10 Vergemålsloven

10.1 Beskyttelsestiltak etter vergemålsloven

Avgjørelser som treffes til beskyttelse av barn i medhold av vergemålsloven anses å ligge i kjerneområdet for Haagkonvensjonen 1996. Det antas at først og fremst formelle avgjørelser som dommer, kjennelser og enkeltvedtak fattet i medhold av vergemålsloven omfattes. I tillegg kan det ikke utelukkes at også andre avgjørelser som beskytter barnet, for eksempel avgjørelser knyttet til den løpende ivaretakelsen av barnets interesser, vil kunne anses omfattet. Mange av vergens avgjørelser vil havne i denne kategorien.

I vergemålsloven § 8 er mindreårige definert som personer som ikke har fylt 18 år. Det betyr at alle aktuelle beskyttelsestiltak for mindreårige i vergemålsloven er omfattet, jf. konvensjonen artikkel 2.

Det følger av vergemålsloven § 9 at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre annet er særlig bestemt. Regler som sikrer at barnet har en verge som kan ivareta barnets interesser er det sentrale beskyttelsestiltaket i vergemålsloven. En verge kan representere barnet, bistå barnet i en rekke sammenhenger og bidra til å forvalte og bevare barnets formue. For mindreårige er det normalt den eller de som har foreldreansvaret etter reglene i barneloven og som er myndige, som er verge(r), jf. vergemålsloven § 16. Dersom den mindreårige er uten fungerende verge, skal fylkesmannen oppnevne ny eller midlertidig verge. Oppnevnelse av verger for mindreårige etter vergemålsloven gjelder med andre ord i situasjoner der foreldrene ikke lenger kan representere sine barn. Vedtak om oppnevnelse av verge i slike situasjoner er et tiltak som har karakter av å være til beskyttelse for barnet. I vergemålsloven kapittel 5 er det gitt nærmere regler om oppnevnelse av verger mv.

Departementet antar også at vedtak om fratakelse av vergemål etter vergemålsloven § 19 første eller annet ledd vil anses som beskyttelsestiltak. Det samme gjelder for vedtak etter vergemålsloven § 29 annet ledd. Det følger av bestemmelsen at fylkesmannen kan frata en oppnevnt verge vervet dersom dette vil være til det beste for personen det gjelder. Fylkesmannen skal frata en oppnevnt verge vervet dersom hensynet til den mindreårige gjør dette nødvendig.

Det følger av vergemålsloven § 19 tredje ledd at hvis særlige forhold gjør seg gjeldende, kan fylkesmannen etter anmodning fra en som har foreldreansvaret, helt eller delvis frita vedkommende fra vergemålet. Når vedkommende verge ber seg fritatt, fatter fylkesmannen avgjørelsen. På samme måte fremgår det av vergemålsloven § 29 første ledd at en oppnevnt verge kan kreve å bli løst fra vervet som verge. Det antas også at en slik fritaksadgang i enkelte tilfeller kan fremstå som et beskyttelsestiltak.

Når det gjelder utøvelsen av vergemålet antas det at vergens avgjørelser knyttet til den løpende ivaretakelsen av barnets interesser vil kunne anses som beskyttelsestiltak som faller inn under Haagkonvensjonen 1996. En mindreårig som er uenig i vergens avgjørelse, kan bringe spørsmålet inn for fylkesmannen, jf. vergemålsloven § 17 femte ledd. Klagen behandles etter saksbehandlingsreglene i vergemålsloven og forvaltningsloven, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) Om lov om vergemål, merknaden til § 17. Fylkesmannen kan omgjøre vergens avgjørelse der det er grunnlag for det. Det legges til grunn at fylkesmannens avgjørelse i en slik klage også vil anses som et beskyttelsestiltak som faller inn under konvensjonen.

Som allerede nevnt, følger det av hovedregelen i vergemålsloven § 9 at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler. Vergemålsloven §§ 10-13 innskrenker til en viss grad denne hovedregelen. For eksempel gir vergemålsloven § 10 en mindreårig over 15 år adgang til selv å inngå arbeidsavtaler, og vergemålsloven § 12 gir en mindreårig over 15 år rådighet over midler denne har tjent ved eget arbeid eller fått til egen rådighet.

I den utstrekning disse bestemmelsene gir den mindreårige handlefrihet, antas ikke dette å materialisere seg i beskyttelsestiltak under Haagkonvensjonen 1996. Disse bestemmelsene regulerer imidlertid samtidig mer spesifikke beskyttelsestiltak. Her nevnes for eksempel vergemålsloven § 10 om vergens samtykke til at mindreårige under 15 år kan inngå arbeidsavtale. Videre nevnes vergemålsloven § 11 om at vergen, med fylkesmannens samtykke (enkeltvedtak), kan gi tillatelse til at en mindreårig som har fylt 15 år kan drive en bestemt næringsvirksomhet. Slike avgjørelser antas å være beskyttelsestiltak som faller inn under konvensjonen.

Det er normalt vergene som handler på den mindreåriges vegne i økonomiske saker. Foruten reglene i vergemålsloven kapittel 3, reguleres vergens utførelse av vergemålet også her av vergemålsloven kapittel 6. Det vises for eksempel til bestemmelsene vedrørende vergens forvaltning av eiendeler, jf. vergemålsloven § 36, vergens disponering av inntekter, jf. vergemålsloven § 37, avgjørelser knyttet til drift av næringsvirksomhet, jf. vergemålsloven § 38, etc. Av disse bestemmelsene fremgår det at vergen både må foreta handlinger og treffe avgjørelser som kan anses som beskyttelsestiltak under konvensjonen.

Videre vises det til vergemålsloven kapittel 7 om fylkesmannens forvaltning av finansielle eiendeler. Også avgjørelser fattet i tråd med disse bestemmelsene vil kunne anses som beskyttelsestiltak.

Visse bestemmelser i vergemålsloven inneholder ikke direkte hjemler for beskyttelsestiltak overfor mindreårige, men kan likevel ha betydning for barnet. Det gjelder for eksempel bestemmelser om gyldigheten av en avtale inngått med et barn. Vergemålsloven § 14 har regler om virkningen av at den mindreårige har handlet ut over sin rett. Vergemålsloven § 15 har regler om plikt til å levere tilbake det som er mottatt, dersom en disposisjon ikke blir gjort bindende for den mindreårige.

I tillegg nevnes vergemålsloven kapittel 8, som gir saksbehandlingsregler for vergemålsmyndigheten og kapittel 9 som gir saksbehandlingsregler for domstolene.

Vergemålslovens kapittel 10 om fremtidsfullmakter faller utenfor konvensjonens anvendelsesområde. Fremtidsfullmakter kan kun opprettes av den som har fylt 18 år, jf. vergemålsloven § 79.

10.2 Interlegale regler på vergemålsrettens område

Gjeldende vergemålslov kapittel 12 §§ 98 til 100 inneholder visse begrensede og ikke uttømmende regler om internasjonale forhold. I Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) Om lov om vergemål, merknader til kapittel 12, heter det at det er ønskelig med generelle regler om internasjonale forhold og at departementet vil vurdere å komme tilbake med et forslag om dette på et senere tidspunkt.

Justis- og beredskapsdepartementet kom i høringsnotatet om ratifikasjon og gjennomføring av Haagkonvensjonen 1996 til at det ikke var nødvendig å gjøre endringer i vergemålsloven kapittel 12 i forbindelse med en eventuell ratifikasjon av Haagkonvensjonen 1996. Departementet foreslo av hensiktsmessighetsgrunner likevel visse endringer.

Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte 14. august 2014 en enpersonsutredning om interlegale regler på vergemålsrettens område. Utrederen er i hovedtrekk bedt om å utarbeide et forslag til høringsnotat om hvorvidt Norge bør undertegne og ratifisere Haagkonvensjonen 13. januar 2000 om internasjonal beskyttelse av voksne, samt om et mer utfyllende kapittel i vergemålsloven om internasjonale forhold som kan anvendes både for barn og voksne. Haagkonvensjonen 2000 er nært beslektet med Haagkonvensjonen 1996. Frist er satt til 1. februar 2015.

Som følge av at det er satt i gang et arbeid med interlegale regler på vergemålsrettens område, foreslår departementet ingen endringer i vergemålsloven kapittel 12 i denne proposisjonen.