4 Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2017–2025
4.1 Innledning
Kapittelet presenterer beregninger av realvekst på utgiftssiden av budsjettet i perioden 2017–2025. Beregningene av realvekst gir uttrykk for utviklingen i ressursbruken på ulike utgiftsområder utover lønns- og prisvekst. De innledende avsnittene viser utviklingen i bevilgningene til ulike utgiftsområder over tid, korrigert for prisstigning og endret oppgavefordeling. I avsnitt 4.4 vises utviklingen i utgiftsområdene sammenlignet med veksten i økonomien ellers. Avsnitt 4.5 går gjennom folketrygdens utgifter. I avsnitt 4.6 omtales bevilgningene til forskning over statsbudsjettet.
Endringer i statsbudsjettets utgifter følger både av nye prioriteringer og tidligere vedtak. For noen rettighetsfestede ordninger vil veksten også påvirkes av demografiske endringer. Eksempler på dette er utgifter til pensjons- og trygdeutbetalinger.
Beregningene av realvekst er ikke et mål for resultatet av politikken på utgiftsområdene. Hvordan tildelte midler brukes er også viktig for resultatoppnåelsen. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter bidra til både økt tjenesteproduksjon og økt kvalitet. På enkelte områder kan det derfor over tid være store forbedringer i tjenester uten økt ressursbruk. Slike forbedringer er imidlertid vanskelige å måle presist.
Utviklingen i statens utgifter gir ikke nødvendigvis et godt uttrykk for prioriteringen på områder hvor skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene. For eksempel vil et nytt tilskudd til et formål dekkes i disse analysene, men ikke et skattefradrag til samme formål.
Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2024 og forslag til budsjett for 2025. Anslag på regnskap 2024 er basert på gjeldende budsjett etter Stortingets behandling av forslag til tilleggsbevilgninger våren 2024 og oppdaterte anslag på enkelte områder, jf. omtale i kapittel 6. Særskilte bevilgninger knyttet til pandemien trekker opp veksten for perioden 2017 til 2021. Dette bidrar samtidig til å forklare lav og negativ vekst på noen utgiftsområder fra 2021 til 2024.
Realveksten er basert på Finansdepartementets prognoser for budsjettdeflatorer som tar utgangspunkt i statistikk for prisutvikling fra Statistisk sentralbyrå og lønnsvekstberegninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Det er i hovedsak korrigert for endringer i statsbudsjettets inndeling. Beregningen er basert på statsbudsjettets kapittel- og postinndeling for 2025-budsjettet. Datagrunnlaget og beregningsmetoden er nærmere omtalt i boks 4.1.
4.2 Samlet utgiftsvekst for statsbudsjettet
Figur 4.1 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet. Prosentvis vekst
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Figur 4.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst (medregnet folketrygden) i perioden 2017–2025. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes blant annet utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom, jf. boks 2.1.
I 2020 ble utgiftsveksten svært høy som følge av de ekstraordinære tiltakene i møte med pandemien. Også i 2021 var det et betydelig omfang av tiltak i møte med pandemien. Den reelle underliggende utgiftsveksten for 2021 er likevel negativ siden omfanget av ekstraordinære tiltak var lavere. Den relativt store veksten i 2023 skyldes blant annet at den ekstraordinære priskompensasjonen som ble innarbeidet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023, i etterkant har vist seg å legge til rette for økt aktivitet siden pris- og lønnsveksten ble lavere enn antatt.
Veksten fra i fjor til i år er nå anslått til 2,5 pst., mot 0,7 pst. da budsjettet for 2024 ble fremmet høsten 2023. Økningen skyldes en rekke tilleggsbevilgninger i år, blant annet økt støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet, økte bevilgninger til forsvarssektoren og anslagsendringer i folketrygden.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2024 til 2025 anslås til 1,0 pst., som er noe lavere enn i de to foregående årene. Dette må blant annet ses i sammenheng med de nevnte tilleggsbevilgningene i år.
Boks 4.1 Datagrunnlaget for beregningene
Grunnlagsdataene for kapittelet er hentet fra statsregnskapet, anslag på regnskap 2024 som omtalt i avsnitt 6.1 og budsjettforslaget i Gul bok 2025. For noen bevilgninger har det vært nødvendig å foreta en skjønnsmessig gruppering på områder. Lånetransaksjoner er i sin helhet holdt utenfor beregningene.
I analyseperioden har det vært funksjonsendringer mellom departementene, omlegginger i budsjetteringspraksis og omorganiseringer av statlige virksomheter. Det er derfor foretatt flere korreksjoner for at dataene skal bli mest mulig sammenlignbare mellom år. Det gjelder for eksempel overgang til bruttobudsjettering og omdanning av statlige virksomheter.
Fra og med 2017 har de fleste statlige virksomheter som ikke tidligere betalte pensjonspremie, betalt en sjablongmessig beregnet pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Fra 2022 er det innført virksomhetsspesifikk hendelsesbasert pensjonspremie for statlige virksomheter. I den forbindelse ble tilskuddet til Statens pensjonskasse under kap. 612 økt med 1,1 mrd. kroner mot en tilsvarende netto nedjustering av virksomhetenes bevilgninger. Bevilgningene i tidligere år er korrigert for omleggingen, slik at realveksten mellom år ikke skal påvirkes av 2017- og 2022-reformene. Korreksjonene medfører at det for utgiftsområdene ikke er direkte samsvar mellom de tallene som er brukt her, og de som finnes i andre publikasjoner.
Ved endret funksjonsdeling som følge av endret regjeringssammensetning i 2019, presenteres likestillingsområdet som Kultur- og likestilling, mens Kirke- og livssynsamfunn inngår i Barn, familie, tros- og livssynssamfunn. Etter ny regjering høsten 2021 ble ansvaret for integreringsområdet overført fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men integreringsområdet presenteres i oversikten under Utlendingsområdet inkludert inkludering. Kystverket, som er overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, presenteres i oversikten fortsatt under Andre samferdselsformål. Etter opprettelsen av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i år er utgiftsområdet Kommunal- og distriktsformål utenom rammetilskudd delt i henholdsvis Digitaliserings- og forvaltningsområdet og Kommunal- og distriktsformål utenom kommunale rammetilskudd.
Alle kronebeløp er oppgitt i nominelle priser. For årene 2017–2023 er det tatt utgangspunkt i regnskapstall, mens 2024-tallene er anslag på regnskap inkludert tilleggsbevilgninger hittil i år og oppdaterte anslag på enkelte områder.
Realveksten er basert på Finansdepartementets prognoser for budsjettdeflatorer som tar utgangspunkt i statistikk for prisutvikling fra Statistisk sentralbyrå og lønnsvekstberegninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Disse prisindeksene er valgt for å gi et best mulig uttrykk for utgiftsveksten. Prisindeksene i beregningene gjelder for relativt brede grupper som statlig lønn, andre driftsutgifter, investeringer og overføring til kommuneforvaltningen og private. Siden en analyserer ressursbruken sett fra utgiftssiden på statsbudsjettet, benyttes flere prisindekser som reflekterer prisutviklingen for disse områdene, og disse kan være ulike. Det betyr for eksempel at realveksten på to områder vil være ulik selv om de har samme relative økning i bevilgningene, dersom sammensetningen av deflatorene er ulike på de to områdene.
Realveksten er beregnet basert på bruken av innsatsfaktorer i de enkelte statlige virksomheter. Den årlige veksten i statlige virksomheters produktivitet vil dermed ikke være reflektert i realveksten i dette kapittelet.
4.3 Realvekst på statsbudsjettets utgiftsområder
Tabell 4.1 viser årlig realvekst i prosent innenfor ulike utgiftsområder. Figur 4.2 viser utgiftsområdenes størrelse i 2025. Folketrygden er holdt utenom i dette avsnittet og omtales i avsnitt 4.5.
Bevilgningene til internasjonal bistand i 2025 viser en nominell reduksjon fra anslag på regnskap for inneværende år. Dette må ses i sammenheng med bevilgningsøkninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB), blant annet til Ukraina og Gaza. Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2025 utgjør 52,9 mrd. kroner, som er 0,2 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2024. Som andel av anslått BNI utgjør bistandsbudsjettet 0,92 pst. Utgifter innenfor bistand har økt vesentlig de senere år, noe som reflekteres i den årlige realveksten på 1,7 pst. fra 2021 til 2024. Bevilgningene som er inkludert i kategorien for internasjonal bistand, sammenfaller ikke helt med det som inngår i regjeringens forslag til bistandsbudsjett, jf. tabellnote.
Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager gjelder i all hovedsak bevilgninger til grunnopplæring (herunder kvalitetsutvikling og private skoler), statlige øremerkede tilskudd til barnehager, og voksenopplæring. Kategorien omfatter ikke rammetilskuddene til kommunesektoren. Tabellen viser en reell økning på området fra 2024 til 2025 som blant annet har sammenheng med økte utbetalinger til private skoler. Tilskuddssatsene til private skoler øker kraftig som følge av kostnadsvekst i den offentlige skolen. Fra 2021 til 2024 var det samlet sett en nedgang som kan tilskrives utfasing av ekstraordinære pandemitiltak, mens det isolert sett var en kraftig realvekst på 16,3 pst. på barnehageområdet i perioden. Økningen skyldes en rekke ulike tiltak for å øke kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Den samlede veksten fra 2017 til 2021 kan tilskrives økte utgifter i grunnopplæringen, hvor utgiftene har økt med 4,5 pst. årlig i perioden. Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet.
Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet består i hovedsak av bevilgninger til universiteter, høyskoler, fagskoler og forskningsbevilgninger under Kunnskapsdepartementet. Nedgangen fra 2024 til 2025 skyldes reduserte kontingentutgifter til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norges kontingent fastsettes ut fra Norges BNP i forhold til EU-landenes. De reduserte kontingentutgiftene i 2025 skyldes en reduksjon i Norges relative BNP og lavere valutakurs. Tilsvarende skyldtes økningen fra 2021–2024 endret relativ BNP-andel og høyere valutakurs. I perioden 2017 til 2021 utgjør den gjennomsnittlige årlige utgiftsveksten i høyere utdanning utenom forskning 1,8 pst. SSB publiserer årlig en oversikt over nivået på de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på statsbudsjettet og utviklingen over tid, jf. omtale i avsnitt 4.6.
Boks 4.2 Rammetilskudd til kommuneforvaltningen
Flere av de største offentlige velferdsordningene ivaretas av kommunene. Dette gjelder blant annet barnehage, grunnskole, primærhelsetjenester og eldreomsorg. Kommuneforvaltningens viktigste inntektskilder er lokale skatter og overføringer fra staten. Overføringene fra staten er både generelle rammetilskudd og øremerkede tilskudd til spesifikke formål. Rammetilskuddene fra staten til kommuner og fylkeskommuner er ikke fordelt på de enkelte kommunale utgiftsformålene. Beregningene for de statlige bevilgningene under utgiftsområdene inkluderer derfor bare de øremerkede tilskuddene til kommunene og ikke finansiering gjennom rammetilskudd.
I analyseperioden er det foretatt enkelte endringer i oppgavefordelingen mellom staten og kommunene/fylkeskommunene, blant annet på samferdselsområdet. Fra 2020 er en rekke øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette utgjør om lag 5 mrd. kroner. Fra 2022 er rammetilskuddet økt med 1,3 mrd. kroner som følge av barnevernsreformen. Det er korrigert for disse innlemmingene i tallene for rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner og i presentasjonen av realveksten for de berørte politikkområdene.
Skattenes andel av samlede inntekter for kommunene og fylkeskommunene har blitt justert i løpet av perioden, og dette reflekteres i størrelsen på de statlige overføringene til kommuneforvaltningen. Disse endringene er det i hovedsak ikke korrigert for i rammetilskuddene til kommuneforvaltningen i beregningene i dette kapittelet. For en samlet omtale av kommuneøkonomien henvises det til avsnitt 3.1 i Nasjonalbudsjettet 2025.
Tabell 4.1 Utviklingen i utgiftsområder 2017–2025. Nominelle tall i mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst
Nominell verdi | Gjennomsnittlig årlig realvekst | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Utgiftsområde | 2017 | 2021 | 2024 | 2025 | 2017– 2021 | 2021– 2024 | 2024– 2025 |
Internasjonal bistand1 | 28,7 | 35,2 | 42,9 | 42,4 | 2,1 % | 1,7 % | -2,7 % |
Utdanning | |||||||
– Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager | 12,7 | 16,3 | 18,3 | 19,3 | 3,3 % | -1,0 % | 3,5 % |
– Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet | 55,1 | 66,2 | 80,2 | 80,6 | 1,8 % | 1,5 % | -1,5 % |
Kultur og likestilling | 17,2 | 25,6 | 24,3 | 25,5 | 7,2 % | -6,5 % | 3,1 % |
Rettsvesen og beredskap inklusiv Svalbardbudsjettet | 34,8 | 41,7 | 51,1 | 52,2 | 1,5 % | 1,8 % | 0,3 % |
Utlendingsområdet inkl. integrering av innvandrere | 23,9 | 11,5 | 34,6 | 35,2 | -19,3 % | 36,8 % | -0,2 % |
Kommunal- og distriktsformål utenom rammetilskudd til kommunesektoren | 7,7 | 11,4 | 9,5 | 9,3 | 7,4 % | -10,9 % | -3,9 % |
Digitaliserings- og forvaltningsområdet | 10,8 | 10,0 | 21,7 | 23,3 | -4,3 % | 20,7 % | 4,0 % |
Arbeid og sosiale formål | 31,8 | 39,9 | 41,7 | 47,7 | 2,8 % | -3,4 % | 12,2 % |
Helse | |||||||
– Spesialisthelsetjenesten | 144,4 | 186,3 | 219,4 | 227,7 | 3,4 % | 0,5 % | -0,3 % |
– Andre helseformål | 17,0 | 27,6 | 19,4 | 19,4 | 9,5 % | -15,3 % | -2,9 % |
Barn, familie, tros- og livssynssamfunn | 28,2 | 32,9 | 42,8 | 45,3 | 1,5 % | 4,0 % | 3,0 % |
Næringsformål | |||||||
– Næring og fiskeri | 12,6 | 27,6 | 22,8 | 19,3 | 17,9 % | -10,7 % | -17,3 % |
– Landbruk og mat | 18,0 | 20,5 | 31,5 | 33,1 | 0,1 % | 10,1 % | 0,6 % |
Energiformål, inkl. strømstønad (ekskl. statlig petroleumsvirksomhet) | 3,8 | 6,2 | 12,9 | 13,3 | 9,1 % | 22,5 % | 0,8 % |
Samferdselsformål | |||||||
– Vei- og jernbaneformål | 54,4 | 71,3 | 76,4 | 79,5 | 3,4 % | -2,8 % | 1,9 % |
– Andre samferdselsformål | 6,9 | 14,8 | 18,6 | 20,2 | 17,2 % | 2,8 % | 5,4 % |
Forsvarsformål2 | 47,3 | 61,1 | 97,3 | 101,4 | 3,0 % | 10,7 % | 1,6 % |
Klima og miljø3 | 12,5 | 15,4 | 25,7 | 26,4 | 1,8 % | 12,6 % | 0,6 % |
Statlig administrasjon, EØS-finansierings-ordninger mv. | 24,3 | 28,4 | 32,6 | 31,0 | 0,8 % | -0,4 % | -6,8 % |
Underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet, samlet | 2,5 % | 2,1 % | 1,0 % | ||||
Rammetilskudd til kommunesektoren4 | 177,7 | 206,3 | 238,5 | 253,0 | |||
Kompensasjon for merverdiavgift til offentlig forvaltning og private | 31,0 | 38,6 | 46,5 | 48,7 | |||
Renter på statsgjeld | 8,9 | 9,9 | 15,2 | 18,3 | |||
Statlig petroleumsvirksomhet | 26,6 | 24,7 | 30,1 | 29,6 | |||
1Internasjonal bistand inkluderer ikke bevilgninger som regnes som bistand under andre departementer enn Utenriksdepartementet, herunder klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet. Utgiftsområdet inkluderer heller ikke ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge og kapitaltransaksjoner (kapital til Norfund/Klimainvesteringsfondet). Utgifter til administrasjon som fra 2025 er gått inn i Utenriksdepartementets driftsbevilgninger, er korrigert for og i tabellen presentert under internasjonal bistand.
2Forsvarsformål er her definert annerledes enn ved rapportering til NATO. Blant annet er ikke bevilgninger til anskaffelsen av nye redningshelikoptre inkludert i tabellen.
3 Politikkområdet omfatter utgifter til klima- og miljøtiltak kun på Klima- og miljødepartementets områder.
4 Realvekst i kommunesektoren omtales i Nasjonalbudsjettet 2025, avsnitt 3.1.4.
Kilde: Finansdepartementet.
Innenfor området kultur og likestilling var det en sterk vekst i perioden 2017 til 2021, som skyldes ekstraordinære bevilgninger i forbindelse med pandemien. Fra 2021 til 2024 var det en gjennomsnittlig årlig nedgang, blant annet som følge av utfasing av tiltak etter pandemien. Samlet er ressursinnsatsen på området økt etter 2017, selv etter den nevnte utfasingen. Det er beregnet en realvekst på 3,1 pst. neste år. Bevilgningsøkninger til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, musikk- og scenekunstinstitusjoner, Nasjonalbiblioteket og nasjonale kulturbygg forklarer mye av denne veksten.
Bevilgningene til rettsvesen og beredskap har siden 2017 hatt en årlig realvekst på 1,4 pst. som blant annet skyldes investeringer i landsdekkende nødnett, redningshelikoptre, politihelikoptre, nytt beredskapssenter for politiet og sikrede datasentre i justissektoren, samt økt bevilgning til politiet. I motsatt retning trekker blant annet virkningene av at refusjoner til kommunene og statsforvalterne for ordningen med karantenehotell falt bort etter pandemien. I perioden 2021–2024 er den årlige realveksten økt sammenlignet med tidligere. Dette skyldes blant annet at det siden 2022 har blitt iverksatt flere tiltak i møte med krigen i Ukraina, og at sikkerhet og beredskap generelt har vært høyt prioritert. Bevilgninger til politi og sivile beredskapsaktører er økt.1 Realveksten mellom 2024 og 2025 må sees i sammenheng med Revidert nasjonalbudsjett 2024 hvor bevilgningene til politi og rettssikkerhet økt betydelig.
Utgiftene på utlendingsområdet2 varierer fra år til år fordi tilstrømningen av asylsøkere varierer. Det store antallet ankomster høsten 2015 medførte spesielt høye utgifter på området i perioden 2015 til 2017 og en nedgang i etterkant. Bevilgningsnivået fra 2021 til 2024 har igjen økt kraftig som følge av ankomster fra Ukraina. Fra 2024 til 2025 anslås en svak reduksjon i utgiftene ved at utgiftene til asylmottak og integreringstilskudd går ned, mens blant annet utgiftene tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger øker.
Figur 4.2 Statsbudsjettets utgifter i 2025. Mrd. kroner
Kilde: Finansdepartementet.
Området kommunal- og distriktsformål utenom rammetilskudd til kommunesektoren3omfatter distriktsutvikling og regional utvikling, samiske forhold og nasjonale minoriteter og bolig- og bomiljøtiltak. Nedgangen i 2025 skyldes i hovedsak utfasing av kompensasjon for delingskostnader for kommuner og fylkeskommuner samt avvikling av tilskudd til utleieboliger, mens nedgangen i perioden 2021 til 2024 har sammenheng med utfasing av den kommunale kompensasjonsordningen til lokale virksomheter under pandemien.4 Kategorien omfatter ikke rammetilskuddene til kommunesektoren, som utgjør en betydelig andel av kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.5 I 2025 foreslår regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,3 pst.
Digitaliserings- og forvaltningsområdet ble skilt ut fra området kommunal- og distriktsformål i år. Området omfatter statsforvalterembetene, forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, personvern og statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning. Utgiftene til disse formålene har økt kraftig siden 2021, etter en realnedgang i perioden 2017 til 2021. Økningen skyldes i hovedsak statlige byggeprosjekter, herunder nytt regjeringskvartal. På grunn av oppstart og ferdigstillelse av byggeprosjekter vil utgiftene til slike prosjekter kunne variere betydelig mellom år.
Utgiftsområdet arbeid og sosiale formål viser en stor økning fra 2024 til 2025 på 12,2 pst. Dette skyldes blant annet at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak og til Nav foreslås økt, i tillegg til økte utgifter til AFP og en vesentlig økning i tilskuddet til Statens pensjonskasse blant annet som følge av flere pensjonister. I perioden mellom 2021 til 2024 var det en nedgang på utgiftsområdet blant annet fordi de midlertidige bevilgningsøkningene til Nav i forbindelse med koronapandemien ble faset ut. Samlet er det en reell økning i bevilgningsnivået på området gjennom perioden 2017 til 2025. Det er korrigert for overføring av Havindustritilsynet (tidligere Petroleumstilsynet) til Energidepartementet i 2023. Folketrygden inngår ikke i dette utgiftsområdet, men omtales i avsnitt 4.5.
Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten anslås samlet til en svak realnedgang fra i år til neste år. Holdes investeringslån utenfor, viser området en reell vekst på 1,5 pst. i 2025.6 Det er høyere enn i perioden 2021–2024, da bevilgningene reelt økte med 0,5 pst. årlig.7 Bevilgningen til de regionale helseforetakene øker for å kompensere for behovet som følger av den demografiske utviklingen, og satsing på redusert ventetid, som isolert sett trekker realveksten opp. Samtidig foreslår regjeringen å videreføre flere av bevilgningsøkningene fra Revidert nasjonalbudsjett 2024 som isolert sett gir en uendret realvekst. Bevilgningen til investeringslån reduseres i 2025, hovedsakelig som følge av fremdriften i igangsatte prosjekter. Bevilgningene til investeringslån kan variere mye fra år til år, og utbetaling av investeringslån justeres i takt med fremdriften i prosjektene. Regjeringen forslår også tre nye investeringsprosjekter, men med en lav utbetaling av samlet låneramme i 2025. Betaling av avdrag på investeringslån er trukket fra de samlede utgiftene i tabell 4.1.
Området Andre helseformål består av tiltak for folkehelsen, helseforvaltning, støtte til helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelse og oppbygging av kunnskap og kompetanse. Nedgangen i 2025 skyldes i hovedsak en forventet utvikling i prosjekter og flytting av midler til andre departementer, blant annet i forbindelse med opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram som det ikke er korrigert for i tallene. Fra 2021 til 2024 reduseres bevilgningen i gjennomsnitt årlig med 15,3 pst. Nedgangen skyldes utfasing av ekstraordinære bevilgninger i 2021, 2022 og 2023 som følge av pandemien, herunder bevilgninger til vaksine mot covid-19 og innkjøp av hurtigtester.
Området barn, familie, tros- og livssynssamfunn8 omfatter barne- og familievern, barnetrygd, kontantstøtte og tiltak innen tros- og livssynssamfunn. Mens utbetalingene av barnetrygd ventes å øke neste år, faller utbetalingene av kontantstøtte. Økte utgifter til barnetrygden i 2023, 2024 og 2025 skyldes økte satser i 2020, 2021, 2023 (herunder omlegging av særfradraget for enslige forsørgere) og i 2024. Antallet mottakere av barnetrygd har vært stabil i samme periode. Utgiftene til kontantstøtten har gått ned og må sees i sammenheng med endringer i ordningen fra august 2024, og at færre benytter seg av ordningen. Utgiftene til tilskudd til tros- og livssynssamfunn har økt betydelig fordi staten i 2021 overtok ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tidligere finansiert gjennom kommunenes rammetilskudd, og på grunn av endringer i medlemstall samt ny lov om tros- og livssynssamfunn. Utgiftene på dette området har også økt siden 2023 som følge av bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Utgifter til statlige barnevernstiltak har økt i senere år, blant annet som følge av økte priser på tiltak, dette gjelder særlig mellom 2024 og 2025.
Området næring og fiskeri viser en nedgang neste år, blant annet knyttet til engangsbevilgning i 2024 til tapsavsetning for grønn industrifinansiering i Innovasjon Norge og at det ikke bevilges ytterligere risikokapital til Investinor AS. Den årlige, gjennomsnittlige realnedgangen i perioden 2021–2024 skyldes i hovedsak utfasing av midlertidige støtteordninger fra koronapandemien.
Området landbruk og mat gjelder i hovedsak bevilgninger i forbindelse med jordbruksavtalen. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen har økt markant de seneste årene. Lavere anslag for utbetalinger gjennom ordningen for tilskudd ved produksjonssvikt bidrar til å trekke ned realveksten mellom 2024 og 2025. Samlet støtte til landbruket fremkommer ikke alene på utgiftssiden av budsjettet. Støtten føres også ved hjelp av importvernet for landbruksvarer og skattefordeler gjennom jordbruksfradraget.
Området energiformål, inklusiv strømstønad (eksklusiv statlig petroleumsvirksomhet) omfatter Sokkeldirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, overføring til Norges forskningsråd over Energidepartementets budsjett og tiltak for å fremme CO2-håndtering. Havindustritilsynet er fra 2023 overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Økningen i 2025 fra 2024 skyldes økte anslag for utgifter til CO2-håndtering gjennom statens bidrag til Langskip. Den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag som ble etablert i 2022, forklarer i hovedsak den store økningen i perioden 2021 til 2024.
Utgiftene til vei- og jernbaneformål9viser en reell utgiftsøkning på 1,9 pst. fra i år til neste år. Utgiftene til vegformål i 2025 øker med 4,1 pst., mens jernbaneformål reduseres med 1,2 pst. Reduksjonen under jernbaneformål skyldes i hovedsak redusert planlegging av nye effektpakker og igangsetting av færre store infrastrukturprosjekter enn tidligere år. For vegformål henger økningen i hovedsak sammen med økte utgifter til OPS-prosjekter og riksveginvesteringer. Det er i tallene korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i fylkeskommunenes rammetilskudd.
Det har vært høy realvekst i andre samferdselsformål i perioden 2017 til 2025. Økningene i 2024 og 2025 skyldes i hovedsak økt tilskudd til Avinor til bygging av nye lufthavner i Bodø og Mo i Rana samt halverte maksimaltakster og økt kapasitet på flyrutene staten kjøper på kortbanenettet (FOT-rutene).
Utgiftene til forsvarsformål er økt kraftig de senere årene. Økningen siden 2021 skyldes opprettelse av Nansen-programmet for militær og sivil støtte til Ukraina, opptrapping av forsvarsbudsjettet i tråd med foregående langtidsplan, tiltak for økte ambisjoner ut over langtidsplanen og økte utgifter som følge av valutajustering av investeringskostnader. Økningen fra 2024 skyldes i hovedsak en opptrapping av forsvarsbudsjettet med 15,5 mrd. kroner i tråd med de økonomiske rammene i ny langtidsplan. I tillegg foreslås forsvarsbudsjettet økt blant annet for å gjenanskaffe donert materiell til Ukraina og gjennomføre prosjekt for nytt hovedbygg på Jan Mayen. Realveksten mellom 2024 og 2025 må sees i sammenheng med Revidert nasjonalbudsjett 2024 hvor forsvarsbudsjettet ble økt med over 13 mrd. kroner.
Utgifter til utgiftsområdet klima- og miljø omfatter tiltak under Klima- og miljødepartementet. Det har vært en betydelig vekst i utgiftene de seneste årene, blant annet som følge av økte overføringer til Klima- og energifondet som forvaltes av Enova, økte bevilgninger til CO2-kompensasjonsordningen for industrien og til det internasjonale Klima- og skoginitiativet. Utgifter til klima- og miljøtiltak under andre departementer er ikke medregnet. Utgiftene i denne kategorien gir derfor ikke et fullstendig uttrykk for de samlede prioriteringene av norsk klima- og miljøpolitikk på utgiftssiden. Klima- og miljøpolitikken føres dessuten i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter, kvoter og reguleringer.
Utgiftsområdet statlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv. omfatter i hovedsak utgifter til Kongehuset, Stortinget, regjeringen, administrasjonen av departementene og deler av budsjettene til Utenriksdepartementet og Finansdepartementet som har karakter av fellesadministrasjon, herunder EØS-finansieringsordningene. Bevilgningene til EØS-finansieringsordningene reduseres nominelt fra 2,7 mrd. kroner i 2024 til 0,6 mrd. kroner i 2025, tilsvarende en reell nedgang på 77,3 pst. Bevilgningen til EØS-finansieringsordningene varierer mye, og den store reduksjonen er knyttet til at de regulære programmene ble avsluttet i 2024. Ny avtale om EØS-midler ble nylig undertegnet, og forhandlinger om programinnretning i mottakerlandene igangsettes. Utenom EØS-finansieringsordningene er det en reell nedgang neste år på om lag 0,4 pst., mens den årlige økningen over perioden 2021 – 2024 var gjennomsnittlig 1,3 pst.
Tabell 4.1 viser nominelle tall for rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammetilskuddene kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Videre kan rammetilskuddene endres betydelig mellom år som følge av innlemming av øremerkede tilskudd og fastsettelsen av skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det er i tabell 4.1 korrigert for store reformer som påvirker nivået på rammetilskuddene, jf. boks 4.2 Rammetilskudd til kommuneforvaltningen. Når en beregner den samlede underliggende realveksten i statsbudsjettet medregnet folketrygden, korrigeres ofte de kommunale rammetilskuddene for skatteendringer som påvirker veksten i kommuneforvaltningens økonomi. Det er ikke korrigert for endringer i skattereglene i tabell 4.1. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
Det gis årlig et betydelig beløp i kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, statlige virksomheter og private. I tabell 4.1 er ikke disse bevilgningene fordelt på formål.
Utgiftene til renter av statsgjelden varierer som følge av statens lånestrategi og endringer i rentenivået. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om låneopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet. I Norge dekkes det oljekorrigerte underskuddet av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets renteutgifter er dermed uavhengig av den oljekorrigerte balansen på statsbudsjettet.
Statlig petroleumsvirksomhet omfatter utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utgifter i forbindelse med disponering av innretninger på kontinentalsokkelen. Utgiftene til petroleumsvirksomheten varierer til dels betydelig mellom år. Det er særlig investeringsutgiftene som varierer mye.
4.4 Utvikling i statsbudsjettets utgifter i forhold til BNP-veksten
Det vil normalt være vekst i økonomien. Dette avsnittet viser utviklingen i utgiftsområder sammenlignet med den årlige veksten i økonomien ellers, det vil si i hvilken grad utgiftsområdene følger utviklingen i brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlandet. Høyere vekst på et utgiftsområde enn i økonomien generelt kan peke i retning av at området har vært særlig prioritert, men høyere vekst kan også skyldes endringer i sammensetningen i befolkningen eller andre forhold som ikke er politisk bestemt.
Figur 4.3 sammenligner gjennomsnittlig årlig vekst for de enkelte utgiftsområdene med veksten i fastlands-BNP i perioden 2017–2025. Fra 2017 til 2025 anslås nå veksten i fastlands-BNP til 13,9 pst. reelt og 53,4 pst. nominelt. I figuren er de samme utgiftsområdene fra avsnitt 4.3 vist etter vekst i mrd. 2025-kroner. Utgiftene er her omregnet med nominell vekst i BNP, og ikke de ulike budsjettdeflatorene. Tallene er derfor sammenlignbare på tvers av utgiftsområder og gir et uttrykk for prioritering av områder på statsbudsjettet. Folketrygden er nærmere omtalt i avsnitt 4.5.
I perioden er det utgifter til forsvarsformål, andre samferdselsformål, folketrygden, energiformål med strømstønad og klima- og miljøformål som viser størst vekst målt i kroner utover det en vekst tilsvarende fastlands-BNP skulle tilsi. Veksten under forsvar skyldes opptrappingen av forsvarsbudsjettet og opprettelsen av Nansen-programmet for Ukraina, jf. omtale under 4.3. Selv med reduserte anslag for strømpriser i 2025 bidrar den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag til høy vekst på energiområdet. Under andre samferdselsformål er det særlig kjøp av innenlandske flyruter og tilskudd til Avinor for bygging av nye lufthavner i Mo i Rana og Bodø som trekker opp veksten.
De områdene som går mest ned i forhold til veksten i BNP, er kategorien andre helseformål og området statlig administrasjon, EØS-finansieringsordninger mv. Nedgangen for andre helseformål skyldes særlig reduksjon i utgiftene til investeringstilskudd til kommunale omsorgstjenester, og utfasing av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Ved utfasingen ble finansieringen tilbakeført til rammetilskuddet til deltakerkommunene på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Nedgangen for statlig administrasjon, EØS-finansieringsordninger mv skyldes spesielt utbetalingstakten for EØS-finansieringsordningene omtalt over.
Samlet har utgiftssiden på statsbudsjettet vokst mer enn BNP-veksten i perioden. Veksten er finansiert igjennom økt fondsuttak. Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres av skatte- og avgiftsinntekter og oljeinntekter. Siden 2017 har strukturelle skatter mv. reelt vokst svakere enn trendveksten i fastlands-BNP. Det skyldes blant annet betydelige skatteletter i perioden, samt skattefordeler for null- og lavutslippskjøretøy. Utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 2025.
Figur 4.3 Årlig gjennomsnittlig vekst i statsbudsjettet fra 2017 til 2025 målt mot utviklingen i BNP Fastlands-Norge1. Mrd. 2025-kroner
1 Figuren viser vekst i statsbudsjettet for de samme områdene som det er beregnet realvekst for i tabell 4.1.
Kilde: Finansdepartementet.
4.5 Realvekst i folketrygdens utgifter
Utviklingen i folketrygdens utgifter vises i tabell 4.2 og figur 4.4, delt inn etter stønadstype. Dagpenger mv. er ikke inkludert.
Beløpene for perioden 2017–2023 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2024 er anslag på regnskap. For neste år brukes utgiftsanslag som følger av regjeringens budsjettforslag i Gul bok 2025. Utgiftene i 2020–2022 er påvirket av midlertidige regelendringer og andre konsekvenser av koronapandemien. På usikkert grunnlag anslås de midlertidige regelendringene i folketrygden, utenom dagpenger, å ha økt utgiftene med 3,5 mrd. kroner i 2020, 3,1 mrd. kroner i 2021 og 2 mrd. kroner i 2022. Dette gjelder i hovedsak midlertidige særregler for sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger. I tillegg økte utgiftene som følge av økt bruk innenfor de ordinære reglene for disse ordningene.
Tall for realvekst i tabellen under illustrerer endringer i utgiftene utover det som skyldes generell prisvekst, lønnsvekst eller andre faste reguleringer som gjelder for de ulike stønadene. Endringer i sykepengeutgiftene skyldes blant annet endringer i fraværstilbøyeligheten og antall sysselsatte. Økningen i utgiftene til alderspensjon skyldes først og fremst flere pensjonister og at nye pensjonister i gjennomsnitt har høyere pensjon enn de som faller fra. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tallene hovedsakelig endringer i antall mottakere.
For sykepenger fremkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), mens alderspensjon er justert med G fratrukket 0,75 pst.10 For legemidler vurderes hele den nominelle veksten som realvekst.
Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2017. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og dette forventes å gjelde også i de kommende årene ved en videreføring av dagens regelverk.
Tabell 4.2 Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype1 2017–2025. Nivå i nominelle mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst i pst.2
Nominell verdi | Gjennomsnittlig årlig realvekst | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Stønadsutgifter | 2017 | 2021 | 2024 | 2025 | 2017–2021 | 2021–2024 | 2024–2025 |
Sykepenger | 39,8 | 50,3 | 67,5 | 71,3 | 2,7 % | 5,1 % | 1,1 % |
Arbeidsavklaringspenger | 34,8 | 33,7 | 47,2 | 50,8 | -3,6 % | 6,3 % | 3,0 % |
Uførhet | 83,1 | 104,0 | 125,0 | 132,7 | 2,8 % | 1,0 % | 1,6 % |
Alderspensjon | 211,2 | 256,9 | 316,6 | 335,6 | 2,7 % | 2,5 % | 2,2 % |
Stønader til enslige forsørgere og etterlatte | 4,9 | 4,3 | 5,5 | 5,7 | -6,1 % | 3,6 % | -2,2 % |
Foreldrepenger mv. | 19,7 | 23,3 | 26,9 | 28,8 | 1,1 % | 0,0 % | 2,6 % |
Legemidler mv. | 11,1 | 14,9 | 18,6 | 19,6 | 7,1 % | 6,8 % | 4,6 % |
Andre helseformål | 17,2 | 22,0 | 25,8 | 26,7 | 3,3 % | 0,5 % | -0,7 % |
Stønader til merutgifter | 10,2 | 10,7 | 14,2 | 15,2 | -1,1 % | 4,6 % | 4,0 % |
Sum | 431,9 | 520,0 | 647,2 | 686,4 | 2,1 % | 2,7 % | 2,0 % |
1 Det er korrigert for større tekniske endringer i perioden. For eksempel er utgiftene til legemidler korrigert for overføring av legemidler til helseforetakene.
2 Stønadsutgiftene følger hovedsakelig kapittelstrukturen i statsbudsjettet, med følgende unntak: Stønader til enslige forsørgere og etterlatte omfatter kap. 2680 Etterlatte, kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far og kap. 2531 Bidragsforskott (nytt kapittel fra og med 2024-budsjettet). Bidragsforskott er korrigert for inntekter fra bidragspliktige. Legemidler mv. omfatter i tillegg til kap. 2751, deler av kap. 2752 (refusjon egenbetaling blåreseptmedisiner). Andre helseformål omfatter programområde 30 Stønad ved helsetjenester, unntatt ovennevnte utgifter under kap. 2751 og kap. 2752. Stønader til merutgifter omfatter kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. og kap. 2686 Stønad ved gravferd.
Kilde: Finansdepartementet.
Sykepenger
Sterk vekst i både det trygdefinansierte sykefraværet og i bruken av pleiepenger trekker realveksten de seneste årene opp. Sysselsettingsvekst bidrar også til å trekke realveksten opp. Regelendringer som økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende i 2017 og 2019 og pleiepengereformen fra 2017 har også bidratt til økt vekst. I tillegg til sykepenger omfatter utgiftskapittelet også pleie-, opplærings- og omsorgspenger.
Realveksten var svakt negativ i 2018 og svakt positiv i 2019, og i sum om lag uendret. I 2020–2022 var realveksten i utgiftene sterkt preget av koronapandemien og midlertidige regelendringer for både sykepenger og omsorgspenger. Dette bidro til en realvekst i utgiftene på 15,3 pst. i 2020, en nedgang på 3,5 pst. i 2021 og en ny vekst på 1,9 pst. i 2022. I 2023 var realveksten 10,3 pst., mens vi venter 3,3 pst. vekst i 2024. Realveksten i 2025 er anslått til 1,1 pst. Det tilsvarer en økning på om lag 0,8 mrd. 2025-kroner.
Arbeidsavklaringspenger
1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsavgrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger. En økning i antall mottakere førte til realutgiftsvekst i årene 2010–2011, mens en reduksjon i antall mottakere førte til utgiftsnedgang i perioden 2012–2019. Midlertidige regelendringer, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og en lengre periode med økning i arbeidsledigheten under koronapandemien bidro til lav avgang fra ordningen fra og med 2020. Fra 2022 påvirkes veksten også av regelendringer som i større grad enn tidligere gir mulighet til å motta ytelsen utover varighetsgrensen på tre år, eller å få innvilget en ny stønadsperiode. Tilgangen har også økt noe etter 2019. Det kan ha ulike årsaker, men fra 2021 skyldes det særlig høyere sykefravær. Økt tilgang og lavere avgang har ført til vekst i antall mottakere i perioden 2020–2023, og til sterk realutgiftsvekst i årene 2021–2023. Antallet mottakere har fortsatt å øke i 2024. Realveksten i utgiftene til arbeidsavklaringspenger i 2024 er anslått til 9,2 pst. Veksten i antall mottakere er ventet å avta i 2025, og vi venter en realvekst på 3,0 pst., tilsvarende en økning på om lag 1,5 mrd. 2025-kroner.
Uførhet
Utviklingen i tallet på uføre henger særlig sammen med befolkningsutviklingen og utviklingen for arbeidsavklaringspenger, siden de fleste nye uføre kommer fra arbeidsavklaringspenger. Det har vært en realutgiftsvekst i alle årene fra 2010, bortsett fra i 2013 og 2014. Utgiftsveksten var særlig stor i 2018 og 2019, med 3,3 og 4,4 pst. Det henger sammen med regelendringene for arbeidsavklaringspenger i 2018. I perioden 2020–2023, og særlig fra 2021, var veksten lavere som følge av midlertidige regelverksendringer for arbeidsavklaringspenger i forbindelse med koronapandemien. I tillegg førte pandemien til forsinkelser i avklaringsløpene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. At det også etter pandemien har vært lav avgang fra arbeidsavklaringspenger, bidrar til å trekke utgiftsveksten for uføretrygd ned. I 2024 og 2025 er det forventet en realvekst på henholdsvis 0,9 og 1,6 pst. I 2025 svarer det til en økning på omtrent 2,1 mrd. 2025-kroner.
Alderspensjon
Vekst i folketallet over 67 år, at nye generasjoner av pensjonister har høyere pensjonsopptjening enn før og flere økninger av minste pensjonsnivå har bidratt til en klar realutgiftsvekst i alle årene fra 2018. Fra og med 2021 har endrede reguleringsregler også bidratt til større vekst. Pensjonsreformen, samt nedgang i andelen som velger å ta ut alderspensjon før 67 år, har bidratt til å dempe veksten. I 2025 er det anslått at pensjonsreformen isolert sett vil redusere utgiftene til alderspensjon med om lag 16 mrd. kroner.
Utgiftene til alderspensjon vil øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år og dels fordi AFP-reformen i offentlig sektor fra 2025 fører til flere alderspensjonister under 67 år. I 2024 er det anslått at realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon vil være på 2,1 pst. I 2025 er realveksten for alderspensjon anslått til 2,2 pst., tilsvarende en økning på om lag 7,1 mrd. 2025-kroner.
Stønader til enslige forsørgere og etterlatte
Utgiftene til overgangsstønad og etterlattepensjon har vært reelt avtakende i hele perioden frem til 2023. Nedgangen for overgangsstønad kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg, og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn og gjort mer arbeidsrettet. For etterlatte, er årsakene til nedgangen høyere levealder, at stadig flere enker og enkemenn er i arbeid og at færre barn mister en eller begge foreldre. I 2024 førte etterlattereformen til en betydelig vekst som følge av høyere satser og høyere øvre aldergrense for barnepensjon. Fremover vil den innførte tidsbegrensningen og at stadig flere enker og enkemenn er i arbeid igjen, gi nedgang i utgiftene. Utgiftene vil også gå ned som følge av høyere levealder, da færre vil bli etterlatte i yrkesaktiv alder. Realveksten i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlattepensjon mv. er anslått til -2,2 pst. i 2025, tilsvarende en reduksjon på om lag 0,1 mrd. 2025-kroner. På lengre sikt vil etterlattereformen, som omtalt over, gi innsparinger, når den nye omstillingsstønaden erstatter dagens etterlatteytelser.
Stønader til å dekke merutgifter
Stønader til å dekke merutgifter inkluderer grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., samt stønad ved gravferd som utgjør om lag 2 pst. av utgiftene. I årene 2018 – 2022 var det i sum en liten realnedgang, men med noe variasjon over tid. I 2020 var det en særlig stor realnedgang på 3,3 pst., fordi koronapandemien førte til mindre etterspørsel etter hjelpemidler og relaterte tjenester. Utviklingen har siden snudd til kraftig vekst, og realveksten i 2023 var på 8,8 pst. I 2024 og 2025 venter vi en realvekst på 6,3 og 4,0 pst. Veksten i 2025 tilsvarer en økning på om lag 0,6 mrd. 2025-kroner. Årsaken til veksten er flere eldre, høy prisvekst på importerte hjelpemidler og flere mottakere av grunn- og hjelpestønad, bla. fordi flere får diagnosen ADHD.
Foreldrepenger mv.
I perioden 2021–2024 sett under ett har utgiftene til foreldrepenger mv. vært relativt stabile, men med til dels store variasjoner mellom ulike år. Som følge av flere fødte barn under pandemien økte veksten i 2021, mens utgiftene falt i 2022 og 2023. I 2024 økte utgiftene med 6,1 pst. som følge av flere mottakere av foreldrepenger. Realveksten anslås til 2,6 pst. fra 2024 til 2025.
Legemidler mv.
Den underliggende volumveksten har vært gjennomgående høy de seneste årene. Ulike prisregulerende tiltak, blant annet trinnprisordningen, har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler. Også den årlige maksimalprisrevurderingen av reseptpliktige legemidler har bidratt til innsparinger, selv om perioder med svekket norsk krone har motvirket denne effekten. Tiltakene regjeringen har innført i 2024, om endring i refusjonskriteriene knyttet til Ozempic og innvilget refusjon på Rybelsus, forventes også å bidra med innsparinger, både i 2024 og fremover. Realveksten er korrigert for at finansieringsansvaret for enkelte legemidler som forskrives av spesialisthelsetjenesten, er overført til de regionale helseforetakene de senere årene. Det anslås en realvekst på 4,6 pst. fra 2024 til 2025.
Andre helseformål under folketrygden
Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert. Det anslås en realvekst på -0,7 pst. fra 2024 til 2025.
Figur 4.4 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2017–2025. Justert for oppgaveoverføringer. Indeks. 2017=100
Kilde: Finansdepartementet.
4.6 Bevilgninger til forskning over statsbudsjettet
Foreløpige anslag tilsier at den offentlige innsatsen i forskning og utvikling vil være på om lag 52 mrd. kroner i 2025 når Skattefunn inkluderes. Dette utgjør 0,95 pst. av anslått BNP i 2025. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling er anslått til 48,5 mrd. kroner ekskl. Skattefunn, tilsvarende 0,88 pst. av anslått BNP i 2025.
Utgiftene til forskning og utvikling er anslått å øke nominelt med om lag 180 mill. kroner fra 2024 til 2025, noe som tilsvarer en realvekst på -3,5 pst. ekskludert Skattefunn. For perioden 2017–2021 viser utviklingen i bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet en nominell vekst på 4,9 mrd. kroner ifølge SSBs statsbudsjettanalyse. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 0,9 pst. For perioden 2021–2024 økte bevilgningene til forskning og utvikling med 7,6 mrd. kroner nominelt, tilvarende en årlig gjennomsnittlig realvekst på 0,3 pst. For nærmere omtale av bevilgningene til forskning og utvikling henvises det til Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).
Fotnoter
Bevilgningen til vergemål er i hovedsak flyttet fra Justis- og beredskapsdepartementet til statsforvalterne under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fra 2024.
Utlendingsområdet omfatter Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, utgifter i forbindelse med innkvartering av asylsøkere og integrering av innvandrere, i tillegg til grunnopplæring av asylsøkere, barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige og statlige utgifter til kommunale barneverntiltak for flyktninger og asylsøkere.
Området omfatter også distrikts- og regionalpolitikk, samiske formål, nasjonale minoriteter, bolig, bomiljø og byutvikling og geodata. Fra 2024 ble det skilt ut følgende områder til Digitaliserings- og forvaltningsområdet: statsforvalterembetene, forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, personvern og statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning.
Det er tatt hensyn til delingen av Kommunal- og distriktsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Se nærmere omtale i boks 4.2
Helseforetakene har frem til 2021 og i 2025 overtatt ansvaret for finansieringen av enkelte legemidler fra folketrygden som det er korrigert for i realvekstberegningene.
Dette inkluderer blant annet utfasing av ekstraordinære bevilgninger som følge av pandemien.
Bevilgninger til å dekke utestående krav på feriepenger i 2017 i forbindelse med fristillingen av Den norske kirke er holdt utenom.
Det er korrigert for oppgaveendringer i forbindelse med forvaltningsreformen. For 2020 er det korrigert for overføring av veiadministrasjon til fylkeskommunene.
Tilsvarende justering er benyttet også for 2021–2025 selv om reguleringsreglene har blitt endret for disse årene. Effekter av endringer i reguleringsreglene for disse årene, som har gitt høyere pensjonsregulering hvert av årene, vil dermed inngå som en del av realveksten.