11 Særlig om forholdet til utlendingslovgivningen

Haagkonvensjonen 1996 gjelder ikke avgjørelser om rett til asyl og innvandring, jf. artikkel 4 bokstav j.

Utenlandske myndigheter kan etter sin interne lov ha kompetanse til å treffe en avgjørelse om at en person i Norge tildeles foreldremyndighet for barn i utlandet. Det kan for så vidt også følge av en annen stats interne lov, at en person i Norge har foreldremyndighet i kraft av loven. Se nærmere om begrepet foreldremyndighet i proposisjonen punktene 2.3, 3.2 og merknaden til lov om Haagkonvensjonen 1996 § 1 i proposisjonen punkt 13. Slike tildelinger betyr ikke nødvendigvis at den som tildeles foreldremyndigheten har hatt eller har et omsorgsansvar for eller en tilknytning til barnet. Slike tildelinger, etter utenlandsk lov eller avgjørelse, gir ikke automatisk rett til oppholdstillatelse for barnet i Norge, og norske myndigheter er heller ikke forpliktet til å gi oppholdstillatelse. Spørsmålet om oppholdstillatelse skal avgjøres av norske utlendingsmyndigheter (Utlendingsdirektoratet). Dette er det viktig å formidle til utenlandske myndigheter hvis de kontakter norske myndigheter før de treffer en beslutning. Departementet understreker at saker som i realiteten er barnevernsaker på tvers av landegrenser, må løses etter reglene i barnevernloven, og ikke gjennom regler om foreldremyndighet, herunder foreldreansvar og vergemål.

Foreldres ønsker eller private avgjørelser om fast bosted eller samvær er ikke beskyttelsestiltak etter Haagkonvensjonen 1996. Hvis foreldre avtaler at barnet skal bo eller ha samvær i Norge og barnet ikke har oppholdstillatelse, må foreldrene også i slike tilfeller (som ovenfor) søke Utlendingsdirektoratet om oppholdstillatelse for barnet.

Hvis barnet skal plasseres i et fosterhjem eller en institusjon i Norge, må behandlingen av saken følge reglene i forslag til ny § 4-4 a i barnevernloven. Det innebærer blant annet at barneverntjenesten må samtykke i plasseringen og fremsette søknad om oppholdstillatelse overfor Utlendingsdirektoratet der dette er nødvendig. Barneverntjenesten kan ikke samtykke til plasseringen før barnet har fått oppholdstilltatelse. Henvendelser om plassering i Norge skal rettes til sentralmyndigheten, jf. lov om Haagkonvensjonen 1996 § 6. Haagkonvensjonen 1996 artiklene 8 og 9 åpner også for at en barnevernsak i utlandet i unntakstilfeller kan overføres til norske myndigheter. Dette er nærmere regulert i lov om Haagkonvensjonen 1996 § 5. Både plassering i Norge og overføring av jurisdiksjon til Norge krever samtykke fra kompetente norske myndigheter og barnet må ha nødvendig oppholdstillatelse. Ut over disse særtilfellene kan ikke utenlandske myndigheter beslutte at barn i utlandet skal følges opp av myndigheter i Norge. Se proposisjonen punkt 9.6 om plassering i Norge etter utenlandsk vedtak og punkt 7.4.5 om overføring av jurisdiksjon i barnevernsaker.

I andre tilfeller enn de to ovennevnte, må utlendingsmyndighetene, med bistand fra sentralmyndigheten, undersøke hva som er den reelle bakgrunnen for søknaden om oppholdstillatelse. Hvis grunnlaget for søknaden er at personer i Norge har foreldremyndighet etter Haagkonvensjonens regler mv., må det vurderes nærmere om barnet for eksempel har andre slektninger med foreldreansvar i den anmodende konvensjonsstaten. Dersom det er tilfellet, er det ikke gitt at barnet skal få oppholdstillatelse i Norge.