9 EFTAs overvåkingsorgans nye rolle på finansmarkedsområdet

EFTAs overvåkingsorgans oppgaver og myndighet fremgår dels av EØS-avtalen, og dels av avtale mellom EFTA-statene om opprettelsen av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA). EØS-avtalen fastsetter at det skal være et eget overvåkingsorgan og en egen domstol for EFTA-pilaren. ODA gir utfyllende regler om sammensetningen av overvåkingsorganet og hvordan de pålagte oppgavene skal utføres. EFTAs overvåkingsorgan vil gjennom EØS-tilpasningene som er behandlet i denne proposisjonen få en ny rolle på finansmarkedsområdet. Denne nye rollen kommer i tillegg til den eksisterende oppgaven med å sørge for at EØS/EFTA-statene gjennomfører og etterlever sine EØS-forpliktelser og oppgaven med å håndheve konkurranseregelverket.

EFTAs overvåkingsorgan vil som følge av innlemmelsen av EU-tilsynsforordningene og andre rettsakter i EØS-avtalen, få nye oppgaver og utvidet kompetanse til å fatte bindende vedtak overfor EØS/EFTA-statene og finansmarkedsdeltakere. De nye oppgavene for EFTAs overvåkingsorgan tilsvarer enkelte av de oppgavene EUs tilsynsmyndigheter har overfor EUs medlemsstater og markedsaktørene i EU.

EFTAs overvåkingsorgan skal, når det treffer bindende vedtak, basere vedtaket på et utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten. Et slikt utkast er av ikke-bindende karakter, og utgjør ikke i seg selv noen utøvelse av myndighet overfor private aktører i EØS/EFTA-statene. Utkastet fra EUs tilsynsmyndigheter er heller ikke rettslig bindende for EFTAs overvåkingsorgan. Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen at EFTAs overvåkingsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak. Det foreligger imidlertid ingen formell rettslig forpliktelse for EFTAs overvåkingsorgan til å fatte et slikt vedtak. Det må derfor kunne legges til grunn at EFTAs overvåkingsorgan i prinsippet står rettslig fritt til å ikke fatte et vedtak. Den vedtakskompetansen som legges til EFTAs overvåkingsorgan, innebærer en overføring av forvaltningsmyndighet fra nasjonale myndigheter til et overnasjonalt organ. Fordi EFTA-domstolen også kan prøve gyldigheten av denne type vedtak fattet av EFTAs overvåkingsorgan, innebærer EØS-komitébeslutningene også en utvidelse av domsmyndighet til EFTA-domstolen.

EFTAs overvåkingsorgan skal samtidig beholde sin rolle som uavhengig organ som kontrollerer gjennomføring og etterlevelse av EØS-avtalen, og oppgavene på dette området er ikke endret eller begrenset. Det er klart nedfelt i EU-tilsynsforordningene at den vedtaksmyndighet de tre EU-tilsynene er gitt, ikke skal være til hinder for eller påvirke den kompetansen Kommisjonen har til å utføre sine ordinære oppgaver som kontroll- og tilsynsorgan i EU-pilaren i henhold til Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 258. Det samme er nedfelt i tilpasningstekstene til EU-tilsynsforordningene – hvor det slås fast at EFTAs overvåkingsorgans kompetanse etter ODA artikkel 31 ikke er berørt.

I EU er det fremdeles Kommisjonen som overvåker at medlemsstatene overholder traktatene og har myndighet til å åpne traktatbruddsprosedyre. EU-tilsynsmyndighetenes kompetanse til å fatte vedtak om nasjonale tilsynsmyndigheters og finansmarkedsdeltakeres oppfyllelse av EU-regelverket kommer i tillegg til, og er i visse tilfeller begrenset av, Kommisjonens myndighet. Sistnevnte illustreres ved kompetansen som EU-tilsynsmyndighetene er gitt etter EU-tilsynsforordningene artikkel 17 nr. 6, der vedtak mot en finansmarkedsdeltaker i EU-pilaren om overtredelse av EU-regelverket, skal være i overensstemmelsen med den formelle uttalelsen fra Kommisjonen avgitt i henhold til EU-tilsynsforordningene artikkel 17 nr. 4.

Løsningen i EFTA-pilaren skiller seg fra løsningen i EU-pilaren, fordi det på EFTA-siden ikke opprettes en egen overnasjonal EØS/EFTA-tilsynsmyndighet.

I EFTA-pilaren får EFTAs overvåkingsorgan kompetanse til å fatte bindende vedtak etter EU-tilsynsforordningene i tilfeller hvor nasjonale tilsynsmyndigheter ikke har overholdt sine forpliktelser under EØS-regelverket. Samtidig beholder EFTAs overvåkingsorgan sin ordinære myndighet til å åpne traktatbruddsprosedyre i tilfeller hvor EØS/EFTA-statene ikke overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen. I EFTA-pilaren vil det dermed være EFTAs overvåkingsorgan selv som har avgitt den formelle uttalelsen og som i etterkant – i egenskap av finanstilsynsmyndighet – skal fatte et eventuelt bindende vedtak i overenstemmelse med denne. I EU-pilaren vil de tre EU-tilsynsmyndighetene ved et eventuelt vedtak overfor finansmarkedsdeltakere om brudd på EU-reglene i medhold av artikkel 17 nr. 6, måtte holde seg innenfor rammene av den formelle uttalelsen avgitt av Kommisjonen. I EFTA-pilaren vil man ikke få den samme kompetansefordelingen mellom to ulike vedtaksorganer. Det blir isteden tale om et forhold mellom to ulike typer kompetanse ved manglende overholdelse av EØS-reglene, utøvd av samme organ. EFTAs overvåkingsorgan vil avgi en formell uttalelse, basert på et utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten, som forutsetningsvis skal samsvare med den oppfatningen de ville hatt i sin rolle som regulær overvåker av at EØS/EFTA-statene overholder EØS-regelverket.

EFTAs overvåkingsorgans nye oppgaver som følge av EØS-tilpasningen til EUs finanstilsynssystem, angis nærmere i en ny artikkel 25 a og en ny protokoll 8 i ODA, som er fremforhandlet parallelt med, og reflekterer, de nevnte EØS-tilpasningene. Endringene i ODA avtales mellom de tre EØS/EFTA-statene. Utkast til endringer i ODA er omtalt i en egen proposisjon om samtykke til inngåelse av avtale om endring av avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol, og det vises til denne for en nærmere gjennomgang av disse endringene, jf. Prop. 101 S (2015–2016).