5 Budsjettkonsekvenser 2026–2028

5.1 Bakgrunn

Oversikten over budsjettkonsekvenser for perioden 2026–2028 skal synliggjøre konsekvensene for kommende års budsjetter av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og overføringer fra Statens pensjonsfond utland (SPU) gir dette informasjon om handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Oversikten kan imidlertid ikke anses som et forventningsrett anslag på utgiftsveksten i budsjettene. Utover konsekvensene som følger direkte av regjeringens budsjettforslag er det en rekke planer og forventninger om utgiftsvekst som vil kunne kreve betydelige bevilgningsøkninger i fremtidige budsjetter. Dette gjelder blant annet vekst i tråd med demografiske behov i helseforetak og kommuner og oppfølging av langtidsplan for forsvarssektoren og Nasjonal transportplan. Denne type mer løselige forventninger og planer fremgår ikke av tabell 5.1 og 5.2, men er omtalt i avsnitt 5.4.

Det er viktig at det er fleksibilitet på statsbudsjettet til å omprioritere når uforutsette behov oppstår og for å kunne finansiere ny politikk. Utgiftene i statsbudsjettet er i stor grad bundet opp av rettighetsbaserte ordninger og driftsutgifter som det er krevende å redusere betydelig fra ett år til det neste. Flerårige satsinger begrenser fleksibiliteten ytterligere. Prioriteringer i statsbudsjettet må gjøres åpent og reelt, slik at det er tydelig hvilke forpliktelser og hvilken risiko staten påtar seg. Ordninger som tilslører reelle kostnader eller unndrar utgifter fra prioritering, som å skyve utgifter til senere budsjettår eller å budsjettere ordinære utgifter som lånetransaksjoner, vil gjøre finanspolitikken mindre forståelig og forutsigbar. Budsjettering for bærekraftige statsfinanser er nærmere omtalt i boks 5.1.

5.2 Beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Større endringer i utgifter og inntekter i perioden 2026–2028 er vurdert for alle poster i statsbudsjettet (utenom skatt og avgift) etter følgende prinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger fremskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettforslaget.

• Utgifter til store, igangsatte investeringer fremskrives i takt med fremdriftsplan. Det vil si at bevilgningen trekkes ned når investeringen er planlagt ferdigstilt, uten at nye investeringer legges til grunn.

• Utgifter til deltakelse i EU-programmer og internasjonale kontingenter trekkes ned etter at inneværende programperiode utløper.

• På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

• Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

• Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret, fremskrives med helårsvirkningen.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret i faste kroner.

Disse forutsetningene gjør at oversikten under ikke kan forstås som et forventningsrett anslag på utgiftsveksten i de angitte årene. En mer realistisk fremskriving ville blant annet måtte inkludere et skjønnsmessig anslag for videre deltakelse i ulike EU-programmer når inneværende periode utløper, samt at nye byggeprosjekter startes opp etter hvert som eksisterende prosjekter ferdigstilles.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2026–2028 sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2025, målt i 2025-kroner.1

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i oversikten.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2026–2028

Oppsummering

Tabellene 5.1 og 5.2 oppsummerer konsekvensene på utgiftssiden for 2026, 2027 og 2028 av regjeringens forslag til budsjett for 2025.

De flerårige budsjettkonsekvensene viser at budsjettbalansen totalt svekkes med 7,7 mrd. kroner i 2026. Det skyldes først og fremst at folketrygdens utgifter øker med vel 13 mrd. kroner. Om lag to tredeler av veksten skyldes alderspensjon, som følge av flere pensjonister. Utgiftene til uføretrygd forventes også å øke sterkt, som følge av demografisk utvikling og økt overgang fra arbeidsavklaringspenger. Samtidig er det flere utgifter som reduseres i 2026, blant annet i takt med at flere investeringsprosjekter ferdigstilles og at bevilgningsbehovet til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere forventes redusert.

I årene etter 2026 er det også utviklingen under folketrygdens ordninger som bidrar mest til økte utgifter, med en vekst på om lag 12 mrd. kroner i året. I 2028 trekkes utgiftene opp med 6,9 mrd. kroner som følge av utbyggingsstart for havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II.

Nedenfor omtales nærmere enkelte av tiltakene som fremkommer i tabellen.

Utgiftsveksten i folketrygden ekskl. dagpenger

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger forventes å øke med om lag 12,6 mrd. kroner årlig i gjennomsnitt over treårsperioden 2026–2028. Det tilsvarer en samlet vekst på 37,7 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av flere alderspensjonister. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med 24,8 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Det er i anslagene lagt til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet vil være om lag uendret i perioden. Som en følge av økning i sysselsettingen, anslås utgiftene til sykepenger å øke med om lag 1,2 mrd. kroner frem til 2028. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) anslås økt med om lag 0,7 mrd. kroner frem til 2028. Mesteparten av økningen er anslått til 2026, og skyldes en økning i antall mottakere. Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 1,9 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Økt overgang fra AAP til uføretrygd bidrar til veksten. Den demografiske utviklingen tilsier også fortsatt vekst i antall uføre. Utgiftene til hjelpemidler mv. ventes å øke med 2,1 mrd. kroner i løpet av treårsperioden, blant annet grunnet demografisk utvikling. Sterk vekst i mottakere av hjelpestønad, og delvis grunnstønad, bidrar også til utgiftsveksten. Som en følge av flere eldre over 67 år med kort botid i Norge vil utgiftene til tilskuddet til denne gruppen vokse fremover.

Under Helse- og omsorgsdepartementet anslås det at folketrygdens utgifter øker med i underkant av 6,5 mrd. kroner frem til 2028, i hovedsak som følge av økte utgifter til legemidler.

Utgiftene til foreldrepenger mv. under Barne- og familiedepartementet ventes å øke frem til 2027, i hovedsak fordi det forventes flere mottakere. Se også omtale under.

Statens tilskudd til AFP og SPK

Statens tilskudd til ny Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor forventes å øke fremover, ettersom ordningen fortsatt er under innfasing, og det blir flere mottakere av pensjon. Tilskuddet til Statens pensjonskasse (SPK) øker i takt med at det blir flere pensjonister.

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Bevilgningsbehovet til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere er forventet å synke i perioden fordi integreringstilskuddet utløser høyest tilskuddssats i de to første årene og gradvis lavere satser i de tre siste årene. Anslagene bygger på planleggingstall fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU), som legger til grunn et lavere ankomstnivå i perioden 2024–2028 enn hva vi hadde i 2022 og 2023. Ankomster av flyktninger i 2025 og årene fremover, som følge av krigen i Ukraina, er imidlertid svært usikre.

Heldøgns omsorgsplasser

Utgiftene til tilskudd til heldøgns omsorgsplasser øker i 2026. Fra og med 2027 faller utgiftene igjen. Kommuner som får tilsagn om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, mottar bevilgningen fordelt over en seksårsperiode. Kommunene mottar hoveddelen av bevilgningen to til tre år etter at tilsagn er gitt. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene bli redusert med mindre nye prosjekter får tilsagn. Oversikten omfatter bare prosjekter som følger av tilsagnsfullmakter til og med 2025.

Investeringer i helseforetakene

Større investeringer i regionale helseforetak finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene og statlige investeringslån. Bevilgningene til investeringslån forventes økt i 2026 og 2027, og redusert i 2028 sammenlignet med budsjettforslaget for 2025. Det er i tråd med fremdriften i prosjektene. Utgiftene til investeringslån vil motsvares av inntekter over tid når lånene betales tilbake.

Foreldrepenger mv. og barnetrygd

Utgiftene til foreldrepenger mv. anslås å øke på grunn av flere mottakere. Blant annet viser SSBs nye befolkningsfremskrivinger for 2025 en vekst i antall fødsler. Utviklingen i antall mottakere av barnetrygd henger sammen med antall fødte, nettoinnvandring og hvor mange som går ut av ordningen fordi de blir 18 år. Utgiftene til barnetrygd forventes å gå ned, i hovedsak fordi kullene som fyller 18 år er større enn antall fødte.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Utgiftene til tilskudd til tros- og livsynsamfunn utenom Den norske kirke (Dnk) ventes å øke fremover. Veksten skyldes at det forventes flere medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenom Dnk, kombinert med høyere tilskuddssats per medlem fordi det blir færre medlemmer i Dnk og samlet støtte forutsettes opprettholdt. Satsen for tilskudd per medlem skal være lik for Dnk og andre tros- og livssynssamfunn.

Digitaliseringsprosjekter i Skatteetaten

I programmet Fremtidens innkreving, som er planlagt å gå over syv år fra 2022, skal en blant annet innføre innsyns- og selvbetjeningsløsninger og legge til rette for samordnet behandling av krav fra flere kreditorer. I 2025 foreslås steg 2 av programmet startet opp, med utvikling av løsninger som vil gi personer og foretak bedre oversikt over egne forhold.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes i gjennomsnitt å øke med om lag 2,2 pst. per år som følge av vekst i både antall brukere og kostnad per bruker. Denne veksten tilsvarer den gjennomsnittlige veksten i perioden 2021–2024.

Ulønnsomme posttjenester

Statens utgifter til kjøp av ulønnsomme posttjenester har økt betydelig de seneste årene og ventes fortsatt å øke i årene fremover. Dersom posttilbudet skal opprettholdes som i dag, har Posten Bring anslått at kompensasjonskravet overfor staten vil øke med opptil 300 mill. kroner årlig. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til disse fremskrivingene vil behovet for kjøp av ulønnsomme posttjenester forbli på et høyt nivå dersom dagens krav til leveringspliktige posttjenester videreføres.

Tilskudd til bygging av studentboliger

På grunn av forskyvninger i utbetalingstakten er utgiftene til tilskudd til bygging av studentboliger midlertidig redusert i 2025. Utgiftene forventes å øke igjen fra 2026.

Kontingentutgifter til enkelte internasjonale organisasjoner og EUs rammeprogrammer

Norge deltar i flere av EUs rammeprogrammer samt i en rekke internasjonale grunnforskningsinstitusjoner. Det forventes at det samlede bevilgningsbehovet øker frem til de inneværende programmene avsluttes i 2028. Dette skyldes hovedsakelig at Erasmus+-budsjettet er anslått gradvis å øke til og med 2027.

Statens lånekasse for utdanning

Det samlede bevilgningsbehovet til utgifter under Statens lånekasse for utdanning til å gi rentefrie lån under studietiden er forventet å reduseres fremover, som en følge av lavere markedsrenter.

Kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

I forbindelse med at forbud mot pelsdyrhold trer i kraft i februar neste år, er det etablert en regelstyrt ordning for kompensasjon til pelsdyroppdrettere. Utbetalinger til erstatningsoppgjøret ventes å være sluttført i 2026.

Program for Felles IKT i departementsfellesskapet

Oppstart av Program for felles IKT i departementsfellesskapet endringstrinn 1 og 2 ble vedtatt av Stortinget i 2022 med en kostnadsramme på 1 392 mill. kroner inkl. mva. (2023-prisnivå). Regjeringen foreslår nå å øke programmets kostnadsramme til 2 242 mill. kroner inkl. mva. (2025-prisnivå). Økningen omfatter økte kostnader fordi programmet har måttet re-planlegge gjenstående aktiviteter og gjøre justeringer i målbildet etter dataangrepet mot plattformen til DSS sommeren 2023. I takt med planlagt fremdrift og ferdigstillelse av programmet, reduseres bevilgningsbehovet for programmet etter 2026.

Nytt hovedbygg på Jan Mayen

Oppstart av prosjekt for nytt hovedbygg på Jan Mayen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2024. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på 1 641 mill. kroner. Prosjektet skal erstatte dagens stasjonsbygg, som ble bygget på 1960-tallet og er i svært dårlig forfatning. Det nye prosjektet vil omfatte nytt hovedbygg, ny storgarasje og erstatning av to naust. Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden 2024–2028.

Havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II

For Sørlige Nordsjø II har staten og utbygger inngått en tosidig differansekontrakt med en øvre kostnadsramme på 23 mrd. 2023-kroner, jf. Prop. 93 S (2022–2023). Regjeringen legger til grunn teknikken i rammeverket til OPS-prosjekt (Offentlig-privat-samarbeid), der bevilgningene skal gjøres om lag i takt med aktiviteten i prosjektet. Denne aktiviteten skjer i hovedsak i utbyggingsfasen. En andel av bevilgningene som sjablongmessig tilsvarer anslåtte kostnader til drift, vedlikehold, fjerning og opprydning, foreslås likevel utsatt til driftsfasen. For Sørlige Nordsjø II er denne andelen anslått til 20 pst. av statens samlede utgifter. Basert på en slik bevilgningstakt og antatt utbyggingsstart i 2028, anslås det at første bevilgning vil komme i 2028 og være på 6,9 mrd. kroner.

Langskip – fangst og lagring av CO₂

Det forventes at statens årlige utbetalinger til Langskip-prosjektet vil reduseres etter hvert som delprosjekter ferdigstilles. Transport- og lagerløsningen til Northern Lights skal etter planen ferdigstilles i løpet av høsten. CO₂-fangstanlegget på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Breivik er forsinket, men mer enn 88 pst. er ferdigbygd per september 2024. Ved forsinkelser i ferdigstilling av fangstanleggene er staten gjennom tilskuddsavtalene forpliktet til å dekke nødvendige merkostnader for Northern Lights. I 2025 vil staten dekke nødvendige merkostnader for Northern Lights som følge av forsinkelser ved CO₂-fangstanlegget til Heidelberg Materials i Breivik. CO₂-fangstprosjektet til Hafslund Celsio er satt på vent for å arbeide med å redusere kostnadene. Selskapet planlegger å legge frem et nytt prosjektgrunnlag i løpet av høsten i år. Etter bygging forventes delprosjektene å gå over i en driftsfase, hvor staten vil dekke betydelige deler av årlige driftskostnader i en periode.

Bidrag til EUs grense- og visumfond

Norge ble i 2024 formelt tilknyttet EUs grenseforvaltnings- og visumfinansieringsordning (BMVI-fondet). Norge deltar i fondet som medlem av Schengen. Til grunn for Norges deltakelse ligger anslåtte årlige innbetalinger (kontingenter) til fondsmekanismen gjennom fondets levetid, som løper frem til 2027. EU planlegger å utvide BMVI-fondet med 1 mrd. euro, og tillegget vil øke Norges innbetalinger i 2026 og 2027.

Anskaffelse av nye redningshelikoptre

I tråd med at anskaffelsesprosjektet av 16 nye redningshelikoptre «SAR Queen» til fastlands-Norge som erstatning for Sea King redningshelikoptre ferdigstilles, reduseres det totale bevilgningsbehovet frem mot 2027.

Byggeprosjekter

Det er satt i gang flere store byggeprosjekter de seneste årene. Gitt Statsbyggs nåværende portefølje av byggeprosjekter tilsier fremdriften i prosjektene at utgiftene reduseres fra 2026, ettersom byggene ferdigstilles. Endringene skyldes i hovedsak bevilgninger til nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, Livsvitenskapsbygget, Norsk havteknologisenter og Vikingtidsmuseet. I fremskrivingene er det ikke tatt høyde for byggeprosjekter som er under planlegging, men hvor det ikke er tatt investeringsbeslutning. Det gjelder blant annet byggetrinn 2 i nytt regjeringskvartal, hvor regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av investeringer i del 1 av byggetrinn 2.

Inntekter

Det forventes noe reduksjon på inntektssiden (utover skatter og avgifter) i perioden, som følge av lavere inntekter fra gjennomførte frekvensauksjoner i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

5.4 Øvrig utgiftsvekst, planer og ambisjoner

I tillegg til de direkte budsjettbindingene som listes opp i 5.3 finnes en rekke andre forventninger om fremtidig utgiftsvekst som vil kreve økte bevilgninger for å kunne følges opp. Dette gjelder blant annet demografiutgifter i helseforetak og kommuner, og oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren og Nasjonal transportplan. Det er også knyttet forventninger til for eksempel opptrappingsplanene for psykisk helse, for varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Det må også påregnes uforutsette hendelser som kan kreve store utgifter over statsbudsjettet. Finanskrisen (2009), oljeprisfallet (2014), flyktningankomster fra Syria (2015), koronapandemien (2020) og krigen i Ukraina er eksempler på dette. Det er viktig at det er fleksibilitet fra år til år i statsbudsjettene til å omprioritere når uforutsette behov oppstår og for å kunne finansiere ny politikk. Viktige hensyn for budsjettering for bærekraftig statsfinanser er omtalt i boks 5.1 nedenfor.

Utgiftsvekst til befolkningsendringer

Flere eldre gir økt behov for helse- og omsorgstjenester, og behovet øker med gjennomsnittsalderen i befolkningen. Gruppen som er eldre enn 80 år, vil øke fremover. De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt om lag 3 500 flere personer i denne gruppen hvert år. I årene 2025–2028 anslås det i gjennomsnitt om lag 16 000 flere hvert år i gruppen. Aldring bidrar til å øke demografikostnadene i helseforetakene og kommunene. De demografidrevne utgiftene i kommuner og helseforetak anslås isolert sett å vokse med om lag 5 mrd. kroner årlig de nærmeste årene.

Planer og ambisjoner

Ny langtidsplan for forsvarssektoren

Våren 2024 la regjeringen frem forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren. Planen, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni 2024, innebærer en kraftig satsing på forsvarssektoren over den neste tolvårsperioden. For å kunne gjennomføre langtidsplanen var det i regjeringens forslag lagt til grunn en økonomisk opptrapping av forsvarsbudsjettet med en samlet økonomisk ramme på 600 mrd. kroner over langtidsplanperioden 2025–2036 (2024-prisnivå). Stortingets vedtak innebærer blant annet at det skal anskaffes ytterligere én ubåt og ett system for langtrekkende luftvern sammenlignet med regjeringens forslag. Dette innebærer en økning av den økonomiske rammen med 11 mrd. kroner i planperioden, til 611 mrd. kroner (2024-prisnivå). Omregnet til 2025-prisnivå utgjør den samlede økonomiske opptrappingen om lag 631,8 mrd. kroner. Opptrappingen er i utgangspunktet planlagt gjennomført ved tre markante løft av forsvarsbudsjettet på om lag 15,5 mrd. kroner i 2025, 2028 og 2031, og en jevn opptrapping på om lag 4 mrd. kroner i årene mellom løftene. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete opptrappingen i det enkelte års budsjettarbeid. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 er det lagt til grunn 15,5 mrd. kroner for å følge opp de økonomiske rammene i ny langtidsplan.

Nasjonal transportplan (NTP)

Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 legger opp til en ramme for statlige midler på 1 308 mrd. kroner i årene 2025–2036, inkludert 100 mrd. kroner i bompenger (prisnivå 2024). I budsjettet for 2025 foreslås utgiftene til NTP-formål økt reelt med 1,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2024, til totalt 95,1 mrd. kroner (prisnivå 2025). Dersom det legges til grunn en reell økning i samferdselsbudsjettene i perioden 2026–2028 på samme nivå som opptrappingen fra 2024 til 2025, innebærer dette økte realbevilgninger på 1,7 mrd. kroner i 2026, 3,4 mrd. kroner i 2027 og 5,1 mrd. kroner i 2028, sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2025 (prisnivå 2025).

Jordbruksoppgjøret

Regjeringen har lagt frem et mål om opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket, jf. Meld. St. 11 (2023–2024). Videre oppfølging av opptrappingsplanen vil innebære en vesentlig økning i budsjettstøtten over jordbruksavtalen, avhengig av en rekke usikre faktorer som prisvekst, lønnsvekst, rentenivå, produktivitetsutvikling og markedsbalanse. Det må forventes realvekst i bevilgningen til jordbruksavtalen i den videre oppfølgingen av planen.

Bistand

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 52,9 mrd. kroner for 2025. Dette er en økning på 0,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024. Bistandsbudsjettet utgjør 0,92 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI). Utsikter til økt BNI i årene fremover gir forventinger om økt bistand for å bidra til FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Et grovt anslag kan tilsi en årlig økning i bistandsbudsjettet i størrelsesorden 1,1-1,2 mrd. kroner over perioden 2026–2028.

FoU-bevilgninger

Regjeringen har et mål om at den offentlig finansierte innsatsen i forskning og utvikling skal utgjøre 1 pst. av BNP, jf. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er et mål som må vurderes over tid. I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 ligger de samlede FoU-bevilgningene på om lag 52 mrd. kroner inkludert utgifter til Skattefunn. Det tilsvarer rundt 0,95 pst. av anslått BNP for 2025. Kostnaden ved å videreføre en FoU-innsats på 1 prosent over tid avhenger av utviklingen i BNP. Et grovt anslag i tråd med utviklingen i BNP kan tilsi en årlig realvekst på om lag 1,5 mrd. kroner i bevilgningene til forskning og utvikling i perioden 2026–2028.

5.5 Utvikling i handlingsrommet fremover

I Perspektivmeldingen er det gjort beregninger av handlingsrommet fremover. Veksten i skatte- og avgiftsinntekter ventes å avta fremover, som følge av lavere vekst i fastlandsøkonomien sammenlignet med årene før koronapandemien. I Perspektivmeldingen anslås veksten i inntektene de aller nærmeste årene likevel å bli større enn veksten i utgiftene fordi fondsverdien har økt kraftig. Rundt 2030 snur utviklingen, og utgiftene ventes å øke raskere enn inntektene. Frem mot 2060 bygger det seg gradvis opp et behov for å stramme inn i offentlige finanser med 6,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge, se figur 5.1.

Usikkerheten om fondsverdien fremover er stor, både på grunn av stor usikkerhet om utviklingen i internasjonale finansmarkeder og på grunn av betydelig usikkerhet om statens kontantstrøm fra petroleum fremover. Ved utformingen av finanspolitikken må en være forberedt på at fondet kan falle i verdi, se avsnitt 3.1 i Nasjonalbudsjettet 2025.

For å opprettholde velferdsmodellen må det over tid være balanse mellom omfanget av velferdsordningene og inntektsgrunnlaget til det offentlige. Handlingsrommet i budsjettene påvirkes av politiske beslutninger og valg. Økt arbeidstilbud eller mer effektiv bruk av det offentliges ressurser kan for eksempel bidra til å redusere behovet for innsparinger på utgiftssiden eller økte skatter og avgifter senere.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV