.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2024 og forslaget for 2025. Tallene for de to årene er ikke fullt ut sammenlignbare i alle tilfeller. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2024 som bevilgningsnivå i 2024. Tilleggsbevilgninger gjennom 2024 er derfor ikke inkludert i tallene for 2024. I den grad tilleggsbevilgninger gjennom 2024 er ført videre i 2025-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2024 til 2025.

Det samme gjelder virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2024, som på vanlig måte ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2024. Normalt blir kompensasjon til statlige, bruttobudsjetterte virksomheter innarbeidet etter at de sentrale lønnsoppgjørene i staten er gjennomført. Rikslønnsnemnda skal avgjøre tvistene i hovedoppgjøret for 2024 for tre av de fire hovedsammenslutningene i staten medio november. Av hensyn til forutsigbarhet for virksomhetene og at budsjettene skal gi et realistisk anslag på lønnsutgifter i 2025, er det likevel innarbeidet et anslag på helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i budsjettforslaget for 2025. Virkningen av lønnsoppgjøret i 2024 er nærmere omtalt i kapittel 6 om gjennomføringen av inneværende års budsjett.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• Nansen-programmet for Ukraina

• bistand til klimatilpasning i utviklingsland

• nødhjelp og langsiktig bistand til Gaza og Palestina

• nødhjelp og humanitær bistand til andre deler av verden

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 52,9 mrd. kroner for 2025. Til sammen utgjør det en økning på 0,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2024.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har først og fremst dramatiske konsekvenser for Ukraina. Støtte til Ukrainas frihetskamp er likevel nødvendig også for Europas og Norges sikkerhet. I perioden 2022–2024 har Norge hittil bidratt med 50,5 mrd. kroner i militær og sivil støtte til Ukraina gjennom blant annet Nansen-programmet.1 Regjeringen foreslår å utvide programmet gjennom tre grep. For det første settes det et gulv for den årlige støtten på 15 mrd. kroner. For det andre økes rammen, ved at tidligere års forseringer av støtte, på henholdsvis 2,5 og 7 mrd. kroner i 2023 og 2024, ikke skal trekkes fra fremtidige års støtte. Eventuelle bevilgninger til initiativer ut over rammen på 15 mrd. kroner i år, skal heller ikke komme til fratrekk fra fremtidige års ramme. For det tredje foreslår regjeringen å forlenge Nansen-programmets varighet med tre år. Ukraina vil ha behov for støtte i lang tid fremover, også etter krigens slutt. Regjeringen tar også sikte på å foreslå ytterligere tiltak i størrelsesorden 5 mrd. kroner i 2024 i forbindelse med nysaldert budsjett. I sum innebærer regjeringens forslag at den samlede rammen for Nansen-programmet utvides fra 75 til 134,5 mrd. kroner i perioden 2023–2030. Støtten på 15 mrd. kroner i 2025 foreslås fordelt likt mellom sivil og militær støtte. Den sivile delen på 7,5 mrd. kroner i 2025 vil i hovedsak gå til driftsstøtte til den ukrainske staten, støtte til gjenoppbygging, humanitær støtte samt sivil støtte til Moldova.

Klimaendringene kan ramme de fattige og mest sårbare hardt. Regjeringen vil forene klima- og utviklingspolitikken og foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 380 mill. kroner. Det bidrar til å bekjempe sult, skape økonomisk vekst og gjøre samfunn mer robuste til å håndtere utfordringene klimaendringene skaper. Støtte til klimatilpasning gir også bedre matsikkerhet, og store deler av økningen vil blant annet gå til å støtte småbønder i Afrika.

Krigen etter 7. oktober i 2023 har skapt en humanitær krise i Gaza, sammenbrudd av lov og orden og store ødeleggelser av infrastruktur. På Vestbredden er den økonomiske situasjonen forverret, og volden har økt. Regjeringen vil også i 2025 bidra med betydelig humanitær bistand og langsiktig bistand til Palestina, inkludert støtte til palestinske myndigheter. Arbeidet for å fremme en bærekraftig palestinsk stat fortsetter.

De humanitære behovene vil fortsatt være store også i andre deler av verden. For å kunne hjelpe mennesker i nød, bidra til sultbekjempelse og til beskyttelse av sivile i krig, konflikt og katastrofer, økes den humanitære bistanden. Med dette kan Norge bidra til å ivareta de humanitære behovene i vedvarende kriser som i Sudan og Afghanistan, og samtidig bidra med rask og effektiv respons på nye kriser.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• kompetanse og verdiskaping i hele landet med en ny gjeldssletteordning i Lånekassen

• mer tilgjengelig barnehagetilbud, og økt kompetanse og kvalitet i barnehagene

• mer praktisk og variert skole, tidligere innsats i skole og barnehage, og sosial utjevning

• økt fullføring av videregående opplæring og kvalifisering for læreplass, arbeid og videre utdanning

• nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning og i høyere utdanning

Regjeringen foreslår å etablere en ny gjeldssletteordning i Lånekassen for yrkesaktive personer med studielån som er bosatt i de minst sentrale distriktskommunene. De som er omfattet av ordningen, vil kunne få ettergitt 25 000 kroner av studiegjelden hvert år, etter ett års opptjeningstid. De første vil dermed kunne få slettet studiegjeld fra og med januar 2026. Regjeringen vil samtidig forbedre vilkårene i den eksisterende ordningen for gjeldsslette i tiltakssonen ved å doble årlige gjeldsslette, fra 30 000 kroner til 60 000 kroner.

Maksimalprisen i barnehagene foreslås videreført uendret på 2 000 kroner per måned nasjonalt, 1 500 kroner per måned i kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6 og fortsatt gratis i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark).

250 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter i 2025 er begrunnet med behovet for bemanning i barnehagene. Regjeringen foreslår å videreføre forhøyet tilskudd til økt pedagogtetthet og økt bemanning i levekårsutsatte områder.

Fra høsten 2025 vil regjeringen utvide tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere til å gjelde barnehagelærere og lærere i videregående skole.

Regjeringen foreslår en rekke tiltak som følger opp Meld. St. 34 (2023–2024) En praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Regjeringen foreslår utviklingsprosjekter for en mer praktisk og fysisk aktiv skole, en realfagssatsing, økt bevilgning til de nasjonale sentrene og økt tilskudd til utstyr og læringsarenaer, skolemiljøteam og beredskapsteam. Satsingen på skolemiljøteam og beredskapsteam skal bidra til at skoler som har særlige utfordringer, får tett oppfølging og er et bidrag inn i den brede innsatsen med å forebygge og hindre utenforskap, marginalisering og kriminalitet. I tillegg foreslår regjeringen å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen ved innkjøp og investering i utstyr, inventar og læringsarenaer på 5.–10. trinn til 2 mrd. kroner.

Med ny opplæringslov har elevene rett til opplæring til de har fullført videregående opplæring, og regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet for å finansiere retten.

Regjeringen vil også videreføre tilskuddet til arbeidet med å kvalifisere og formidle flere til læreplass. Regjeringen vil etablere et nasjonalt senter for yrkesfag og etablere en forsøksordning med tilskudd til bedrifter som tar inn voksne med ulike utfordringer i et opplæringsløp.

Regjeringen foreslår midler til å opprette 1 000 nye studieplasser ved fagskolene i 2025. Videre foreslås det at Norges forskningsråd kan lyse ut 25 mill. kroner til å forske på høyere yrkesfaglig utdanning og fag- og yrkesopplæring. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen til arbeid med tilsyn og akkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning.

Regjeringen foreslår 46,4 mrd. kroner til universitetene og høyskolene i 2025. Dette omfatter 50 nye studieplasser i medisin, 10 nye studieplasser i veterinærmedisin, 100 nye studieplasser i IKT og 165 nye studieplasser i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), i tillegg til 120 mill. kroner til det desentraliserte og fleksible utdanningstilbudet. Videre foreslås det å trappe opp ordinære studieplasstildelinger fra tidligere år. Forslaget omfatter også en reduksjon på 167,1 mill. kroner for å frigjøre midler til omprioriteringer innenfor det samlede budsjettforslaget.

Regjeringen foreslår videre at institusjonene kan kreve egenbetaling for gjentak av eksamener som allerede er bestått, for å bidra til raskere gjennomføring. Forslaget innebærer en reduksjon i bevilgningen til universiteter og høyskoler, tilsvarende et anslag på de økte inntektene fra egenbetaling.

Regjeringen foreslår å styrke forskningen på kvanteteknologi gjennom Norges forskningsråd, slik at den årlige bevilgningen på sikt blir 70 mill. kroner høyere enn dagens innsats. Midlene foreslås bevilget over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Regjeringen foreslår 40 mill. kroner til trening og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller. Midlene foreslås fordelt over Kultur- og likestillingsdepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjett.

Regjeringen vil tilrettelegge for videreutdanning med en ny låneordning i Lånekassen, Kompetanselånet. Lånet er rettet mot voksne arbeidstakere med behov for kompetansepåfyll og skal kompensere for inntektsbortfall under utdanning.

2.4.4 Kultur- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet:

• kulturløft for hele landet

• like muligheter til deltakelse

• likestilling og ikke-diskriminering

Regjeringens kulturpolitikk skal støtte opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kunst- og kulturliv og vil bidra til et kulturløft for hele landet. Regjeringen vil særlig satse på lokal og regional kultur og foreslår å etablere en ny ordning med regionale kulturfond. Regjeringen vil ivareta musikk- og scenekunstinstitusjonene og museene og foreslår å øke driftstilskuddene til disse med 285 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å gi tilsagn om tilskudd til 16 nye byggeprosjekter under ordningen for nasjonale kulturbygg. Prosjektene er lokalisert i alle deler av landet.

Regjeringen vil bekjempe ulikhet og legge til rette for at alle skal ha like muligheter for deltakelse i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter. I budsjettforslaget for 2025 er det satt av 55 mill. kroner til ulike tiltak for å øke barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter. Midlene skal blant annet fordeles på fritidsklubber, korps, litteratur- og leselysttiltak og andre fritidsaktiviteter. Regjeringen er opptatt av grunnfinansieringen av frivilligheten og vil fortsatt legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon for frivillig sektor.

Regjeringen prioriterer å fremme likestilling og ikke-diskriminering. Regjeringen vil styrke arbeidet med å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme og foreslår å sette av 15 mill. kroner til å følge opp anbefalingene fra Ekstremismekommisjonen.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• bekjempelse av gjengkriminalitet og økonomisk kriminalitet

• rettssikkerhet

• samfunnssikkerhet

• mottak av flyktninger og fordrevne

Regjeringen vil fortsette kampen mot alvorlig kriminalitet. Det er særlig viktig å iverksette tiltak mot kriminelle nettverk og forebygge at ungdom faller inn i kriminalitet. Regjeringen foreslår en bred satsing på arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminelle nettverk, kriminelle gjenger, organisert kriminalitet, og barne- og ungdomskriminalitet. Under Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det som en del av satsingen å øke bevilgningene til politiet, domstolene, kriminalomsorgen og konfliktrådet. Det foreslås blant annet økt bevilgning for å iverksette lovendringer om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, inkludert å etablere et hurtigspor for behandling av straffesaker i Oslo for gjerningspersoner som er under 18 år. For å øke kapasiteten i kriminalomsorgens ungdomsenheter, foreslås det å opprette flere fengselsplasser for mindreårige.

Regjeringen foreslår å øke politiets kapasitet til å håndtere flere saker om økonomisk kriminalitet. Hvitvaskings- og korrupsjonskriminalitet henger ofte sammen med annen alvorlig organisert kriminalitet. Satsingen skal blant annet bidra til tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor om bekjempelse av økonomisk kriminalitet, inkludert gjennom økt informasjonsdeling.

Regjeringen foreslår i tillegg en betydelig økning i politiets grunnbevilgning for å opprettholde aktivitetsnivået, inkludert en videreføring av økningen fra revidert nasjonalbudsjett for 2024. Økt grunnbevilgning er en forutsetning for at øvrige satsinger på politiet skal få ønsket effekt.

Det er i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 gitt økt bevilgning til et løft for rettssikkerheten, blant annet for å sikre nærhet til domstolene i hele landet. Satsingen foreslås videreført og innebærer økt bevilgning til domstolene og andre aktører, inkludert Kontoret for voldsoffererstatning, Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker og Spesialenheten for politisaker, i tillegg til økt rettshjelpssats. Økningen til domstolene inkluderer blant annet utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak, sikker og stabil IT-drift og trygge rettslokaler. Det foreslås videre å øke kriminalomsorgens grunnbevilgning for å opprettholde aktivitetsnivået i kriminalomsorgen, og å utrede fremtidig kapasitetsbehov. Midlene skal også dekke utgifter til forprosjektering av nytt kvinnefengsel på Østlandet. Regjeringen foreslår videre å opprette nye underavdelinger ved Statens barnehus.

Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er varig endret etter Russlands angrepskrig mot Ukraina. Trusselbildet er skjerpet. For å møte den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som Norge står i, foreslås økt bevilgning til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), blant annet til deres arbeid med digital sikkerhet. For å opprettholde tilstrekkelig kvalitet i dagens nødnett frem til et nytt nødnett er på plass, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å gjennomføre nødvendige investeringer. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til redningshelikoptertjenesten for å dekke økte utgifter til drift av de nye redningshelikoptrene SAR Queen. Utgiftene til energiproduksjon i Longyearbyen har økt betydelig som følge av overgangen fra kull til diesel som energibærer. Regjeringen foreslår økt bevilgning til Longyearbyen lokalstyre for å bidra til reduserte energipriser i Longyearbyen.

Den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har drevet mange på flukt, og regjeringens budsjettforslag legger til rette for mottak av flyktninger og fordrevne. Det foreslås bevilgning til Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet for å håndtere høye asylankomster. Regjeringen mener nivået på overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall fordrevne og asylsøkere, og foreslår en kvote for overføringsflyktninger på 200 plasser. Det er også nylig besluttet å avgrense ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina mot personer som kommer fra trygge oppholdsområder. Det er ventet lavere ankomsttall som følge av dette. Regjeringen foreslår videre økt bevilgning til UDI for å igangsette arbeidet med nødvendig modernisering av utlendingsforvaltningens IT-systemer. Systemene har stor betydning for kontroll på grensen, for å ivareta samfunnssikkerheten og tilrettelegge for ønsket innvandring og eventuelt retur.

2.4.6 Kommunal- og distriktsdepartementet

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og distriktsdepartementet:

• en helhetlig politikk for hele Norge

• en aktiv distriktspolitikk

• en helhetlig boligpolitikk

• bærekraftig samfunnsutvikling

Regjeringen jobber for en helhetlig politikk for hele Norge. I 2025 foreslår regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,3 pst. Av veksten går 5,15 mrd. kroner til kommunene og 1,65 mrd. kroner til fylkeskommunene. Inntektsveksten til kommunene må ses i sammenheng med omleggingen av inntektssystemet. Videre begrunnes 150 mill. kroner av veksten til kommunene med satsing på psykisk helse og 250 mill. kroner med bemanning i barnehager. Av veksten til fylkeskommunene er 300 mill. kroner begrunnet med opprusting og fornying av fylkesveier.

Regjeringen vil føre en aktiv distriktspolitikk for å legge til rette for at folk har tilgang til arbeid, bolig og gode tjenester der de bor. Forsvarsbudsjettet økes i tråd med de økonomiske rammene som er lagt til grunn i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Regjeringen legger til rette for spredt bosetting, blant annet gjennom halverte fergepriser, halverte flypriser på kortbanenettet og reduserte barnehagepriser. Regjeringen foreslår også en ny gjeldssletteordning for yrkesaktive personer med studielån som er bosatt i mindre sentrale distriktskommuner, økt bevilgning til jordbruksavtalen, et nytt tilskudd for å stimulere til økt boligbygging i distriktskommuner og midler til regionale kulturfond. Budsjettforslaget innebærer også at Merkur-programmet styrkes og at arbeidet med bygdevekstavtaler videreføres.

Målet for boligpolitikken er å legge til rette for at folk skal kunne bo i en egnet bolig i hele landet. Regjeringen foreslår en låneramme til Husbanken på 29 mrd. kroner. Det vil bli satt i gang et forsøk der kommunene kan gi startlån til en noe bredere målgruppe enn i dag. For å stimulere tilbudssiden i byggemarkedet vil regjeringen iverksette forenklingstiltak som skal gjøre det enklere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Regjeringen foreslår også å videreføre styrkingen av bostøtten som det ble enighet om i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Regjeringen vil bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling og foreslår å øke bevilgningene til Kartverket. Det har vært en betydelig økning i bruk av geografiske data fra Kartverket, som blant annet er viktig for å løse oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg er det behov for å heve sikkerhetsnivået i matrikkelen og grunnboken.

2.4.7 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

• øke sysselsettingen

• utforme gode velferdsordninger

• skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

• bidra til god integrering og deltakelse i arbeidslivet for flyktninger og fordrevne

Hoveddelen av utgiftsøkningen på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområder skyldes veksten i folketrygdens ytelser. Det er blant annet høyere vekst i sykefraværet og flere mottakere av arbeidsavklaringspenger enn det som var lagt til grunn i budsjettet for 2024. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5. Et høyt antall fordrevne fra Ukraina gir fortsatt høye utgifter til bosetting og integrering, men en reduksjon i prognosen for ankomstnivået gir noe lavere bevilgningsbehov i 2025.

For å øke sysselsettingen, med flere i arbeid og færre på trygd, har regjeringen i Perspektivmeldingen og i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje satt seg et mål om at sysselsettingsandelen skal være på 82 pst. av befolkningen i aldersgruppen 20–64 år innen 2030. Sysselsettingsandelen skal øke ytterligere til 83 pst. innen 2035. Regjeringen vil føre en aktiv politikk på ulike områder for å få flere i arbeid. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak for å få flere i jobb med 690 mill. kroner. Det innebærer blant annet å styrke arbeidsmarkedstiltakene og å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten, slik at flere kan få arbeidsrettet oppfølging. Videre innebærer det å utvikle bedre lavterskeltilbud og mer tilpassede tjenester for unge med sammensatte problemer. Regjeringen foreslår også å etablere et forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram med rett til statlig inntektssikring, hvor nedsatt helsetilstand ikke er et inngangsvilkår. Regjeringen foreslår 500 flere plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA). Forslaget følger opp regjeringens fireårige opptrappingsplan for VTA som ble lagt frem i statsbudsjettet for 2024.

Regjeringen vil også gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid, og foreslår en utvidelse av unntaket fra tilbakekreving av uføretrygd når årsinntekten overstiger 80 pst. av tidligere inntekt ved arbeidsforsøk. Dette gjør unntaket for tilbakekreving mer fleksibelt, slik at uføre kan prøve seg i arbeid flere ganger uten å måtte betale tilbake trygd.

Regjeringen ønsker å utforme gode velferdsordninger. I Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil foreslår regjeringen en rekke tiltak for å styrke den sosiale bærekraften til pensjonssystemet. Med Arbeids- og sosialkomiteens innstilling, Innst. 233 S (2023–2024), fulgte en avtale mellom regjeringspartiene og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Avtalen innebærer et historisk bredt forlik i pensjonspolitikken som understøtter målet om gode og forutsigbare pensjoner for både dagens og fremtidens generasjoner. I lys av avtalen foreslår regjeringen at skjermingstillegget i alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd skal utvides til også å omfatte årskullene 1954–1962. Regjeringen foreslår at skjermingstillegget utvides med virkning fra 2025.

Regjeringen har et mål om å skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv. Den gjeldende IA-avtalen varer til utgangen av desember i år, og regjeringen og partene i arbeidslivet er i forhandlinger om en eventuell ny IA-avtale fra 1. januar 2025. Den økonomiske rammen foreslås videreført, og forhandlingene omfatter både eventuell videreføring av de etablerte virkemidlene i avtalen og hvorvidt det skal vurderes ytterligere tiltak og virkemidler for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

For å verne arbeidstakere mot helseskader og mot å bli utnyttet, er det viktig med tydelige rammevilkår. Dette er viktig for den enkelte arbeidstaker. I tillegg er det viktig for de seriøse virksomhetene og deres muligheter til å konkurrere på like vilkår. For å understøtte dette, og for å skjerpe innsatsen mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet, slik at de kan være mer synlig og til stede i de virksomhetene hvor behovet er størst. Regjeringen foreslår også økt støtte til Fair Play Bygg Norge.

Regjeringen ønsker å bidra til god integrering og deltakelse i arbeidslivet for flyktninger og fordrevne. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Jobbsjansen, for at flere innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet skal komme i jobb eller utdanning, og kunne forsørge seg selv. Regjeringen vil bidra til at fordrevne fra Ukraina raskere kan bruke sin kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og foreslår flere tiltak for å bidra til mer effektiv godkjenning av medbrakt kompetanse og bedre veiledning til ukrainere og arbeidsgivere. For å øke innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, foreslår regjeringen å styrke flere av de særskilte tjenestene som bidrar til kompetanseheving og forebyggende arbeid. Regjeringen vil også øke innsatsen for å forebygge kriminalitet blant barn og unge i utsatte områder. Over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett blir det foreslått å styrke områdesatsingene og gi støtte til sosiale møteplasser for gutter og unge menn.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• økt aktivitet, bedret økonomi og redusert ventetid i spesialisthelsetjenesten

• Bo trygt hjemme-reformen

• Opptrappingsplan for psykisk helse og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet

• vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper samt påminnelsesordning

Regjeringen vil legge til rette for god helsehjelp, med sykehus som kan løse dagens utfordringer. I budsjettet foreslås det å øke driftsbevilgningen til sykehusene med 5,8 mrd. kroner. Det legger til rette for vekst i pasientbehandlingen i sykehusene utover den demografiske utviklingen.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 fikk sykehusene en bevilgningsøkning på 2,1 mrd. kroner. Økningen skulle blant annet gå til å bedre de regionale helseforetakenes økonomi og legge til rette for å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Dette har også høy prioritet i budsjettet for 2025, og regjeringen ønsker å videreføre og øke disse bevilgningene. Videreføringen inkluderer også tiltak innen sikkerhetspsykiatri, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, et rekrutterings- og samhandlingstilskudd, tilskudd til å opprettholde akuttilbudet i Narvik og Lofoten og tilskudd til videreutvikling av Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta. Det foreslås også en økt bevilgning for å dekke merkostnadene som følge av demografiske endringer.

Det foreslås en bevilgning til investeringslån til pågående og nye prosjekter på om lag 6,4 mrd. kroner i 2025. Det foreslås lånerammer til tre nye prosjekter i 2025. Det gjelder akuttbygg i Kristiansand, første fase av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus samt ombygging og oppgradering av Årstadhuset på Haukeland universitetssjukehus.

Utgangspunktet for regjeringens eldrereform, Bo trygt hjemme, er den demografiske utviklingen og utfordringene og mulighetene som følger av denne samfunnsendringen. Målet er et mer aldersvennlig samfunn, preget av inkludering, trygghet og fellesskap. Som en del av reformen foreslår regjeringen for 2025 en tilsagnsramme tilsvarende tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Videre foreslås det økt bevilgning til tiltakene Menn i helse og Jobbvinner, for å bidra til økt rekruttering av kompetent personell til de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Med Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) er regjeringens mål at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Planen gjelder for hele befolkningen, med særlig oppmerksomhet rettet mot barn og unge. Som en del av planen foreslår regjeringen økt bevilgning til blant annet sikkerhetspsykiatriske tiltak, vurderingssamtale for henviste til psykisk helsevern, ABC-kampanjen for psykisk helse og egenandelsfritak for unge i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). I tillegg begrunnes deler av veksten i kommunenes frie inntekter med innsats på psykisk helsefeltet.

Det foreslås å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, med tilbud om vaksinasjon mot covid-19, sesonginfluensa og pneumokokksykdom. Målet er bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger, gjennom bedre tilgjengelighet og redusert pris for enkelte vaksiner. Det foreslås også å etablere en ordning for påminnelse om vaksinasjon mot covid-19 og sesonginfluensa, for personer som er 65 år og eldre.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

• det statlige institusjonstilbudet i barnevernet

• fosterhjemsområdet

• ungdomskriminalitet

• tilskuddsordning til oppgradering av krisesenterbygg

• bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Regjeringen vil starte en pilot om utprøving av en ny innretning og differensiering av institusjonstilbudet i barnevernet i tråd med forslagene i NOU 2023: 24 og regjeringens strategi for institusjonsområdet. Regjeringen vil også etablere nye statlige institusjonsplasser for at Bufetat skal kunne ivareta bistandsplikten og for at flere av barna med de største og mest sammensatte behovene skal ivaretas i statens egne institusjoner. Det foreslås i tillegg økt bevilgning for å håndtere økte utgifter til kjøp av private plasser. Videre vil regjeringen legge til rette for digitale løsninger som gir bedre støtte i saksbehandlingen i statlig barnevern, økt tilgang på nødvendig styringsinformasjon og bedre samhandling mellom aktørene i barnevernet.

Den største utfordringen i institusjonsbarnevernet på kort sikt er behovet for å ivareta bistandsplikten, samtidig som ressursene brukes på en effektiv måte. Bufdir skal derfor innrette anskaffelsene sine på faglig grunnlag for å nå overordnede mål om å ivareta bistandsplikten og bedre kostnadskontroll. Videre oppbygging av statlig kapasitet skal prioriteres, jf. over. Regjeringen ønsker et langsiktig og betydelig innslag av ideelle aktører. De overordnede målene innebærer også at det fremdeles vil være behov for private kommersielle aktører i statlig barnevern fremover og det skal legges til rette for at aktørene kan bygge langsiktig kapasitet.

På fosterhjemsområdet foreslår regjeringen økte bevilgninger til tiltak som skal bidra til økt rekruttering, bedre oppfølging av fosterhjem og mer forutsigbare rammer for fosterforeldre. Regjeringen foreslår blant annet å øke rammetilskuddet til kommunene for å kompensere for forventede merutgifter ved å gi frikjøpte fosterforeldre godtgjøring tiltenkt pensjonssparing.

Tiltak rettet mot unge kriminelle i utsatte områder er prioritert. Det skal prøves ut et barnevernsinstitusjonstilbud for barn og unge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet i eksisterende institusjoner. I tillegg foreslås det midler til å bedre behandlingstilbudet rettet mot ungdom med alvorlig problembelastning i fare for å bli innblandet i kriminalitet. Det legges også opp til å øke tilskuddet til foreldrestøttende tiltak i de aktuelle områdene. Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal utrede tiltak for barn og unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.

For å stimulere kommuner til å oppgradere, fornye eller utvide sine krisesentre foreslår regjeringen å opprette en tilskuddsordning til oppgradering av krisesenterbygg. Tilskuddet erstatter ikke kommunenes lovpålagte plikter på krisesenterområdet. Regjeringen foreslår også midler til tryggere digital oppvekst. Bevilgningsforslaget på familie- og oppvekstområdet er også foreslått økt med 2,4 mrd. kroner for å videreføre økte barnetrygdsatser for barn over seks år fra RNB 2024.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg til 300 mill. kroner. Forslaget følger opp tilsagnsfullmakt om å benytte 10 mrd. 2024-kroner til kirkebygg etter delingen av Opplysningsvesenets fond (Ovf) i perioden fra 2024 til 2054. Midler fra det tidligere Ovf, omdannet til Allstad AS 1. september 2024, skal brukes på å sette i stand kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. I 2025 legges det opp til å bruke 100 mill. kroner fra «Kirkebevaringsfondet» til å finansiere deler av den samlede utgiftsbevilgningen.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• omstilling i næringslivet

• grønn omstilling i fiskeflåten og bærekraftig forvaltning av fiskebestandene

Regjeringen vil bidra til omstilling i næringslivet. Forskning og innovasjon er viktig for næringslivets evne til å omstille seg til et mer bærekraftig og digitalt samfunn. Regjeringen foreslår derfor å videreføre bevilgningen til det næringsrettede virkemiddelapparatet på et høyt nivå. Regjeringen foreslår også å gjøre mindre justeringer i hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet, for å tydeliggjøre at innsatsen skal være i tråd med Parisavtalen. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningene til ordninger rettet mot innovative gründere og oppstartsbedrifter over hele landet, slik at flere bedrifter i Norge skal kunne vokse.

Grønn omstilling i fiskeflåten og bærekraftig forvaltning av fiskebestandene er en hovedprioritering i regjeringens budsjettforslag for Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen legger vekt på å få på plass ansvarlige fiskeriavtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sikrer tilfredsstillende kontroll og håndheving. Videre vil regjeringen følge opp Stortingets vedtak ved behandling av kvotemeldingen. Andre prioriterte områder er forvaltning av lokale og kystnære bestander, forbedring av fiskerikontrollen og bekjempelse av fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen følger også opp Nasjonal transportplan 2025–2036 med økte bevilgninger til blant annet maritim infrastruktur.

Regjeringen foreslår å øke rammen for CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 153,6 mill. kroner til 500,4 mill. kroner. Tiltak for bedre kontroll med at det bare er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon, vil vurderes.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• Jordbruksavtalen

• strømstøtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen

• beredskapslager for matkorn

• Bionova

• ny tilskuddsordning for næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark

• Mattilsynet

• Reindriftsavtalen

Bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen foreslås økt med drøyt 2 mrd. kroner, til i underkant av 29 mrd. kroner. Økningen vil kompensere for den forventede kostnadsveksten og følge opp planen for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024) Strømstøtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen foreslås videreført i 2025.

Regjeringen foreslår økt bestillingsfullmakt til beredskapslager for matkorn til en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på inntil 1,8 mrd. kroner. Beredskapslageret skal bidra til matsikkerhet og redusert sårbarhet ved en ekstraordinær forsyningskrise.

Regjeringen foreslår økt bevilgning til Bionova til klimatiltak i landbruket og til utvikling av norsk produksjon av biodrivstoff. Formålet til Bionova er å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak samt overgang til en mer sirkulær bioøkonomi. Samlet foreslår regjeringen om lag 410 mill. kroner til Bionova, inkludert midler over jordbruksavtalen.

Regjeringen foreslår å etablere en ny tilskuddsordning for næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark, som skal bidra til økt forsyningssikkerhet for mat i de nordligste fylkene. Regjeringen foreslår også økt bevilgning til Mattilsynet, slik at tilsynet er bedre rustet til å løse sine samfunnsoppgaver.

Bevilgningen til gjennomføring av Reindriftsavtalen foreslås økt med 25 mill. kroner. Hovedprioriteringene i Reindriftsavtalen 2024/2025 er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning og beredskap.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036

• vedlikehold og utbygging av nye riksveier

• mindre investeringstiltak i de fire største byområdene

• drift, vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastruktur

Det foreslås bevilget i alt 95,2 mrd. kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036. Det innebærer en reell økning på 1,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2024. Midlene til NTP-formål bevilges over Samferdselsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter samt deler av rammetilskuddet til fylkeskommunene under Kommunal- og distriktsdepartementet. Regjeringen prioriterer, som del av ny Nasjonal transportplan, oppstart av en ny senterordning for forskning, Transport 2050, og arbeid med null- og lavutslippsluftfart.

Regjeringen prioriterer et trygt og fremkommelig veinett i hele landet. Som oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036 foreslår regjeringen at bevilgningene til vedlikehold av riksvei økes med 1,1 mrd. kroner. Dette gir rom for å bedre tilstanden på viktige deler av infrastrukturen, herunder tunneler. Regjeringen foreslår videre 23,3 mrd. kroner til investeringer på riksvei, blant annet til utbygging av nye riksveier. Det er prioritert prosjektstart i 2025 på E45 Kløfta i Finnmark og Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland med raskest mulig fremdrift.

Regjeringen viderefører satsingen på attraktive og klimavennlige byer med god fremkommelighet og bedre kollektivtilbud gjennom byvekst- og belønningsavtalene. Det settes av midler i 2025 til å starte opp flere nye mindre investeringstiltak i de fire største byområdene. Videre settes det av midler til å følge opp nye byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma.

Regjeringen foreslår 3,2 mrd. kroner mer til drift, vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastruktur i henhold til prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036 om å ta vare på det vi har.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• en oppdatert plan for å oppfylle klimaforpliktelser for 2030

• ny styringsavtale med Enova

• nullutslippsløsninger for hurtigbåter

• bærekraftig bruk og bevaring av naturen

• CO₂-kompensasjonsordningen for industrien

• oppfølging av klima- og miljøregelverk i EU

Regjeringen presenterer en oppdatert plan for å oppfylle klimaforpliktelser for 2030 iRegjeringens klimastatus og -plan som årlig oppfølging av Klimaloven § 6. I denne planen inngår budsjettforslag på flere departementers budsjett samt annen virkemiddelbruk i klimapolitikken.

Regjeringen vil inngå en ny styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028. Det legges opp til at Enova og Klima- og energifondets formål i den kommende avtaleperioden skal være å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet. Styringsavtalen skal særlig legge til rette for utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen frem mot 2030. Videre skal Enova bidra til en effektiv energiomstilling som støtter opp om mål og satsinger i klima- og energipolitikken, og til innovasjon innenfor klima- og energiløsninger. Regjeringen foreslår 6,8 mrd. kroner til klima- og energifondet over Klima- og miljødepartementets budsjett. I tillegg foreslås 1,3 mrd. kroner til Klima- og energifondet over Energidepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår å økesatsingen på nullutslipp for hurtigbåter med 200 mill. kroner i form av økt tilsagnsfullmakt til raskere innfasing av nullutslippsløsninger for utvalgte fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Tilskuddet vil komme til utbetaling i senere budsjettår. Forslaget innebærer at den totale tilsagnsrammen for Hurtigbåtprogrammet blir på 240 mill. kroner i 2025.

Stortingsmeldingen for naturmangfold er regjeringens nye handlingsplan for natur, og den vil ligge til grunn for arbeidet med bærekraftig bruk og bevaring av naturen. Regjeringen foreslår en satsing på områder som er viktig for gjennomføring av naturpolitikken, herunder å styrke arbeidet med å lage naturregnskap, midler til naturrestaurering og til tiltak i kommunene gjennom natursats.

Regjeringen er blitt enig med partene i industrien om en langsiktig og budsjettmessig bærekraftig CO₂-kompensasjonsordning for støtteårene 2024–2030. I ordningen innføres det et bevilgningstak på 7 mrd. kroner per støtteår. For 2025-budsjettet gir det en anslått innsparing på 1,8 mrd. kroner sammenlignet med en situasjon der ordningen ikke endres. 40 pst. av kompensasjonen skal brukes på utslippsreduserende og energieffektiviserende tiltak hos bedriften eller bedriftens konsern i Norge.

Regjeringen øker kapasiteten til oppfølging av klima- og miljøregelverk i EU som er viktig for norsk næringsliv. En styrking av forvaltningen på dette området er nødvendig for å ivareta norsk næringslivs konkurranseforhold og den grønne omstillingen.

2.4.14 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet:

• et digitalisert samfunn for alle

• en omstillingsdyktig og effektiv offentlig sektor

Regjeringen arbeider for et digitalisert samfunn for alle. Digitalisering og ny teknologi er en drivkraft for et bærekraftig velferdssamfunn og et virkemiddel for å utvikle samfunnet. Digitaliseringen må skje på en trygg og forsvarlig måte. Regjeringen prioriterer arbeidet med forsvarlig drift, sikring og forvaltning av digitale fellesløsninger og foreslår midler til å videreutvikle Altinn og midler til nasjonale digitale fellesløsninger i Digitaliseringsdirektoratet. Regjeringen foreslår også midler til videreutvikling av digitalt dødsbo. For at ikke-digitale brukere kan la andre representere seg i digitale tjenester, foreslår regjeringen midler til å starte arbeidet med en fullmaktsløsning. Regjeringen foreslår videre en økning i tilsagnsrammen for medfinansieringsordningen, som vil bidra til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter gjennomføres.

Norge er kandidatland til å gjennomføre Internet Governance Forum (IGF) i 2025. Russland er den andre kandidaten. Dersom Norge blir valgt, vil regjeringen holde verdier som menneskerettigheter, ytringsfrihet og personvern høyt i gjennomføringen av arrangementet.

European Digital Innovation Hubs (EDIH) er et sentralt tiltak i EU-programmet DIGITAL. De to norske konsortiene kan få inntil 1 mill. euro i årlig støtte fra EU dersom Norge stiller med tilsvarende nasjonal medfinansiering. Regjeringen foreslår derfor midler til medfinansiering og oppfølging av de digitale konsortiene.

Gjennom en omstillingsdyktig og effektiv offentlig sektor vil regjeringen bidra til mer velferd og mindre administrasjon. Tillitsreformen er en integrert del av dette.

I 2026 flytter Statsministerens kontor og de første departementene inn i første byggetrinn av nytt regjeringskvartal. En prioritert oppgave i 2025 er å forberede innflytting, slik at dette skjer på en god og effektiv måte. Regjeringen foreslår midler til nye fellesfunksjoner, fellestjenester og infrastruktur.

Regjeringen prioriterer arbeidet med sikre og effektive digitale fellestjenester. Regjeringen har besluttet å samle IKT-miljøene til Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon i én ny felles IKT-virksomhet for departementsfellesskapet – Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) – fra 1. januar 2025.

Statsforvalteren ivaretar sentrale oppgaver for staten i fylkene og utgjør et effektivt apparat som i økende grad benyttes. Regjeringen foreslår økt bevilgning til Statsforvalterne.

Det er høy aktivitet i statlige byggeprosjekter, blant annet i byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal, nytt livsvitenskapsbygg, Vikingtidsmuseet, Norsk havteknologisenter og NTNU Campussamling.

2.4.15 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

• Fremtidens innkreving – program for modernisering av innkrevingsarbeid

• Tolletaten – styrket grensekontroll og bekjempelse av narkotikasmugling samt digitalisering av etatens innførselsprosesser

• Finanstilsynet – styrket arbeid med å bekjempe økonomisk kriminalitet

Programmet Fremtidens innkreving er planlagt å gå over syv år fra 2022. Skatteetaten skal blant annet etablere mer effektive og brukerrettede tjenester, herunder innsyns- og selvbetjeningsløsninger, og legge til rette for samordnet behandling av krav fra flere kreditorer. Steg 2 av programmet foreslås startet opp i 2025. Denne delen av programmet skal blant annet utvikle løsninger for å gi personer og foretak bedre oversikt over egne forhold og forebygge økonomiske problemer. Programmet forventes å gi store gevinster for både det offentlige og private. Arbeidet ledes av Skatteetaten, som i samarbeid med Politiet, Arbeids- og velferdsetaten, Brønnøysundregistrene og Lånekassen skal utvikle sammenhengende tjenester innenfor innkreving.

Satsingen på Tolletaten i 2024 blir trappet videre opp i 2025, for styrket grensekontroll og bekjempelse av narkotikasmugling. Smugling av narkotika utgjør en stor trussel mot både Norge og resten av Europa. Kripos la i februar i år frem en rapport om kriminelle nettverk i Norge, hvor seks av de syv hovedvurderingene knytter seg til narkotikasmugling. Satsingen omfatter blant annet anskaffelse av flere skannere, nytt kontrollutstyr og flere tollere. Videre skal Tolletaten arbeide videre med digitalisering av etatens innførselsprosesser. Tiltakene omfatter både ny og forbedret systemstøtte for kontrollaktiviteter, ny løsning for digital deklarering og størst mulig grad av automatisk fortolling av varer på grensen. Dette er forventet å gi gevinster for det offentlige og næringslivet. Tolletaten vil i 2025 samarbeide med næringslivet for at digital tollbehandling skal kunne tas i bruk i stor skala.

Regjeringen vil styrke arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det foreslås midler til etablering av en enhet under Finanstilsynet som skal bidra til dette. Enheten skal lokaliseres på Hamar og blant annet bidra i tilsynsvirksomheten overfor regnskapsførere og revisorer, utføre hvitvaskingstilsyn og følge opp ulovlig virksomhet, for eksempel mulig låne- og investeringssvindel.

2.4.16 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• hente inn etterslep på vedlikehold og forsyningsberedskap, få dagens struktur til å virke bedre og øke investeringene

• øke antallet personell, forbedre boforholdene og øke utdanningskapasiteten

• styrke situasjonsforståelse og øke forskning og utvikling

• styrke Heimevernet

• støtte Ukrainas forsvarskamp

Regjeringens budsjettforslag følger opp de økonomiske rammene i ny langtidsplan for forsvarssektoren med det første store løftet på 15,5 mrd. kroner. Løftet skal bidra til at sektoren kan hente inn etterslep av vedlikehold og forsyningsberedskap, få dagens struktur til å virke bedre og øke investeringene i materiell, eiendom, bygg og anlegg.

Ammunisjonslagrene skal bygges opp ved å øke mengden ammunisjon i bestilling. Sektorens eiendommer skal settes i stand. Materielldriften, inkludert IKT, i Forsvaret får et betydelig løft, slik at både tilgjengelighet og beredskap bedres. Materiellinvesteringene økes, og det vil i 2025 prioriteres å følge opp allerede vedtatte investeringer.

Forsvaret skal fortsette veksten i antall ansatte og soldater i 2025, og legge til rette for enda større vekst i senere år. Lønn og insentiver skal utredes for å holde på ansatte og gjøre det mer attraktivt å tjenestegjøre i Forsvaret. Ny godtgjøringsmodell for reservister innføres. Forsvaret vil øke kapasiteten på befalsutdanning og iverksette tiltak for å øke kapasiteten på offisersutdanning fra 2026. Heimevernsstrukturen økes og skal trene mer.

Videre foreslår regjeringen å styrke evnen til situasjonsforståelse, og forskning og utvikling prioriteres for å legge til for en fremtidsrettet og tilpasningsdyktig forsvarssektor.

Russlands angrepskrig mot Ukraina forblir Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. I perioden 2022–2024 har Norge hittil bidratt med 50,5 mrd. kroner i militær og sivil støtte til Ukraina, i hovedsak gjennom Nansen-programmet2. Norge vil også i 2025 yte militær og sivil støtte til Ukrainas forsvarskamp. Regjeringen foreslår å utvide Nansen-programmet gjennom tre grep. For det første settes det et gulv for den årlige støtten på 15 mrd. kroner. For det andre økes rammen, ved at tidligere års forseringer av støtte, på henholdsvis 2,5 og 7 mrd. kroner i 2023 og 2024, ikke skal trekkes fra fremtidige års støtte. Eventuelle bevilgninger til initiativer ut over rammen på 15 mrd. kroner i år, skal heller ikke komme til fratrekk fra fremtidige års ramme. For det tredje foreslår regjeringen å forlenge Nansen-programmets varighet med tre år. Ukraina vil ha behov for støtte i lang tid fremover, også etter krigens slutt. Regjeringen tar også sikte på å foreslå ytterligere tiltak i størrelsesordenen 5 mrd. kroner i 2024 i forbindelse med nysaldert budsjett. I sum innebærer regjeringens forslag at den samlede rammen for Nansen-programmet utvides fra 75 til 134,5 mrd. kroner i perioden 2023–2030. Støtten på 15 mrd. kroner i 2025 foreslås fordelt likt mellom sivil og militær støtte. På militær side er det tatt høyde for donasjoner av materiell fra forsvarssektoren på 2 mrd. kroner.

2.4.17 Energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Energidepartementet:

• flytende havvind på Vestavind B og Vestavind F

• videreføre strømstønadsordningene

• Langskip – fangst og lagring av CO₂

• energieffektivisering og -omlegging

• flom- og skredforebygging, tiltak etter ekstremværet «Hans»

• ressurs- og miljøkartlegging av mineraler på havbunnen

Regjeringen har sørget for et temposkifte i satsingen på havvind. Den første konkurransen om arealtildeling for havvind på norsk kontinentalsokkel er gjennomført i prosjektområdet Sørlige Nordsjø II. Staten har inngått en differansekontrakt med utbygger med en kostnadsramme på 23 mrd. 2023-kroner. I tillegg foreslår regjeringen en tilsagnsfullmakt på 35 mrd. 2025-kroner til et støtteprogram for flytende havvind i områdene Vestavind B og Vestavind F. Hvor mye havvind som realiseres innenfor rammen, vil avgjøres gjennom auksjon.

Regjeringen foreslår å videreføre de midlertidige strømstønadsordningene for husholdningskunder, borettslag og nærvarmeanlegg. Ordningene bidrar til en reduksjon av de månedlige strømutgiftene for husholdningskunder og borettslag når strømprisen overstiger en terskelverdi i hver enkelt time. Terskelverdien foreslås prisjustert til 75 øre/kWh før avgifter fra 1. januar 2025. Det gis stønad på 90 pst. av strømprisen som overstiger terskelverdien for forbruk inntil 5 000 kilowatttimer per måned per målepunkt. Regjeringen foreslår en bevilgning på 4,8 mrd. kroner, som er anslag på utbetalinger knyttet til strømforbruk i perioden desember 2024 til november 2025.

Regjeringen følger opp Langskip-prosjektet, som er et viktig bidrag til utvikling av teknologi som kan gi globale utslippskutt. Transport- og lagringsdelen til Northern Lights forventes å være klar til å ta imot CO₂ i høst. Lagerinfrastrukturen bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. CO₂-fangstprosjektet i Brevik forventes å starte fangst av CO₂ i 2025. CO₂-fangstprosjektet til Hafslund Celsio er satt på vent mens selskapet har arbeidet med et nytt prosjektgrunnlag for å redusere kostnadene. Det foreslås en bevilgning på om lag 2,2 mrd. kroner til Langskip. Forventede kostnader for Langskip er anslått til 30,3 mrd. 2024-kroner, hvorav det statlige bidraget anslås til 20,5 mrd. 2024-kroner.

Regjeringen foreslår om lag 1,6 mrd. kroner til oppfølging av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering til virkemidler og tiltak for effektiv energibruk, energiomlegging og redusert energibruk i bygg gjennom blant annet Enova og Husbanken.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har forvaltningsoppgaver innenfor forebygging av flom- og skredskader. Regjeringen foreslår 685 mill. kroner til ulike tiltak for flom- og skredforebygging, herunder krise- og hastetiltakog oppfølging etter flom- og skred som følge av ekstremværet «Hans».

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for å samle inn data for ressurs- og miljøkartlegging innenfor åpningsområdet for havbunnsmineraler og kartlegging av regionale og lokale strømforhold.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til digitalisering, herunder digitalisering av plan-, konsesjons- og tilsynsprosesser for energi- og vassdragsanlegg under NVE og digitalisering av innrapportering, dataforvaltning, datadeling og tjenester for petroleumsnæringen under Sokkeldirektoratet.

2.4.18 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 7,1 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 400 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2025 er på 701,9 mrd. kroner. Det er en økning på 50,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2024. Samtidig forventes det nå høyere utgifter i 2024 enn anslått i saldert budsjett. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2024 innebærer regjeringens forslag en økning på drøyt 40 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Utgiftsanslaget for 2025 inkluderer en økning på 20,1 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2025 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2024. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.

Programområde 28 Foreldrepenger mv., folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal blant annet kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, og feriepenger av foreldrepenger mv. I 2024-budsjettet ble også bidragsforskott flyttet til programområdet. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for programområdet. Økningen i utgiftsanslaget for 2025 skyldes i stor grad at det forventes flere mottakere av foreldrepenger ved fødsel.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2024 er på 42,5 mrd. kroner. Økningen skyldes både vekst i sykefraværet, flere mottakere av arbeidsavklaringspenger og alderspensjon samt økt gjennomsnittlig grunnbeløp. Økningen fra anslag på regnskap for 2024 er på 35,3 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2024 til 2025 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 9,1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024. Anslaget for 2024 er også økt som følge av høyere trygdefinansiert fravær samt høyere lønns- og sysselsettingsvekst enn ventet.

I budsjettforslaget legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere tilsvarende 2 pst. i 2024 og nullvekst i 2025, sammenlignet med nivået året før. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2025 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,5 pst. i 2024 og 0,7 pst. i 2025. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 5,2 pst. i 2024 og 4,5 pst. i 2025.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en økning på 5,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024. Anslagene for både 2024 og 2025 er økt fordi det forventes flere mottakere. Økt antall mottakere skyldes både lavere avgang og økt tilgang til ytelsen.

Økt sykefravær, og særlig langtidsfravær, bidrar også til at det blir flere AAP-mottakere. Det skyldes at mange av de som går ut full sykepengeperiode, vil få innvilget AAP.

Økt antall mottakere må ifølge Nav også ses i sammenheng med pandemien og endringene i regelverket fra 1. juli 2022. Midlertidige regelendringer, generelle forsinkelser i avklaringsløpene for alle mottakere og ettervirkninger av koronapandemien har bidratt til lav avgang fra ordningen. I tillegg ble det med de nye reglene fra 1. juli 2022 større åpning for å motta ytelsen utover varighetsbegrensningen på tre år, og det ble gitt mulighet til å få innvilget en ny stønadsperiode.

Det ventes at antall mottakere i gjennomsnitt vil øke fra 154 900 i 2024 til 161 100 i 2025. Effekten av trygdeoppgjøret er anslått å øke utgiftene med 2,2 mrd. kroner i 2025.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på omtrent 6,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024. Dette skyldes i hovedsak trygdeoppgjøret, som er anslått å øke utgiftene med 5,7 mrd. kroner. Videre forventes det økt overgang fra AAP til uføretrygd neste år sammenlignet med i år. Samlet sett anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd vil øke fra om lag 369 500 i 2024 til 374 650 i 2025.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak på grunn av vekst i folketrygdens grunnbeløp og reguleringen av pensjoner under utbetaling samt at det blir flere alderspensjonister. Fra 2024 til 2025 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 26 000 og dermed utgjøre 1 076 000 personer. I 2025 forventes det flere 62-åringer med alderspensjon fordi omleggingen av AFP i offentlig sektor gjør det mulig å kombinere AFP med alderspensjon fra og med 1963-kullet. Det forventes å bli 2,5 pst. flere alderspensjonister i 2025 enn i år. AFP-reformen i offentlig sektor er antatt å bidra til høyere vekst i antall alderspensjonister hvert år frem til og med 2029, i takt med utfasingen av gammel offentlig AFP.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, ble det raskt flere alderspensjonister under 67 år. Utgiftene til tidlig uttak flatet ut etter 2016, og de seneste årene har det vært en liten reduksjon i andelen med tidlig uttak. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt etter 2010. Mange kombinerer arbeid og alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. På den andre siden har innføringen av levealdersjustering og endret regulering av pensjoner under utbetaling fått gradvis større betydning. Det anslås at pensjonsreformen samlet sett har bidratt til lavere utgifter til alderspensjon fra og med 2021. Det anslås at pensjonsreformen gjør at utgiftene i 2025 vil være om lag 16 mrd. kroner lavere enn de ellers ville vært.

For å sikre et økonomisk bærekraftig, robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. Samtidig er det på enkelte områder behov for justeringer for å styrke den sosiale bærekraften og sikre oppslutning om reformen. Et politisk bredt sammensatt pensjonsutvalg leverte sin rapport NOU 2022: 7 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni 2022. Et samlet utvalg viste til at pensjonsreformen var nødvendig for å begrense veksten i utgiftene til alderspensjon fra folketrygden og bedre bærekraften i offentlige finanser. Videre vurderte utvalget at reformen ser ut til å virke etter hensikten, og at hovedelementene i reformen må ligge fast. Utvalget pekte imidlertid også på behov for justeringer for å gi gode pensjonsnivåer til fremtidens pensjonister.

Regjeringen la frem Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 15. desember 2023. I meldingen foreslår regjeringen en rekke tiltak for å styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet. I forbindelse med stortingsbehandlingen av meldingen inngikk regjeringspartiene og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne en avtale om justeringer i pensjonsregelverket. Avtalepartene stiller seg bak forslagene til regjeringen om en gradvis økning av aldersgrensene, regulering av minsteytelsene i pensjonssystemet med lønnsveksten og delvis skjerming av alderspensjonen til uføre fra levealdersjustering. Videre har avtalepartene blitt enige om å opprette en sliterordning i folketrygden samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet, å ikke gjeninnføre plikten til å fratre ved særaldersgrense, å øke den alminnelige aldersgrensen for statsansatte samt utarbeide en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. Avtalen sier videre at skjermingstillegget i alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd skal utvides til også å omfatte årskullene 1954–1962. Uføre alderspensjonister i de aktuelle årskullene skal få et tillegg i alderspensjon opptjent etter gammel opptjeningsmodell med samme sats som årskullet 1953.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å sende forslag om økte aldersgrenser i pensjonssystemet og tilgrensende ordninger, og en sliterordning i folketrygden, på høring i løpet av høsten. Regjeringen foreslår at skjermingstillegget utvides til også å omfatte årskullene 1954–1962 med virkning allerede fra 2025. Som følge av denne utvidelsen øker bevilgningen til alderspensjon i 2025 med 393 mill. kroner.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene til helsetjenester under folketrygden med 2,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024. Det tilsvarer en vekst på 6,7 pst. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2024 øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med 1,4 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med 1,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024.

Anslaget for utgifter til refusjon av egenandeler over egenandelstaket øker med 0,3 mrd. kroner i 2025 sammenlignet med Saldert budsjett 2024. I sum foreslås egenandelbetalingene prisjustert med 3,6 pst. gjennom å øke egenandelstaket med 113 kroner. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 278 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.

Budsjettforslaget for 2025 innebærer en økning i dagpengeutgiftene på 1,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2024. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak at det anslås flere dagpengemottakere og at anslaget for gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker er oppjustert. I Saldert budsjett 2024 ble det lagt til grunn om lag 43 200 dagpengemottakere i gjennomsnitt i 2024. Til sammenligning legges det nå til grunn i overkant av 41 300 dagpengemottakere i gjennomsnitt i år, og i overkant av 45 200 dagpengemottakere neste år.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2025 anslås til 469,6 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 197,3 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 269,4 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,9 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704, 5705 og 5706). Utgiftene utgjør til sammen 701,9 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2024 på 232,3 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som i henhold til folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, det vil si uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forvaltningsbedrifter under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.